NO117202B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en av U-formede

tynnplatestrimler bestående sidekantarmering av

bygningsplater.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av en av U-formede tynnplatestrimler bestående sidekantarmering av bygningsplater av treull og bindemiddel, hvor platestrimmelen har et som not og fjær utformet steg og ved sin ytterkant, som er knekket parallelt med steget, står i inngrep med en sliss i bygningsplaten. En slik armering gir de lette bygningsplater, spesielt når de legges vann-rett eller skrått, en stor bbyestyrke. Platene kan derfor legges i storre dimensjoner eller for storre belastninger legges frittbærende, f.eks. som takplater.

Hittil har den U-formede tynnplatestrimmel vært skjbvet inn langs kanten av bygningsplaten, idet de knekkede ytterkanter av platestrimmelen fores inn i slissen ved dennes ene ende, noe som er vanskelig Kfr. kl. 37b-5/00 ved bygningsplater med stor lengde og forer til„..beskadigelse av platenes kanter. Innskyvningen av armeringsstrimmelen på kanten av bygningsplaten vanskeliggjøres også av uregelmessigheter i dennes tykkelse og fasthet. Hittil har derfor armeringsstrimlene bare kunnet skyves inn på forholdsvis korte bygningsplater, hvorunder strimlene ligger nokså lost på bygningsplatene og lett kan losne fra disse.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tillate an-bringelse av den av U-formede tynnplatestrimler bestående sidekantarmering på vilkårlig lange bygningsplater under unngåelse av de tidligere ulemper. Dette blir ifolge oppfinnelsen oppnådd ved at den del av platestrimmelens steg som- danner noten og fjæren, omboyes i en vinkel som er mindre enn l80°, hvorpå strimmelen legges inn mot bygningsplaten og ytterkanten av dens flenser trykkes inn i slissene i bygningsplaten ved ytterligere sammenboyning av steget. Platestrimmelen blir derfor fast og permanent forbundet med bygningsplaten, som selv når den har stor lengde ikke skades av den påsatte armering.•

Ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen går man frem på den måte at flensen av den U-formede tynnplatestrimmel trykkes ned i en i overflaten av bygningsplaten uttatt uttagning hvis dybde er storre enn flenstykkelsen, og deretter dekkes med et isolerende skikt som ligger i flukt med overflaten av bygningsplaten. På denne måte blir tynnplate-strimlene isolert mot kulde, hvorved også rustfare som folge av kondensa-sjon av vanndamp unngås.

Fortrinnsvis dekkes bygningsplatene med et vanntett dekklag som holdes fast i slissen i bygningsplatene av den knekkede ytterkant av flensen. Dekklaget kan f.eks. bestå av takpapp.

Når bygningsplatene legges på skrå taksperrer, er det fordelaktig å boye en flens av platestrimmelen skrått oppover og knekke den i hoyde med den tilgrensende plateoverflate. På denne måte kan regnvann uhindret renne bort og ikke trenge ned i fugen mellom to bygningsplater.

For å oke bygningsplatenes boyestivhet og dermed muliggjore storre egenspennvidder enn tidligere er det fordelaktig om den nedre flens av armeringsstrimmelen legges rundt et forsterket kantparti av bygningsplaten og den ovre flens med sin knekkede ytterkant trykkes ned i slissen i bygningsplaten.

Flensene blir fortrinnsvis boyd i flere lag, hvorved armeringsstrimmelen får storre boyestivhet.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen, som viser forskjellige utforelseseksempler. Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom kantene av to mot hinannen liggende bygningsplater med en sidekantarmering med not og fjær. Fig. 2 er et tverrsnitt i likhet med fig. 1, men viser en sidekantarmering med en S-formet not og fjær som ligger i nærheten av den ovre flens. Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom en sidekant av en bygningsplate med innklemt takpapp. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en stabel av på hinannen liggende bygningsplater av den utførelse som er vist på fig. 2. Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom kantene av to mot hinannen liggende bygningsplater med pålagt takpapp, hvor platene danner en takflate.

I den på fig. 1 viste utforelsesform er to bygningsplater 1 langs de mot hinannen liggende sidekanter armert med strimler 3°S 4

av tynne stålplater som griper rundt kantpartiene 5 av bygningsplaten 1. I forhold til midtpartiet av platene har kantpartiene. 5 en storre tykkelse som kan utgjore flere ganger tykkelsen av midtpartiet. Plate-strimlene 3°g 4 ^r hovedsakelig U-formet tverrsnitt' med flenser 9

som består av flere over hinannen falsede lag.

I flensene 9 er der således dannet et forholdsvis stort materialtverrsnitt som har stor avstand fra den ndytrale akse for

boyningen. Derved blir motstandsmomentet og dermed boyestivheten av bygningsplaten vesentlig okt, slik at platen kan legges frittbærende over store avstander. Flensene 9 av de "to armeringsstrimler 3°S 4

har omboyede ytterkanter 10 som på oversiden griper inn i spor 12 i bygningsplaten 1 og på undersiden griper rundt det forsterkede kantparti 5« I det forsterkede" kantparti-5 kan der til å oppta den omboyede flenskant 10 være uttatt et vinkelformet spor 14.

Mellom det spor 12 som mottar den omboyede del 10 av flensen 9, og de sidekanter som dekkes av armeringsstrimlene 3>4>er der på oversiden av bygningsplaten 1 utformet en uttagning 13 med dimensjoner svarende til tykkelsen av sideflensen 9>som består av flere lag. Derved dannes der ved legging av bygningsplaten en jevn, plan overflate ved skjotene.

Overgangen fra bygningsplatens midtparti til de tykkere kantpartier 5 kan dannes av en buet kurve 15 eller en avskråning 16.

I stegene av armeringsstrimlene 3>4 er der utformet noter

17°§fj*r l8>slik at de ved siden av hinannen liggende bygningsplater;1 er gjensidig fort og låst.;Den på fig. 2 viste skjot mellom bygningsplatene 1 svarer i det vesentlige til utforelsesformen på fig. 1. Til okning av varme-isolasjonen av den som folge av armeringstrimiene 3'°g 4' godt varme- ledende fuge er der imidlertid over fugen lagt en isolerstrimmel 19 av isolerende materiale. Por at overflaten av isolerstrimmelen 19 skal flukte med overflaten av bygningsplatene 1, er sporene 12' og de til disse grensende uttagninger 13' utformet så meget dypere enn ved ut-forelsesf ormen på fig. 1 som tykkelsen av isolerstrimmelen 19. ;Stegene av de to armeringstrimler oppviser S-formede noter og fjær 17'»l8' i motsetning til den enkle not 17 og fjær 18 på fig. ;1. Til bkning av boyningsmotstanden er de S-formede noter og fjær ly, l8' forskutt oppover i forhold til midten av armeringstrimmelen. Under oppnåelse av den samme virkning kan de også være anordnet ved den nedre kant av de tykkere kantpartier 5«;Den storre dybde av uttagningene 13' i bygningsplaten 1 i ut-forelsesf ormen -på fig. 2 har den fordel at bygningsplatene ved stabling over hverandre med anlegg mot flensene 9 av armeringsstrimlene har foring sideveis som vist på fig. 4i idet de omboyde kanter 10 har foring langs sidekantene av sporene 12, slik at stabelen står med platene 1 i nbyaktig samme retning. ;Påsettingen av armeringsstrimmelen på bygningsplaten finner sted ved en klemmeoperasjon, idet fjæren 18' for påsettingen ikke er ombbyd fulle l80° og den omboyede ytterkant 10 således ennå ikke griper inn i sporet 12 i bygningsplaten 1. Armeringsstrimmelen kan derfor settes inn på bygningsplaten fra siden, idet den i rett vinkel oppbbyede ytterkant 10 forst settes inn i det tilsvarende spor 14 på undersiden av bygningsplaten. Etter-at armeringsstrimmelen er bragt til fullstendig anlegg mot bygningsplaten, blir fjæren l8' klemt helt sammen, f.eks. ved hjelp av hydraulisk drevne klembakker eller trykkvalser, hvorved den innad omboyede ytterkant 10 kan trykkes fjærende inn i sporet 12 i bygningsplaten over store lengder, årmeringsstrimmelen 4 får derved et fjærende fast hold på lengdekanten av bygningsplaten. ;Den på fig. 3 viste bygningsplate har et dekkskikt 20 av f.eks. takpapp, plastfolie eller lignende som legges på overflaten av bygningsplaten for fjæren 18' trykkes sammen. Den innad omboyede ytterkant 10 av flensen 9 vil under sin bevegelse inn i sporet 12 holde dekkskiktet 20 stramt og spenne dette like for det klemmes fast. Derved oppnås det at dekkskiktet 20 ligger stramt og glatt an mot overflaten av bygningsplaten og holdes vanntett fastklemt. Under takpappen kan der på overflaten av bygningsplaten være anbragt et sementskikt. ;Bygningsplater med et overtrekk av et vanntett dekkmateriale er særlig fordelaktig for takbekledninger. Videre kan bygningsplater som er omfintlige overfor vann, f.eks. magnesitbundne plater eller gips-plater, på denne måte beskyttes mot fuktighet. ;Da det forptykkede kantparti 5 er omgitt av flensene 9 av armeringsstrimmelen 3 resp. 4>vil det straks etter at bygningsplaten er tildannet, være uomfintlig for trykkbelastning, idet denne opptas av armeringsstrimlene 3>4*

Fig. 5 viser fugen mellom to bygningsplater 1 som danner et takdekke og er lagt på en skråttstilt takbjelke 27. Noten 17' og fjæren 18' er i forhold til utforelsesformen på fig. 2-4 lagt enda hoyere, slik at den ovre plate av noten 17' resp. fjæren 18' går direkte over i flensene av armeringsstrimmelen 3 og 4«Derved får noten og fjæren en storre avstand fra den noytrale boyeakse for armeringsstrimmelen 3 og 4-' Der fås således en ytterligere okning av boyemot stand en, slik at bygningsplatene som folge av sin store boyestivhet også kan anordnes frittbærende fra bjelke til bjelke, f.eks. ved et takdekke.

For at fugen skal være regntett når bygningsplatene anvendes som takdekke, har den flens 26 som rager inn over bygningsplaten, en liten skråning, slik at regnvann vil stromme fra flensen 25 ned på ■ flensen 26 og videre langs dekkskiktet 20. Da oversiden av bygningsplatene 1 flukter med hinannen, kan regnvannet på denne måte renne uhindret ned a<y>taket.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en av U-formede tynnplatestrimler bestående sidekantarmering av bygningsplater av treull og bindemiddel, hvor platestrimmelen har et som not og fjær utformet steg og ved sin ytterkant, som er knekket pafkllelt med steget, står i inngrep med en sliss i bygningsplaten, karakterisert ved at den del av platestrimmelens steg som danner noten og fjæren, omboyes i en vinkel som er mindre enn l8o°, hvorpå strimmelen legges inn mot bygningsplaten og ytterkanten av dens flenser trykkes inn i slissene i bygningsplaten ved ytterligere sammenboyning av steget.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at flensen av den U-formede tynnplatestrimmel trykkes ned i en i overflaten av bygningsplaten uttatt uttagning hvis dybde er storre enn flenstykkelsen, og deretter dekkes med et isolerende skikt som ligger i flukt med overflaten av bygningsplaten.

3- Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bygningsplatene dekkes med et vanntett dekklag som holdes fast i slissen i bygningsplatene av den knekkede ytterkant av flensen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at platestrimmelens flens boyes skrått oppover og knekkes i hoyde med den tilgrensende plateoverflate.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterise r'<J> t ved at den nedre flens av armeringsstrimmelen legges rundt et forsterket kantparti av bygningsplaten og den ovre flens med sin knekkede ytterkant trykkes ned i slissen i bygningsplaten. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at flensene boyes i flere lag.