NO144084B - Tubulaert prosjektil. - Google Patents

Description

Bevegelig utstyr .for bearbeidelse av flenspar.

Foreliggende oppfinnelse angår bevegelig utstyr for bearbeidelse av flenspar på stedet, f. eks. anbringelse av tetnings-sveiser på flensene og sliping og fresing av tetningssveisene for å bryte tetnings- og anleggsdelene av flensoverflatene før svei-setetningen tildannes på nytt. Dette utstyr <er av den rart som omfatter en vogn med metallbearbeidende verktøy og som kan føres rundt f leinsperif erlen og er følge-lig egnet :for bearbeidelse ^av flenspar med store diametere. Utstyret kan således inn-stalleres manuelt og deretter påvirkes slik at det utfører en av de nevnte operasjoner under fjernstyring.

I henhold tii oppfinnelsen er vognen

innrettet til ;å opplagres i et ringformet hulrom som er åpent i radial retning utover og .som er tildannet mellom de ytre partier av flensene hvor kantpartier som vender :mot hverandre 'danner understøt-telse for verktøyet etc, hvorved alle reak-sjoner av maskinerings- og bevegelseskref-, ter :blir overført direkte til selve flensene.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning: til vedføyede "tegninger. j

Fig..1 viser et radialt tverrsnitt gj en-nom en del av et par :flewser som støter sammen og har stor diameter. Fig..2 viser et grunnriss av et maskin-verktøy som er anbragt på en vogn. Fig. :3A—C viser skjematisk hvorledes; vognen er understøttet mellom flensene. Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV—IV

i fig. 2.

Fig. 5 viser et riss sett i retningen for

pilen V i fig. 4.

Fig. 6 viser et riss sett i retningen for

pilen VI i fig. 2.

Fig. 7 viser et enderiss tilsvarende

fig. 6.

Fig. 8 viser et snitt ettter linjen VIII

—VIII i fig. 7.

Fig. 9 viser et riss etter pilen IX i fig. 2. Fig. 10, 11, 12 viser anordningen for

fremføring av verktøyet.

Fig. 13 viser hvorledes verktøyvognen

er koblet til en kjørevogn.

Fig. 14 og 15 viser sveiseutstyret.

Fig. 16 vise ret aksialsnitt gjennom

sveisebrenneren.

Fig. 17 viser et tverrsnitt etter linjen

B—B i fig. 16.

Fig. 18 viser et skjema for gass- og

elektrisitetskretsene.

Fig. 19 viser et sideriss av den vogn som bærer flasker for sveise- og beskyt-telsesgass. Fig. 20 viser en kulepressanordning på

sveisevognen.

Fig. 21 og 22 viser blokkskjemaer for

de alternative sveiseanlegg.

I fig..1 og 2 er det vist en ytre tet-ningssveis mellom flensene 2, 3 som ligger mot hverandre. Sveisen 1 skal ligge på omkretsen av to små flenser 4 inne i et større ringformet rom 5 som er tildannet mellom kantpartiene på flensene 2, 3 som ikke støter mot hverandre, men har lepper 1 2a, 3a som vender mot hverandre for un-derstøttelse av deler for bæring og på-virkning av maskinverktøy.

Flensboltene er ikke vist, men de kan anbringes på en cirkel som er antydet i fig. 1 ved hjelp av enten den strekpunkterte linje B eller den strekpunkterte linje B', dvs. enten innenfor eller utenfor sveisen 1. Rommet 5 gir således plass for innset-ting (eter at boltene på cirkel B er fjer-net) av et maskinverktøy M.T. som kan være hvilket som helst av de forskjellige som skal beskrives nedenfor.

Maskinverktøyet har en vogn 6 som passer inn i rommet 5 og løper rundt rommet trukket av en trekkvogn som kan være anbragt slik at den bruker ytterflatene på flensen som spor.

Alle påvirkninger av maskinverk-tøyet foregår innenfor den ytre flensdiameter Dl og for å vise hvorledes dette oppnås, er det nødvendig å antyde de føl-gende diametre og flater i fig. 1—3.

Ytre flensdiameter D Diameter av indre leppeoverflate 2a, 3a Dl Diameter av de små flenser 4 D2 Overflaten (aksiale) på leppene a,b Overflater (radiale) av rommet 5 c,d Overflater (skrå) av rommet 5 e,f Overflater (aksiale) på de små flenser g,h Omkretsoverflate på flensen k.

Opphengningsanordning for vognen skal nå beskrives under henvisning til de overflater som er nevnt ovenfor, ved hjelp av forenklete diagrammer fig. 3A—3C i de stillinger som er betegnet 3A, 3B og 3C i fig. 2.

For å sørge for innretting av vognen i aksial retning mens den løper rundt flensen er det anordnet to par ruller Rc, Rd som løper på overflaten c henhv. d, fig. 3A, idet det nedre rullepar Rd, når flensene er horisontale, er fjærende i forhold til vognen slik at den vil løpe over even-tuelle metallbelegg på denne flate. For å sørge for radial innretting foran og bak på vognen, er det anbragt to par ruller Ra, Rb, fig. 3B, som kan løpe på flatene a,b, ved hver sin ende av en toarmet vektstang J som er lagret på midten, fig. 3B. P beteg-ner trekk-kraften.

Ved midten av vognen, fig. 3C, hvor maskinverktøyet er anbragt, er det anordnet et par fjærende ruller Rg, Rh som kan løpe tett ved sveisen 1.

En vogn for en frese- eller sagemaskin,

som er vist i fig. 2, omfatter en vogn 6, verktøy 7 og sponbryter 8. Verktøyet drives ved hjelp av en elektromotor 9 gjennom st reduksjonsdrev. Den forreste ende av vognen har en knekt 10 med en hengslet arm 13 (vektstangen J i fig. 3B) som også tjener som trekkpunkt.

En forreste opphengningsanordning er vist i fig. 4 og 5, som viser et tverrsnitt etter linjen IV—IV i fig. 2, henhv. et riss i retningen for pilen V i fig. 4. Fig. 4 viser den øvre faste rulle Rc og den nedre rulle Rd lgret i en frontknekt 10. Rullen Rd trykkes utover mot flaten d ved hjelp av fjærer 12. Det er også vist ruller Ra, Rb anbragt på en stang 13 som kan svinge om tappen 14 i vognen.

Den strekpunkterte linjen i fig. 4 an-tyder flenstverrsnittet, men denne er sløy-fet i fig. 5.

I fig. 2 og 6—8 er det vist en utligger-bjelkeanordning 15 som omfatter en stang 16 med rektangulært tverrsnitt og en stang

17 med rundt tverrsnitt som er boltet ved

den ene ende til frontknekten 10 og strek-ker seg bakover mot arbeidsstillingen for verktøyet 7. Endene av stengene 16, 17 bærer lagerdeler 18 for ruller 19, idet delene 18 er elastisk trykket mot hverandre ved hjelp av et par tversgående fjærer 20. Som vist i fig. 7 løper rullene 19 på flatene g,h på de små flenser 4.

En bakre understøttelse er vist i fig. 2 og fig. 9 og er stort sett lik den forreste understøttelse og omfatter øvre og nedre ruller Rc, Rd og leppe-ruller Ra, Rb, på en hengslet bjelke 13', fig. 9, lagret i en bakre knekt 22.

Fremføringen av maskinverktøyet foregår ved hjelp av en fremføringsmeka-nisme som er anbragt på den bakre knekt. Denne er vist i fig. 10—12.

Mekanismen omfatter et genferdrev med et hjul 23 festet til en aksel 23a som har en snekke 24 for overføring av en pro-gressiv fremføring til verktøyet gjennom et snekkehjul 25 og føringsskrue 26.

Drivstiftene 27 for genferhjulet 23 inn-går i en sporanordning på den ytre, aksiale flate k på leppene 2a, 3a. Føringsskruen

26 har tre støttelagre 26a som holdes i den

bakre knekt på vognen ved hjelp av mut-tere 28. En forlengelse 29 av hovedvognen har en gjenget boring 30 hvorigjennom skruen 26 går. Ved dreining av skruen 26 ved hjelp av genferhjulet, kan følgelig den bakre del av hoveddelen av vognen svinge om tappen 13. Den bakre knektanordning danner en forholdsvis fast del for fremfø-ringsmekanismen og danner også lager for

snekken på genferhjulakselen. De flate partier på genferhjulet 23 glir på flaten k som har flere fordypninger med mellom-rom, f. eks. som vist ved 21 i fig. 11. Hjulet er således låst mot dreining inntil en for-dypning tillater det å dreie seg og oppta stiften 27 som bevirker at det dreies et skritt. Såsnart hjulet har passert over fordypningen kommer det igjen i inngrep med flaten k og blir igjen låst.

En svingelenk kobler den forreste tapp 13 på vognen til en motor 30 for bevegelse langs omkretsen. Motoren løper på et spor som er dannet på, eller båret av, flatene k, fig. 13. Motoren 30 er forbundet med sitt spor ved hjelp av vinkelknekter 31 foran og bak. Disse knekter bærer rullepar som løper på flatene a,b,c.d og k. Motoren 30 kan tilføres energi enten fra en le-iende skinne på sporet eller fra en kjøre-tråd som er forbundet med et strømfor-syningsnett.

Spon som dannes ved maskineringen kan samles opp ved hjelp av skrueformete børster som er lagret på den forreste knektanordning og som roterer sammen med maskinverktøyet.

Nydannelsen av tetningen, etter at den er blitt skåret opp, foregår ved at verk-tøymaskin-vognen erstattes med en sveisemaskin-vogn. I denne hensikt er bevegel-sesmotoren innrettet til også å bære en lysbue-tenningsmaskin og en ytterligere vogn bærer inertgass-flaskene for beskyt-telse av sveise-lysbuen. En kjøretråd-vogn for understøttelse av tråden i forhold til sveisemaskinen blir også brukt og sørger for en liten hastighetsvariasjon.

Det er imidlertid sørget for å holde hastigheten for sveisevognen konstant. Elektriske bryteranordninger kan sørge for bryting av sveisestrømmen hvis det er fare for brenning eller hopp i sveisen på grunn av at sveisemaskinen holdes igjen av en eller annen grunn.

De forskjellige vogner er koblet sammen, idet sveisemaskin-vognen løper i flens-rommet 5 og holder en sveiseelek-trode mot de små flenser 4, mens de andre vogner løper utenfor leppene 2a, 3a på flatene a, b og k.

Sveiseutstyret, som er vist i fig. 15, kan deles opp i tre grupper:

1) Sveisemaskin 50,

2) Buetennings-maskinen 51,

3) Flasken 52 for trykkgass for gass-be-skyttelse.

Huset og opphengningen av maskinen 50 er i mange henseender lik de tilsvarende trekk for fresemaskinen, fig. 1—12. Lysbue-tenningsmaskinen 51 kan betraktes som en særskilt komponent som er anbragt på bevegelsesenheten. Maskinen 51 tjener til å tenne lysbuen og kan derfor anbringes uavhengig av sveisebrenneren. Høy-trykkflaskene 52, som har trykkstyrings-ventil og skilleventil, er anbragt på en særskilt vogn som bruker samme spor som maskinen 51.

Alternative metoder for fremdrift er vist i blokkskjemaer i fig. 21 og 22, med elektriske forbindelser, ved hjelp av kjøre-tråd eller børsteutstyr. Fig. 14 og 15 tjener prinsipalt til å vise den relative stilling av de enheter som er anbragt på en flens på ca. 75 cm, i overensstemmelse med blokk-skjemaene i fig. 21 og 22. I den anordning som er vist i fig. 14, er drivmotoren 54 for f laske vognen brukt som kjøretrådmotor. Sveisemaskin-kjøremotoren 55 bærer buetenningsmaskinen.

Den førsteutstyr-drift som er antydet i fig. 22 med felles fremdriftsenhet er vist i fig. 15 hvor buetenningsmaskinen 51 er anbragt på kjøremotoren, fig. 22.

Sveisemaskinen omfatter en vogn i likhet med den maskinvogn som er beskrevet under henvisning til fig. 2. Selve vognen er imidlertid endret for å oppta de forskjellige utvendige komponenter og er tildannet med et kammer 82, fig. 19, som skal danne et rom for sveise-beskyttelses-gass under lavt trykk. Et spor er anordnet for å kunne anbringe en bakre knekt 93 ved hjelp av not og fjær.

Selve vognen er bearbeidet slik at den opptar den sveisebrenneranordning som er beskrevet nedenfor.

Opphengningsanordningen for vognen ligner den som er beskrevet for maskinen i forbindelse med fig. 1—12, bortsett fra at den forreste knekt 93 og den bakre knekt 92 er endret slik: Den indre flate som passer til vognen er bearbeidet og forsynt med en O-ring-pakning slik at det dannes en tetnings-plugg for kammeret 82.

Knekten er festet til vognen ved hjelp av en not-og-fjær-anordning som er satt fast ved hjelp av skruer og plugger.

Sveisebrenneren 60, fig. 16 og 17 er en endret utførelse av en standardenhet og omfatter en elektrode 61, hylse 62 og kera-mikk-munnstykke 63. Det isolerte håndtak som er vanlig ved slike brennere, er erstat-tet av en hylse 64 med lignende omkrets-form nedsatt til minst mulig størrelse og fremstilt av elektrisk isolasjonsstoff som tåler høy temperatur, f. eks. et keramisk stoff.

Hylsen 64 er satt inn i et varmeoverføringsrør 65 av 'kopper og holdes ved hjelp

av en skulder og klype. Den er fortrinnsvis

lagt inn i keramisk sement for å bedra til varmeoverf øringen.

Varmeoverføringsrøret 65 er gjenget

bakerst ved 66 og forenden av røret er

forsynt med flens for å virke som varme-oppsamlingsflate. Flensen har slisser 67,

hvorav to danner pasning for kiler 68 på et fjærrør 69.

Et varmeutstrålingsrør 70, utført av

ko<p>per, er forsynt med .ribber bakerst for å spre den varme som oppsamles fra brenneren..Røret er slisset ved -sin :f orreste ende slik at det dannes fremspring 70a og er forsynt med en flat skruefjær 72 av kopper for å deformere fremspringene slik at de ligger i intim berøring med overførings-

røret 65. Røret 70 er innvendig gjenget til-

svarende gjengene 66 på røret 65 og har utvendige gjenger tilsvarende motsatt ret-tete gjenger 71 på røret 69.

De forskjellige fremføringsskruer på utstrålingsrøret som er i inngrep med gjen-

gene 66, 71 er utført slik at elektroden fø-

res frem ca. 0,1 mm pr. omdreining i for-

hold til en holder 73, idet det brukes hen-holdsvis 0,6 og 0,61 omdr./mm.

Fjærrøret 69 har to diametralt mot-1

satte, rektangulære kiler 68 som griper inn i to slisser 67 i overføringsrøret 65. De!

grenete armer på holderen 73 er hengslet på kilen 68. To kiler 74 på røret 69 griper inn i maskin-kroppen og hindrer at anordningen dreier seg. De grenete armer på holderen 73 bærer ruller 73a. De ruller som;

ligger nær sveisen holder en forutbestemt

avstand mellom sveisen og elektroden, mot virkningen av fjæren 76. Hele anordnin-

gen holdes ved hjelp av en ring 77 som tjener som føring for anordningen gjen-

nom overføringsrøret 65.

En kulepresse, fig. 19 og 20, bæres av sveise-vognenforan sveisebrenneren og skal sikre at de to sider av sveisen ligger tett,

ved hverandre under sveisingen. Det er;

klart at en langsom sagtakk-svingning un-

der oppskj æringen av en tetning kunne; frembringe et sinusformet tetningsprofil: på grun av den uunngåelige elastisitet i'. sag-bæreren. Hvis det før ny-sveising an-

bringes et sveiseinailegg mellom tetnings-

flåtene, ville det bli merkbare åpninger i sveisen, som kunne nedsette styrken og tettheten av sveiseskjøten. Disse åpninger blir minsket vedåvalse sveiseinnleggetmel-

lom de to sveiser på de små flenser ved hjelp av tre par kuler 85 som er lagret hver for seg og fjærende gjennom et la-*er 86 pa en bladfjær 87, fig. 20. Lagrene ?r innstilt i et felles segment 88 som er hengslet ved sin forreste ende 89 og inn-

stilt ved sin bakerste ende 90. Et felles bur 91 er innpasset.

En kraft på ca. 20 kg, utøvet .på kan-

ten av tetningen er tilstrekkelig til å de-

formere denne plastisk til omkretsformen for det flate sveiseinnlegg. Reaksjonen blir delt på den skrå flate på flensen og blad-

fjæren 87.

Tilførselen av elektrisk strøm og foe-skyttelsesgass til laderen -er vist skjema-

tisk i fig. 18. De deler som bæres av 'svéise-maskinvognen ligger innenfor den stre-

kete ramme T, mens de deler som bæres av gassflaskevognen ligger innenfor den strekete ramme G.

Sveisebrenneren 60 tilføres gass di-

rekte fra en metallbeholder 79 gjennom et rør 78, mens den elektriske strøm tilføres gjennom en ledning som er forbundet med beholderen og ligger inne i røret 78. En elektrisk tilførselsledning 100 fra buetennings-maskinen er forbundet med behol-derveggen, som er passende isolert fra vog-

nen, over en trykkstyrt bryter 94.

Gasstilførselen til beholderen er "av-

ledet fra gassflasken 99 som er en av flas-

kene på lagervognen som er forbundet med utløpsrøret som inneholder manuelt styrt ventil 96 og trykkreduksjonsventil 95. Ved utløpet fra ventilen 95 står et trykk-uttak 98 i forbindelse med den trykkfølsomme

del av bryteren 94. Hovedstrømmen går gjennom en ventil 83, på sveisemaskinvog-

nen, til kammeret 82, og derfra går gassen til en trykkreduksj onsventil 81, nullplate 80 til beholderen 79. Ventilen 81 kan være

en P2 Controller type 133/2 fremstilt av IV. Pressure Controllers Ltd., e.l., utført

med et standard 0,6 mm hull og innstilt på

å nedsette et variabelt inngangstrykk på

5,3/1,5 kg/cm2 til et konstant utgangs-

trykk på 0,35 kg/cm2.

Sålenge gass leveres fra flaskelag-ringsvognen med tilstrekkelig trykk, vil trykket i uttaket 98 holde trykkbryteren 94 lukket og opprettholder dermed forbin-

deisen for den elektriske strømtilførsel 100.

Hvis imidlertid tilførselen avbrytes ved på-

virkning av trykkbryteren 94, oppretthol-

des en gasstrøm til brenneren en kort tid ved hjelp av innholdet i kammeret 82.

Claims (5)

1. Tubulært prosjektil med en bakre ende med drivspeil og en fremre åpen ende, karakterisert ved at det har konsentrisk anordnet en indre og en ytre sylindrisk vegg (1 henholdsvis 2) mellom hvilke det i prosjektilets bevegelsesretning er anordnet minst en brannladning (3) foran minst en sprengladning (4), og at disse fremre brannladninger (3) på fremsiden dekkes av et deksel (5).

2. Tubulært prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom brannladning (3) og deksel (5) er anordnet en luftspalt (6).

3. Tubulært prosjektil ifølge krav 1 til 2, karakterisert ved at dekselet (5) griper fast i en innsparing i den ytre sylindriske vegg (2) ved en ringvulst (7)

4. Tubulært prosjektil ifølge krav 1 til 2, karakt e-risert ved at dekselet (5) er festet på innsiden av sin spisse fremre ende til den indre sylindriske veggs (1) ytterside.

5. Tubulært prosjektil ifølge krav 1 til 2, karakterisert ved at dekselet med en innvendig krave lig-ger an mot en tilsvarende utformet skulder (12) på utsiden av indre sylindriske veggs fremre del.