NO115603B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av stive polyurethanskum.

Nærværende oppfinnelse vedrører fremstillingen av stive polyurethancellulære strukturer eller skum. Mer spesielt fremskaffer oppfinnelsen en metode for å forebygge «utbrenning»

(burnout) under fremstillingen av stive polyurethanskum.

Fremstillingen av stive polyurethanskum ved å omsette et polyol med et organisk polyisocyanat i nærvær av et drivmiddel er velkjent. Opprinnelig ble slike stive polyurethanskum fremstilt som relativt flate blokker på ca. 15 cm eller mindre i høyde. Av praktisk kommersielle grunner var det viktig å øke størrelsen av den cellulære struktur. I dag formes urethancellulæ-re strukturer i store blokker, vanligvis ca. 90 cm brede og 35 cm eller mer høye, hvilke fremstilles på et endeløst bånd og som har en lengde på opp til flere meter, vanligvis fra 1,5 til ca. 3 meter. Ved den kommersielle fremstilling av slike store blokker, som i industrien betegnes «buns», ble

«utbrenning» iakttatt, dvs. det fenomen hvor de indre deler av den cellulære struktur nedbrytes, hvilket hyppig opptrådte og førte til betraktelig tap både med hensyn til produkt og kvalitet. Disse «utbrennings»-arealer er forholdsvis sprø og har en noe lavere strekkstyrke. Som navnet angir, kan fenomenet iakttas ved nærværet av forkullede eller misfargede områder i skummet. Det antas å forårsakes ved akkumuleringen av varme i det ekspanderende skum som har lav termisk ledningsevne. Ettersom tykkelsen av skumstyk-ket, eller «bun» øker, øker denne varmeakkumu-lering inntil den ikke tilfredsstillende kan avgis, med det eventuelle resultat at den fysikalske struktur for det indre av skummassen spaltes termisk. Det skummede stykket, eller «bun», blir fysikalsk svekket, og i ekstreme tilfeller kan den cellulære struktur fullstendig ødelegges.. E>ette problem øker i intensitet ettersom styrken av «bun» stiger. Dette problem kan kontrolleres eller

reduseres i intensitet ved å anvende større mengder av et fluorcårbbn-dfivmiddel. I détfcé tilfellet anvendes noe av reaksjonsvarmen for å fordampe fluorcarbonet. Imidlertid, jo mer drivmiddel som anvendes, jo mindre blir tettheten hos det resulterende skum. På denne måte kan skum med mindre enn ca. 0;016 g/cm<3>fremstilles uten alvorlig «utbrenning» med noen oppgivelse av an-dre fysikalsk<g>égeriskapé?; f. eks', dirnéfisjons3tå-bilitet og kompresjonsstyrke: Også jo lavere po-lyoléris hydroxyitåii er, desto mindre er «utbrén-ningen», Imidlértidjettersom hydroxyltallet for polyolet avtar, blir det cellulære produkt mindre stivt (dvs. lavere kompresjonsstyrke). Da imidlertid langt den største mengde stivt skum som fremstilles kommersielt har en tetthet høyere enn ca. 0,024 g/cm<3>, vil det forstås at «utbren-nings»-problemet er ytterst viktig.

Nærværende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte for fremstilling av stive polyurethanskum på minst 60 x 60 x 35 cm og som har en tetthet på 0,024 til 0,04 g/cm<3>, og som ikke brenner ut, dvs. det fenomen at den indre del av den cellulære struktur avbygges méd fremkomsten av forkullede eller misfargede områder, ved

å omsette sammen en polyol og et organisk poly-— isocyanat i nærvær av et blåsemiddel, eh organisk tinnkatalysator og en organisk fosforholdig forbindelse som inneholder hydroxyigrupper av kjent art for å meddele ildsikkerhet til polyuré-thaner, og fremgangsmåten karakteriseres ved at reaksjonen utføres i nærvær, av 1^4 til 3 pst. fosforholdig forbindelse basert på den kombinerte vekt av polyol og polyisocyanat, hvilken mengde

er tilstrekkelig til å forebygge «utbrenning», men utilstrekkelig til å meddele selvslukkende egenskaper til det resulterende stive skum.

Produktene etter oppfinnelsens fremgangsmåte har en relativt ensartet gjennomgående cellulær struktur, mens strukturer fremstilt på såhime måte, men i fravær av den organiske fosforholdige forbindelse er tilfredsstillende på grunn av «utbrenning».

De fosforholdige organiske forbindelser som inneholder hydroxyigrupper, og som er effektive ved forebyggelsen av «utbrenning», er kjente, lett tilgjengelige kjemikalier. Mårigé av dem har vært anvendt i større mengder som tilsetninger i poly-urethanblandinger for det formål å omdanne de normalt brennbare polyurethaner til ildshemmende eller også ikke-brennbare blandinger. I hvert tilfelle er imidlertid mengdene av slike forbindelser, som er effektive for å beskytte polyol-isocyanatblandingene fra vesentlig «utbrenning», meget mindre enn den mengde som er nødvendig for å gi en aksepterbar grad av ildshemning, dvs. å fremskaffe ét s^lVsiukkéhdfe brbdukt slik som målt etter ASTM-prøven, metode D-1692, som er vanlig anvendt standard bedømmelses-pføve for ildshemmende polyurethanskum.

Egnede organiske fosforholdige forbindelser er de som inneholder hydroxyigrupper som er reaksjonsdyktige med polyisocyanatkomponen-ten. Eksempler omfatter:

«Fyrol»=(j=6 (et produkt fra Victor Chemical Division of Stauffer Chemical):

«Vircol» 82 (et produkt fra Virginia-Caroli-na- Chemical Co.). En fosforholdig diol som inneholde? tlmætriiét il,2 "pst. fosfor'dg hår et hyd-roxyltall på då. 212.

«V.C.»6il (ét produkt frå Virgihla-Carbliria Chémiéål<6>6.*). Én fbsfbrholdig pbiyoi som inneholder tilhærrnfet i5 pst. fosfor bg Hår" ét hydroxyitåii på tllnærlriét 142.

Méiigdéri åv drgaiilsk fosforholdig forbihdei-sé som tiisétteS til déri pbiyUréthairdåririéridé blanding for å hindre «utbfértriing», ér gariské literi, 6g S6ni årigitt fdifån, ér déh ittegét mindre enn déh sbm ei* riødVéridig for å Oppnå eh afcsép-térbåf grad åV ildMlémning; Minst lV4 déi pr. i00 deiér pblVbl 6| brgåriisk pbiyisåéyariat er ttød-Véhdig for å élimihéré «Utbréririirig>> Véd frerii-stilliri<g>erl åV bbiyuréthånSkuiniriét.

En iång rekke åv brgåriiské rtblyiSbeyåriåtér éiiér blåridingér aV dlMsé kåri åriVérideS Véd fréih-gårigsmåtéh éttér bpp^irihélseri. M<y>tetide pbly-iSocyariåtér, og særlig flytéhdé diiåbéyariater, ér forétriikkét. Sbm ekserripiér på déhhé kbmpbriént kan følgende nevnes: m-fenylendiisocyanat, 2,4-tolylendiisocyanat, 2,6-tolylendiisocyanat, nafta-ien-i,5sdilsbcyanåt, 4,4'-imeth'yieh-bis-(féilyliso-eyariåt),4,4i<->méthyléh-b<y>(cycibhéxyiisdcyahat), 1,6-hexaMethyielfdiisocyårilati, 4,4<>>,4''-trifenylrrié-thåntriiSbiiyanat;1,3,5-benSentrliébé<y>åriåt og p6-lyålkyieir-p6iyåtyi=pblyisbcyåhatér sbfri dé Jjtøh er beskrevet i U.S. patent nr. 2 683 730. Élåndin-ger åV diSSé bg liknéndé materiålér kåh bgåå bru-kes.

Déssutén kåri prépblymerér, 8g særlig flytéhdé prépblymérér, båsért fjå polyisoéyariåté? fra fbråri angitte béskriVéisé eller blåirdiriger av dig-se brukes. Det éi kjent å frémstillé reåksjbris-dyktige prepbiynierér aV polyisoéyånåtérbg pbiy-fUtlksj oriéilé stoffe? med åktiVt hydrbgéh, slik sbm pblyolétjhvilke prépblyiriéf ér innéhbidér déri érié éller déri arinéri kbriiponént i bVerskttdd bg følgéiig hår évrié til yttérligéfé reåkåjori méd rflå-térlåler s6m ihnéhbldef téåk^bhSdyktigé grug-pér åV déri typé Settt ér tMéde i kompbnéritéh Sbnl åhVéndés i miiidré méh<g>dé.Fortrinnsvis' åri- vendes i détté tilfelle éri pfépoiyméf sorh irine-holdér ét overskudd av isbcyahåtgrupper. En slik prepblyrhef kan f. éks. frémStiiiés véd omsétriirig av ib vektspst. av én polyol, f. éks. héxaritfibl, nied 10(3 délef av éri Blanding åV 80 déléf 2,4- og 20 déiér 2,é-tblyiéhdiisocyariatér. Likélés kan «kvasi-prepolymerer» siik som reaksjbirsproduk-ter sbm fremstilles véd kombinasjon av éri poly-esterpolyol, f: éks. «PFR-6» (en adipinsyre-tririie-thyiblprbpairpblyestér), og 44 deler av foran angitte blanding av tbiyieridiisocyåhåter brukes.

Fortrinnsvis ånvéndés aromatiske polyisb-cyariåtblåndiriger sbm béstår aV flyktige aryldia-miribf bsgérieriirgsprodUktér bg såkalte «konge-neriske ildshemmende synergistika» ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen) da ved deres anvendelse i forbihdélse med visse polyetherpoly-oler de stive polyurethancellulære strukturer kan fremstilles ved en såkalt «one shot»-prosess. Disse foretrukne aromatiske polyisocyanatblaridin-ger inneholder fra 40—90 vektspst. av flyktige aryldiaminofosgeneringsprodukter, dvs. aromatiske polyisocyanater sbrn lår ség skiilé frå blan-dingén véd déstiliåsjori i ét molékyiæråpparåt ved trykk på ca. 1 rrim Hg éiler véd déilrig i én gasskromatograf.

Særlig foretrukket er de aromatiske polyisocy-anatblandinger som er fosgeneringsprodukter av tolylendiaminblandinger, og som er kommersielt tilgjengelige under varebétegnelseri «Nåcconate 4040».

For enkelhets skyld vil i denrie beskrivelse disse foretrukne arorhatiske polyisocyanatblan-dinger bli betegnét som «fosgeneringsprodukter» av det spesielle arylpolyamin fra hvilket de er blitt åviedét, f. éks. «tblylendiåmiriftdsgénéririgs-produkt» répreseriterér deri aromatiske polyisb-cyåriåtblaridirig sbhi består av flyktige 2,4- bg 2;6-toiyieridiisocyanat bg kbrigérieHské Ildsneriirnén-de synérgistikå, idet blandingen inneholder fra 40—90 Vektspst. åv .de flyktige tolyléridiisdcyaria-tér.

Polyolkbrnpbriéhteri kari Vélgés fra en stor klasse å V pbiyfuriksjoriéllé aktiv-hydrbgérimrie'-holdende derivåté? sorn omfatter f. éks.: a) pbiyfUnksjbhélie polyéstéré slik sbrn reak-sjbnsproduktet av adipirisyre, ftalsyréånhyd-rid bg trirriethylolpropåri sbrn har et laVt syré-tåii (uridér 10), ét høyt hydroxyltåil (over 400), bg ér i dét Veseritiigé fri forVåriri. Sårii-menliknbare polyestere som har hydroxyigrupper i endéstiiiirig, slik sorti de sbm kan oppnås ved kjente fremgårigsrriåtér frå poly-baSiske syrer slik sorn sébasih-, giutar-, ftal-, håibgeriért f tål", hydrert ftal-, råv-, fumår-bg rriåléinisyrér, så Vel sarri blåridiriger aV disse, riiéd tibiyolér slik sbhi glycérol;ethylérigiycbi, diethyiénglycbi, sorbitol bg pblyprbpyiérigly-cbl, så véi sorii blåndifiger åV dissé;kåri også briikés. Særlig égriet er polyéstere slik ådm dé sbm aVledés fra 1,4,5,6,7,7-hexåklbrbicyclo-(2,2,l)^5-.biféri-2i3-dicårbbxyisyré («HET

ÅGib»).

b) Polyfunksjonelle polyesteramider, i hvilke polyolkomponenten i foran beskrevne polyestere delvis eller helt er blitt erstattet av et

afriiribderiVåt slik sbrn tétrårnéthyiéndiamiri éliér ethåribiårriin.

c) Pbiyfuhksjbrieilé ttbl<y>étnére som irinehbldér fiéré hydrbxylgrUppér; 6g som antås å ha den

generelle fbrniéll

hvbr R er residuet aV et pbiybl slik som angitt nederifbr. R! ér hydfbgert, méthyl;halogérihiethyl éilér feriyi. x ér éri iridékS frå \~- é, y ér en indeks fra 1—10 bg z én irideks frå 0-—9. Fortrinnsvis inriehbidér dissé polyéthéré frå 3-^10 hydroxyl-grupper sbrri er réaksjbrisdyktigé med iaocjfdaiftt* grupper og har ét hydroxyitail iririéri briirådét frå 200—fåb, fbrtririnévis fra 370^620:Sliké pbly^ethere kan oppriås ved kondensasjon av ét ål-Kylérioxyd, slik sbhi éthyiéhbxyd;prbpyiénofcyd, épikiorhydriri, styrénbxyd eliér éh blanding av disse riléd fiérVérdige ålkbhbiér bg/éilér flérvér-digé féhbléf; égnét fbr frefristilliiftgeri åV poly-furiksjbriéilé pblyethéré; otrifattér glycerbl, ettiy-lenglycol, propylenglycol, trimethylolpropan, hexantriol, fructose, hexitol; sorbitol, maltose, sucrose, trifenylolethan, tétfafenylolethan, tri-fenylolpropan, resorciriol, pyrogallol, Bisfenol A, klorert difériol og blandinger av disse og liknende forbindelser, så vel sbm blandinger av en eller flere av disse med vann. (Polyethere av denne karakter er beskrevet i f. eks. U.S. patent nr. 2 902 478 og 2 927 918 og belgisk patent nr. 584 738).

FbrtrihrisVis er polyethrene sorn anvendes véd bpbfinhelséns fremgahgsmåte; polyalkylén1-oxydpblyblér, særlig polyprbpyletfoxydpolyoler iom, på grunn av deres lette tilgjefigelighetjlave pris bg høyé réakfijbnsdyktighet er utmerket eg-hét for frénistillingen av ative polyurethanskum. De forétrukrié polyéthéré har éri hydrdxylverdi ihrieri området 440=^470.

Égnédébrganiske tinnforbittdelser for bruk ved frérii<g>ångsmåten etter oppfinnelsen omfat-fcér:

(1) Orgåno-tirinfbrmbindelséne med denne generelle fbririel:

tiVbr CH2^t bétégnér et hydrbcårbbrialikårirådikål tttéd fra i-—=18 cårbbriåtbrriérj &. 2, °é "^3 ft^el" betegner et hydrocårbonålkarirådikal riiéd fra 1

-^i8 carbbnatbmer, hydrbgériihålbgéri éllér ét tiydrbcårbbriacyibxyf ådikåi, R2og R3ér samme eller forskjellige, og to av Hy R2b<g>R^Valg-fritt samméri ef bxygéri eller SVbvél. Representative representanter for denrié kiåssé forbihdélser amfatter føigéndé: tétraméthyltinri, tétra-n-bu-

tyltinn, tetraoctyltinn, dimethyldioctyltinn, di-n-butyltinnklorid, dilauryltinndifluorid, 2-ethyl-tinnklorid, di-n- octyltinnoxyd, di-n-butyltinn-dilaurat, di-n-butyltinndiacetat, di-n-butylinn-bis (monobutylmaleat), di-2-ethylhexyltinn-bis

(2-ethylhexanoat), tri-n-butyltinnacetonat, og dibutylinndistearat. (2) Organiske tinnsalter slik som stanno-octat og stanno-oleat. •

Egnede drivmidler for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter car-bondioxyd (fremstilt ved in situ reaksjon av vann og overskytende polyisocyanat som tilsettes for dette formål) og fortrinnsvis fluorerte ali-f atisk mettede hydrocarboner. Blandinger av disse kan brukes og brukes noen ganger. De foretrukne drivmidler er væsker eller gasser ved nor-male temperaturer og trykk, dårlige oppløsnings-midler for den organiske polymer, og koker ved temperaturer under den som utvikles ved den polyurethandannende reaksjon. De har fortrinnsvis en betraktelig løselighet i den organiske polyisocyanatblanding, og når de er i gass-formet tilstand, har de en molekylær størrelse, slik at de ikke lett diffunderer mellom mellom-rommene i polyurethanmolekylene ved omgivelsenes temperatur. Typiske fluorhydrocarboner av denne klasse er: monofluortriklormethan, di-klordifluormethan, monoklortrifluormethan, tri-klortrifluorethan, diklortetrafluorethan, difluor-tetraklorethan, 1,1-difluorethan og 1,1,1-diklor-fluorethan. Blandinger av disse og liknende flu-orcarboner kan også brukes.

Ifølge det som nå er vanlig praksis ved fremstillingen av stive polyurethanskum, omsettes blandingen av polyol, polyisocyanat, blåsemiddel, organisk tinnkatalysator og organisk fosforholdig forbindelse i nærvær av forskjellige ytterligere hjelpemidler, slik som aktivatorer eller katalysatorer og dispergerende eller emulgerende midler.

Egnede ytterligere katalysatorer eller aktivatorer for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter: (1) Tertiære aminer slik som triethylamin, N^methylmorfolin, triethylendiamin, N,N,N',N'-tetramethyl-l.S-butadlamin og soyalecithin. (2) Tertiære aminer som inneholder hydroxyigrupper og med evne til å kryssbinde poly-urethanet, f. eks. forbindelser slik som de som representeres av den følgende generelle formel:

hvor X], x„ x3og x4kan være samme eller forskjellige og betegner gruppen H-(0-alkylen)z, i hvilken z er et helt tall fra 1 til 4 og alkylen står for et toverdig alifatisk mettet hydrocarbonradi-kal som inneholder frå 1—10 carbonatomer. En av X], x2, x3og x4kan også være-et alkylradikal som inneholder opp til 20 carbonatomer, n er en indeks fra 1—10, fortrinnsvis 2 eller 3, m er en indeks fra 0 til 3, og y er en indeks fra 1—10. (Al-le områder angitt inkluderer grensene for disse). Representative for denne klasse forbindelser er følgende: tetra- (hydroxyethyl) -ethylendiamin, tetra- (hydroxypropyl)-ethylendiamin, konden-sasjonsproduktet av propylenoxyd og di-(ethylendiamin), og N-CoCo-N,N',N'-tris (hydroxyethyl) -ethylendiamin («CoCo» er alkylresiduet avledet fra fettsyrene av kokosnøttolje).

Disse katalysatorer og/eller aktivatorer og/ eller acceleratorer kan brukes alene eller i blanding av en eller flere av de forskjellige typer av stoffer angitt foran.

Dispergeringsmidler eller emulgeringsmidler som vanligvis anvendes omfatter polyethylen-fenolethere, blandinger av polyalkoholcarboxyl-syreestere, oljeoppløselige sulfonater og siloxan-oxyalkylenblokk kopolymerer. De foretrukne hjelpemidler av denne gruppe i nærværende tilfelle er siloxan-oxyalkylenblokk kopolymerer med den generelle formel:

hvor R, R' og R" er C, _18alkylradikaler, p, q og r er indekser fra 2—15, og (CnH2nO)zer en poly-oxyalkylenblokk som foretrukket er en polyoxy-ethylenblokk inneholdende fra 10 til 50 av hver oxyalkylenenhet. Produkter av denne art er beskrevet i U.S. patent nr. 2 834 748, og deres anvendelse ved polyurethanskumfremstillingen er gjenstand for de belgiske patenter nr. 582 362 og 582 363. Slike siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymerer er tilgjengelige kommersielt, og et slikt produkt frembys under varebetegnelsen «Silicone L-520» av Union Carbide Corporation i hvilket i foranstående formel R=CH3, R'=C2H5, R"=C4H,„ p=q=r=7, og blokken, -(CnH2nO)zer en poly-oxyethylen-polyoxypropylenblokk som inneholder 50 enheter av hver polyoxyalkylen eller halv-del.

I tillegg til foran nevnte vanligvis anvendte hjelpemidler kan stive polyurethanskum f. eks. inneholde kryssbindende midler, hjelpende drivmidler, pigmenter, fyllstoffer, ildshemmende midler og fortettende midler. Sammensetningen, herdningen og anvendelsen av blandinger av denne art er velkjent for fagmannen på dette området. Følgelig er det ikke nødvendig med no-en nærmere diskusjon av disse velkjente tema.

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende eksempler, i hvilke deler og prosenter er etter vekt, og temperaturer er angitt i Celsiusgrader.

Eksempel 1.

En rekke forblandinger som inneholder de forskj ellige komponenter angitt i tabell I neden-for, bortsett fra polyisocyanatet, ble fremstilt og rørt omhyggelig om inntil godt blandet ved omgivelsenes temperatur. Deretter ble polyisocya-natkomponenten tilsatt til hver, og blandingene ble kraftig rørt om i 15—30 sekunder og helt i former 61 cm i kvadrat og fikk skumme i disse og henstå i ca. 16 timer ved omgivelsenes temperatur. De cellulære strukturer ble derpå kuttet i to og undersøkt med henblikk på «utbrenning», hvilket kan oppdages ved misfargning og foran-dring i cellestrukturen. Jo mer alvorlig «utbrenning», jo mer utbredt var fargeforandringen og cellestrukturforandringen.

De oppnådde resultater er som følger:

Ingen av disse skummende produkter var ildshemmende, dvs. «selvslukkende» når prøvd etter ASTM prøvemetoden D-1692-57T. Imidlertid vil det sees at skum A og F som inneholder intet, eller mindre enn effektiv mengde av den organiske fosforholdige forbindelse var utilfreds-stillende på grunn-av «utbrenning». Skum B til E angir verdien av denne reagens ved kontrollen av «utbrenning».

Eksempel 2.

En forblanding bestående av

95 deler «Actol» 52-460 polyol

5 deler 0,0,-diethyl-iv",iV-bis(2-hydroxyethyl) aminomethylfosfonat (Fyrol #6 - Victor Chemical Works inneholdende 12,4 % P, 13,7 % OH og 6,2 % N)

6 deler «Quadrol»

1,5 deler «Silicone» L-5310

0,6 deler flytende «Dabco» 33

0,5 deler stanno-octoat, og 32 deler «Genetron» 11

ble blandet ved omgivelsenes temperatur. Til denne forblanding ble tilsatt 101 deler av et to-lylendiaminfosgeneringsprodukt som har en aminekvivalent på 107,9 og blandingen ble rørt kraftig om i 15—20 sekunder. Den kromlignende masse ble derpå helt i en kubisk form, side 61 cm, og fikk skumme fritt i denne og henstå i ca.

16 timer ved omgivelsenes temperatur. Det re-

sulterende skum var ikke ildshemmende, men ved undersøkelse viste det ingen «utbrenning».

Eksempel 3.

En rekke stive polyurethanskum fremstilt fra sammensetning lignende den i eksempel 2 foran i hvilket bare den organiske fosforholdige forbindelse ble forandret. I dette forsøk inne-holdt skummene 2,5 deler av fosforforbindelsen pr. 100 deler polyether og organisk polyisocyanat.

Skummene, medmindre annet er angitt, ble fremstilt på en vanlig skumblandingsmaskin i hvilken komponentene ble blandet og matet til en kubisk form i hvilken skumplater 61 cm i kvadrat ble skummet til en høyde på ca. 61 cm.

Dissé rerit illustrerende eksempler viser at

fremgangsmåten etter oppfinnelsen angir en ny

og forbedret métodé for kontrollen av «utbrenning» véd fremstillingén av store stive polyure-tKaricellulæré strukturér.

Claims (1)

1. Fremgangsmåté for fremstilling av stive po-lyurethanskumlegemer på minst 60 x 60 x 35 cm

   og som har en tetthet på 0,024 til 0,04 g/cm<3>, og som ikke brenner ut. dvs. det fenomen at den indre del av den cellulære struktur avbygges med fremkomsten av forkullede eller misfarvéde områdér, ved å omsette sammen en polyol og et organisk polyisocyanat i nærvær av et blåsemid del, en organisk tinnkatalysator og en organisk fosforholdig forbindelse som inneholder hydroxyigrupper av kjent art for å meddele ildsikkerhet til polyurethaner,karakterisertv e d at omsetningen utføres i nærvær av 1 Vi til 3 pst. fosforholdig forbindelse basert på den kombinerte vekt av polyol og polyisocyanat, hvilken mengde er tilstrekkelig til å forebygge «utbrenning»; men utilstrekkelig til å meddele selvslukkende egenskaper til det resulterende stive skum.