NO116740B - - Google Patents

Description

På stav- eller rørformede gjenstander fastklembar innretning,

særlig for tett forbindelse mellom to rørender.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en på stav- eller rørformede gjenstander fastklembar innretning, særlig for tett for-

bindelse mellom to rørender, med et hus som omgir gjenstandene med

klaring og har minst én innover,åpen, omløpende renne som på sidene

er begrenset av skrått mot husets akse forløpende sidevegger, i hvilken renne det er anordnet, et ved. hjelp av et utenfra gjennom en

ventil innførbart trykkmedium utvidbart innlegg av elastisk materiale,

idet det mellom innlegget og rennens sidevegger er' anordnet fjær-

ringer hvis indre diameter kan reduseres.ved radiell trykkpåvirkning,

uten tverrsnittsendring av ringlegemet.

Det er kjent innretninger av den foran nevnte type,

særlig brukt som rørkoblinger. Bortsett fra enkelte spesialanvend-

eiser har dé imidlertid ikke kunnet slå gjennom sammenlignet med vanlige forbindelsesmidler, såsom f.eks. gjengemuffer og flensfor-bindelser. Ved flere av de kjente rørkoblinger er det således absolutt nødvendig å bearbeide rørene på omstendelig måte på forhånd eller sågar å forsyne dem med særskilte tilformede endestykker.-

Andre kjente innretninger kan riktignok anvendes på ubearbeidede

ender av gjenstander, f.eks. direkte på avkappede rørender, men da bare under den betingelse at dimensjonene til gjenstandene, i dette tilfelle rørdiameteren,.ligger innenfor et meget snevert toleranse-område og er meget formnøyaktige, fordi innretningens virkning blir tvilsom allerede ved små avvikelser fra idealdimensjonen og ideål-formen.

Dertil kommer at de fleste som rørkoblinger anvendte kjente innretninger ikke egner seg for innbygging i høytrykksled-ninger, fordi den som tetning og som forbindelsesorgan anvendte klemring i slike tilfelle deformeres ytterligere av det i rørskjøten virkende høytrykk og eventuelt underkastes plastisk deformering eller sågar ødelegges helt. Det er også tilfelle når den^ som opp-blåsbar tetning virkende klemring er omgitt av et hus på yttersiden som forhindrer klemringens utvidelse i den radielle retning, fordi

det mellom dette hus og rørendenes ytterflater alltid vil forefinnes en viss spalt som klemringen vil presses gjennom som følge av det trykk som virker på den innenfra, slik at klemringens tettende egen-skaper går tapt.

En videre ulempe ved enkelte kjente innretninger av foran nevnte type består i at de er meget følsomme overfor aksial-skjevheter mellom de gjenstander som skal fastklemmes. Ved slike

forskyvninger beskadiges klemringen for det meste ved at den utsettes for avskjæring, slik at dens klemring ødelegges og slik at dens tettende virkning, når det dreier seg om en rørkobling, blir tvilsom. Flere av de kjente innretninger kan ikke anvendes for fastklemming på særlig glatte gjenstander, såsom f.eks. glass- eller kunststoffrør, eller for fastklemming på gjenstander méd særlig Ømfintlige over-flater, såsom f.eks. kunststoffbelagte eller pletterte rør, enten fordi det ikke forefinnes tilstrekkelig friksjonsforbindelse- mellom

innretningen pg gjenstanden eller fordi den ømfintlige overflate skades ved fastklemmingen.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfin-neise å tilveiebringe en innretning av den foran nevnte type, hvor de foran nevnte ulemper i størst mulig utstrekning unngås.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at det utvidbare innlegg har form av en med husets akse koaksial mansjett med utover og ombrettede ender som sammen med renneveggen danner et tett avlukket hulrom for trykkmediet. Med en slik innretning oppnår man den for-delen at klemvirkningen eller tetningsvirkningen, når innretningen anvendes som rørkobling, er' uavhengig av et overtrykk i gjenstandene som skal forbindes. Rør- eller stangendene behøver ikke bearbeides på forhånd, og det er nok å foreta en vanlig avkapping. Innretningen vil funksjonere helt lytefritt uavhengig av overflatebeskaffen-heten til rørene eller stengene som skal forbindes, og man kan tillate større toleranseområder og sågar tillate deformasjoner med hensyn til ytterdiameteren på rørene eller stengene som skal forbindes. Videre er forbindelsen løsbar, og man får heller ingen be-skadigelse av ytteroverflaten til rørene eller stengene som skal forbindes. Videre gjelder at innretningen er meget uømfintlig mot tilsmussing før bruk..

Ytterligere trekk vedrørende innretningen vil gå frem av de etterfølgende patentkrav.

På tegningen er det vist utførelseseksempler av oppfinnelsens gjenstand, og ytterligere fordeler og detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse.

På tegningene viser,

fig. 1 et delvis gjennomskåret sideriss av.en første utførelsesform, i form av en rørkobling. Fig. 2 viser et frontriss av den i fig. 1 viste" utførelsesform. Fig. 3 viser et delvis gjennomskåret sideriss av det i fig. 1 benyttede innlegg i slakk tilstand,.

fig. 4 viser et delvis frontriss'av innlegget.i

fig. 3,

fig. 5 viser.et delvis gjennomskåret sideriss av

en annen utførelsesform,

fig. 6 viser et aksialt delsnitt av en litt modifi- :; sert utførelse av den som er vist i fig. 1 i slakk tilstand,

fig. 7 viser et aksialt delsnitt av den i fig. 6

viste utførelsesform, i spent tilstand,

fig. 8 viser et aksialt delsnitt, som i fig. 7»av en annen utførelsesform,

fig. 9 viser et delsnitt, som i fig. 8, av nok en annen utførelsesform,

fig. 10 viser et lignende delsnitt av en annen ut-førelsesvariant,

fig. 11 viser et lignende delsnitt av nok en variant, fig. 12 og 13 viser delsnitt av et utførelseseksem-pel med to innlegg, og

fig. 14 viser et delsnitt gjennom et annet utfør-elseseksempel.

Det i fig. 1 og 2 viste utførelseseksempel er en rørkobling for tettende forbindelse av to rørender 2 og 3 og har et hus 1 som er sammensatt av to teleskoplignende i hverandre skjøvne og fast innbyrdes forbundne husdeler la og lb som hver har en konisk innoverbøyet kantflens 4t resp. 5» Derved får huset 1 på innsiden en omløpende renne og griper løst over de to rørender 2 og 3>hvorved det mellom huset og rørendene forblir ringspalter 16 og 17. I rennen - er det anordnet et utvidbart innlegg 6 (sammenlign også fig. 3°g 4) som inntar den største del av rennerommet. Innlegget 6 har her form av en mansjett med i retning utover tilbakebrettede ender 7 og 8 med mindre veggtykkelse, hvilke ender ligger tett an mot husets innervegg. På grunn av innleggets særskilte form dannes det således et lukket hulrom 9 som står i forbindelse med omgivelsene ved hjelp av et avsperrbart tilløp som her er utført i form av ventilen 12', 13,- 14, 15.

Ventilen har, slik det går frem av fig. 1, en ventilstuss 12 som er stivt forbundet med huset 1, f.eks. sveiset eller loddet fast, og stussen har en sentral gjengeboring med plan bunn for opptak av et ventillegeme 13 med et ytre gjengeparti, og, fra bunnen av hulrommet strekker det seg en eksentrisk boring 14. Ventillegemet 13 hører til ventilen og har en sentral langsgående boring 15. Når ventillegemet 13 skrus noen omdreininger ut av stussen 12, vil hulrommet 9 via boringen 14 og lengdeborine; en 15 stå i forbindelse med omgivelsene, og når ventillegemet 13 er helt inn-skrudd, vil denne forbindelse være sperret. Selvfølgelig kan det også benyttes andre ventiler enn den viste, og det overlates til fagmannen å velge den mest egnede ventil avhengig av det spesielle anvendelsesformål og det benyttede trykkmedium.'

Som vist i fig. 1 og 2, er'det i tillegg til inn-, legget også anordnet en'dekkring på hver side av klemringen. Dekk- ringen er utført som en fjærring 18, resp. 19. Disse fjærringer er i fig. 1 og 2 vist i den stilling som de inntar så snart hulrommet 9 er fylt med trykkmedium. I slakk tilstand, dvs. uten trykkmedium har fjærringen en større diameter og befinner seg i huset på de steder hvor den sylindriske rennevegg går over i den koniske rennevegg som dannes av de innoverbøyde flenser 4 °g 5* Disse to stil-linger til fjærringene skal beskrives nærmere nedenfor.

Av fig. 1 og 2 går det frem at fjærringene l8 og 19 sørger for en fullstendig tetting av ringspaltene l6 og 17 mellom huset 1 og rørendene. Når altså hulrommet 9 gjennom boringene 14 og 15 er tilført et trykkmedium, f.eks. glyserin eller en kunststoffmasse med tilstrekkelig høyt trykk, deformerer innlegget seg, idet hulrommet utvides helt til fjærringene har tettet ringspaltene, slik at hele rennen i huset 1 således praktisk talt er helt lukket mot omgivelsene. En videre øking av trykket bevirker at innlegget 6 og dens ribbe 10 får ennu tettere anlegg mot rørendene 2 og 3>resp. klemmes ennu bedre inn mellom rørendene i skjøten 11, slik at man får en øking av friksjonsforbindelsen mellom innlegget og rørendene og mellom innlegget og huset 1. En unnvikelse av innlegget eller mansjetten utover forhindres av selve huset, av fjærringene l8 og 19 som sperrer ringspaltene 16 og 17»av rørendene 2 og 3 og av det trykk som hersker i skjøten 11, dvs. trykket i rørledningen. Dersom trykket i rørledningen øker, slik at den indre ribbe 10 delvis trenges ut av skjøten 11, medfører det bare at trykket i hulrommet 9 og således mansjettens og innleggets 18 og 19 trykk mot huset, resp. rørendene 2 og 3 økes, slik at man får en ennu bedre tetting.

Hensiktsmessig fremstilles mansjetten 6 av et elastisk deformerbart stoff, f.eks. en naturlig eller syntetisk gummi med eller uten vevnadsinnlegg eller lignende.

I fig. 3°g 4 er innlegget 6 i fig. 1 og 2 vist nærmere, og er her vist i slakk tilstand. Som nevnt har innlegget form av en mansjett med utover ombrettede ender 7 og 8 hvis veggtykkelse avtar utover. Når innlegget settes inn i huset, presses disse ender mot mansjettens hoveddel, slik at de på begge sider av den indre ribbe 10 liggende innerflater 10a og 10b deformeres lett konisk divergerende utover. Dermed kan rørendene lettere føres inn

i innlegget.

I fig. 5 er det vist en annen utførelsesform. Denne utførelsesform har et hus 20 med et U-formet, innover åpent tverrsnitt hvor det er innsatt en ringformet slange 21 som virker som innlegg, og slangen har ved den bare skjematisk antydede ventil 12, en åpning for samvirke med ventilen. På begge sider av slangen 21 er det som fjærringer anordnet to koniske fjærringer 22 og 23 som under innvirkning av trykk i slangen 21 deformerer seg så meget at de får tett anlegg mot de to rørender 2 og 3 og kiler seg fast. Rørskjøten 11 mellom rørendene 2 og 3 er tildekket ved hjelp av et båndformet mellomlegg 24 som"forhindrer at slangen trenger inn i rørskjøten og således for indrer at slangen kan skades av de eventuelt skarpe ytterkanter til rørendene. Tetningen oppnås ved denne utførelses-

form ved at slangens innerside blir liggende tett an mot rørendenes 2 og 3 ytterflater, mellom de koniske fjærringer 22, 23 og mellom-laget 24»Som det går frem av figuren, beror strekkfastheten til

den med denne utførelsesform fremstilte forbindelse.i første rekke på den forankring som fremkommer ved at fjærringene 22, 23 kiler seg fast, mens trykkmediet i slangen bare sørger for en jevn pressing av fjærringenes innerkanter og en del av slangen mot rørendenes ytterflater.

I fig. 6 og 7 er det vist en utførelsesform som

ligner den som.er vist i fig. 1 og 2. I fig. 6 er innretningen vist i trykkløs tilstand uten innsatte rørender, og i fig. 7 er innretningen vist satt under trykk og med innsatte rørender.

Ved denne utførelsesform er det anordnet et udelt, ringformet hus 3Q med et sylindrisk hovedavsnitt 31 som ved begge

ender er bøyet konisk innover og således hår innbøyde" kantflenser 32

og 33- I den innover åpne renne som dannes i det indre av dette hus-

er det anordnet et innlegg 34 som har form av en mansjett med et .]

mansjettlegeme 35°g to. utover ombrettede ender 36°g 37' I trykkløs tilstand er det ringformede hulrom mellom mansjettlegemet 35°g de ombrettede ender 36°S 37 meget lite, fordi endene 36 og 37 ved at de ligger an mot rennens innervegg, trykkes mot mansjettlegemet 35' Derved oppnår man to vesentlige fordeler: Ved den senere innføring av trykkmedium i hulrommet forblir det bare en uvesentlig jluftrest i hulrommet, slik at man ikke behøver å lufte ut dennej .og flor det andre utvides mansjettlegemets innerside i begge enderjslik at gjenstandene, f.eks. rørender, lettere kan føres inn. Mans jetft legemet

36 har dessuten i sitt midtplan en omløpende ribbe 38, soni tjener

som sk jøttetning, idet denne utførelse er beregnet anvendt som rør-kobling.

I det indre av huset er det videre mellom mansjetten

34 og de innbøyde kantflenser 32 og 33 anordnet en fjærring 39°g

40 som er utført på samme måte som de i fig. 1 og 2 viste til ringer tilbøyde skruefjærer. I trykkløs tilstand befinner fjærringene 39>40 seg i overgangen mellom husavsnittet 31°g kantflensene 32", henholdsvis 33»som vist i fig. 6.

I fig. 7 er de gjenstander som skal fastklemmes med innretningen, f.eks. fra venstre en rørende 41 og fra høyre en avslut-ningsflens 42, ført inn i huset 30 til anlegg mot den omløpende midtre ribbe jQ. Dessuten er det i innleggets 34 hulrom innført et trykk-

medium 43 i form av en deiget kunststoffmasse. Kunststoffmassen er ført inn gjennom en ikke.vist ventil i huset 30.

Slik det særlig går frem av fig. 7»deformerer

mansjetten 34 seg sterkt under innvirkning av trykkmediet 43'De utover ombrettede ender 36 og 37 til mansjetten ligger an mot husets hovedavsnitt 31°g virker som leppetetning mot husets innervegg,

slik at trykkmediet ikke kan trenge ut.denne vei. Fjærringene 39°g 40 ®r trengt vekk fra hvilestillingene og er under samtidig reduser-

ing av innerdiameteren skjøvet langs de respektive kantflensers innerflater og til anlegg mot rørenden 41» henholdsvis mot omkretsen til avsluthingsflensen 42. Derved tildekker fjærringene 39°g 40 ringspaltene 43 °g 44 mellom de innbøyde kantflenser 32 og 33 P--

huset 30 og avslutningsflensen 42, henholdsvis rørenden 41»Fjær-

ringens masse har deformert seg så meget under innvirkning av trykket, "

at den inntar ethvert fritt rom i det indre av-huset. Særlig ligger fjærringen formsluttende an mot innleggene, men kan ikke flyte videre, fordi disse på en virksom måte forhindrer en videre unnvikelse av fjærringen. Dessuten tetter fjærringen fugen mellom avslutningsflensen 42 og rørenden 41 på en virksom måte.

Man har ved forsøk fastslått at en tettende for-

bindelse utført ifølge fig. 6 og 7 uten videre kan motstå lednings-trykk på langt over 30 kg/cm

Fig. 8 - 14 viser andre utførelsesformer av innretningen ifølge oppfinnelsen. For enkelthets skyld er.det valgt samme delsnitt som i fig. 7» °g innretningen er vist trykkbelastet• Videre

er det i fig. - 14 brukt samme henvisningstall for de deler som

.svarer til de i fig. 7 viste deler. Den avsperrbare ventil er ikke vist i utførelseseksemplene, og det forutsettes naturligvis at en slik er forhånden, slik at innleggshulrommet kan tilføres trykkmedium.

Fig.. 8 viser en utførelsesform anvendt som rørkob-ling, hvilken utførelse egner seg for midlere trykk opptil omtrent 40 kg/cm ved anvendelse av transportgods som ikke kan bringes i„-forbindelse med materialet i innlegget. For dette formål er rør-skjøten tildekket med et mellomlegg 45 som strekker seg over en strekning som minst tilsvarer lengden til huset 30> °g innlegget 34 og fjærringene 39°g 40 ligger således an mot dette mellomlegg. Mellomlegget 45 kan, som vist, bestå av en over de to rørender på-skjøvet hylse av kunststoff. Mellomlegget kan også være utført som en vikling av strimmelmateriale som etter behov kan være sammen-klebet med rørendene. For mellomlegget '45 anvendes fremfor alt materiale som kan anvendes sammen med godset som transporteres i rørledningen og som har en tett og halvstiv utførelse, f.eks. en polyamid, en polyvinylklorid eller en polyetylen.

I fig. 9 er vist en annen utførelsesform hvor mellomlegget 45 er kortere enn avstanden mellom fjærringene 39j 40, slik at disse ved trykkbelastning vil ligge umiddelbart mot rørenden 41, hvorved det frigis en spalt 46, 47 mellom mellomleggets 45 ender og fjærringene. I disse spalter vil materialet i innlegget 35 "flyte" når trykket til trykkmediet 43 blir stort nok, og vil således i disse områder ligge direkte an mot rørendenes 41 ytterflater. En forbindelse utført som i fig. 9 na^en vesentlig større strekkfasthet enn en forbindelse utført ifølge fig. 8, fordi friksjonsforbindelsen mellom innretningen og de tettende fastklemte rørender økes vesentlig ved at innlegget 35 bringes til den førnevnte "flyting" inn i spaltene 4<6>og 47- .

Også fig. 10 viser en rørkobling. De to rør 48 og

49 som skal forbindes er i dette tilfelle glass- eller kvartsrør

hvis ender normalt etter avkappingen er smeltet litt, slik at ende-kantene får den i fig. 10 antydede form. Derved oppstår det altså en vulstfortykkelse 50, resp. 51 på de to rørender. For at man skal

-kunne benytte disse endevulster for øking av strekkfastheten til den med koblingen fremstilte forbindelse, er det på rørendene, mellom

vulstene 50, resp. 51 °g fjærringene 39°g 40 i koblingen anordnet

- -- innlegg 52, resp. 53 som blir- klemt inn mellom vulsten og fjærringen. Som innlegg 52, 53 kan det hensiktsmessig benyttes bandasjer av halvstivt båndmateriale eller oppskårne metallringer. Ved en slik utførelsesform må man passe på at den tettende forbindelse tilveie-bringes umiddelbart ved vulstene 50, 51>slik at altså innleggene

52, 53 ikke kommer i berøring med det gods som transporteres i rørene 48, 49-

For innlegget kan det i motsetning til det som er tilfelle ved utførelsesformen ifølge fig. 8 og 9 velges et materiale som ikke bør bringes i forbindelse med det i rørledningen transport-erte gods.

Utførelsesformen ifølge fig. 11 kan benyttes som rørkobling og også som kobling om en stav, f.eks. en stang 54»og utførelsesformen kan også benyttes som akselkobling for overføring av et dreiemoment. I fig. 11 er det antydet en tverrbærer 57 som danner en konsollforankring for stangen 54 > idet tverrbæreren 57 er festet til huset 30'Denne tverrbæreren bortfaller naturligvis når koblingen skal benyttes som akselkobling for overføring av et dreiemoment. Til forskjell fra de andre utførelsesformer er det mellom innlegget og gjenstanden som skal fastklemmes, anordnet étt eller to innlegg 55»5& som er anordnet rundt gjenstanden og dessuten har et i retning utad konvekst tverrsnitt. Disse innlegg er hensiktsmessig fremstilt, av fjærstål. Under drift, dvs. når.innlegget 34 er deformert under innvirkning av trykkmediet 43»°S fjærringene 39°g 40 er bragt til anlegg mot stangen 54»vil en videre trykkstigning i trykkmediet 43 bevirke en deformering også av innleggene 55 og 56,

og denne deformering skjer på den måte at det i retning utover kon-vekse tverrsnitt trykkes flatt. Det betyr imidlertid at opplagrings-kantene til innleggene 55°65^ skjærer seg inn i stangens 54 overflate slik at hele huset 3° og derved også tverrbæreren 57 fastklemmes praktisk talt uforrykkbart til stangen 54 sålenge trykket til trykkmediet opprettholdes.

Når denne utførelsesform benyttes som rørkobling,

kan det i tillegg til innleggene 55 og 56 anordnes en vanlig 0-ring mellom innleggene og rørenes ytterflater. Ved deformeringen av innleggene 55 og 56 vil 0-ringen gi .en ekstra tetning.

Fig. 12 viser et annet utførelseseksempel med to renner i huset 3°. I hver renne er det anordnet et innlegg og to fjærringer. Denne utførelsesvariant er vist som rørkobling, og den ene renne i huset griper over rørenden 41a°g den andre renne griper over rørenden 41°. Tilsvarende er også de forskjellige bestand-deler forsynt med samme henvisningstall med tilføyning av bokstavene a og b. Denne i fig. 12 viste utførelsesform er særlig godt egnet for forbindelse av rørledninger med høyt trykk og for rørledninger som under drift utsettes for visse, utenfra forårsakede deformasjoner,

f.eks. fritt lagte^rørledninger i grøfter eller på beddinger. Den egner seg likeledes særlig godt som akselkobling for overføring av et dreiemoment. Man har kunnet fastslå at denne'utførelsesform kan

tillate ennu større akseskjevheter mellom husets JO akse og rør-aksen til rørene 41a, resp. /[. lb enn de andre utførelsesvarianter,

uten at fastheten og tettheten til forbindelsen påvirkes ugunstig. I fig. 13 er det vist en utførelsesvariant av den i fig. 12 viste, hvor det mellom hvert innlegg 34a og 34b°g ytterflaten til de tilhørende rørender 41a, 41b er anordnet et innlegg.58» resp^59 som er oppbygget på lignende måte som de i fig. 11 viste innlegg 55°g 5&. Innleggenes 58 og 59 lengde er mindre enn avstanden mellom de tilordnede fjærringer 39a, 40a, resp. 39b» 40b, slik at det mellom innleggene og fjærringene fremkommer spalter

hvori materialet i innlegget 34a, resp. 34b kan trenge inn når trykkmediet har tilstrekkelig trykk og således få tettende anlegg mot rørendene 41a, resp. 41b.

I fig. 14 er det vist en utførelsesvariant som ligner på den i fig. 11 viste, men her tenkt anvendt som rørkobling. Mellom inniegget 34 og ytterflaten til hver av rørendene 41 er det anordnet et ringformet innlegg 60, 6l som ligger an mot rørenes ytterflate og har en tannprofil på anleggsflaten, hvilken tannprofil under drift bidrar til å øke friksjjonsforbindélsen mellom rørkob-lingen og rørene.

Man kan også tenke seg andre utførelsesvarianter, som fagmannen på grunnlag av foranstående og lit fra de respektive

anvendelsesformål som innretningen skal brukes for selv kan tilveiebringe uteri inventiv innsats. Det er f.eks. tenkbart at de forskjellige innlegg som er anordnet mellom det utvidbare innlegg og: gjenstandene som fastklemmes, er forsenket anordnet i innleggets innerflate. Likeledes kan man tenke seg at fjærringen istedenfor som beskrevet består av en konisk f jærring eller en skruef jaer som er bøyet til en ring, kan bestå av en elastisk komprimerbar, ringformet kjerne, f.eks. av en kunststoffstreng hvorpå det er påtredd elementer med stivt tverrsnitt, små metallringer eller perler på

samme måte som en perlesnor .

Likeledes kan fjærringenes ytre flater være forsynt med en overflate som begunstiger friksjonsforbindelsen, f.eks. kan overflaten være.forsynt med skarpe kanter slik at fjærringen ved fastklemt innretning skjærer seg fast til gjenstandene som skal sammenkobles.

Det vil også ligge nær til hånden for en fagmann på grunnlag av foranstående å forene.flere hus til en blokk med flere gjennomgående boringer og i denne blokk anordne et flertall innover åpne omløpende renner for opptak av innlegg og fjærringer.

Alt etter valg av innlegg kan man med innretningen

i oppfinnelsen f.eks. bare oppnå en klemmende forbindelse, f.eks.

ved anvendelse av innretningen som akselkobling, uten samtidig, tetning. Med egnet materialvalg for innlegget og for trykkmediet, samt egnet utførelse av det avsperrbare tilløp, kan man videre gjøre innretningen løsbar, gjentatt anvendbar eller også utføre den slik at den bare kan anvendes én gang.

Claims (7)

1. På stav- eller rørformede gjenstander fastklembar innretning, særlig for tett forbindelse mellom to rørender, med et hus som omgir gjenstandene med klaring og har minst én innover åpen, omløpende renne som på sidene er begrenset av skrått mot husets akse forløpende sidevegger, i hvilken renne det er anordnet et ved hjelp av et utenfra gjennom en ventil innførbart trykkmedium utvidbart innlegg av elastisk materiale, idet det mellom innlegget og rennens sidevegger er anordnet fjærringer hvis indre diameter kan reduseres ved radiell trykkpåvirkning, uten tverrsnittsendring av ringlegemet,karakterisert vedat det utvidbare innlegg (6, 7»8) har form av en med husets akse koaksial mansjett med utover og ombrettede ender (7, 8) som sammen med renneveggen danner et tett avlukket hulrom for trykkmediet.
2. 2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at innlegget (21) har jevn veggtykkelse.
3. 3. Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat trykkmediet er et ikke komprimerbart, perma-nent flytbart stoff.
4. 4. Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert^ ved at de ombrettede ender (36, 37) Pa innlegget i trykkfri tilstand ligger an mot innleggets midtre del (fig. 6).
5. 5. Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat innlegget ved sin for anlegg mot gjenstandene bestemte del er tilordnet et mellomlegg (45) av et stivt materiale.
6. 6. Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat de på begge sider av innlegget anordnede fjærringer er kjeglestumpformede fjærringer (22, 23) med mot hverandre rettede kjeglespisser.
7. 7. Innretning ifølge et av kravene 1 - 5>karakterisert vedat fjærringene er spiralfjærer (18, 19) som er tilbøyet til en ring.