NO119018B - - Google Patents

Description

Hurtiggående skip.

Denne oppfinnelse vedrører et hurtiggående skip med et langstrakt skipsskrog, som bærer minst to ved siden av hverandre liggende bæresøyler, fortrinsvis to bak hverandre anordnete grupper av forskjellig antall (f. eks. 2 + 1) bestående, ved siden av hverandre liggende bæresøyler, som bærer langstrakte med svingbare tverrbæreflater forsynte undervannsfø-ringslegemer, som er egnet til å oppta fremdriftsorganer og styreorganer.

Oppfinnelsen har til hensikt å frem-skaffe et hurtiggående skip av den forannevnte art, hvor fartøyet ikke påvir-kes av sjøgangen og kan bevege seg med stor hastighet rolig og sikkert over vannet uten slingre- eller stampebevegelser, selv i høy sjø.

For å oppnå dette formål består oppfinnelsen i at de langstrakte undervannsføringslegemer i tverrsnitt har større bredde enn høyde og er hvelvet oventil og nedentil med en i forhold til horisontal-planet usymmetrisk profilform, idet den øvre hvelving er større enn den nedre i hensikt ved deres bevegelse i vannet i fartsretningen å oppnå en dynamisk oppdrift.

Ytterligere kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen er beskrevet i den etterføl-gende beskrivelse og fremgår dessuten av tegningene og patentpåstandene.

Det skal nå vises til de medfølgende tegninger, hvori det skjematisk er vist flere utførelseseksempler for oppfinnelsen og hvor: Fig. 1 til 4 viser fem utførelseseksemp- ler for hurtiggående skip ifølge oppfinnel sen, vist i sideriss mens fartøyet befinner seg i fart. Fig. 5 viser et frontriss av de to ut-førelseseksempler som er vist i fig. 1. Fig. 6 viser et frontriss av de tre ut-førelseseksempler som er vist i fig. 2 til 4. Fig. 7 viser et forstørret sideriss av en del av den bakre bæresøyle for skipsskroget med søylens undervannsføringslegeme ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1. Fig. 8 viser et oppriss av det undervannsføringslegeme som i fig. 1 er plasert på den bakre bæresøyle, som er gjennomsnittet etter linjen VIII—VIII i fig. 1. Fig. 9 viser et oppriss av et av de undervannsføringslegemer som er anbragt på de to forreste bæresøyler, vist i stor målestokk og med bæresøylen gjennomsnittet. Fig. 10 viser et riss som svarer til fig. 9, og viser ytterligere en utførelsesform for undervannsføringslegemet på den høyre forreste bæresøyle for skipsskroget, idet bæresøylen er vist i snitt. Fig. 11 viser i større målestokk et oppriss av det undervannsføringslegeme som er anbragt på begge de bakre bæresøyler for skipsskroget ved utførelsesf ormen ifølge fig. 3 og 4, idet bæresøylen herunder er gjennomsnittet etter linjen XI—XI i fig. 3.

Beskrivelse av utførelseseksemplet

ifølge Fig. 1.

Det hurtiggående fartøys skrog er be-tegnet med 1. I dette er det anbragt en kraftkilde 2. Denne leverer drivkraften for drivorganene til fremdrift og styring av fartøyet. Disse drivorganer skal beskrives nærmere i det etterfølgende. Den kraftkilde som er antydet skjematisk i fig. 1 er en dieselmotor. Dette er tilstrekkelig for hurtiggående fartøyer som skal befordre et mindre antall passasjerer. For større hurtiggående skip bruker man fiortrinsvis die-selelektriske eller turboelektriske anlegg eller høytrykksdampanlegg som kraftkilde. Skroget 1 er bygget med strømlinjeform. Det har tre — likeledes strømlinjeformete — hule bæresøyler; i stevnen er på babords og styrbords side anbragt to slike søyler, stevnsøylene 3, og i hekken er: det i far-tøyets lengdeakse anbragt en slik søyle, hekksøylen 4. På hver av disse søyler er det anbragt et undervannsføringslegeme 5 som ligger vannrett i vannet. Legemene 5 er konstruert slik at de ved deres langstrakte form muliggjør en god, trimsik-ker føring gjennom vannet. Deres tverrsnitt er avpasset slik at man i disse kan anbringe de nødvendige drivorganer, over-føringer og andre deler til fremdrift og styring av fartøyet. På legemene 5 er det på tvers av deres lengdeakser og på deres styrbords og babords sider anbragt hver sin bæreflate 6, som er dreibar om en vannrett akse og hvis stilling kan innstilles fra f ører rommet i skroget 1. Fig. 9 viser i større målestokk hvorledes de styrbare bæreflater 6 er utformet. De er med hele deres flate dreibare om aksen 13 i forhold til undervannsføringslegemet 5. Styreele-mentet som kan betjenes fra førerrommet i skipsskroget er vist skjematisk som en tannhjulsover føring 14 eller et vektarm-element 7, slik at bæreflatene kan svinges og innstilles i en vinkel som i fig. 7 er antydet ved vinkelen. I hvert undervannsføringslegeme 5 har som fremdriftsmiddel for fremdrift av det hurtiggående fartøy en propell 8, som drives av kraftkilden 2 over skjematisk antydete aksler, overførin-ger, koplinger 9, 10, 11, etc. Begge undervannsføringslegemer 5 ved skipets stevn er anbragt fastmontert på deres bæresøyler 3, mens derimot det bakre legeme 5 er anbragt dreibart på sin bæresøyle om en loddrett akse 12, slik at skipet ved å svinge hekkføringslegemet 5 om opptil 90°, slik dette er antydet i fig. 8, kan styres med strålen fra propellen, noe som er vist i samme målestokk som fig. 8 i fig 7.

I fig. 1 til 4 er fartøyet vist mens det er i fart, og man ser herav at skroget 1 løf-tes fullstendig ut av vannet og føres gjennom vannet, båret av bæreflatene 6. Skrogets høyde over vannflaten kan reguleres ved å regulere dreietallet for drivprbpel-lene 8, med andre ord fartøyets hastighet, og dessuten ved å endre bæreflatenes inn-stilling. Takket være de styrbare bæreflater kan enhver slagside hos fartøyet — denne være seg fremkommet ved vindpå-virkning eller uheldig vektsfordeling — ut-jevnes. Et hurtiggående fartøy som er konstruert i samsvar med oppfinnelsen påvir-kes derfor ikke lenger av vannets overfla-tebevegelser, selv ikke ved den sterkeste sjøgang. Når det er i ro ligger fartøyet som et vanlig fartøy med sitt skrog 1 neddyk-ket i vann til vannlinjen.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 1 og 7.

Ved dette utførelseseksempel er de langstrakte føringslegemer utformet slik at de understøtter oppdriften dynamisk. For dette øyemed er bunnflaten 15 i undervannsføringslegemet trukket oppad foran, slik dette er1 vist i fig. 7. Ved at lege-mets 5 bunn er utformet på denne måte, får dette den egenskap at det virker som en langsgående bæreflate.

I dette utførelseseksempel får propel-lene 8 og styreorganene 14 eller 7 for bæreflatene 6 deres drift fra en elektromotor 17 og 18, som mottar sin strøm fra den kraftkilde 2 som er anbragt i skroget, over elektriske kabler som er ført gjennom de hule søyler 3 og 4.

Det er lett forståelig at ved meget store hurtiggående skip ifølge oppfinnelsen er undervannsføringslegemene dimen-sjonert tilsvarende slik at kraftkilden og drivmaskineriet fullt ut kan få plass inne i selve undervannsføringslegemene.

Fordi undervannsføringslegemene ved denne utførelsesform er utformet som langsgående bæreflater, kan de styrbare bæreflater 6 minskes tilsvarende den oppdrift som de langsgående styrings- og bæreflater i selve legemet meddeler fartøyet. Under henvisning til fig. 7 sees, at under bunnen 15 i undervannsføringslegemet 5 er det anbragt en vertikal flate 16, som dels tjener som beskyttelse for propellen, og dels virker som kjøl. Forøvrig er denne ut-førelsesform i sine hovedtrekk lik den der er vist i fig. 6. Skulle det vise seg at tre søyler er for lite til å gi et planlagt fartøy den fornødne stivhet eller fasthet, er det mulig å bruke fire eller fem søyler.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 3 og 6: Dette utførelseseksempel viser et hurtiggående fartøy som er beregnet på meget høye hastigheter. Ved denne konstruksjon må lengden for undervannsføringsle-gemet være på minst omlag 70 pst. av skipets lengde. I dette tilfelle bygges undervannsføringslegemene generelt som langsgående bæreflater, slik dette er beskrevet ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1 og 7. På skrogets babord og styrbord sider er det anbragt hvert sitt av slike undervannsfø-ringslegemer som er utformet som bæreflater, og disse er over en hul bæresøyle 3 for hvert legeme forbundet med skroget.

Når det ved større skip ikke er tilstrekkelig av fasthetsårsaker med bare en søyle på henholdsvis babords og styrbords side, er det selvsagt mulig å plasere flere slike søyler på både babords og styrbords side, slik dette er vist i utførelseseksemp-let ifølge fig. 3.

Disse lange, lengdeveis løpende bæreflater 5 i utførelseseksemplene ifølge fig. 2 og 3 kan på samme måte som undervannsføringslegemene ifølge fig. 1 ha en bunnflate 15 som er trukket oppad fortil, slik dette særlig fremgår av fig. 7.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 4 skil-ler seg i det vesentlige fra utførelsesek-semplet ifølge fig. 2 og 3 ved at begge undervannsføringslegemene 5 fortil går over bæresøylene 3, det vil si at undervannsfø-ringslegemene 5 og søylene 3 danner ved denne utførelse i deres forreste del en sammenhengende konstruksjon. På denne måte unngås enhver tendens til at de langsgående bæreflater skal skjære seg nedad. Ved utførelseseksemplene ifølge fig. 2 til 4 er det fortil og baktil på den langsgående bæreflate 5 anbragt korte, styrbare tverrbæreflater 19. Disse er forøvrig utformet på samme måte som bæreflatene 6 i de foran beskrevne utførelser ifølge fig. 1„ 7 og 8. Disse tverrbæreflater tjener til å regulere høyden over vannflaten og far-tøyets slagside, slik dette allerede er beskrevet. For å styre skipets kurs er de i hekken på undervannsføringslegemene (de langsgående bæreflater) 5 anbragt si-deror 20 bak propellen 8.

Drivkilden 2 befinner seg ved dette ut-førelseseksempel på samme måte som ved utførelseseksemplene ifølge fig. 8 i skroget 1, og dennes energi overføres til drivorganene og styreorganene på samme måte som det er beskrevet i samband med utførelseseksemplene ifølge fig. 1. De langsgående bæreflater 5 som er vist i fig. 2 til 4 har dessuten den for-del at de ved bølgebevegelsene ikke be-høver å befinne seg under det dypeste punkt i bølgedalen, men kan holde seg på en midlere bølgehøyde, svarende til de gjenblivende oppdriftskrefter. Derved kan skrogets absolutte høyde over vannflaten økes i sjø<g>ang.

Fig. 10 viser i større målestokk og sett ovenfra et undervannsføringslegeme 5, hvor i motsetning til det undervannsfø-ringslegeme som er vist i fig. 9, den høyre bæreflate, regnet i fartsretningen, består av ett bæreflateparti som er anbragt fast ved 21 på undervannsføringslegemet, og et parti 22 som er svingbart om den horison-tale akse 13. Det undervannsføringslegeme som finnes på babord side av skipets skrog er utformet som et speilbilde av det som er vist i fig. 10. Men denne utforming av de ytre bæreflater kan bare anvendes ved fartøyets stevnsøyler. Forøvrig styres denne bæreflate 22 fra fartøyets førerrom over overføringen 14, på samme måte som dette er beskrevet foran.

Søylene 3, 4 på det hurtiggående far-tøy som er beskrevet i samband med fig. 1 til 4 kan være utformet slik at de kan trek-kes teleskopliknende ut og inn. Dette er antydet skjematisk ved 23 i fig. 1 til 4. Herved er det mulig å senke motstanden mot skipets fremdrift, når dette kjører med langsom fart og ikke lenger hviler på bæreflatene.

Anordningen av de langsgående bæreflater ifølge fig. 1 og særlig ifølge fig. 2 til 4 gjør det mulig å bruke overvanns-jet-drift 24. Herved kan man for å oppnå kursstabilisering bruke luftledeflater 25.

Claims (8)

1. Hurtiggående skip med et langstrakt skipsskrog, som bærer minst to ved siden av hverandre liggende bæresøyler, fortrinsvis to bak hverandre anordnete grupper av forskjellig antall (f. eks. 2 + 1) bestående, ved siden av hverandre liggende bæresøyler, som bærer langstrakte med svingbare tverrbæreflater forsynte undervannsføringslegemer, som er egnet til å oppta fremdriftsorganer og styreorganer, karakterisert ved at de langstrakte undervannsføringslegemer (5) i tverrsnitt har større bredde enn høyde og er hvelvet oventil og ndentil med en i forhold til horison-talplanet usymmetrisk profilform, idet den øvre hvelving er større enn den nedre (15), i hensikt ved deres bevegelse i vannet i fartsretningen å oppnå en dynamisk oppdrift.

2. Skip i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at de ved siden av hverandre stående bæresøyler (3) er anordnet under forskipet mens den aktre bæresøyle (4) er anbragt under akterskipet i skipets midtre lengdeplan.

Modifikasjon av skip i samsvar med påstand 1, karakterisert ved to foran og to bak til skipsskroget (1) ved siden av hverandre anordnete bæresøyler (3, 4).

4. Skip i samsvar med påstand 1, karakterisert ved tre foran og to bak til skipsskroget (1) ved siden av hverandre festete bæresøyler (3, 4) med hvert sitt som ak-sialbæreflate utformete undervannsfø-ringslegeme (5), som er utstyrt med styrbare undervannstverrbæreflater (6). (Fig. 2, hvor dog frontriss ikke er vist).

5. Skip i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at to ved siden av hverandre anordnete bæresøyler (3) som er anbragt under skipsskroget er anbragt i skrogets tyngdepunktsplan og at de til bæresøylene festete føringslegemer (5) som bærer de styrbare tverrbæreflater en i fø-ringslegemets forskip og en i føringslege-mets akterskip har en lengde av omtrent 70 pst. av skipsskrogets (1) lengde.

6. Skip i samsvar med påstand 3 og 5, karakterisert ved at undervannsføringsle-gemene, som har en lengde på omtrent 70 pst. av skipsskrogets (1) lengde, bæres av hvert sitt støttepar (3, 4).

7. Skip i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at den forreste del av de to undervannsf øringslegemer (5) er buet oppad, og samtidig danner den forreste bæresøyle (3).

8. Skip i samsvar med en av påstan-dene 1 til 4, karakterisert ved at de aktre undervannsf øringslegemer (5), er dreibare om en loddrett akse, så at de kan brukes til å styre skipets kurs ved konstant på-strømningsretning og konstant oppdrift.