NO143336B - Fangstanordning for fisk. - Google Patents

Abstract

Fangstanordning for fisk.

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av hulpaneler.

Det er kjent å fremstille hulpaneler med rørkanaler hvorunder to bånd avvikles kontinuerlig fra et forråd. Kjente an-legg til fremgangsmåtens utførelse omfatter et stort antall enheter som er nødven-dig for fremstilling av slike hulpaneler. Av disse enheter skal nevnes valsene for sam-menvalsing av båndene og til slutt en eller flere enheter til å utføre oppblåsingen av hulpanelene. De enkelte arbeidsoperasjoner foretas mer eller mindre uavhengig av hverandre eller hver av enhetene styres mekanisk slik at de ikke kan gjennomføres kontinuerlig eller uten stadig overvåking av det personale som passer maskinene.

Kjente fremgangsmåter for fremstilling av slike hulpaneler omfatter vanligvis følgende arbeidstrinn:

— rensning, vanligvis ved børsting, av

de plateoverflater som blir sammenføyd under valsningen,

avsetting av et sveishemmende stoff på en av de to rensede overflater som skal sammenføyes etter et passende deformert mønster for det ønskede gjennomstrøm-ningsforløp, — opphetning av platene i en ovn med passende temperatur som tillater å bringe dem til en temperatur nødvendig for å oppnå en riktig sammensveising under valsingen, — engangs eller flergangs valsing med tilstrekkelig hamring for å bevirke en in-tim sammensveising av platene,

— avkjøling,

— en ny éngangs eller flergangs valsing for å få et bedre utseende av de fer-dige overflater og for å oppnå en definitiv lengde av gjennomstrømningsløpet, — opphetning i en ovn til passende temperatur for å gi panelene en for ekspansjonen av kanalene tilstrekkelig forlengel-seskoeffisient, — gjennomskjæring av de valsede plater på en måte som eliminerer en del av de deformerte periferiske soner og tilveiebringer på et parti av de valsede plater et sveishemmende mønster, — dannelse av en kanalbane i en ikke sveiset sone som bør kunne sees utenfra for å konstatere dens beliggenhet, innføring av et gassformet eller flytende trykkfluidum ved hjelp av en i kanalbanen tilstrekkelig dypt innført rørstuss for å skille fra hverandre sonene som er separert ved hjelp av det sveishemmende stoff.

Ved siden av kanalene er det ofte nød-vendig å anordne hjelpekanaler som begrenser de lokale deformasjoner forårsaket av materialutvidelsen under ekspansjonen. — fjernelse av det sveishemmende stoff ved sirkulasjon av et fluidum i de således dannete kanaler, — avvanning av gjennomstrømnings-løpet for å lette panelenes senere bruk, — utskjæring til den endelige dimen-sjon for å eliminere de under valsingen og oppblåsingen på grunn av uregelmessig for-lengelse deformerte kanter.

Denne fremgangsmåte ble hittil alltid utført med paneler som var separert med en visuell konstatering av kanalbanen.

Panelene undergikk store deformasjoner under valsingen, hvilket forårsaket dannelse av tilsvarende deformasjoner i gj ennomstrømningsløpet.

Det er også kjent en fremgangsmåte omfattende en uavbrutt behandling av bånd like etter valsingen. Det må imidlertid nevnes at denne fremgangsmåte ikke omfatter noen midler for å oppdage beliggenheten av kanalbanene, som ikke kan sees utenfra, etter at båndene er sveiset.

På grunn av de uunngåelige variasjo-ner av forlengelsene som følge av valsingen, er, det i dette tilfelle meget vanskelig å ut-føre utskjæringen av paneler mellom gjen-nqmstrømningsløpets soner, og å oppdage hull i kanalbanen. Denne fremgangsmåte kan således ikke praktisk anvendes i tek-nisk målestokk.

Foreliggende oppfinnelse skal eliminere disse ulemper.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av hulpaneler av den art som omfatter kontinuerlig avvikling av to på hverandre liggende bånd, rensing av de overflater som vender mot båndene, automatisk påtrykking av regelmessige, suksessive mønstre av kanalsoner ved hjelp av et stoff såsom molybdenbisulfid, oppheting og valsing åy båndene for å sveise dem sammen-tii et" panel, tilføring av ekspanderende trykk innvendig i kanalsonene og avkutting av/panelet! til enkeltpaneler, idet hvert panel omfatter en eller flere kanaler, og fremgangsmåten^ ifølge oppfinnelsen karakteri-seres ve+d at'mån på sidene av båndene med et visst mellomrom anbringer fortløpende markeringer som følger kanalmønstret, hvilke markeringer påføres ved stansing eller livilke som <:>helst andre metoder, således<7> at/markeringene ikke forsvinner etter våfsihgén', hvilke markeringer initierer den senere korrigering av valsingen, samt andre nødvendige operasjoner for behandling og fremstilling av hulpanelene.

" Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen illustreres på vedlagte tegninger:

Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av en produksjonslinje for fremstilling av hulpaneler. Fig. 2 er et skjematisk oppriss av fig. 1. Fig..3.viser, skjematisk i snitt flere mulige utførelsesformer, for ekspansj on av over hverandre ranbrakte paneler,

.p.', Fig^.4..(4a og.4b) viserrskjematisk livorT dan:.kanalbariene. fremstilles som et «positiv» og som et «negativ».. 1- r r. f-jjFjg; 1 .,5;/viser skjematisk. utførelsen, av merkingen,rr V.. -; ,., . <-..». " i .henhold -til oppfinnelsen , (fig. 1-, .2;),-|

blir hele fabrikasjonen utført langs en kontinuerlig produksjonsbane.

Matningen til produksjonsbanen skjer ved hjelp av kontinuerlig avvikling av i det minste to bånd 1, 2 fra spoler li, 12 for å skaffe en eller flere baner av uavhengige kanaler hvorav hver er utformet mellom to båndpartier. Anordningen er vist på fig. 2. Når båndene 1, 2 forlater spolene h, h blir de utsatt for en foreløpig utretting 3.

Båndene kan ha en forskjellig karakter og tykkelse hvilket f.eks. tillater å oppnå forskjellige mekaniske, fysikalske, kjemiske egenskaper og produktets overflater, og forskjellige deformasjoner under ekspansjonen av kanaler (fig. 4).

I en modifikasjon kan man mate appa-ratene med en rekke av sammenføyede paneler, hvorved valsene kan mates kontinuerlig.

For å tilveiebringe under valsingen en regelmessig deformasjon av kanalbanene, er det fordelaktig å utforme disse kanalba-ner på emneplater med en mer regelmessig tykkelse enn tykkelsen av de vanligvis le-verte emneplater. For å oppnå dette kan man: minske litt tykkelsen av presisjonsval-sene enten før matningen på den egentlige produksjonsbane, eller bedre ved begynnel-sen av produksjonsbanen etter avviklingen,

fjerne litt metall på en eller begge

overflater ved sliping.

Herved oppnåes en homogen forbe-handling før hele overflaten sveises sammen.

Ved hjelp av den kontinuerlige frem-overbevegelse av båndene oppnåes en full-stendig regelmessighet av den ønskede behandling, hvorved man eliminerer fra overflatene uønskede mineralske eller organiske belegg som hindrer den homogene kontakt som er nødvendig for trykksveisingen, og på den annen side gjør overflatene egnet for sveiseprosessen.

Slipningsprosessen kan fordelaktig ut-føres ved hjelp av slipekorn eller pulvere, ved mekanisk innvirkning eller ved hjelp av et flytende eller gassformet fluidum.

Fig. 4a og 4b viser skjematisk fremstilling av et «positiv» og et «negativ» av kanalbanen.

På fig. 4a vises skravert et «positivt» mønster av kanalbanen som skal behand-les med sveishemmende stoff eller som skal beskytte under adhesjonsbehandlingen.

Det ikke skraverte område danner en maske som beskytter mot den sveishind-rende behandling;.

Fig. 4b viser «et negativt» mønster av samme kanalbane,:og det er bare dette med skraffur viste negative mønster som skal utsettes for adhesjonsbehandlingen.

Det ikke skraverte område danner i dette tilfelle en maske som beskytter mot adhesjonsbehandlingen.

Samtidig med festeprosessen av gjen-nomstrømningsløpet begynner man med merkingen av kanalbanene (stasjon 5). Merkingen skjer ved hjelp av innsnitt på en eller begge kanter av båndene 1 og 2, eller ved hjelp av en hvilken som helst annen merkemetode som ikke forsvinner etter valsingen, hvilke innsnitt består av en eller flere tverr gående linjer i visse soner av kanalbanene eller av linjer som ligger i regelmessige avstander fra hverandre.

På stasjon 6 i produksjonslinjen er den kontinuerlige passering av båndene gjen-nom innretningen som skaffer en kort og kraftig opphetning meget fordelaktig for oppnåelsen av en regelmessig temperatur, fordi man hurtig kan kompensere visse va-riasjoner i avviklingen.

Det er hensiktsmessig å utføre denne opphetning enten ved direkte innvirkning av flammer på båndene eller ved hjelp av en ovn med elektriske motstandselementer som er innkapslet eller ikke i ovnen og som befinner seg praktisk talt i kontakt med båndene, idet ovnsveggene består eventuelt av reflektorer som øker varmeoverføringen ved stråling eller ved induksjonsvirkning av elektriske høyfrekvensstrømmer. Denne opphetningstype som bevirker en meget hurtig varmeoverføring tillater å regulere opphetningen praktisk talt uten hysterese ved å måle båndenes temperatur i ett eller flere punkter som ligger meget nær inn-løpet av valsene.

Anordningen tar dessuten meget liten

plass og er ikke kostbar.

Efter denne behandling blir båndene 1 og 2 utsatt for den egentlige valseprosess,

dvs. at de blir sammensveiset. Man utfører (stasjon 7i og 72) en eller flere valseopera-sjoner med eller uten opphetning. Under valsingen eller valsingene oppnår man en regelmessig deformasjon som gir produktet et bedre utseende og begrenser størrelsen av de deformerte soner som skal elimineres ved å innføre kontinuerlig i valseapparatet bånd med regelmessig bredde, tykkelse, og temperatur i sammenhengende båndpartier eller helst i bånd med stor lengde.

a) Man kan øke denne regelmessighet eller korrigere de normale eller tilfeldige

lokale uregelmessigheter ved å utføre selek-tivt en lik eller forskjellig sammenpressing ved de to ender av valsesylindre, idet man tar hensyn til:

— enten tykkelsen av forhøyninger på ett eller flere punkter av emneplaten som føres inn i valseapparatet, — eller til forlengelsene utformet på en sone av båndet umiddelbart ved utløpet fra valseapparatet ved å merke de utven-dige lengder før valsingen, som beskrevet ovenfor, — eller ved en kombinasjon av disse to måter. Denne anordning er skjematisk vist ved stasjonen (7i og 72) i produksjonslinjen.

En slik regulering gir utmerkede resul-tater når matningen skjer ved hjelp av spoler og når de behandlinger som finner sted før valsingen utføres kontinuerlig. b) Hvis båndene beveger seg kontinuerlig fremover kan man fordelaktig erstatte de kjente reguleringsmetoder for valse-hastigheten eller de efterfølgende apparater med en regulering av lengdemerkingen. c) På den annen side kan man ved reguleringen under bruk av de forskjellige ovenfor beskrevne prosesser nøye seg med en eller to varmevalsinger for å gi produktet et passende utseende. Derved kan man sløyfe glødningsprosessen som er nød-vendig når båndene blir utsatt for en herd-ing under koldbearbeidelsen. d) Den ved hjelp av de ovenfor beskrevne behandlinger oppnådde regelmessighet tilveiebringer en liten spredning av kanalområder mellom de forskjellige bånd og samtidig en liten spredning av de innvendige volumer av de individuelt opp-blåste hulrom, når man bruker en ekspan-sjonsmetode hvor bare trykket blir kon-trollert. Når det gjelder en samtidig oppblåsing av flere individuelle kanaler eller av kanaler som står i innbyrdes forbindelse, bevirker de regelmessige forlengelser en bedre likevekt mellom kanalenes volumer. e) De svake deformasjoner tillater å utføre ekspansjonen mellom matriser med innpreget kanalmønster, hvorved man oppnår: — på en side en større presisjon av kanalmålene i ferdigproduktet, — på den annen side hulrom med va-rierende tykkelse i en eneste presseopera-sjon.

Ved stasjonen 8 i produksjonslinjen ved utløpet fra valseapparatet (stasjon 7i og 72) skjer eventuelt en glødning. Etter glødnin-gen kjøler man båndene. Hvis man vil av-kjøle båndene en eller flere ganger, ut-fører man kjølingen regelmessig og hurtig for å gjøre arbeidssyklusen kortere ved å la båndene passere under ventilasjonsinn-retninger, påsprøytningsinnretninger e.l. Ved stasjonen 10 kontrollerer man regel-messigheten av forlengelser for å korrigere eventuelt reguleringen av valseapparatet.

Deretter (ved stasjon 11) skjæres båndene ut, dvs. man utfører en tverrgående og langsgående avkutting som vist skjematisk på fig. 1. Bruk av kontinuerlig valsing av båndene begrenser sidefrynsene i den uregelmessige profil, og tillater å eliminere dem lett ved klipping, hvorved det på den vedkommende del av panelene opptrer en bane for oppblåsingskanalen, hvis gjen-nomstrømningsløpet er utført riktig.

Tilstedeværelsen av merker som kan sees utenfra tillater å oppdele i tverretning båndene for å atskille paneler som skal utsettes individuelt for en operasjon som ekspanderer kanalene, f.eks. ved hjelp av en såkalt «flyvende saks» som ledsager deres bevegelse. Denne operasjon finner også sted ved stasjonen 11.

Denne gjennomskjæring kan utføres på et ennå varmt og derfor lite motstandsdyk-tig metall, hvilket letter avskjæringen. De således utskårne paneler kan provisorisk lagres ved hjelp av en automatisk innretning, eller de kan utsettes for en ekspan-sjon og bringes til de endelige dimen-sjoner.

Stasjonen 12 i produksjonslinjen danner en lagringsstasjon eller en overførings-stasjon på produksjonslinjen, idet båndene danner paneler med meget nøyaktige di-mensjoner og idet beliggenheten av ekspan-sjonskanaler er nøyaktig bestemt ved hjelp av en spesiell merking eller bestemmes helt enkelt i forhold til endene av panelet tak-ket være ensartetheten av forlengelser. Det er fordelaktig å bruke en kontinuerlig automatisk prosess for sluttbehandlingen. a) Åpningen av en kanal for ekspansjonsfluidet kan skje ved automatisk inn-føring og fjernelse av en dor når man fore-trekker å innføre matningsrørstussen i en separat fase. b) Det er fordelaktig å åpne matnings-kanalen bare i det øyeblikk hvor åpningen brukes for automatisk innføring av en hul dor med spesiell form hvilken dor tjener som rørstuss og forblir på plass under oppblåsingen. c) Det er fordelaktig at man ikke for-binder rørstusser som på forhånd er anordnet på panelene, ved å bruke den samme dor som styres av en innretning som under oppblåsingen er fast forbundet med en hol-der for panelet. Det er viktig å oppnå en tett forbindelse ved hjelp av bevegelsen av selve doren, f.eks. ved å bruke en dor og en ut-vendig matrise med en slik form at inn-føringen av doren bevirker tetning ved ko- nisk sammentrykking, eller ved å styre sammenpressingsbevegelsen av en av ma-trisene ved hjelp av bevegelsen av selve doren (en kileinnretning eller lignende). d) Ved slutten av ekspansjonen kan man innsuge et fluidum før rørstussen fjer-nes, hvilket er særlig fordelaktig når man bruker et spesielt ikke vandig fluidum, idet små mengder av dette fluidum kan bli på plass uten å forstyrre den senere bruk av panelet. Man unngår derved nødvendighe-ten av andre behandlinger av kanalbanene og gjenvinner det spesielle fluidum. e) Hvis man vil bruke de kjente damp-trykk- og rensemetoder, kan man øke has-tigheten av avvanningsprosessen og for-enkle de brukte apparater ved å erstatte spyling med avvannet luft som finner sted etter rensingen med kortvarig metode som bringer kanalene under vakuum, idet denne metode tillater å holde bare et lite totalt volum av tørkeinnretninger ute av drift, hvilke innretninger må holdes ved en for-holdsvis lav temperatur. På den annen side er vakuumapparatet en innretning som tar lite plass, koster lite og bruker lite energi. f) Den kontinuerlige matning og de automatiske og enkle operasjoner som finner sted før oppblåsingen tillater å utføre oppblåsingen hurtig, og å oppnå en tilstrekkelig industriell effekt under den individuelle oppblåsing av paneler med små di-mensjoner.

Denne individuelle oppblåsing av små paneler tillater å oppnå meget regelmessige innvendige rom ved å innsprøyte i hver kanal en bestemt væskemengde.

Dessuten begrenser den individuelle oppblåsing i tilfelle av et uhell tapene bare til det behandlede panel. På den annen side kan man begrense tykkelsen av hulrom-mene ved å bruke presseplater eller matriser med en liten overflate, og som derfor ikke er utsatt for større deformasjoner og lar seg lett holde i stand, idet de uten større omkostninger gir et ferdigprodukt med bedre kvalitet.

Selve pressene som kan ha små dimen-sjoner og liten kraft, har hurtigere ar-beidssykluser og tar liten plass. g) Hvis nødvendig, kan man begrense deformasjonene av kanalbanene og de uregelmessigheter som er forårsaket av en uregelmessig fordeling av ekspansjonskreftene på grunn av den spesielle anordning av kanaler, ved å klemme sammen kantene av hver panel mellom stavene som er fast forbundet med presseplatene. h) Det kan være fordelaktig å begren se ekspansjonskreftene ved å utføre panelenes oppblåsing ved en temperatur som nedsetter materialets elastisitetsgrense, hvilket lar seg særlig lett oppnå hvis man gjennomfører oppblåsingen på paneler som med en gang blir ført ut av varmevalse eller glødeapparat.

i) For å øke oppblåsingshastigheten kan man eventuelt innføre pressen under samtidig to eller flere paneler på begge sider av hvilke er anordnet mellomliggende bånd eller matriser.

Stasjonen 13 i produksjonslinjen tjener til magasinering av paneler 13i, før disse innføres i ekspansjonspressen.

Stasjonen 14 viser skjematisk ekspansjonspressen, idet panelene 13i ligger over hverandre i pressen og innsprøytningsinn-retnlngene er vist med 132.

Stasjonen 15 er anordnet ved utløpet fra ekspansjonspressen og tjener til å ma-gasinere panelene 15i før disse blir skåret til de definitive mål.

Fig. 3 viser skjematisk i snitt flere mulige utførelsesformer for ekspansjonen av over hverandre liggende paneler og viser hvordan tetningen tilveiebringes under innsprøytningen ved hjelp av sammenklem-ning.

Denne figur viser en serie på tre paneler 13i som ligger over hverandre mellom en øvre matrise 133 og en nedre matrise 134. Man kan se at mellom panelene 13i er anbrakt mellomliggende matriser 13s. De tre panelene 13! representerer de forskjellige utførelseseksempler for dannelse eller eks-pansjon av kanalene. Det øvre panel er dannet av bånd li og 12 med forskjellig art og tykkelse, hvorved man f.eks. kan oppnå forskjellige mekaniske, fysikalske eller kjemiske egenskaper og forskjellige deformasjoner under ekspanderingen av kanaler. Kiler 20 er anbrakt mellom den øvre matrisen 133 og den mellomliggende matrisen 135.

En annen utførelsesmåte er vist for det mellomliggende panel. Sidene av dette panel er sammenklemt mellom to klemme-staver.

Det kan sees at de ved denne utførel-sesform oppnådde kanaler ikke har den samme tykkelse. Sidene av panelet 13i er sammentrykket i klemmer 21, og det er vist en tetningsanordning, idet den bevegelige rørstuss 22 omfatter en innløpsåpning 23, for ekspansjonsfluidet som innføres i en av kanalene. På begge sider av disse kanaler er montert på rørstussen trykk-kjever 24. Kiler 25 trykker på sidene av trykk-kjevene 24. Disse kiler 25 er drevet av bevegelsen av rørstussen 22.

Ved stasjonen 16 av produksjonsbanen

er skjematisk vist de endelige behandlings-operasjoner av panelene.

På grunn av de små deformasjoner som oppnås ved de ovenfor beskrevne metoder og på grunn av at det ikke er nødvendig å behandle multiple kanaler, kan man sløyfe et antall av skjæreoperasjoner som i de kjente metoder krever stor arbeidskraft og forårsaker store tap av metallet. Denne utskjæring til det definitive mål, som dessuten bare eliminerer matningskanalenes soner og eventuelt de små periferiske soner som er deformert eller skadet av klemmene under sammenblåsingen kan: — enten finne sted automatisk ved slutten av oppblåsingsprosessen. Reguleringen kan være hurtig på grunn av regel-messigheten av prosessen, og oppstablin-gen kan skje i tilslutning til reguleringen, — eller den kan utføres samtidig med den endelige utstansingen og som utgjør en del av apparatets arbeidssyklus under hvilken en nyttiggjør seg gjennomstrøm-ningspanelets kanalsystem (f.eks. i tilfelle med fordampere eller kondensatorer i kjø-leskap). I dette tilfelle er det også mulig å stable panelene automatisk etter oppblåsingen før de sendes ut.

Stasjonene 17, 18 og 19 av produksjonsbanen viser en transportsone mot kontroll-innretningen, eventuelt en dobbelt kon-trollinje, og tilslutt innpakkingen.

Som det fremgår av fig. 5 presser en skjerm 28 mot båndet 1 som avvikles kontinuerlig, og skjermen følger båndet et visst stykke samtidig som det presser mot dette, hvoretter skjermen frigjøres fra båndet og returneres tilbake mellom to sykluser. Bevegelsen av skjermen er angitt på tegnin-gen ved hjelp av pilen F10. Doren 29 tilveiebringer herunder markeringer 30 som står i et visst forhold til beliggenheten av de på båndet påtrykte merker eller markeringer 31. Merkene 31 tilveiebringes ved hjelp av avsetning på båndet av molybdenbisulfid.

Når båndet forlater påtrykkingsstedet, har det for det første kanalformede kret-ser 31 og for det annet markeringer 30 som står i et visst forhold til og slik at de er forbundet med hver av foran nevnte kret-ser.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av hulpaneler omfattende kontinuerlig avvikling av to på hverandre liggende bånd, rensing av de overflater som vender mot båndene, automatisk påtrykking av regelmessige, suksessive mønstre av kanalsoner ved

hjelp av et stoff såsom molybdenbisulfid, oppheting og valsing av båndene for å sveise dem sammen til et panel, tilføring av ekspanderende trykk innvendig i kanalsonene, og avkutting av panelet til enkeltpaneler, idet hvert panel omfatter en eller flere kanaler, karakterisert ved at man på sidene av båndene (1, 2) med et visst mellomrom anbringer fortløpende markeringer som følger kanalmønstret, hvilke markeringer påføres ved stansing eller hvilke som helst andre metoder, således at markeringene ikke forsvinner etter valsingen, hvilke markeringer initierer den senere korrigering av valsingen samt andre nødvendige operasjoner for behandling og fremstilling av hulpanelene.

keringen utføres i form av tverr lin jer på båndene.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 2, karakterisert ved at tverr-linjene tilveiebringes ved hjelp av mekaniske deformasjoner som utføres fortløpende i platene eller båndene. 4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at markeringene tilveiebringes ved påsetting av merker eller innhakk langs en eller begge sider av båndene, eller ved at markeringene foretas på annen måte.