NO139214B - Elektrisk smelteapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et elektrisk smelteapparat med en smelte-beholder av tilstrekkelig varmebestandig material til å kunne romme smeltet material, idet beholderen er utstyrt med en bunnåpning for uttagning av smeltematerialet fra beholderen,

samt elektrisk varmeelement innvendig i beholderen.

Det er tidligere kjent smelteovner forsynt med et plateliknende, vanligvis krumt elektrisk ledende varmeelement med utstrekning på tvers av et smeltekammer. Ved ledning av elektriske strømmer med høy strømstyrke gjennom varmeelementet vil den intense varme som avgis fra elementet kontinuerlig forvandle det innførte material til en smeltet masse i smeltekammeret.

I det tilfelle vedkommende ovn eller smelteapparat anvendes

for tilførsel av smeltet material til annen apparatur, har det vært vanlig at varmeelementet har ligget på tvers av det smeltede materials strømningsretning mot et utløp til nevnte apparatur. Varmeelementet har da vært utstyrt med perforeringer eller slisse, hvorigjennom det smeltede material kan strømme mot utløpet.

Ved fremstilling av kontinuerlige glassfibre ble det funnet

at øket produksjon fordret raskere transport av smeltet glass gjennom åpningene i det plateliknende varmeelement. Ved økning av transporthastigheten for det smeltede glass kan imidlertid varmeelementet ikke på tilfredsstillende måte omforme det tilførte material til smeltet glass, således at oppvarmingsevnen derved har .blitt en begrensende faktor for den mulige gjennom-

strømningshastighet i apparatet. Den eneste løsning på

dette problem synes å være større smelteénheter, hvorunder imidlertid omkostningene og de besværlige.driftsegenskaper som utmerker større smelteénheter basert på kjent teknikk, på ingen måte frembød gode utsikter for å oppnå effektiv økning av gjennomstrømningen.

I det amerikanske patentskrift nr. 2.181.030 er det beskrevet

en elektrisk glassovn med varmelement i form av en spiralspole som med vertikal akse er forlagt over et utløp i bunnen av en srneltebeholder, idet varmeelementet utgjøres av et ytre hylster av elektrisk ledende, material og fyllt méd knust,

ildfast material. Dette kjente apparat har imidlertid den ulempe at det i apparatet bare kan smeltes forholdsvis små glassmengder ettersom det glassvolum som det-er mulig å varme opp, er "begrenset av spolens form, og idet det smeltede material i smeltekammeret ikke oppvarmes langs kammerets breddeutstfekning,.samtidig som bare en forholdsvis liten utløpsåpning kan oppnås for uttagning av det smeltede glass fra smeltekammeret.-

Det er således et formål for oppfinnelsen å kunne øke en smelte-beholders gjennomstrømning uten at dens dimensjoner øker i nevne-verdig grad.

Fra f.eks. britisk patentskrift nr. 1.029.197 er det kjent et elektrisk smelteapparat med en srneltebeholder av varmebestandig material og utstyrt med en bunnåpning for uttak av smeltematerial fra beholderen samt minst ét elektrisk varmeelement isolert fra beholderen og med lengdeutstrekning tvers over beholderens bunn samt med vesentlig større høye (w) enn tykkelse(t).

På denne bakgrunn av kjent teknikk har apparatet i henhold

til oppfinnlsen som særtrekk at nevnte varmeelement omfatter to parallelle strømledende midtpartier anordnet.i innbyrdes avstand det ene over det annet og med utstrekning i varmeelementets lengderetning, idet de to midtpartier i hver ende er innbyrdes forbundet véd hjelp av et kortere endeparti som er utstyrt med koblingsorganer for forbindelse av varmeelementets ,ender med hver

:sin pol på en strømkilde og nevnte partier omfatter en rør-formet, elektrisk ledende yttermantel som omslutter varmebestandig material.

Det vesentligste særtrekk i henhold til oppfinnelsen er at varmeelementet omfatter to parallelle strømbaner I og II

mellom en strømkildes respektive poler, hvorved det oppnås en tilpasning av den utviklede varmeeffekt etter de foreliggende forhold i smeltekammeret. Hvis temperaturen av det smeltede glass i smeltekammeret i nærheten av den øvre bane I blir

lavere enn temperaturén for glassmelten i nærheten av den

nedre bane II, blir strøm-motstanden i bane I lavere enn motstanden i bane II, da den spesifikke motstand for det ledende material i varmeelementet er temperaturavhengig. Ytterligere strøm vil således flyte langs banen I for økning av

temperaturen i denne del av varmeelementet. Hvis derimot for-holdene er sådanne at temperaturen omkring banen II synker, vil ytterligere strøm flyte gjennom denne bane for økning av dens. temperatur. I avhengighet av temperaturforholdene langs varmeelementets lengdeutstrekning o<q> høyde frembringes således en differensiert strømfordeling av sådan art at eventuelle temperatur-forskjeller i glassmelten utjevnes og den termiske behandling

av det smeltede glass blir mer ensartet.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av ut-førelseseksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en srneltebeholder utført i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen 4 - 4 i fig. 1.

Fig. 3 viser et av varmeelementene i fig. 1 forstørret • og sett

fra siden.

Fig. 4 viser varmeelementet i fig. 3 sett ovenfra,

Fig. 5 viser en endeprojeksjon av varmeelementet i fig. 3 og 4.

sett i pilens retning fra linjen 7 - 7 i fig.. 3.

Fig. 6 viser et koblingsskjema for en elektrisk strømtilførsel og styrekrets for varmeelementene; Fig. 7 viser en annen retningsinnstilling av varmeelementene i

en srneltebeholder,

Fig. 8 viser et annet varmeelement i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra, og

Fig. 9 viser varmeelementet i fig. 8 sett fra siden.

Selv om oppfinnelsen er særlig egnet for anvendelse i for.- .. bindelse med fremstilling av glassfibre, kan den imidlertid bringes til utførelse ved et hvilket som helst apparat for behandling av material som kan myknes ved varmetilførsel og bringes til å flyte. Et formningsapparat for glassfiber utgjør bare et anskuelig utførelseseksempel for forklaring av oppfinnelsens prinsipper.

I fig. 1 og 2 er det vist en srneltebeholder 52 i et apparat

for fremstilling av glassfibre. Smeltebeholderen er utstyrt med et uttaksorgan eller en gjennomføring 16, innrettet for å avgi smeltet glass fra beholderen i form av glass-strømmer 14. Smeltebeholderen 52 tilføres mineralsk råmaterial for glassfrem-stilling fra en tilførselsanordning på oversiden av beholderen, idet denne anordning er innrettet for regulert og dosert tilførsel

av nevnte mineralske råmaterial i finfordelt form og jevnt fordelt over overflaten av det smeltede glass som befinner seg i beholderen. På undersiden av beholderen er det anordnet utstyr for uttrekning av de avgitte strømmer 14 av smeltet glass til kontinuerlige glassfibre samt sammenføring av fibrene,til en glass-streng, som vikles opp på en oppspolingsanordning (ikke vist).

Smeltebeholderen 52 omvandler mineralmasse-materialet til smeltet glass ved hjelp av varme som tilføres fra hovedsakelig parallelle, elektrisk ledende varmeelementer 120 i innbyrdes avstand og med utstrekning tvers over det indre av smeltekammeret 122 i smeltebeholderen 52. Smeltet glass i smeltebeholderen 52 strømmer inn i gjennomføringen 16 gjennom smeltebeholderens utløp eller utgangspassasje 124. • Smeltebeholderen 52 omfatter et ildfast hylster 128, en foring 13 0 samt et oppvarmingsarrangement som omfatter varmeelementer 120.

Det ildfaste hylster 128 består av meget varmebestandig ildfast material. Det ildfaste hylster 128 omfatter langsgående partier 134 samt tversgående partier 136. Disse partier danner tilsammen et innløpsområde for mottakning av råmaterial fra til-førselsanordningen (ikke vist).

Foringen 130 har en form som tilsvarer det indre av smeltebeholderens ildfaste konstruksjon, for derved å danne smeltekammeret 122 innvendig i beholderen. For at foringen 130 ikke skal kunne skades i vesentlig grad ved høye smeltetemperaturer på det temperaturnivå som vanligvis forekommer under drift av smeltebeholderen 52,, utgjøres foringen 130 vanligvis av platina eller en platinalegering, f.eks. en legering med en vesentlig prosentandel rodium. Det er også mulig å anvende andre meget temperaturbestandige materialer i foringen 130.

Foringen 130 tilføres ikke elektrisk energi, idet den er elektrisk isolert fra de elektriske kretser. Slik det tydelig vil fremgå av fig. 1 og 2, danner det nedre parti av foringen 130 utløpspassasjen 124 og går ved sin nedre ende over i flenser 140.

y

Et elektrisk anlegg tilfører elektrisk effekt med lav spenning og høy strømstyrke til varmeelementene 120. Det elektriske anlegg som tilfører strøm til elementene 120 er elektrisk isolert fra foringen 130. Den intense varme som frembringes ved til-førsel av elektrisk energi til varmeelementene 120 smelter det tilførte massematerial til smeltet glass.

Varmeelementene 120 ligger under overflaten av det smeltede glass 141 i smeltekammeret 122, slik som.vist i fig. 1 og 2. Overflaten av glassmelten er dekket av et skikt 142 av usmeltet mineralmaterial i finfordelt form og som tilføres kontinuerlig frå tilførselsanordningen. Både det utstyr som sørger for tilførsel av elektrisk strøm til varmeelementene 120 og varmeelementene i seg selv er elektrisk isolert fra foringen I 30-

De elektrisk ledende varmeelementer 12 0 har en høyde som er større enn elementets tykkelse. Véd en spesiell utforming, som er vist i fig. 3-5, har de strømledende varmeelementer fått en vesentlig større høyde enn elementenes tykkelse. Varmeelementet 120 er på vist måte tilvirket av elektrisk ledende rørformet material, som er utformet til langstrakte enhetTer med noe tilplattet eliptisk eller "løpebaneformet" midtparti 144.. Det langstrakte midtparti 144 omfatter to innbyrdes parallelle, rette midtelementer 148 samt kortere endeelementer 150 som er tilsluttet de tilstøtende ender av de rette elementer 148. I den viste utførelsesform er elementene 150 halvsirkelformede.

I fig. 3 angir "w" høyden av varmeelementet 120, og i fig. 4 angir "t" tykkelsen av elementene 120. I denne spesielle ut-førelsesform tilsvarer varmeelementenes tykkelse diameteren av det rørformede material som anvendes for å danne elementene 120.

Den tilførte elektriske strøm til elementenes tilslutnings-stykker 146 fordeler seg på de langstrakte midtpartier 144.

Som vist i fig. 3, danner midtpartiet 144 to innbyrdes adskilte strømbaner, nemlig bane I og bane II.

På samme måte som i foringen 130, er materialet i de rørformede enheter som danner varmeelementene 120, platina eller en platinalegering.

Tilslutningsstykkene 146 utgjøres av krumme, rørformede deler.

Et parti 14 6a strekker seg en kort avstand aksialt ut fra ende-elementene 150, og et parti 146b fortsetter så på skrå i forhold til varmeelementets. lengdeakse, hvoretter et ytterligere parti 146a strekker seg aksialt bort fra midtpartiet 144. Tilslutnings-

stykkene 146 er dessuten utstyrt med metallstrimler 152 bg 154

som rager ut fra og strekker seg hovedsakelig i lengderetningen av partiene 146a og 146b. Disse metallstrimler gir ytterligere metalltverrsnitt for føring av den elektriske strøm, og strimlene bidrar til jevn fordeling av den tilførte strøm til de adskilte strømbaner i det langstrakte midtparti 144.

For å fremme en varmefordeling som letter jevnt fordelt varme-avgivelse langs de strømledende varmeelementer 120, er det anordet varmebestandig eller ildfast material innvendig i de hule rør-formede enheter som danner de strømførende elementer 120. Av fig. 5 vil det fremgå at det ildfaste material 156 utfyller det indre av tilslutningsstykkene 146. Ildfast material utfyller også det indre av de krumme endeelementer 150. Det har vist seg hensiktsmessig å anvende et ildfast material med innhold av aluminiumoksyd. Et ildfast rør 158 er tett innpasset mot inner-flaten av det rette midtelement 148 og forsterker midtelementet 148. Et aluminiumoksydrør som kan laveres fra McDaniel Company under betegningen "AP-35" gir gode resultater.

Som vist i fig. 1 og 2 strekker de elektrisk ledende varmeelementer 120 seg på tvers av smeltekammeret 122 i innbyrdes avstand og hovedsakelig parallelt i forhold til hverandre. Avstanden mellom elementene 120 ligger vanligvis mellom 2,5 og 7,5 mm, således at en avstand på omtrent 5 cm er mest vanlig. Varmeelementenes høyde "w" er dessuten hovedsakelig rettet i strømningsretningen for det smeltede glass som forflytter seg mot utløpspassasjen eller åpningen 124 og derfra til uttaksorganet 16. I den utførelse som er vist i fig. 1 og 2 er varmeelementene oppstilt med sin høydeutstrekning vinkelrett på overflaten av glass-smelten 141.

Elektrisk ledende samlerskinner bærer og sørger for elektrisk strømtilførsel til elementene 120 ved deres ytterender. På

hver side av smeltebeholderen strekker det seg to samordnede samleskinner, nemlig skinnene 160 og 162, som begge er anordnet i lengderetningen langs oversiden av det ildfaste hylster 128. Kjølerør 164 strekker seg gjennom hver av de øvre og større samleskinner 160 for føring av kjølevann med det formål å

regulere samlerskinnenes temperatur. Hver av samleskinnene 160 og 162 er forsynt med hovedsakelig halvsirkelformede uttagninger.

Uttagningene i hver skinne 160 er retningsinnstilt i forhold til uttagningene i skinnen 162 for derved å danne gripeområder hvori endepartiene av tilslutningsstykkene 146 kan innpasses.

Ved sammenpresning av skinnene, f.eks. ved hjelp av bolter 166, fastholder samlerskinnenes gripeområder de strømledende opp-hetningselementer 120 i fast grep.

Et elektrisk anlegg sørger for tilførsel av elektrisk strøm til hvert sett samleskinner 160 og 162 og således også til elementene 120, idet strømtilførselen finner.sted fra trans-formatorer 168inog 170 over ledere 172, henhv. 174, slik som v/.tSt i i fig. 6.

Under drift flyter elektrisk strøm fra samleskinnene til midtpartiet 144 av de strømledende varmeelementer 120 gjennom til-, slutningsstykkene 146. Ved strømgjennomgangen gjennom stykkene 146b og 146a, vil strømmen flyte lettele gjennom metallstrimlene 152 og 154. Ved igangsetning av smeltebeholderen 52 bidrar disse strimler til å føre strømmen med hovedsakelig jevn fordeling mellom de to adskilte strømbaner, nemlig banene I

og II, langs varmeelementene 120.

Etter at tilførselsanordningen har tilført et skikt 142 av massematerial til overflaten av det smeltede glass 141 i smeltekammeret 122, avgir dé eksiterte elementer 120 intens varme under regulerte forhold for derved å styre smeltebeholderens smeltekapasitet med hensyn på mengden av smeltet glass som kan avgis fra uttaksorganet 16. Da varmeelementene 120 er ned-senket i massen av smeltet glass 141 vil det tilførte massematerial vanligvis ikke kunne påvirke varmeelementene 120 direkte. Elementene ligger vanligvis 2,5 - 7,5 cm under overflaten åv glass-smelten 141 i smeltekammeret 122. Hvis temperaturen av det smeltede glass i smeltekammeret 122 ved den øvre bane av opphetningslementene 22 blir lavere enn temperaturen for smeltet glass i nærheten av den nedre bane, blir motstanden i metallmaterialet i den rørformede bane I lavere enn motstanden i metallmaterialet langs bane II. Derved vil det komme til å flyte mere strøm langs bane I, således at temperaturen forhøyes i denne del av opphetningselementene. Hvis forholdet derimot er slik at temperatur i metallmaterialet i den nedre bane (bane II) i elementene 120 senkes, kommer det til å flyte mere strøm i bane II, således at temperaturen i denne bane forhøyes. Temperaturforholdene langs lengde- og høyde-utstrekningen av elementene 120 bidrar således til automatisk temperaturutjevning, hvorved den termiske behandling av smeltet glass ved hjelp av elementene 120 blir mer ensartet.

Det ildfaste material inne i varmeelementene 120 bidrar til

mer homogen varmeavgi<y>else langs elementene. Det smeltede glass vil derved få en mer ensartet termisk behandling, idet det ildfaste material vil ha en tendens til å lagre termisk energi. Hvis således av en eller annen grunn det. fremkommer en kold

sone på et av elementene 120, vil varme fra det ildfaste material strømme til denne kolde sone, således at temperaturén i denne sone forhøyes i sådan grad at den hovedsakelig vil tilsvare omgivelsetemperaturen.

I fig. 6 er det vist en krets for styring av den elektriske energitilførsel til varmeelementene 120 fra transformatorene

168 og 170, hvorved denne krets også vil regulere den termiske energi som avgis fra varmeelementene 120.

^feekundærviklingen 178 i krafttransformatoren 168 samt sekundærviklingen 18.0 i transformatoren 170 er på vist måte tilkoblet

de tilstøtende ender av samlingsskinnene over klemmene 182, henhv. 184. En passende elektrisk anordning sørger for elektrisk effekttilførsel til krafttransformatorenas primære viklinger 186, henhv. 188, over ledninger L, og L.>. Den elektriske effekt som tilføres ledningene L. og L2 kan f.eks. drives av en vekselspenning på 440 V ved en frekvens på 60 Hz. I sekundær-viklingene 178 og 180 er denne spenning på primærviklingene

J? 186 og 188 transformert ned til ca. 5 - 6 V på samlerskinnene, f hvorved det kan oppnås tilstrekkelig høy strømstyrke, f.eks.-..,^ i 5000 A for oppheting av elementene 12.0 ved vanlig mo ts tands-v. iljij

. r oppvarming til de høye temperaturer som kreves i smeltebe-

e

holderen 52 for omforming av mineralmassemateriale til smeltet

glass for uttak fra organet 16.

En styrekrets som omfatter en styrt kisellikeretter 190

avføler de spenningsvariasjoner som forårsakes av motstands-forandringer i varmeelementene 120, idet disse motstands-forandringer f.eks. kan fremkomme ved avbrudd av normal strømning av smeltet glass fra uttaksorganet.

Åvfølingskretsen regulerer den tilførte strøm for å tilbakestille varmeelementene 120 til en forut bestent temperatur, således at strømmen av smeltet glass gjennom smeltebeholderen 52

til uttaksorganet 16 letteje kan styres. Da tidskonstanten for den styrte kisellikeretter 190 er liten, vil eventuelle avvik fra en forut bestemt stemningskarakteristikk være små.

I styrekretsen anvendes på vist måte en reguleringstransformator 192 hvis primærvikling 194 tilføres effekt over klemmene 182

og 184. Transformatoren 192 gir hensiktsmessig en spennings-nedsetning i forholdet 4:1, og er utstyrt med en sekundærvikling 196 med midtuttak. Dioder 198 sørger for å likerette veksel-strømmen i sekundærviklingen 196. En li -filterkrets 200 mattar den likerettede strøm, ff -filterkretsen 200 omfatter et par avkoblingskondensatorer 202 og 204, og mellom disse er det i serie innkoblet en motstand 206 og en spole 208.

Den derved oppnådde likespenning fra II -filterkretsen 200 over-føres over en spenningsdeler 210, som gir et svakt utgangs-signal f.eks. en likespenning på 10 mV, til en styreenhet 212

av kondensjonell utførelse. Den styrte kisellikeretter 190 mottar utgangssignalet fra styreenheten 212. Kisellikeretteren 190 holder tilførselskretsens tidskonstant under en verdi som tilsvarer en kvart vekselstrømperiode.

Spenningsavfølingskretsen .utgjør et raskere avfølingssystem

enn et termoelementsystem. Ved hjelp av den elektriske til-førsels- og styrekrets i fig. 6 får smeltebeholderen 52 mer stabil temperatur ved smelting av massematerial til smeltet glass, mens glassfibre trekkes ut fra de smeltestrømmer som opprettes ved uttaksorganet 16. Resultatet av dette blir at

det oppnås glassfibre med homogen dimensjon i den oppviklede glassfilterpakke, hvorved også de forskjellige pakker som til-virkes ved hjelp av det beskrevede apparat får mer likeartet størrelse.

I fig. 7 er det vist et annet arrangement av varmeelementene 120

i smeltebeholderen 52. Her foreligger et like antall elementer 12 0, og avstanden D mellom de øvre ben av de to midtelementer 120 er omtrent dobbelt så stor som avstanden mellom de øvrige elmenter 120. På grunn av at avstanden mellom inntilliggende elementer 120 normalt ligger i området 2,5 - 7,5 cm, fastlegges avstanden D til 5-15 cm, vanligvis ca. 10 cm. For å oppnå

mere homogene varmebaner for ået smeltede glass i smeltebeholderen 52, er i dette tilfelle elementene 120 orientert på en sådan måte at de befinner seg i skråstilling i forhold til midtområdet av smeltekammeret 122.

Som vist danner samtlige elementer 12 0 med unntak av de ytre sidelementer en viss vinkel -0-med vertikalplanet. Mens ytter-elementene således er vertikalt anordnet danner de øvrige elementer en tiltagende vinkel •& med midtområdet av smeltebeholderen 52. Normalt vil vinkelen variere fra 5 til 25°, idet denne vinkel vil være størst for de midterste varmeelementer 120. I den utførelse som er vist i fig. 7, er elementenes nedre ben (bane II) anordnet i hovedsakelig samme innbyrdes avstand. Da varmelementene i fig. 7 har som formål å omvandle mineralmaterial til smeltet glass, vil glass-smelten hovedsakelig få likeartet termisk behandling under sin strømning mot smeltebeholderens utløp.

I fig. 8 og 9 er det vist et ytterligere utførelsesform av et strømledende varmeelement 320 i henhold til oppfinnelsen. På samme måte som for de tidligere omtalte varmeelementer har elementene 320 en betydelig høyde sammenlignet med elementets tykkelse. Elementet er tilvirket av samme elektrisk ledende, rørformede material som elementet 120, og samme type varmebestandig material som i elementet 120 er anordnet i form av en ildfast innsats (aluminiumoksyd) innvendig i det rørformede material.

Det langstrakte varmeelement 320 omfatter et midtparti 324 sammen-satt av to parallelle deler 326 og 228 i innbyrdes avstand samt av kortere, rette partier 330 som sammenføyer de to deler 326

og 328. Koblingsstykker 334 danner på vist måte forlengelser av den rette elementdel 326.

På samme måte som elementene 120 omfatter således hvert varmeelement 320 et langstakt midtparti bestående av to parallelle rette sylinderdeler i innbyrdes avstand, korte endepartier som forbinder de rette deler, samt koblingsstykker som strekker seg ut fra hver ytterende og forløper langs elementets lengde-

akse. Koblingsstykkene 334 er rette.

Elementene 32 0 er i drift koblet for å frembringe smelting på samme måte som elementene 120 i fig. 1 og 2.

Claims (4)

1. Elektrisk smelteapparat med en srneltebeholder (52) av varmebestandig material og utstyrt med en bunnåpning (124)for uttak av smeltematerial fra beholderen samt minst et elektrisk varmeelement (120, 320) isolert fra beholderen og med lengdeutstrekning tvers over beholderens bunn samt med vesentlig større høyde (w) enn tykkelse (t), karakterisert ved at nevnte varmeelement (120, 320) omfatter to parallelle strømledende midtpartier (148, 326, 328) anordnet i innbyrdes avstand det ene over det annet og med utstrekning i varmeelementets lengderetning, idet de to midtpartier i hver ende er innbyrdes forbundet ved hjelp av et kortere ende<p>arti (150, 330) som er utstyrt med koblingsorganer (146, 334) for forbindelse av varmeelementets ender med hver sin pol på en strømkilde og nevnte partier (148, 150, 326, 328, 330) omfatter en rørformet, elektrisk ledende yttermantel som omslutter varmebestandig material.

2. Elektrisk smelteapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at varmebestandig material i form av rør (158) er lagt inn i det minste i deler av ytter-matelen.

3. Elektrisk smelteapparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at varmebestandig material (156) i form av pulver utfyller" den rørf ormede ..ledende ytter-.. mantel bg de rør av varmebestandig material som eventuelt ér lagt inn i mantelen.

4. Elektrisk smelteapparat som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved at nevnte tilkoblingsorganer (146) er utstyrt med metallstrimler (152 , 154) som strekker seg på, utsiden-og i lengderetning av koblingsorganene for å fremme jevn fordeling av elektrisk strøm til varmeelementets midtpartier (148) .