NO140321B - Elektrisk varmeelement. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et elektrisk varmeelement, som består av et mellom to med hverandre forbundne varmeoverførings-deler innesluttet, i minst en rille anordnet rørvarmelegeme med metallisk mantel, hvor varmeoverføringsdelene avstøtter hverandre over rørvarmelegemet og forøvrig har en avstand fra hverandre i omgivelsene av rørvarmelegemet.

Et slikt varmeelement er kjent som bakerovnvarmelege-me. Det består av en plate som har en rilleformet innpregning i hvilken er anordnet et rørvarmelegeme i flere ganger krummet form. Dette blir fastholdt i rillen ved hjelp av i avstand fra hverandre anordnede lasker. Det dreier seg her om en relativt tynn plate og rørvarmelegemet er plasert i platen, frilagt på den ene side, slik at det får en temmelig høy temperatur og hvor denne temperatur også fremkommer utad, noe som er ønsket for bakerovnsdrift.

Fra U.S. patent nr. 3286082 er det også kjent et varmeelement av den innledningsvis nevnte type. Dette varmeelement består av to plater som er forbundet med hverandre ved skruing eller ved hjelp av en svalehaleforbindelse. I halvsirkelformede spor er det mellom platene innspent et elektrisk rør-varmelegeme. I halvsirkelformede riller er det mellom platene innspent et elektrisk rørvarmelegeme. Derved omgir rillene rør-varmelegemet nesten fullstendig. Det er ikke mulig å fremstille disse varmeelementer i store lengder, da-man herved ikke mer kan skyve sammen svalehaleforbindelsene.

Dessuten blir ved den derved nødvendigvis fremkommen-de klaring ikke mer tilveiebragt noe stort kontakttrykk mellom platene og rørvarmelegemene. Dette fører til en dårlig varme-overføring og til lokale overopphetinger av rørvarmelegemet samt til knirke- og knakelyder ved temperaturforandringer. Dessuten må også ved en forbindelse ved skruing presisjonen for rillene og rørvarmelegemene være stor for at det skal sikres et anlegg på alle sider mellom rørvarmelegemer og plater.

Det er videre kjent et stekeovnsvarmelegeme, ved hvilket en vindelformet varmetråd er innesluttet i en isolasjons-masse anordnet mellom to plater som er sammensveiset. Dette allerede i lengre tid som stekeovnsvarmelegeme for husholdnings-ovner benyttede varmeelement er beskrevet i tysk ålment til-gjengelig skrift nr. 2318180.

Fra dette skrift fremgår blant annet at det er meget vanskelig å forene varmeoverføringsflater med et rørvarmelegeme, særlig når dette har en egen metallmantel. Varmeoverføringsle-gemet kan løsne ved forskjellige oppvarmings- og avkjølingsfor-hold på metallmantelen og dermed ikke bare ødelegge varmeover-føringen, men også frembringe en partiell overheting av varme-legemet og under oppvarmingen eller avkjølingen frembringe uønskede knirkelyder.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er

å løse disse problemer og spesielt fremstille et varmeelement som ved enkel oppbygging muliggjør en god varmeoverføring og varmefordeling.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved et varmeelement av den innledningsvis nevnte type som er kjenne-tegnet ved det som fremgår av kravene.

Sammensveisingen av varmeoverføringsdelen utføres under høyt trykk, hvorved det er særlig foretrukket at rillen, henholdsvis rillene og rørvarmelegemet er slik utformet at det høye trykk som sammenpresser varmeoverføringsdelene frembringer en deformering av rørvarmelegemet.

Fordelaktig har de to varmeoverføringsdeler foruten ved sveisestedene en avstand fra hverandre og avstøtter seg mot hverandre over rørvarmelegemet.

Et slikt varmeelement unngår problemene ved for godt varmeoverførende forbindelser mellom rørvarmelegemet og varme-overf øringsdeler . Støpematerialet sørger for en meget god tem-peraturutligning og for en tilstrekkelig stivhet til å sikre en varig trykkforspenning mellom varmeoverføringsdelene og rørvar-melegemet. Derved er varmeoverføringen så god at utvidelsesfor-skjeller nesten ikke opptrer og ikke i noe tilfelle fører til en forverring av varmeovergangen eller til knakelyder. Støpe-materialet kan videre lett og billig bringes til den ønskede form, og det er mulig å sammensveise de av støpejern bestående varmeoverføringsdeler med en lysbuesveising uten ekstra materiale. Fortrinnsvis utføres sveisingen ved de parallelt til rør-varmelegemet forløpende endekanter.

Det er foretrukket at varmeoverføringsdelene i de

til rørvarmelegemet hosliggende områder danner parallelt til rørvarmelegemet forløpende hulromavsnitt i hvilke mantelen til rørvarmelegemet kan utvide seg ved sin sammenpressing. Dette kan fortrinnsvis foregå på den måte at rillene, henholdsvis rillen har en fra halvsirkelformen med rørvarmelegemet avviken-de utforming, f. eks. en trekantformet utforming. Ved sammenpressing av to halvskåler, som i det vesentlige har det samme tverrsnitt, fremkommer så en kanal med firkanttverrsnitt som tilpasses noe til rørvarmelegemet ved at den utvider seg i hjør-net til kanalen ved sin sammenpressing.

Varmeelementet ifølge oppfinnelsen kan særlig fordelaktig være utformet som konveksjonsvarmeelement med to parallelt forløpende rørsideavsnitt som omfatter rørvarmelegeme-avsnitt og på tvers av de forløpende ribber. Et slikt varmeelement kan benyttes meget allsidig, særlig for romoppvarmingsfor-mål. Det muliggjør på grunn av sin store flate og den gode var-meutligning innenfor rørvarmelegemet en lav overflatetemperatur, noe som kommer romklimaet tilgode. Hvis varmeelementene er gjen-nombrutt mellom sideavsnittene, henholdsvis ribbene, så kan det foruten en høykantanordning også benyttes en skrå plasering, henholdsvis flat plasering.

De enkelte varmeoverføringsdeler kan fremstilles med vilkårlig lengde. Det er imidlertid særlig fordelaktig å fremstille forskjellige lengder av varmeelementer ved at de to var-meoverf øringsdeler fremstilles i enkelte lengdeavsnitt og sam-mensettes med forskjøvet sammenstøtssted. Det er derved bare nødvendig å støpe en lengde for et lengdeavsnitt. Sammen med to forskjellig lange begynnelses- og endestykker kan det fremstilles et stort antall lengder.

Det er videre mulig å benytte varmeelementet ifølge oppfinnelsen for andre formål, f. eks. som grillvarmelegeme. I dette tilfelle, hvor det er ønsket bare å oppvarme oversiden, kan det være fordelaktig at en av varmeoverføringsdelene har en til rørvarmelegemetverrsnittet tilpasset rille og at den andre halvdel er utformet uten rille. Også ved denne anvendelse opp-nås fordelene ved oppfinnelsen, nemlig utjevningen av temperatu-ren og den pålitelige varmeoverføring under alle anvendelsessbe-tingelser.

Ytterligere fordeler og trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene og beskrivelsen i sammenheng med tegningen. Enkelte utførelseseksempler er fremstilt på tegningen og blir i det følgende nærmere forklart. Tegningen viser: fig. 1 et tverrsnitt gjennom et som konveksjonsvarme-legeme tjenende varmeelement ifølge oppfinnelsen med en for-størret detalj,

fig. 2 et oppriss av en del av et varmeelement ifølge fig. 1,

fig. 3 et sideriss av varmeelementet,

fig. 4 et. forminsket skjematisk oppriss av et kom-plett varmeelement ifølge fig. 1-3,

fig. 5 et deltverrsnitt gjennom et som grillvarmeele-ment utformet varmeelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 et på fig. 5 fra venstre sett, delvis gjennom-skåret riss av hjørnet på et slikt grillvarmelegeme,

fig. 7 en variant til fig. 3 og

fig. 8 en variant til fig. 1.

Det på fig. 1-4 viste varmeelement er oppbygget av et elektrisk rørvarmelegeme 13 og hver gang to varmeoverførings-deler 12 som mellom seg inneslutter rørvarmelegemet 13.

Rørvarmelegemet 13 er oppbygd på vanlig måte, dvs. det har en metallisk mantel 14 og en deri, i en innleiringsmasse 15 anordnet vindelformet motstandsvarmetråd 16.

De to varmeoverføringsdeler 12 er identiske støpede-ler, som fortrinnsvis består av støpejern, dvs. en spesiell gråstøp av den type som benyttes for elektriske kokeplater. Varmeoverføringsdelene 12 har hver to sideavsnitt 17, som er forbundet med hverandre ved hjelp av på tvers forløpende ribber 18. Det fremkommer således en stigeformet oppbygging med gjennombrytninger 19 mellom sideavsnittene og ribbene. På utsiden står ribbene 18 frem over sideavsnittene. Derimot er de to inn-byrdes mot hverandre vendte indre flater 20 til varmeoverfør-ingsdelene 12 i det vesentlige plane. I et fortykket område på sideavsnittene er det innformet riller 21, som har et trekantformet tverrsnitt og forløper parallelt til lengdeutstrek-ningen på sideavsnittene 17.

Av fig. 3 fremgår at et endeavsnitt 22 på en varme-overf øringsdel, som på sin på fig. 3 høyre ende har det samme tverrsnitt som vist på fig. 1, men er utformet slik at rillene 21 danner en sluttet bue som forbinder rillene 21 i de to side-deler med hverandre.

Sammenføyningen av varmeelementene 11 blir foretatt på følgende måte: Et i samsvar med den av fig. 3 fremgående U-form for rillen 21 tilbøyet rørvarmelegeme 13 blir innlagt mellom varmeoverføringsdeler 12. De i tverrsnitt identiske og symmetriske varmeoverføringsdeler 12 blir altså i om 180° inn-byrdes forskjøvede stillinger med sine flate innerflater 20

mot hverandre, lagt slik mot varmeelementet at dette opptas i de to riller 21. Rillene er derved dimensjonert slik at ved anlegg av mantelen 14 til rørvarmelegemet 13 mot flatene til rillene fremkommer en spalte 23 mellom de indre flater 20 til var-meoverf ør ingsdelene .

Varmeoverføringsdelene er fremstilt i stykker av en bestemt lengde, som det f. eks. fremgår av fig. 4. De blir hver gang anordnet med forskjøvet sammenstøtningssted, slik at det fremkommer et varmeelement med flere ganger lengden til enkeltstykkene til varmeoverføringsdelene. Dertil trenger man foruten den normale rette varmeoverføringsdel 12 med enhets-lengde en begynnelsesdel 12' med en annen, fortrinnsvis mindre, f. eks. halv lengde og foruten det normale endeavsnitt 22 et endeavsnitt 22' med annen, fortrinnsvis halv lengde. Av disse tre støpedeler, som kan benyttes tilnærmet ubearbeidet, er det altså fremstillbart et varmelegeme med tallrike lengdetrinn.

De to varmeoverføringsdeler 12 med innlagte rørvar-melegeme 13 blir ved sammenføyning med varmeelementet sammen-presset under et så høyt trykk at rørvarmelegemet lett deforme-res til den på fig. 1 viste form, idet det tilpasser seg til den ialt firkantede form for de to mot hverandre vendte riller. Tilpassingen er ikke fullstendig og gir bare visse avflatinger

i området ved de i det vesentlige plane rilleflater og øker derved området for kontaktvarmeoverføring. På grunn av at hjørnet

til firkanten ved rørvarmelegemet ikke utfylles fullstendig, forblir det et utvidelsesforråd, slik at det forhindres at ved en fremstillingsbetinget tverrsnittsforandring eller ruhet i området ved rillene at rørvarmelegemet blir gjennomtrykt. Det kan i dette område lett utvide seg inn i hjørnene. Det er således mulig også i rilleområdet å benytte ubearbeidede støpedeler.

I råtilstand har -varmeoverføringsdelene 12 ved deres lengdeendekanter fremspringende ribber 24, som på fig. 1 er vist med stiplet linje. Disse tjener som sveisemateriale for den derpå foretatte sammensveising. Det dreier seg altså om en sammensveising uten ekstra materiale som også kan finne sted under vanlige atmosfærebetingelser, dvs. uten beskyttelsesatmosfære. Sammensveisingen og avkjølingen av sveisesømmen finner sted mens varmeoverføringsdelene med høyt trykk under mellomlegg av rør-varmelegemet 13 sammenpresse. Fortrinnsvis forblir det også etter sammensveising opprettholdt en viss spalt 23 selv om denne også kan være meget liten.

Etter sammensveising blir det opprettholdt en relativt høy elastisk pressing mellom varmeoverføringsdelene og rør-varmelegemet. Dertil bidrar også at rørvarmelegemet ligger i et område som har en viss avstand fra sammensveisingen 25 på ende-siden. Til tross for den på grunn av materialet og utformingen meget stive utforming av varmeoverføringsdelene, kan det likevel fremkomme en viss fjærvirkning som trykker mot rørvarmele-gemet .

Varmeelementene 11 er i første rekke tenkt benyttet

i opprettstående stilling, slik som vist på fig. 1, henholdsvis en stilling hvor de har en tilsvarende tilstrømning. På grunn av gjennombrytningene 19 er det imidlertid mulig å la et medium strømme forbi i tverretning eller bygge de inn skråstilt uten at virkningen lider under dette.

Det er også mulig å anordne gjennombrytninger i området ved sideavsnittene utenfor rørvarmelegemet. Sveisesømmen ville da eventuelt være avbrutt. Da det her ikke er nødvendig med noen tetningssveising, ville denne utførelsesform være mulig. Imidlertid er den gjennomgående sveisesøm vesentlig mer gunstig sett ut fra et fasthetssynspunkt. Vanligvis vil man fremstille de i ett stykke støpte avsnitt av varmeoverføringsdelene 12 lengre enn det fremgår av den skjematiske fremstilling på fig. 4.

Ved en særlig fordelaktig utforming er det mulig å gi avkall på et spesielt endeavsnitt 22, hvis nemlig en normal varmeoverføringsdel 12 ihvert fall ved en ende har en utforming som vist med stiplede linjer på fig. 3. Derved er i til-legg til rillebuen 26 rillen i det stiplede område 27 ført til den korte endeside av varmeoverføringsdelen. Således kan varme-overf øringsdelen samtidig benyttes som begynnelses-, mellom-

og endeavsnitt. Den ville da kunne være utformet slik at den allerede ender i midten av utsparingen 19' (fig. 3).

På fig. 5 og 6 er det vist en annen anvendelsesform for et varmeelement ifølge oppfinnelsen. Varmeelementet 30 er utformet som kontaktgrill. Dertil har det en øvre varmeoverfør-ingsdel 31 som ved sin overside har parallelt forløpende tre-kantformede fremstående ribber 32, er i det vesentlige platefor-met utformet og i kantområdet ved undersiden har en fremspringende kant 33.

På undersiden 34 til den øvre varmeoverføringsdel 31 er det i området ved fortykningene 35 anordnet riller 36 som har en halvsirkelformet rillebunn, som svarer til diameteren for et i rillen 36 innlagt rørvarmelegeme 13. Rillene 36 er noe mindre dype enn diameteren til rørvarmelegemet, slik at denne rager noe ut over rillen.

Rørvarmelegemet 13 blir av en plate 37 under høyt trykk presset inn i rillen 36 som er innsatt i rommet mellom kantene 33 og ved sin underside bærer avstivningsribber 38. Denne plate blir etter innleggingen av rørvarmelegemet presset med høyt trykk mot dette og så ved sine kanter ved hjelp av sveisesømmen 39 sammensveiset med kanten 33.

Ved denne utførelsesform, ved hvilken hovedsakelig bare den øvre varmeoverføringsdel 30 skal oppvarmes for at det materiale som skal grilles skal bli oppvarmet på rillene 32,

er på grunn av den til ytterformen på rørvarmelegemet tilpasse-de utforming av rillen og det faktum at det bare i delen 30 er anordnet en rille sørget for at varmen hovedsakelig overføres til delen 30, mens platen 37 bare på et meget lite område ligger an mot rørvarmelegemet og i det vesentlige sørger for at dette rørvarmelegeme presses inn i rillen og at det mest mulig vidtgående tilpasses rillens form. Ved hjelp av en spalt 40 mellom undersiden til fortykkelsen 3 5 og platen 37 og den bare

halvsirkelformede og ikke helsirkelformede utforming av rillen, er det imidlertid gitt en utvidelsesmulighet for rørvarmelege-met hvis det på enkelte steder opptrer et høyere press enn ved andre. De mellom fortykningene 35 dannede utsparinger reduse-rer varmeovergangen fra delen 30 til platen 37.

Varmeelementet ifølge oppfinnelsen har den fordel at den vanligvis sterkt varmebelastede, på en høy temperatur seg befinnende overflate til rørvarmelegemet på enkel måte og uten bruksulemper kan økes til det mangedobbelte. Det kan benyttes et rørvarmelegeme med relativt liten diameter som kan avgi en høy effekt pr. lengdeenhet. Likevel fremkommer en lav overflatetemperatur på varmeelementet. På grunn av den kraftsluttende innpressing av rørvarmelegemet i rillene til varmeelementet blir det fremlagt en god varmeovergang og knakelyder unngås. Alt etter utforming av de av støpematerialet bestående varmeoverfør-ingsdeler blir det oppnådd en mer eller mindre stor varmemaga-sinering. Dette er ved romoppvarming fordelaktig, da dette for-bedrer samvirket med et styreelement for optimal tilpassing til energibehovet for rommet. Ved hjelp av den elektrisk såvel som mekanisk meget sikre utførelse er en anvendelse ved tallrike an-vendelsesområder i husholdning og industri mulig.

Den på fig. 7 viste utførelsesform har to varmeover-føringsdeler 12', av hvilke bare en er vist i et oppriss mot innsiden. Den ligner i det vesentlige den utførelse som er vist på fig. 1-3. De samme deler har de samme henvisningstall.

Ved varmeoverføringsdelen 12' er imidlertid i midten mellom de to riller 21 anordnet en ytterligere rille 41 som opp-tar et tilbakeledningsrør 42 på samme måte som rillene 21 opp-tar rørvarmelegemet.

Utførelsesformen utgjør et endestykke ved hvilket imidlertid rørvarmelegemet ikke er ført rundt i en bue, men ender i området ved varmeoverføringsdelene. En slik utførelsesform er bestandig ønsket, hvis varmeelementene er like lange som de benyttede rørvarmelegemer. De med vindelformede varmetråder 16 forbundne tilslutningsstifter 4 3 ved enden til rørvarmelegemet rager inn i en isolasjonsdel 44 som er opptatt i en utsparing 45 på varmeoverføringsdelen 12. I en utsparing i denne isolasjonsdel forløper en kontaktbro 46 med hvilken tilslutnings-stiftene til de to rørvarmelegemer 13 og tilbakeledningstråden 47 til tilbakeledningsrøret 4 2 er forbundet. Ved det viste ek-sempel er tilbakeledningsrøret uoppvarmet, dvs. det har riktignok en tilsvarende oppbygging som et rørvarmelegeme med mantel og en innleiringsmasse, imidlertid er det deri anbragt en til-bakeledningstråd hvis tverrsnitt og ledningsevne er så stor at den ikke bidrar til varmedannelse. Denne utførelsesform mulig-gjør at det også ved store lengder for varmeelementet er tilstrekkelig med vanlige rørvarmelegemer som har vanlige varme-trådtykkelser og likevel at det kan bibeholdes den fordelaktige tilkobling av varmeelementene bare på en side. På grunn av tilbakeledningsrøret er de to rørvarmelegemer koblet parallelt, hvorved også en delpåvirkning er mulig. Det er imidlertid også mulig å arbeide uten tilbakeledningsrør, hvorved de to rørvarme-legemer er koblet i serie. Isteden for tilbakeledningsrøret kan det også benyttes et vanlig rørvarmelegeme som tjener til varmedannelse. I dette tilfelle er det imidlertid fordelaktig å føre rørvarmelegemet over hele sin lengde i den lukkede rille og ikke som på fig. 7 i området ved ribben 18.

Den på fig. 8 viste variant svarer i sin grunnopp-bygging til fig. 1. Også her har de samme deler de samme henvisningstall. I motsetning til fig. 1 er det imidlertid anordnet et større antall parallelt forløpende rørvarmelegemer, som hver ligger i riller 21. Hver gang to ligger i et sideavsnitt 17' og en i et midtre, over hele lengden til varmeelementet gjennomgående avsnitt 48, som likeledes bærer en rille. Ribbene rager ut over alle tre avsnitt og sammensveisingen skjer ved lengdekantene som ved utførelsesformen ifølge fig. 1-3. Ved denne utførelse med ialt fem rørvarmelegemer kan disse nu på forskjellig måte være koblet som frem- og tilbakeledere, og det er mulig med tallrike reguleringsmuligheter.

En regulering ved utkobling av enkelte rørvarmelege-mer i et varmeelement eller omkobling mellom parallellkobling og seriekobling er riktignok mulig. Imidlertid er varmeelementet ifølge oppfinnelsen også spesielt egnet for en forsinkelses-regulering, da det har en varmekapasitet som kan tilpasses ved valg av materialtykkelser etc. til de rådende forhold. Denne varmekapasitet sørger for at pausene mellom innkobling og utkobling ved for.sinkelsesregulering blir så lange at koblingshyppig-hetene og derved koblingslyder og nettforstyrrelser forblir i det tillagte område, henholdsvis ikke forstyrret.

Det skal bemerkes at det foreligger mange ytterligere variasjonsmuligheter. F. eks. kan formen for varmeelementenes ribbber tilpasses ønskede anvendelsesformål. Således kan ribbene f. eks. ha en halvsirkelform, slik at hele varmeelementet har en sirkelform slik at rør som skal oppvarmes (f. eks. en oljeradiator) kan innføres.

Claims (16)

1. Elektrisk varmeelement, som består av et mellom to med hverandre forbundne varmeoverføringsdeler innesluttet, i minst en rille anordnet rørvarmelegeme med metallisk mantel, hvor varmeoverføringsdelene avstøtter hverandre over rørvarme-legemet og forøvrig har en avstand fra hverandre i omgivelsene av rørvarmelegemet, karakterisert ved at varme-overf øringsdelene (12, 30, 37) som i og for seg kjent består av et støpemateriale, at deres forbindelse er utført ved hjelp av en sammensveising, mens de er trykket mot hverandre under høyt trykk, og at tverrsnittsformen til rillene avviker fra tverrsnittsformen til rørvarmelegemet over vesentlige deler av om-kretsen til rørvarmelegemet under dannelsen av parallelt til rørvarmelegemet forløpende utvidelsesrom for dette legeme.

2. Varmeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at rillen, henholdsvis rillene (21, 36) og rørvarmelege-met (13) er slik utformet at det høye trykk som sammenpresser varmeoverføringsdelene (12, 30, 37) frembringer en deformering av rørvarmelegemet (13).

3. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at rillene (21) har en kantet form.

4. Varmeelement ifølge krav 3, karakterisert ved at rillene (21) er trekantformet i tverrsnitt.

5. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at de to varmeoverføringsde-ler er utformet identisk.

6. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det er utformet som kon-veks jonsvarmeelement med to sideavsnitt (17) som omfatter to parallelle, forløpende rørvarmelegemeavsnitt og på tvers av disse forløpende ribber (18).

7. Varmeelement ifølge krav 6, karakterisert ved at det mellom sideavsnittene (17) , henholdsvis ribbene (18) er gjennombrytninger (19).

8. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at de to varmeoverførings-deler (12) er fremstilt i enkelte lengdeavsnitt og sammenføyet med forskjøvet sammenstøtssted.

9. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det er anordnet et med buerille (26) for opptak av en rørvarmelegemebue utstyrt endeavsnitt .

10. Varmeelement ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at en varmeoverføringsdel har to parallelt forløpende, over hele lengden til varmeoverføringsdele-ne rett gjennomgående riller og i området ved den ene ende en rillebue (26) som forbinder disse riller, for opptak av en bue av rørvarmelegemet.

11. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at en varmeoverføringsdel (30) har en til rørvarmelegemetverrsnittet tilpasset rille (36) og at den andre varmeoverføringsdel (37) er utformet uten rille.

12. Varmeelement ifølge krav 11, karakterisert ved at den varmeoverføringsdel (30) som har rillen (36) har en kant (33), med hvilken det i det vesentlige flate andre varmeoverføringselement (37) er sammensveiset.

13. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at sammensveisingen (25) ut-føres ved de parallelt til rørvarmelegemet (13) forløpende endekanter på varmeoverføringsdelene (12) .

14. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at varmeoverføringsdelene (12, 30, 37) består av støpejern.

15. Varmeelement ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at rørvarmelegemet (13) ender i området ved varmeoverføringsdelene (12') og ved hjelp av en kontaktbro (46) er forbundet med hverandre, henholdsvis med en innenfor varmeoverføringsdelene (12') ført tilbakeledning (47).

16. Varmeelement ifølge krav 15,karakterisert ved at tilbakelederen (47) ligger i et tilsvarende til et rørvarmelegeme oppbygget tilbakeledningsrør (4 2).