NO117543B - - Google Patents

Description

Informasjonsoverføringsanlegg.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer generelt langdistansekom-munikasjon mellom opptegningsstasjoner, f. eks. skrivemaskiner og mer spesielt samordning av et flertall stasjoner, så at svar kan sendes mellom stasjonene på en effektiv måte.

Fullstendig fleksibilitet ved utvelging av stasjoner i et kommunikasjonsnett med hoy kvalitet er det for nærværende ikke mulig å oppnå. Med "fullstendig fleksibilitet" menes evnen hos en sender til å velge (ofte kalt "adressere") en bestemt stasjon eller en kombinasjon av stasjoner i nettet for mottagning av en meddelelse. Med "hoy kvalitet" menes rent praktisk en mottagende stasjons evne til periodisk og noyaktig å svare at feil er blitt observert i den mottatte tekst.

Adressering er naturligvis velkjent innen teknikken. Det

er mulig i henhold til et flertall metoder ifolge tidligere kjent teknikk, å utruste stasjoner med evnen til å identifisere permuta-sjonskoder i på forhånd valgte sekvenser. Senderen sender da de onskede kodesekvenser for å påvirke en stasjon eller en kombinasjon av stasjoner i nettet, til å innta en tilstand (iblant kalt "mod"),

i hvilken de adresserte stasjoner opptegner overforte meddelelser.

Overforing av feil er også kjent. Hver mottagende stasjon kan ha evnen til å observere en paritetsfeil i mottatte tegnkoder (såkalt vertikal redundenskontroll) og å huske at en slik feil har opptrådt. Dessuten kan hver mottagende stasjon ha evnen til å vurde-re pariteten hos alle tegn som mottas mellom deler av den overforte meddelelse (såkalt langsgående redundenskontroll). Den sendende stasjon sender periodisk et feilforesporselssignal (iblant kalt "slutt på blokken" eller EOB)J Mottageren er anordnet til automatisk å svare med en kode som representerer feil-nei eller feil-ja, beroende på hvilket som er tilfelle. Ved et feil-ja-signal trykker både mottageren og senderen et visuelt symbol, f. eks. en bindestrek. Ma-skinene er anordnet til å behandle meddelelsesmaterialet mellom EOB-signalene som uavhengige grupper for å soke etter feil i meddelelsen. En indikasjon av at en feil har opptrådt, anvendes som et varsel for manglende noyaktighet til dem som leser teksten, og også som et signal til operatoren, atJdeler av teksten muligens bor sendes påny.

Tidligere har denne informasjonsutveksling mellom .sender og mottager på den ovenfor beskrevne måte hindret.fullstendig fleksibilitet ved stasjonsutvelging i kommunikasjonsnettet. Det er blitt ansett som hensiktsmessig å utforme en permanent på forhånd utvalgt stasjon som den svarende stasjon. Denne fremgangsmåte utelukker imidlertid fullstendig!fleksibilitet ved utvelgingen av stasjoner, da den stasjon som er beregnet på å svare, må være,..inkludert i nettet. Tidligere har dette åpenbart funksjonert tilfredsstillende, men i henhold til foreliggende oppfinnelse er det blitt konstatert at en meget hoyere kvalitet kan tilveiebringes i nettet ved fleksibilitet ved valg av svarstasjon. I henhold til oppfinnelsen er man blitt oppmerksom på at der i!en kommunikasjonslinje kan finnes visse stasjoner som er mer utsatt for feil enn andre. En slik stasjon bor gi feilsvarene og ikke en stasjon som ikke er utsatt for feil, eller en stasjon (selvom den er utsatt for feil), til hvilken overforing ikke er absolutt onskelig.

Et formål med oppfinnelsen er derfor å skaffe et kommunikasjonsnett, med oket fleksibilitet og forbedret kvalitet av den ut-vekslede informasjon.

Et annet oyemed med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonsnett, i hvilket et feilsignalsvar er nøyaktigere hva angår det hele nett.

Nok et formål er å skaffe et kommunikasjonsnett, ved hvilket

et feilsignalsvar ikke inkluderer feil ved stasjoner til hvilke overforing ikke er.onskelig.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det således til-veiebragt et informasjonso<y>erforingsanlegg omfattende flere ved hjelp av overføringskanaler forbundne, innbyrdes like stasjoner, av hvilke i ethvert tilfelle én egnet stasjon utgjor senderen og minst én utvalgt av de ovrige stasjoner utgjor mottageren, hvorhos stasjonene inneholder organ for kontroll av mottatt informasjon og utsendelse av feilangivende signaler ved opptredende feil og organ, som reagerer på av senderstasjonen avgitte entydige signalkombinasjoner slik, at hver utsendt signalkombinasjon aktiverer en av denne signal-kombinas jon identifisert utvalgt mottagerstasjon, kjennetegnet ved at den sist utvalgte mottagerstasjon er anordnet til ved sin aktivering å innstilles i en hovedstasjonstilstand, i hvilken den avgir nevnte feilangivende signaler ved opptredende feil, og at denne sist utvalgte mottagerstasjon videre er anordnet til ved sin aktivering å utsende et signal, som påvirker organ i eventuelt tidligere utvalgte mottagerstasjoner, hvorigjennom disse tidligere utvalgte mot-tagerstas joner innstilles i en~understasjonstilstand, i hvilken de er forhindret i å avgi feilangivende signaler. •Ovennevnte og andre formål, fordeler og egenskaper ved oppfinnelsen vil fremgå av foleende mer detaljerte beskrivelse av egnede utfårelsesformer som er illustrert på tegningen, og av patentkravene. Fig. 1 er en illustrasjon av nettstyresystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 illustrerer logikkretsené ved hver stasjon i henhold til oppfinnelsen.

Den beskrevne maskin er helt elektronisk og arbeider på lo-gikkbasis med unntagelse av opptegningsenheten. Opptegningsenheten er fortrinnsvis en inngangs/utgangsversjon av en skrivemaskin med ett eneste typehode. Andre opptegningsenheter kan være like egnet, beroende på anvendelsen.

I henhold til de logikkretser som danner hver stasjon, arbeider maskinen med logikkbetingelser. Fysikalsk sett er disse be-tingelser omkoblede respektive ikke omkoblede elektriske tilstander hos fem triggerkretser. Utgangssignalene fra disse triggerkretser er inngangssignaler til OG-kretser, ELLER-kretser, tilkoblinger til hu-kommelsesregisterets elektriske arrangement og lignende elektriske elementer som er velkjent innenfor teknikken. Som nevnt ovenfor er hele stasjonens funksjon (med unntagelse av skrivemaskinen) basert på en elektrisk tillempning av Booles og lignende logikk. Også når et svarsignal, f. eks. et feil-nei-svar frembringes internt istandbringes signalet av en elektrisk krets med anvendelse av Booles logikk.

Ofte anvendes en av en sender overfart kode for å forandre senderens logikktilstand.. Ved tillempning av dette i et elektrisk sy-stem, er det hensiktsmessig ved hjelp av tilkoblinger til et elektrisk lagringsregister, å observere koder som holdes for overforing i et skyveregister. Da skyveregisteret og flertallet av dertil horende anordninger utnyttes for såvel sending som mottagning, overvåkes sendte koder av maskinlogikken med anordninger, som også anvendes til å observere mottatte koder. De påvirkede koder er permutasjonssigna-, ler av binær type (ett-bit, nullbit), i hvilke et flertall bits er kombinert til å danne en enkel permutasjonskode. Bitsene mottas og sendes av skyveregisteret og observeres av den maskinlogikk som er sluttet til et lagringsregister som samarbeider med skyveregisteret. Mottatt eller sendt informasjon opptegnes når den utskrives for visuell ledning eller trykkes på permanente opptegningsmedier, f. ekse. papirbånd. Uttrykket "opptegning" turde derfor oppfattes som inkluderende påvirkning av funksjoner, f. eks. fremmating, under trykning for visuell gjengivelse.

Adressering.

En eksempelvis sekvens av systemets operasjon.felger nedenfor under henvisning til fig. la.

Hvilken som helst av stasjonene A, B, C eller D kan bli sender ved nedtrykning av en ordretangent på skrivemaskinen ved hver. stasjon. En sperring finnes for å overvåke linjen og å gjOre ordren uvirksom, hvis det finnes et signal på linjen, da denne tilstand fast-slår at linjen er i bruk.. Hvis intet signal er på linjen, gir ordren resultat og den stasjon ved hvilken ordretangenten er blitt nedtrykket, blir en sender. Et signal sendes kontinuerlig fra en sender, hvilket hindrer etterfølgende ordregivende stasjoner i å bli sendere. Det antas at stasjon B er den ordregivende stasjon.

En ordregivende stasjon befinner seg i en logikktilstand for sending i den hensikt å markere utvalgte stasjoner i kommunikasjonsnettet for befordring av meddelelser. Dette kan kalles sendestasjons-utvelgnings-t Ustanden. 1. Den sendende operator trykker deretter komma-tangenten ned (eller sender en komma-kode på annen måte). De andre stasjoner står klare og innkoblet, hvilket er en tilstand da en komma-kode identifiseres logisk som et adresse-start-signal. Adresse-start-signalene identifiseres ved hver mottager for å bringe dem i en logikktilstand, ved hvilken en adresse ventes. Mottagerens tilstand kan kalles styre-adresse-tilstanden. På visse tidspunkter kommuniserer senderen med andre stasjoner for å kontakte dem individuelt som utvalgte til å overfore meddelelser. Dette kalles utvalg, og den sendende stasjon markerer forskjellen mellom utvalg og adressering ved å innlede signalene med et adresse-start-signal, når adressering er den onskede funksjon. 2. Stasjon B sender dernest det spesielle tegn på at en bestemt stasjon adresseres. Dette tegn kan være en enkel bokstavkode, som motsvarer stasjonens -navn. Stasjon A adresseres forst •i.'_dette eksempel. Senderen sender derfor koden for A ved dette tidspunkt i ad-resseringssekvensen. Det spesielle tegnet for A er uvirksomt ved al-le stasjoner utenom stasjon A. Ved stasjon A endres logikktilstanden til en spesiell utvalgt logikktilstand, som kan kalles styreadresse-utvalgt-t Ustanden.

3»Stasjon B sender deretter en avstandskode. Dette f&r gjen-svar ved en stasjon i styreadresse-utvalgt-tilstanden (stasjon A) ved en forandring tilben status-svare-tilstand, som kan kalles sende-status-svare-tilbake-tilstanden. Senderen (stasjon B<) overvåker elektrisk det register som horer sammen ined dets egen sender og mottager. Etter at avstandskoden er blitt fastslått, omkobles stasjon B til en tilfeldig mottagnings-logikk-tilstand i avventning av et statussvar. Denne tilstand kan kalles motta-adresse-svare-tilbake-tilstanden.

4«Stasjon A befinner seg i en sende-status-svare-tilbake-tilstand. I denne tilstand kommer enten en ja-status-kode eller en nei-status-kode til å bli overfort. Hver stasjon har avfolingsanord-ninger som"indikerer stasjonens status, dvs. at papir finnes i tryk-ningsstasjonen og lignende grunnforutsetninger. Stasjon A overvåker sitt eget register som horer sammen med senderen og mottageren for derved å forandre tilstanden i overensstemmelse med det signal som

den sender.

Hvis svaret er ja, omkobles stasjon A umiddelbart til en.. fullstendig adressert og potensiell klar-å-motta-logikk-tilstand, som kan kalles styring-utvalgt-tilstanden. 6. Hvis svaret er nei-status, slås alarm ved stasjon A for å indikere ukorrekt status, og stasjon A går over til en styre-adresse-tilstand, i hvilken den kan adresseres en gang til og status kan be-gjæres pånytt. 7. Et svar med enten ja-status eller nei-status forandrer stasjon B til en sende-stasjonsutvelgnings-tilstand. Utskriften ved stasjon B indikerer om hvorvidt status er korrekt. Ja-status-koden er punkt-koden, og derfor trykkes et punkt for å indikere korrekt status. En nei-status-kode er bindestreks-koden, og trykning av en bindestrek indikerer ukorrekt status. 8. Status A har ikke trykt tekst frem til dette tidspunkt. Den befinner seg nu i styring-utvalgt-tilstanden og kan påvirkes til en logikktilstand der trykning kommer til å skje, hvilken tilstand kan kalles motta-tekst-tUstanden, ved mottagning av en adresse-slutt-kode (iblant kalt EOA-kode). EOA-koden er pundtegnet på den sendende skrivemaskin.

I henhold til foreliggende oppfinnelse behover ved adressering av flere stasjoner, EOA-koden imidlertid ikke å sendes umiddelbart .

Hovedstas jon/ understas. jon- utvelgning.

I henhold til det ovenfor beskrevne eksempel, befinner stasjon A seg i styring-utvalgt-tilstanden. Det adresse-start-signal som opprinnelig ble sendt av stasjon B, har fortsatt andre stasjoner i' styre-adresse-tilstanden, i hvilken de forblir under den normale signalsekvens som beskrevet foran.

I dette eksempel antas det at stasjon B ikke onsker å opp-rettholde kontakt med stasjon C; derfor sendes ikke koden for C. Som vist overst i fig. 1, onsker B å kommunisere med stasjon D, og stasjon D er blitt utvalgt som feil-svar-stasjon, fordi denne stasjon ligger lengst bort og det antas at svarene fra stasjon D best indikerer feil-status hos mottatte meddelelser.

Fortsettelsen for ovenstående eksempel blir således:

9. Stasjon B sender dernest den spesielle markeringskoden for D-koden på tangentbordet. Som ovenfor beskrevet for stasjon A, går nu stasjon D over til styre-adresse-utvalgt-tilstanden. 10. Stasjon B sender avstandskoden. Som ovenfor beskrevet for stasjon A, går stasjon D over til sende-status-svare-tilbake-tilstanden, og stasjon B går over til motta-adresse-svare-tilbake-tilstanden. 11. Den utveksling av informasjoner i maskinen som etablerer status, foregår deretter som foran beskrevet. Sluttelig går stasjon D over til styre-utvalgt-tilstanden. 12. Styre-utvalgt-tilstanden ved stasjon A er imidlertid blitt modifisert til en ny tilstand som kan kalles styre-utvalgt-understasjon-tilstanden. Stasjonene er innrettet til å gå over fra en styre-utvalgt-tilstand til en styre-utvalgt-understasjon-tilstand etter mottagningen av et ja-status-signal. Selvom hvilket som helst mottatt signal kan anvendes for dette formål, indikerer anvendelsen av ja-status-signalet definitivt at en annen stasjon.befinner seg i kom-munikasjonslinjen, og at denne annen stasjon er blitt adressert i et senere trinn. Hvis status ikke kan etableres ved stasjon D, muliggjS-res overforing av meddelelser med stasjon A som hovedstasjon ved sending av et enkeltkode-signal. 13. Etter at adresseringsmarkering av ulike stasjoner er blitt utfort, sender nu stasjon B EOA-koden. Stasjon A har spesielt gjort seg bemerket under adresseringen innen den siste stasjon, som svarer ja-status, befinner seg i styre-utvalgt-understasjon-tilstanden. EOA-signalet påvirker derfor stasjon A til en logikk-tilstand, i hvilken tekst vil komme til å trykkes og feil identifiseres lokalt, men noe svar på en feilforesp5rsel vil man ikke komme til å få. Dette kan kalles motta-tekst-understasjon-tilstanden. Stasjon D, som sist er blitt spesielt bemerket under adresseringen, er i styre-utvalgt-tilstanden. EOA-signalet påvirker derfor stasjon D til en logikk-tilstand, hvor tekst kommer til å trykkes og feil identifiseres lokalt samt de lokalt identifiserte feil overfores som materiale til et svar på en feilforesporsel. Dette kan kalles motta-tekst-hovedstasjon-tilstanden. Ikke utmerkede stasjoner, stasjon C på tegningen, går over til en tekst-ikke-utvalgt-tilstand. Slike stasjoner kommer ikke til å svare for et tekst-slutt-signal (EOT) opptrer på linjen. Stasjon B, den sendende stasjon, må gå over til en tilstand i hvilken slike koder som avstandskoder ikke avbryter overforingen. Da stasjon B befinner seg i sende-stasjon-utvalgt-tilstanden, er sendingen av en EOA-kode ved stasjon B istand til å forandre dennes tilstand til en tilstand som er egnet for overforing av meddelelser. Denne tilstand kan kalles sende-tekst-tilstanden.

Det er umulig å forutse hver faktor som kan influere på val-get av den stasjon på et nett som skal bli hovedstasjon. Avstanden er den vanlige faktor, da jo stSrre avstanden er, desto storre blir sannsynligheten for feil ved denne stasjon. Fig. lb illustrerer en annen faktor som ikke har noe å gjore med strekningen. I fig. lb er stasjonen B forbundet med en forholdsvis upålitelig radiolinje, mens de lenger bortliggende stasjoner har ledere. Stasjon A antas å være den ordregivende stasjon som blir sender. Som vist i fig. lb, blir stasjon B hovedstasjon, fordi flere feil ventes ved denne stasjon, på tross av at stasjon C, den annen adresserte stasjon, ligger i lengre avstand.

Tekstoverforing.

Etter adressering i henhold til ovenstående, finner overforing- av tekst sted. Markerte stasjoner trykker og utforer andre funksjoner, f. eks. tabulering og rekkefremmating på den tidligere beskrevne måte. Periodisk sendes et blokk-slutt-signal (EOB). Dette er feilforespSrselssignalet. Hovedstasjonen svarer enten med et feil-ja-signal eller et feil-nei-signal. Feil-ja-signalet er en kode som forårsaker trykning av en bindestrek. Således trykkes en bindestrek både ved senderen og ved hovedstasjonen, når en feil opptrer mellom EOB-signaler ved hovedstasjonen. Underståsjonene opphorer å motta umiddelbart etter et erholdt EOB, men de overforer ikke et feil-svar og de trykker lokalt et symbol som indikerer feil som bare note-res ved denne underståsjon.

Mottaging eller sending av enten et feil-ja eller et feil-nei-signal, identifiseres logisk ved alle stasjoner som deltar i meddelelsen, for å fore dem tilbake til logikk-tUstander ved hvilke overforing på samme måte som for EOB-signalehe kan skride frem. Feil-ja-signalene forårsaker ikke utskrift ved noen stasjon mens tekst overfores etter adressering, ettersom utskrift skal innskyte et ekstra symbol i en for feil forovrig fri meddelelsesblokk.

Stasjonene kan være anordnet til å faststille enten vertikal redundens (paritet hos et tegn) eller vertikal redundens og langsgående redundens (identitet av pariteten i alle bits som er blitt overfort mellom EOB-koder). Tegnkoder med vertikal redundens-feil utskrives som bindestrek umiddelbart ved mottagende stasjoner, men maskinen husker at en slik feil har forekommet. En langsgående redun-densfeilkontroll gjores i forbindelse med mottagningen av et EOB-signal (den langsgående pariteten ved senderen sendes for sammenlig-ning ved mottageren automatisk umiddelbart etter EOB-koden, og en bindestrek trykkes i det* tilfelle av at en langsgående feil forelig-ger ved mottageren. Som ovenfor nevnt forårsaker overforingen av et feil-ja-signal at en bindestrek trykkes ved den stasjon som sender meddelelsen. Et feil-ja-svar fås når den ene eller begge feil har opptrådt etter den sist erholdte EOB-kode.

Når alle meddelelser er blitt sendt fra en sender, overforer senderen en tekst-slutt-kode (EOT). Denne kode er en spesialkode som ikke kan opptre i en meddelelse. Alle stasjoner er anordnet til å svare på denne kode ved å gå over til en avventende klar-tilstand. Denne tilstand kalles styre-mottagnings-tUstanden. I denne tilstand kan adressering finne sted på den måte som foran er blitt beskrevet i detalj. Således er linjen deretter fri og ingen stasjon er adressert. Hvilken som helst stasjon kan deretter beordre og få adgang til nettet på den foran beskrevne måte.

Det bor også iakttas at alle stasjoner som settes igang, til å begynne med befinner seg i tekst-ikke-utvalgt-tUstanden. Dette går ut på å hindre en slik stasjon fra å identifisere sin adresse eller sin utvalgssekvens i meddelelser, som kunne befinne seg under overforing. En beordring av linjen setter en slik stasjon i overfore-stasjon-utvelgnings-tilstanden. Et mottatt EOT-signal setter en slik stasjon i styre-mottagnings-tilstanden.

Stasjonens utformning.

Selv om de stasjoner som er aktuelle i den foretrukne utfor-elsesform av foreliggende oppfinnelse, er oppbygget av elektriske kretsmoduler som kan anvendes på mangfoldige forskjellige måter, er det underforstått at spesielle mekaniske eller andre anordninger som er utformet i overensstemmelse med oppfinnelsen, ligger innenfor opp-finnelsens ramme.

Som illustrert i fig. 2 omfatter en foretrukken stasjon folg-ende enheter: en sender/mottager 1, hvis hovedbestanddel er et enkelt skyveregister,

adresselogikkretser 3»anordnet til å identifisere en mottatt adresse for å aktivere den trykkende skrivemaskin 5>feilavfolings- og lagringslogikkretser 7>anordnet til å undersoke faktorer såsom redundens i mottatte signaler for å identifisere og huske mottatte feil,

EOB-logikkretser 9, anordnet til å identifisere et mottatt feilforesporselssignal, og siste-stasjon-adresserte-logikkretser 11, sluttet til feilsvar-logikkretsene 13 for å bevirke overforing av feilsvar når stasjonen er adressert sist.

Claims (5)

1. Informasjonsoverforingsanlegg omfattende flere ved hjelp av overføringskanaler forbundne, innbyrdes like stasjoner, av hvilke i ethvert tilfelle én egnet stasjon utgjor senderen og minst én utvalgt av de ovrige stasjoner utgjor mottageren, hvorhos stasjonene innehol der organ for kontroll av mottatt informasjon og utsendelse av feilangivende signaler ved opptredende feil og organ, som reagerer på av senderstasjonen avgitte entydige signalkombinasjoner slik, at hver utsendt signalkombinasjon aktiverer en av denne signalkombinasjon identifisert utvalgt mottagerstasjon, karakterisert ved at den sist utvalgte mottagerstasjon er anordnet til ved sin aktivering å innstilles i en hovedstasjonstilstand, i hvilken den avgir nevnte feilangivende signaler ved-opptredende feil, og at denne sist utvalgte mottagerstasjon videre er anordnet til ved sin aktivering å utsende et signal, som påvirker organ i eventuelt tidligere utvalgte mottagerstasjoner, hvorigjennom disse tidligere utvalgte mot-tagerstas joner innstilles i en underståsjonstilstand, i hvilken de er forhindret i å avgi feilangivende signaler.

2. Informasjonsoverforingsanlegg ifolge krav 1, karakterisert ved at de entydige signalkombinasjoner utsendes i slik innbyrdes rekkefolge at den utvalgte mottagerstasjon, for hvilken sannsynligheten for overforingsfeil er storst, er den sist utvalgte.

3. Informasjonsoverforingsanlegg ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver og en av de entydige signalkombinasjoner utgjores av en sekvens av permutasjonskodesignaler.

4. Informasjonsoverforingsanlegg ifolge krav 1, karakterisert ved at organene for kontroll av mottatt informasjon avgir de feilangivende signaler som svar på mottatte feilforesporselssignaler.

5. Informasjonsoverforingsanlegg ifolge kravene 1 - 4»karakterisert ved at hver inngående stasjon omfatter, en sender/mottager (1), hvis hovedbestanddel er et enkelt skyveregister, adresselogikkretser (3), anordnet til å identifisere de fra sender-stas jonen avgitte entydige, mottagerstasjonen utvelgende, signalkom-binas joner for aktivering av et registrerende organ (5)1 feilavfSl-ings- og lagringslogikkretser (7), anordnet for å undersoke de mottatte informasjonssignaler med hensyn på eventuelle feil og å huske disse feil, andre logikkretser (9), anordnet til å identifisere mot tatte feilforesporselssignaler, samt ytterligere logikkretser (11), som er tilknyttet feilsvarkretser (13) for å utlose frembringelsen av de feilangivende signal som svar på feilforesporselssignalene, idet bare de i den sist utvalgte mottagerstasjon beliggende ytterligere logikkretser (11) utloser frembringelse av feilangivende signal.