NO134036B - - Google Patents

Description

Sten-bor.

Stenbor med minst ett løsbart skjær

hvis sider konvergerer i lengderetningen fra baksiden mot forsiden, er kjent, ulem-

pen ved slike kjente skjær er at det er vanskelig å feste dem i setet, uten lodding eller sveising.

Ved andre kjente skjær, som ikke trenger å sveises fast, er denne ulempe for-minsket ved at sidene konvergerer dobbelt,

altså både i lengde- og sideretningen. Ved disse skjær er eggen og sidene krumme og sidene konvergerer fra underflaten i ret-

ning mot eggen. Foreliggende oppfinnelse angår stenbor som omfatter minst ett løs-

bart skjær med egg anordnet i et spor i borhodet, idet sideflatene på skjæret og de tilsvarende sidevegger i sporet har en dobbelt konvergens i lengde- henhv. sideretningen, og det særegne ved stenboret i henhold til oppfinnelsen er at underflaten av skjæret skråner oppover i lengderetnin-

gen fra innføringsflaten på skjæret i borkronen, idet høyden av den innerste ende-

flate av skjæret er større enn den ytterste endeflate av skjæret, og skråningen av underflaten av skjæret tilsikter å bringe skjæ-

ret til å kile seg inn i sitt spor, når det glir under virkningen av støtene og dreinin-

gen av boret.

På vedføyde tegninger er det som ek-sempler vist fire utførelseseksempler og tre varianter av boret i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1—3 viser en første utførelsesform

for et bor, idet fig. 1 er et oppriss, fig. 2

et grunnriss og fig. 3 et tverrsnitt etter linjen III—III i fig. 2. ;

Fig. 4—7 viser, i mindre målestokk, en-keltheter ved et av de skjær som er festet i det bor som er vist i fig. 1—3, idet fig. 4

er et lengderiss, fig. 5 et grunnriss tilsvarende fig. 4, fig. 6 et riss av innføringsende-flaten av skjæret og fig. 7 et riss av den annen endeflate.

Fig. 8 og 9 viser en annen utførelses-

form for et bor, idet fig. 8 er et lengdesnitt etter linjen VIII—VIII i fig. 9, og fig. 9 er et grunnriss tilsvarende fig. 8.

Fig. 10—12 viser i mindre målestokk detaljene ved et av de skjær som er festet i det bor som er vist i fig. 8 og 9, idet fig.

10 er et lengderiss, fig. 11 er grunnriss som

svarer til fig. 10 og fog. 12 et enderiss av forsiden av skjæret.

Fig. 13 og 14 viser en variant av en annen utførelsesform for boret, idet fig. 13

er et lengdesnitt etter linjen XIII—XIII

i fig. 14 og fig. 14 er et grunnriss tilsvarende fig. 13.

Fig. 15 og 16 viser en tredje utførelses-form for. et bor, idet fig. 15 er et lengde-

snitt etter linjen XV—XV i fig. 16 og fig.

16 er et grunnriss tilsvarende fig. 15.

Fig. 17 viser i grunnriss en variant av

den tredje utførelsesform for det bor som er vist i fig. 15 og 16.

Fig. 18—20 viser et bor i en fjerde ut-førelsesform idet fig. 18 er et lengdesnitt etter linjen XVIII—XVIII i fig. 19 av et løs-

bart meiselhode som er forsynt med et skjær som er anordnet i den store akse i

en ellipse, fig. 19 er et grunnriss tilsvarende fig. 18 og fig. 20 er et sideriss, sett fra innføringsenden av skjæret i sitt spor. Fig. 21—23 viser en variant av den fjerde utførelsesform i henhold til fig. 18— 20 for boret, hvor skjæret er festet ved enden av en meiselstang. Fig. 21 er herunder et lengdesnitt, etter linjen XXI—XXI i fig. 22, fig. 22 er et grunnriss tilsvarende fig. 21 og fig. 23 er et sideriss i likhet med fig. 20.

I den første utførelsesform som er vist 1 fig. 1—3, har boret et hode eller en bor-krone 15 med stort sett sylinderform og utstyrt med to skjær 16, 16' som er anordnet parallelt med hverandre og anføttes på hver sin side av et sentralt hull 17 for innblåsing av luft for bortføring av bor-støv. Hvert av disse skjær 16, 16', hvis skjæregg ligger i plan parallelle med boraksen, omfatter f. eks. for skjæret 16, sideflater 4, 4', fig. 4—7, som konvergerer for det første fra bunnflaten 5 i retning mot den rettlinjete skjæregg 6 og for det annet fra den ytre ende 8 i retning mot den indre ende 7 av skjæret. Bunnflaten 5 er skrå fra den innerste endeflate 7 til den ytterste endeflate 8 av skjæret, slik at den indre flate som er høyere enn den ytre flate ligger nær midten av b<p>rhodet 15.

Skjærene 16, 16' er satt inn i tilsvarende spor i borhodet 15, slik at enden 7 av skjæret 16 ligger på samme side som enden 8' av skjæret 16' i forhold til aksen P—P', fig. 2, loddrett på de parallelle skjær-egger 6, 6' på skjærene.

Borhodet 15 har dessuten ved omkretsen vinkelformede uttagninger 18, 18', fig. 2 som ligger i forlengelsene av skjær-sporene 16, henholdsvis 16' og halvsylindriske uttagninger 19, 19' som ligger ved endene av en diameter gjennom aksen P—P'. Disse uttagninger er beregnet for bortføring av borstøv.

I den annen utførelsesform for boret, som er vist i fig. 8 og 9, er borhodet 20, som her er stort sett konisk, forsynt med to skjær 21, 21' som ligger anføttes og ved siden av hverandre over et lite stykke av sine indre sider. I denne hensikt har f. eks. skjæret 21, fig. 10^-12, en sideflate 22 som er dobbelt konvergerende, loddrett og vannrett, idet den ligner sideflaten 4 på skjæret 16 i fig. 5, og en innside 22' som er loddrett og ligger loddrett på underflaten 23 over hele lengden av skjæret. Underflaten 23 er skrå fra den indre ende 24 til den ytre ende 25 av skjæret, idet den indre ende 1 er smalere enn den ytre ende som ligger ved omkretsen av borkronen.

Borhodet 20 har en midtkanal 26 for

innblåsing av luft som deler seg i to midt-kanaler 27, 27' som munner ut i åpninger 28, henholdsvis 28' foran endeflatene 24, 24' på skjærene 21, 21', og i to sidekanaler 29, 29' som munner ut i åpninger 30, henholdsvis 30' i nærheten av utsidene av skjærene fig. 9. Hodet 20 er dessuten ved omkretsen forsynt med langsgående uttagninger 31, med stort sett halvsylinderform. Disse uttagninger er anbragt i likhet med uttagnin-gene i den første utførelsesform.

Åpningene 28, 28', for bortføring av luft kan også utnyttes for utstøting av skjærene fra sine spor og for gjenoppsetting, ved innføring av en spiss stang, i likhet med en dor.

I en variant, som er vist i fig. 13 og 14, av denne annen utførelsesform, er hodet 32, som har stort sett ovalt tverrsnitt, forsynt med to skjær 33, 33' som ligger anføttes i likhet med skjærene 21, 21', idet de indre endeflater 34, 34' ligger ved senteret av hodet i forlengelsen av hverandre og i aksen for hullene 35 35' for midtkanalene for innblåsing av luft.

Hver av de indre endeflater 34, 34' på skjærene har et avskrånet parti 36' som grenser til underflaten 37, 37' og skal lette innføringen av et verktøy for å løse skjærene fra sine spor. Omkretsen av hodet 32 er dessuten forsynt med to langsgående uttagninger 38, 38' som er anbragt symmetrisk i forhold til boraksen på en diagonal slik som vist i fig. 14. Disse uttagninger er beregnet for bortføring av borstøv.

Denne variant er særlig egnet for små

bor, f. eks. med en diameter på 35 mm.

I den tredje utførelsesform, fig. 15 og 16, er borhodet 39 som er stort sett sylinderformet, forsynt med fire skjær 40 i likhet med skjæret 16 i fig. 4—7. Disse skjær ef anordnet langs grenene av et kors. Hvert skjær 40 har en skjæregg 41 som er buet og skråner utover mot den ytre ende, slik at det, sammen med de flate sideflater 42, 42', som konvergerer mot lengdeaksen for borhodet, dannes en avrundet egg. I denne anordning av skjærene 40 ligger de indre endeflater 43 nær den sentrale kanal 44 for innblåsing av luft. Hodet 39 er dessuten forsynt med fire langsgående uttagninger 45 som hver ligger mellom nabo-skjær og er bestemt for bortføring av bor-støv.

I en variant av den tredje utførelses-form, vist i fig. 17, omfatter borhodet 46 med stort sett sylinderform, tre skjær 47 i likhet med skjærene 40. Disse skjær er anordnet stjerneforme^, med tre grener hvis sentrum ligger i aksen for boret. Den indre endeflate 48 på hvert skjær 47 ligger nær det sentrale hull 49 for innblåsing av luft.

I hver av de tre sektorer som begren-ses av to skjær 47 har omkretsen av hodet 45 en langsgående uttagning 50 for bortføring av borstøv.

I den fjerde utførelsesform som er vist i fig. 18—20 utgjøres stenboret av en løs-bar krone hvis øvre del 46 har ellipsefor-met tverrsnitt og hvis nedre del, som er sylinderformet har en sentral uttagning 48' med konisk form. Denne krone er bestemt til å festes ved inndriving på en borstang, som ikke er vist på tegningen.

Den øvre del 46 har et spor 54 som ligger i den store akse for ellipsen og som skal oppta et skjær 50. Skjæret 50 er forsynt med en egg 51 som er krum og skråner symmetrisk mot sine to ender 52 og 53 slik at det sammen med sideflater 54 54' som konvergerer, dels fra enden 52 for skjæret i sporet 54 i retning mot enden 53 og dels, mot arbeidsdelen av skjæret dannes en avrundet egg, idet enden 52 er bredere og mindre høy enn den annen ende 53. Bunnflaten 55 for skjæret er likeledes skrå fra enden 52 mot enden 53, idet veggene og bunnen av sporet 54 henholdsvis har samme skråning som side- og underflatene på skjæret.

Borkronen er dessuten forsynt med minst en kanal, f. eks. to kanaler 56 56' for innblåsing av luft. Disse kanaler ligger i den lille akse for ellipsen og munner ut i omkretsen av den øvre del 46 og står i for-bindelse med den sentrale uttagning 48'.

Skjæret 50 er festet i borkronen på kjent måte, f. eks. ved inndrivning med hammer, i retningen for pilen f i fig. 18 i sporet 54 som har samme skråning, og uten lodding.

Det er klart at den løsbare krone kan festes til borstangen ved hjelp av gjenger.

I den variant som er vist i fig. 21—23, er det skjær 50 som er beskrevet ovenfor festet på stangen 57 hvis ende 58 ligner den øvre del av det løsbare hode som er vist i fig. 18—20. Stangen 57, som er sylinderformet, har en sentral sylinderformet uttagning 59 for innblåsing av luft og minst en kanal, f eks. kanalene 60 og 60' i likhet med kanalene 56, 56' som munner ut i omkretsen av enden 58 av stangen.

Bor i de utførelsesformer og varianter som er beskrevet her skal arbeide med samtidig dreining og slag. Som følge av skråningen av underflatene på skjærene, vil slagene bringe skjæret til å gli ned-over, dvs. i retning mot aksen for boret.

Videre er det ingen fare for at skjærene skal komme ut av sine spor idet deres

ytre endeflate beveger seg langs veggen i det hull som bores. I denne hensikt blir de ytre endeflater av skjærene, når de an-bringes i sine spor, fortrinnsvis anbragt slik at de rager frem fra omkretsen av borkronen, slik som vist i de forskjellige figu-rer på tegningen. Når skjærene blir slitt tas de ut av sine spor for nyoppsetting. Etter denne blir skjæret igjen satt inn i sitt spor under mellomlegg av et metall-blad eller annet lignende material for, i overensstemmelse med konvergensen av sideflatene å kompensere for det spill som skyldes minskningen av skjærene ved sli-pingen.

Den skrå underflate av skjærene byr dessuten den fordel at skjæret kan oppset-tes flere ganger, idet den materialmins-king som skyldes gjentatt oppsetting kan tåles inntil skjæret er blitt vesentlig kor-tere ved at sporet for skjæret forsynes med passende mellomlegg. På denne måten kan skjærene brukes lenger og omkretsen av selve borkronene blir praktisk talt ikke slitt, forutsatt at skjærene blir trukket ut i sine spor for oppsetting når det trenges.

I prinsippet blir skjærene helt enkelt drevet inn i sporene uten at det er nød-vendig å lodde dem, men det er klart at de også kan loddes på vanlig måte.

Claims (4)

1. Stenbor som omfatter minst ett løs-bart skjær med egg anordnet i et spor i borhodet, idet sideflatene på skjæret og de tilsvarende sidevegger i sporet har en dobbelt konvergens i lengde- henhv. sideretningen, karakterisert ved at underflaten av skjæret skråner oppover i lengderetningen fra innføringsflaten (7) på skjæret i borkronen, slik at høyden av den innerste endeflate (7) av skjæret er større enn den ytterste endeflate (8) av skjæret, og skråningen av underflaten av skjæret tilsikter å bringe skjæret til å kile seg inn i sitt spor, når det glir under virkningen av støtene og dreiningen av boret.

2. Bor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at borkronen er utstyrt med to skjær (16, 16') anordnet parallelt med hverandre og anføttes på hver side av et sentralt hull (17) for innblåsing av luft for bortføring av borstøv.

3. Bor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at borkronen er utstyrt med to skjær (21, 21') anordnet an-føttes ved siden av hverandre over en liten del av sine innerste deler, idet hvert skjær har en ytre sideflate (22) med dobbelt konvergering, loddrett og vannrett, og en indre sideflate (22') som ligger loddrett, idet underflaten (23) skråner oppover fra den indre ende (24) til den ytre ende (25) av skjæret og den indre endeflate er høyere enn den ytre endeflate som ligger i omkretsen av boret (fig. 8—12).

4. Bor som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at de indre endeflater (34, 34') av de to skjær (21, 21') som er anbrakt anføttes, ligger i aksen for hver midkanal (35, 35'), idet hver av de indre endeflater (34, 34') har et skrånet parti (36, 36') som grenser til underflaten (37, 37') av skjæret for å lette innføringen av et verktøy for løsing av skjæret fra sitt spor (fig. 13, 14).