NO115664B - - Google Patents

Description

System for bærefrekvenstelegrafi.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et telegrafsystem i hvilket for sending av informasjon en hovedstasjon (master station) kan anrope en underordnet stasjon (slave station) og derpå i et visst tidsrom i på forhånd bestemte sendeperioder sende informasjon til den anropte stasjon og i mellomliggende pauser avvente tilbakemeldingssignaler fra den anropte stasjon vedrørende mottakningen av informasjonen før sending av denne fortsetter, idet omkobling av transmisjonskanaler finner sted når som helst mottakningen av de signaler som mottas over den i bruk værende kanal, måtte forringes.

Fra U.S. patent nr. 2 686 256 er kjent et system i hvilket et signaltransmisjonssystem forsynes med reservetransmisjonskanaler som automatisk tas i bruk når overføringskvaliteten i de regulære transmisjonskanaler forringes. For å tilveiebringe et omkoblingskriterium for be-stemmelse av når signal transmisjonen må over-føres fra den regulære kanal til reservekanalen, sendes det en styretone med frekvenser som ligger utenfor signalenergiens frekvensområde, jg forvrengningsproduktene i den mottatte styretone gir grunnlag for vurdering av hvorvidt omkobling skal foretas eller ikke.

Det er fra før videre kjent et system med automatisk anmodning om gjentagelse av sending. I et slikt system overføres såkalte «beskyt-tede» signaler. Disse signaler har samme «mark/ space»-forhold som beskyttelse mot feilaktig mottakning. Hvis et signal demoduleres i lemlestet tilstand, sendes et RQ-signal, nemlig signalet I, for anmodning om gjentagelse av sending.

Et annet system til forbedring av overførin-gens pålitelighet under ugunstige transmisjons-forhold er det såkalte «diversity»-system. Ved et slikt system tilveiebringes flere signal transmisjo-ner, enten etter hverandre eller samtidig, over forskjellige overføringskanaler, eller ved forskjellige fremgangsmåter, slik åt de vil påvirkes forskjellig av de tilfeldige variasjoner. Det gun-stigst mottatte signal kan velges automatisk slik at det derved oppnåes best mulig mottakning.

Ved langdistansetelegrafi opptrer det perioder i hvilke det kan mottas en bestemt bærefrekvens, og det kan opptre perioder i hvilke mottakningen på denne frekvens forstyrres av sig-nalforvrengninger. F. eks. kan nevnte frekvens i samme øyeblikk også brukes av en annen sender i et annet land. I slike perioder må over-føringen skje på en annen bærefrekvens.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et transmisjonssystem for tele-grafisignaler, hvilket system omfatter styremid-ler for innkobling av en annen transmisjons-kanal for anvendelse når som helst mottakningen av de signaler som mottas over den i bruk værende kanal, måtte forringes.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnåes dette ved et system av ovennevnte art i hvilket det for sending av trafikk- og tjenestesignalene automatisk gjøres valg av to bestemte bærefrekvenser som begge skal anvendes for både nevnte trafikk- og tjenestesignaler ved at i en stasjons mottaker den bærefrekvens som mottakeren er avstemt til, automatisk skiftes når et bestemt antall suksessive lemlestede signaler og/ eller suksessive tjenestesignaler (RQ-signaler), anmodende om gjentagelse, er blitt demodulert, ved at i en stasjons sender dennes bærefrekvens automatisk skiftes når et annet bestemt antall suksessive lemlestede signaler og/eller suksessive tjenestesignaler, anmodende om gjentagelse, er blitt demodulert, og ved at periodisiteten for avstemning av mottakerne til bærefrekvensene er forskjellig for anropende stasjons mottaker og for anropte stasjons mottaker, og ingen av disse periodisiteter svarer til en av skiftnings-periodisitetene for de bærefrekvenser på hvilke det sendes, mens for anropende stasjon denne skifting av den bærefrekvens på hvilken det sendes, finner sted med en annen periodisitet enn for anropte stasjon og det under skiftingen er intervaller i hvilke det blir mulighet for samarbeide mellom anropende og anropte stasjon, og samarbeidet fortsetter ved bruk av disse frekvenser inntil en ny gj entagelsesperiode når mottakningen av de tilsvarende frekvenser ikke forstyrres i et slikt intervall.

Den foreliggende oppfinnelse skal nedenfor nærmere beskrives ved hjelp av et utførelses-eksempel under henvisning til de vedlagte teg-ninger hvorpå

fig. 1 og 2 er tidsdiagrammer fra en periode i hvilken trafikkmottakningen forstyrres og føl-gelig en frekvensskiftning iverksettes,

fig. 3 viser overgangen fra en stand by-periode til en trafikkperiode,

fig. 4 er et periodisitetsdiagram og fig. 5 er et frekvensskiftningsprogram.

Med «syklus» forstår man et tidsrom som omfatter én sendeperiode og den påfølgende sendepause.

I kommunikasjonsperiodene foregår trafikksending. Forut for en trafikkperiode går det

en såkalt «start»-periode (initial period), og forut for en startperiode går det en «stand by»-periode.

Stand by-perioden begynner noe før det kan ventes trafikksending, og bare mottakerne kobles inn. Om nødvendig, finner frekvensskiftnin-gen under trafikksendingen sted etter det på forhånd fastsatte program. I løpet av stand by-perioden må begge stasjoner komme i fase, og i denne periode må antallet sykluser i det frekvensskiftningsprogram som har det laveste antall sykluser, kompletteres med en ekstra syklus som gir systemet anledning til å komme i fase.

I fig. 1 er vist en periode i hvilken trafikkmottakningen forstyres og følgelig en frekvensskifting iverksettes. Hovedstasjonens X sender Z sender på bærefrekvensen f A en gruppe gjen-tagelsesanmodningssignaler SI. Den underordnede stasjons mottaker O er avstemt til frekvensen fB, og signalene SI fra stasjonen X kan følgelig ikke mottas. Den underordnede stasjons Y sender Z sender på bærefrekvensen fB et Rl-signal som anmoder stasjon X om sending av en gruppe trafikksignaler som tilhører gruppe 1. Hovedstasjonens X mottaker O er avstemt til frekvensen f A, og signalet RI fra stasjon Y kan følgelig ikke mottas. Hovedstasjonen X fortsetter å sende en gruppe gjenstagelsesanmod-ningssignaler SI på frekvensen fA. Det antas at mottakeren på stasjonen Y i mellomtiden ifølge sitt frekvensskiftingsprogram er avstemt til frekvensen fA og at signalene SI følgelig mottas korrekt.

Den underordnede stasjon Y fortsetter på frekvensen fB å sende et Rl-signal med anmodning om en gruppe trafikksignaler som hører til gruppe 1.

Det antas at mottakeren på stasjon X i mellomtiden ifølge sitt frekvensskiftingsprogram er avstemt til frekvensen fB og at Rl-signalet nu mottas korrekt. Som en følge av dette, sender hovedstasjonen X på frekvensen f A en gruppe trafikksignaler GR1 som tilhører gruppe 1. Mottakeren på stasjonen Y er avstemt til frekvensen f A, og nevnte gruppe trafikksignaler mottas følgelig korrekt, hvorpå frekvensskiftingen på stasjon Y stoppes og stasjon Y med et R2-signal anmoder om sending av neste gruppe trafikksignaler som så sendes på frekvensen fB. Mottakeren på stasjon X er avstemt til frekvensen fB, og R2-signalet mottas følgelig korrekt. Som følge av dette, stoppes f rekvensskif tingen på stasjon X, og denne sender neste gruppe trafikksignaler GR2 på bærefrekvens f A. Mottakeren på stasjon Y er avstemt til frekvensen fA, og signalgruppen mottas følgelig korrekt, hvoretter sendingen fortsetter på de nu i bruk værende frekvenser inntil en ny forstyrrelsesperiode setter inn.

I fig. 2 er vist en periode i hvilken trafikk-mottakninger forstyrres og frekvenskifting føl-gelig iverksettes. Hovedstasjon X sender på bærefrekvensen f A en gruppe gjentagelsesan-modningssignaler SI. Mottakeren på den underordnede stasjon Y avstemmes til frekvensen fB, og signalene SI fra stasjon X kan følgelig ikke mottas. Den underordnede stasjon Y sender på bærefrekvensen fB et Rl-signal som anmoder stasjon X om å sende en gruppe trafikksignaler som tilhører gruppe 1. Mottakeren på hovedstasjonen X avstemmes til frekvens fA, og Rl-signalet fra stasjonen Y kan således ikke mottas. Hovedstasjon X fortsetter på frekvensen f A å sende en gruppe gjentagelsesanmodningssig-naler SI. Det antas at mottakeren på stasjon Y ifølge sitt frekvensskiftingsprogram ennu ikke er avstemt til frekvensen f A (og følgelig fremdeles er avstemt til frekvensen fB) slik at SI-signalene ikke kan mottas. Stasjonen Y fortsetter da på bærefrekvensen fB å sende et Rl-signal som anmoder om sending av en gruppe trafikksignaler som tilhører gruppe .1.

Det antas at mottakeren på stasjon X i mellomtiden ifølge sitt frekvensskiftingsprogram er avstemt til frekvensen fB og at RI-signalet nu mottas korrekt. Som en følge av dette, sender stasjon X på frekvensen f A en gruppe trafikksignaler GR1 som tilhører gruppe 1. Det antas videre at denne gruppe trafikksignaler mottas korrekt, hvorpå frekvenskiftingen på stasjon Y stoppes, og at stasjon Y på frekvensen fB sender et R2-signal med anmodning om sending av neste gruppe trafikksignaler. Mottakeren på stasjon X avstemmes til frekvensen fB, og R2-signalet mottas korrekt, hvorfor frekvensskifting på stasjon X stoppes og denne på frekvensen f A sender neste gruppe trafikksignaler GR2. Mottakeren på stasjon Y avstemmes til frekvensen fA, og signalgruppen mottas følgelig korrekt. Sendingen fortsetter deretter på de nu i bruk værende frekvenser inntil en ny forstyrrelsesperiode setter inn.

Fig. 3 viser overgangen fra en stand-by-periode til en trafikkperiode.

Hovedstasjonen X som skal sende trafikksignaler til stasjon Y, kobler over fra stand-by-tilstand til hovedtilstand (startperiode) og begynner sending av en gruppe I-signaler på bærefrekvensen fA. Det antas at mottakeren på stasjon Y under mottakelsen av disse signaler ifølge frekvensskiftingsprogrammet for stand-by-tilstand avstemmes til frekvensen fB (stasjon Y er fremdeles i stand-by-tilstand), slik at signalene I ikke kan mottas på stasjon Y, hvorfor stasjon Y ikke sender, og stasjon X fortsetter å sende en annen gruppe I-signaler på frekvensen fA.

Det antas at mottakeren på stasjon Y fremdeles er avstemt til frekvensen fB, slik at den annen gruppe I-signaler ikke kan mottas på stasjon Y, og at stasjon Y derfor ikke sender. Stasjon X fortsetter å sende en tredje gruppe I-signaler på frekvensen f A. Mottakeren på stasjon Y er fremdeles avstemt til frekvensen fB, slik at den tredje gruppe I-signaler ikke kan mottas i denne, og stasjon Y sender derfor ikke.

Stasjon X fortsetter å sende en fjerde gruppe I-signaler på bærefrekvensen f A. Mottakeren på stasjon Y er fremdeles avstemt til frekvensen fB, men etter en tid som er lik tre sykluser, kobles den ifølge sitt frekvensskiftingsprogram over til frekvensen f A, slik at fjerde gruppe I-signaler mottas på stasjon Y, men ikke full-stendig, og stasjon Y sender fremdeles ikke. Stasjon X fortsetter derfor å sende en femte gruppe I-signaler på bærefrekvensen fA.

Mottakeren på stasjon Y er nå avstemt til frekvensen fA, og alle I-signaler mottas derfor

korrekt, hvorfor stasjon Y kobles over til en underordningstilstand og sender på bærefrekvensen f A ved hjelp av et Rl-signal en anmodning om sending av en signalgruppe 1.

Det antas at mottakeren på stasjon X ifølge sitt frekvensskiftingsprogram er avstemt til frekvensen f A og at RI-signalet således mottas korrekt, hvorfor stasjon X på frekvensen f A sender en gruppe trafikksignaler GR1. Disse signaler mottas korrekt på stasjon Y, hvorfor Y med et R2-signal anmoder om sending av neste gruppe. Dette signal mottas korrekt på stasjon X, og som en følge av dette sender stasjon X trafikksignaler i gruppe 2, og så videre.

Frekvensskiftingsprogrammet for den underordnede stasjons mottaker velges i det an-førte eksempel normalt mellom to sykluser med bærefrekvensen fA, fulgt av to sykluser med bærefrekvensen fB, og så videre. Dette antall sykluser blir i en stand-by-periode forhøyet med én syklus for derved å tillate begge stasjoner å komme i fase ved opprettelse av forbindelsen. I trafikkperiodene reduseres dette antall sykluser til to.

Under trafikksending:

På den underordnede stasjon skifter mottakeren over til den andre mottakningsfrekvens etter på rad å ha mottatt to forstyrrede sig-nalgrupper og etter på rad å ha mottatt to grupper I signaler SI (fig. 4 og 5).

På den underordnede stasjon skifter senderen over til den annen sendefrekvens etter på rad å ha mottatt seksten forstyrrede signal-grupper og etter på rad å ha mottatt s ek s t e n grupper I-signaler SI.

På hovedstasjonen skifter mottakeren over til den annén mottakningsfrekvens etter på rad å ha mottatt fire forstyrrede RI- eller R2-signaler og etter på rad å ha mottatt fire Rl-signaler eller fire R2-signaler.

På hovedstasjonen skifter senderen over til den annen sendefrekvens etter på rad å ha mottatt åtte forstyrrede RI- eller R2-signaler og etter på rad å ha mottatt åtte RI-signaler eller åtte R2-signaler.

Under stand- by- perioden:

I hver stasjon skifter mottakeren over til den annen mottakningsfrekvens for hver tredje syklus.

Claims (4)

1. Telegraf system i hvilket for sending av informasjon én hovedstasjon (master station) kan anrope en underordnet stasjon (slave station) og derpå i et visst tidsrom i på forhånd bestemte sendeperioder sende informasjon til den anropte stasjon og i mellomliggende pauser avvente tilbakemeldingssignaler fra den anropte stasjon vedrørende mottakningen av informasjonen før sending av denne fortsetter, idet omkobling av transmisjonskanaler finner sted når som helst mottakningen av de signaler som mottas over den i bruk værende kanal, måtte forringes,karakterisert vedat det for sending av trafikk- og tjenestesignalene automatisk gjøres valg av to bestemte bærefrekven-

ser som begge skal anvendes for både nevnte trafikk- og tjenestesignaler, ved at i en stasjons mottaker den bærefrekvens som mottakeren er avstemt til, automatisk skiftes når et bestemt antall suksessive lemlestede signaler og/eller suksessive tjenestesignaler (RQ-signaler), anmodende om gj entagelse, er blitt demodulert, ved at i en stasjons sender dennes bærefrekvens automatisk skiftes når et annet bestemt antall suksessive lemlestede signaler og/eller sukessive tjenestesignaler, anmodende om gjentagelse, er blitt demodulert, og ved at periodisiteten for avstemning av mottakerne til bærefrekvensene er forskjellig for anropende stasjons mottaker og for anropte stasjons mottaker, og at ingen av disse periodisiteter svarer til en av skiftings-periodisitetene for de bærefrekvenser på hvilke det sendes, mens for anropende stasjon denne skifting av den bærefrekvens på hvilken det sendes, finner sted med en annen periodisitet enn for anropte stasjon og ved ,at det under skiftingen av intervaller i hvilke det blir mulighet for samarbeide mellom anropende og anropte stasjon, og ved at når mottakningen av de tilsvarende frekvenser ikke forstyrres i et slikt intervall, vil samarbeidet fortsette med bruk av disse frekvenser inntil en ny gjentagelsesperiode.

2. Telegraf system som angitt i krav 1,karakterisert vedat i en stand-by-periode

i hvilken det ikke er noen informasjon å ut-veksle, avstemmer begge stasjoner sine motta-kere periodisk til frekvensene (fA og fB) for både trafikk- og tjenestesignalene, idet periodisiteten for denne skifting er lik skiftingsperio-disiteten for anropte stasjons mottaker i den tilstand i hvilken det sendes informasjon, tillagt minst én periode.

3. Telegrafsystem som angitt i krav 2,karakterisert vedat den stasjon som mot-tar lemlestede signaler, informerer den annen stasjon ved automatisk å sende et spesielt til-bakemeldingssignal om på hvilken av to bestemte frekvenser førstnevnte stasjon vil motta, idet denne stasjon fortsetter sendingen på den alle-rede i bruk værende frekvens, med mindre det fremgår av mottatte tjenestesignaler at der an-modes om den annen frekvens.

4. Telegrafsystem som angitt i krav 3,karakterisert vedat hver stasjon lytter på to bestemte frekvenser og alltid velger de signaler som viser seg ikke lemlestet, mens ved mottakning av signaler som anmoder om repe-tisjon, finner den videre sending sted på den annen frekvens.