NO117768B - - Google Patents

Description

Kontaktanordning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører elektriske koblingsapparater, som f. eks. elek-tromagnetiske releer o.l. og vedrører nærmere bestemt en kontaktanordning for slike koblingsapparater.

Blant annet ved signal- og sikkerhetsanlegg for jernbaner stilles der særskilte krav til koblingsapparatene av sikkerhets-grunner. Et slikt krav er at i en kontaktanordning (kontaktfjærgruppe) skal slut-

te- og bryterkontaktenes sammensveising av en kontakts kontaktorgan medføre at slutning av kontakter av motsatt slag hindres, men at allikevel brytning av de øvrige kontakter av samme slag alltid vil finne sted. En slik virkning er mulig å oppnå hvis på i og for seg velkjent måte kontaktenes bevegelige kontaktorgan påvirkes under formidling av et felles manøverorgan (løfteknast, løfteskinne), slik at de forskjellige kontakters bevegelige kontaktorgan ved hjelp av manøverorganet kan tvangsstyre hverandre.

Ifølge oppfinnelsen oppnåes en tilsik-

tet virkning ved at de bevegelige kontaktorgan i det minste i retning fra tilhørende stasjonære kontaktorgan er stort sett ube-vegelige i forhold til manøverorganet, samtidig som de stasjonære kontaktorgan er bevegelige fra en normal stilling i retning mot tilhørende bevegelige kontaktorgan over et slikt nøyaktig forutbestemt stykke som er avpasset ved hjelp av stoppanslag,

at ved en oppstående sammensveising mellom et stasjonært og et bevegelig kontaktorgan medfølger det stasjonære kontaktorgan det bevegelige organ over en så lang bevegelsesstrekning av manøverorga-

net at den eller de øvrige kontakter av samme slag som de sammensveisede kontaktorgan danner, brytes uten at kontakte-

ne av motsatt slag sluttes.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares

nærmere i forbindelse med tegningen, hvor

fig. 1 viser skjematisk en kontaktanordning ifølge oppfinnelsen, av i sin helhet ny utførelse, fortrinnsvis beregnet på å

fig. 2 viser et fast kontaktorgan som inngå i et relé,

inngår i kontaktanordningen ifølge fig. 1, og fig. 3 viser oppfinnelsen tilpasset på.en kontaktf j ær gruppe av forøvrig mer kon-vensjonell utførelse.

I fig. 1 betegner 1 manøverorganet som har form av en skinne av isolerende mate-riale. Denne er på passende måte glidbart styrt i lengderetningen, slik at den kan forskyves opp og ned mellom to endestillin-ger, av hvilke den nedre representerer upå-virket og den øvre påvirket stilling av kontaktanordningen.

Skinnen 1 holdes normalt i hvilestilling av en trykkfjær 2, som er skjematisk vist som en skrufjær men selvfølgelig kan utgjøres av en bladfjær på vanlig måte for kontaktfjærgrupper. Skinnens 1 nedre ende 3 forutsettes påvirket av det ikke viste elektromagnets anker, slik at skinnen forskyves til den øvre ende-stilling ved ankerets tilslag og føres tilbake til hvilestilling av fjæren 2 ved ankerets fraslag. I huli i skinnen 1 er innsatt to tversgående stifter 4, som utgjør kontaktanordningens bevegelige kontaktorgan. De stasjonære kontaktorganer er betegnet med 5a og 5b og

har i plan stort sett L-form som vist i fig. 2. Fortrinnsvis er disse utført av fjærende tråd, f. eks. fosforbronsetråd, og hver og en av dem omfatter dels en forholdsvis lang del 6, en kortere del 7 som strekker seg stort sett perpendikulært på den lengre del 6 samt en kontaktdel 8, som igjen er stort sett parallell med delen 6.1 det tilfelle at materialet i tråden er utilfredsstillende for kontaktøyemed er der på kontaktdelen 8 fortrinnsvis anordnet en hylse 9 av kon-taktmateriale. Ved den viste utførelsesform samvirker med hvert bevegelig kontaktorgan 4 to stasjonære kontaktorgan 5a resp. 5b, en anordnet på hver side av skinnen 1 og hver med sin kontaktdel 8 vendt mot skinnen 1 og forløpende perpendikulært på lengderetningen av tilhørende stift. De stasjonære kontaktorgan er ved den endedel 6 som ligger motsatt delen 7 baktil innfes-tet i kontaktanordningens eller reléets legeme slik at den innfestede ende ikke kan dreie seg omkring delens 6 lengdeakse. Denne innfestning er antydet ved 10 i fig. 2. Enklest sikres delen 6 mot dreining ved i sin ende å utformes med en utbøyet del, som f. eks. kan gripe inn i en uttagning i en plate e. 1. som også er forsynt med hull eller spor for de stasjonære kontaktorganers deler 6 og som tjener som holder for de stasjonære kontaktorganer. Hvert stasjonært kontaktorgan har sin del 6 i det minste i nærheten av delen 7 dreibart lag-ret, hvilket er antydet ved 11 i fig. 2. Delen 6 hindres på denne måte fra å bøye seg ved kontaktpåvirkningen, slik at kontaktdelen 8 blir etterfj ærende bevegelig opp og ned bare ved torsjonsvirkning.

Den i fig. 1 viste kontaktanordning in-neholder opptil fire sluttekontakter, to for hver av de to øverste stifter 4, samt neden-til fire bryterkontakter, to for hver av de to nederste stifter 4. I bryterkontakten ligger i hvilestilling resp. stifter 4 an mot kontakthylsene 9 på de stasjonære kontaktorganer, som under innvirkning av trykket fra trykkfjæren 2 dreies så meget at ønsket kontakttrykk opprettholdes. I sluttekontaktene befinner seg resp. stifter 4 på en forutbestemt avstand fra de stasjonære kontaktorganers kontaktender, hvilken avstand er den ønskede kontaktav-stand. Sluttekontaktenes stasjonære kontaktorgan befinner seg således i en upå-virket nøytral stilling, som takket være den ovenfor beskrevne utformning av de stasjonære kontaktorgan og deres fjærings-prinsipp kan fastlegges meget nøyaktig og bibeholdes uforandret under reléets drift.

Når ved magnetisering av reléet skinnen 1 løftes til sin øvre endestilling forla-

der normalt stiften 4 i bryterkontaktene ;ilhørende stasjonære motkontaktorgan og Dresser istedenfor stiften 4 i sluttekontak-:en an mot kontakthylsene 9 på de til slut-:ekontakten hørende stasjonære kontakt-jrgan som dreies oppad en vinkel avpasset [or oppnåelse av ønsket kontakttrykk, idet Dryterkontaktenes stasjonære kontaktorgan inntar nøytral stilling. Når skinnen 1 jår tilbake til hvilestilling ved reléets fraslag fjernes normalt atter sluttekontaktenes stift 4 fra tilhørende stasjonære kontaktorgan, slik at disse går tilbake til nøy-tral stilling mens stiften 4 i bryterkontakten igjen presses mot sine resp. stasjonære kontaktorgan, hvorved således den i fig. 1 viste hvilestilling igjen inntas.

De stasjonære kontaktorgan 5a og 5b er tilkoblet ytre ledere, fortrinnsvis slik at i hver strømkrets de to kontakter inngår i serie som samvirker med samme stift 4. Stiften 4 behøver således ikke i et slikt tilfelle å være forbundet med ytre ledere. Se-riekoblingen av kontaktene medfører dels større bryteevne og kanskje hva som er vik-tigst, dels at det blir mulig å oppnå brytning i en krets tross sveising av en i denne inngående kontaktstrekning, hvilket ofte er en ytterligere betingelse utover de inn-ledningsvis nevnte for kontaktanordninger i sikkerhetsanlegg.

For å oppnå den tilsiktede virkning for det tilfelle at en kontaktstrekning sveises, finnes der for de stasjonære kontaktorgan 5a og 5b som inngår i bryterkontakter i forhold til kontaktanordningens eller reléets legeme faste stoppeanslag 12a og 12b, og for de stasjonære kontaktorgan som inngår i sluttekontakter faste stoppanslag 13a og 13b. Antas det f. eks. at den nedre venstre bryterkontakt sveises fast ved reléets tilslag, vil det nedre venstre stasjonære kontaktorgan 5a medfølge den nedre stift 4 ved skinnens 1 bevegelse oppover. Når det omtalte kontaktorgan 5a når det tilliggen-de stoppeanslag 12a, hindres skinnens 3 bevegelse oppad, slik at den stanser i den av stoppeanslaget 12a bestemte stilling. I denne stilling • har den underste stiften 4 forlatt det nedre høyre stasjonære kontaktorgan 5b, slik at den krets, i hvilken den sveisede kontaktstrekning inngår, er brutt. Den nærmeste derover liggende stift 4 har også forlatt de i de øvrig brytekon-takter inngående stasjonære kontaktorgan 5a og 5b, slik at også disse bryterkontakter er åpne. Den av omhandlede stoppeanslag 12a tillatte bevegelsesstrekning er imidler-tid ikke tilstrekkelig til at de i sluttekontaktene inngående to øvre stifter 4 vil komme i berøring med resp. stasjonære kontaktorgan 5a og 5b, hvorved sikres at de kretser, i hvilke sluttekontaktene inngår, ikke sluttes.

Hvis ved reléets fraslag en sluttekon-taktstrekning sveises, begrenses på tilsvarende måte skinnens 1 bevegelse nedad av det under det i den sveisede kontaktstrekning inngående stasjonære kontaktorgan 5a resp. 5b beliggende stoppeanslag 13a resp. 13b, hvorved på akkurat samme måte oppnåes at samtlige øvrige sluttekontakter åpnes uten at bryterkontaktene sluttes.

Som det lett vil forståes er det en betingelse for at den ønskede virkning skal oppnåes at reléankrets løftekraft og trykk - fj ærens fjærkraft er tilstrekkelig stor til å overvinne retningskraften (eller forspen-ningen i hvilestilling ved konstruksjoner der slik forefinnes) av i det minste ett men fortrinnsvis flere stasjonære kontaktorgan.

Ved den viste utførelsesform er der stoppeanslag 12a og 12b resp. 13a og 13b for samtlige stasjonære kontaktorgan uav-hengig av om de inngår i slutte- eller bryterkontakter, til tross for at stoppeansla-gene med betegnelsen 12 kommer til an-vendelse bare i bryterkontakter og stoppeanslag med betegnelsen 13 behøves bare for sluttekontakter. Dette henger sammen med at den viste kontaktgruppe er beregnet på valgfritt å kunne disponere for forskjellige kombinasjoner av slutte- og bryterkontakter med valgfri plasering av disse innenfor kontaktanordningen. Skinnen 1 er derfor forsynt med minst en rekke hull med lik fordeling for sluttekontakter med slik plasering i forhold til de stasjonære kontaktorgan som utvises av begge de øverste stifter 4, samt minst en rekke hull med lik fordeling for bryterkontakter med slik plasering i forhold til de stasjonære kontaktorgan som utvises av begge de nederste stifter 4 og i disse hull kan stiftene 4 valgfritt innsettes. Stillingen av hullene i den ene serien i forhold til stillingen av hullene i den andre bestemmes av om bryterkon-taktfunksjonene skulle være tidligere, sam-tidige som eller senere enn sluttekontakt-funksj onene. Eventuelt kan flere hullrekker med innbyrdes noe forskjøvne hull anordnes for slutte og/eller bryterkontaktfunk-sjonene, idet det blir mulig å variere tids-forholdene mellom ikke bare kontaktfunk-sjoner av forskjellige slag men også slike av samme slag. Ved en lignende konstruk-sjon forutsettes at de stasjonære kontaktorgan har faste stillinger, f. eks. i en kam-lignende eller hullforsynt holder, i hvilke disse kunne festes på hensiktsmessig måte, f. eks. limes fast.

Skal vekselkontakter tilveiebringes kan

dette skje enten ved at ekstra stasjonære kontaktorgan innlegges, f. eks. oventil i den viste kontaktanordningen på undersiden av stoppeanslaget 13a resp. 13b eller ne-dentil i den samme på oversiden av stoppeanslaget 12a resp. 12b. En annen mulighet for å tilveiebringe vekselkontaktfunksjoner er å elektrisk forbinde en stift 4, som inngår i sluttekontakter, med en stift 4, som inngår i bryterkontakter, og f. eks. forbinde tilsvarende stasjonære kontaktorgan på den ene siden av skinnen 1 med hverandre og den leder, hvis tilkobling skal veksles mens de ledere, mellom hvilke den først-nevnte leders tilkobling skal veksles, kob-les til begge de igjenværende stasjonære kontaktorgan. En tredje måte å tilveiebringe vekselkontaktfunksjoner på, er å tilkoble en ytre leder til en stift 4 og plasere de tilhørende stasjonære kontaktorganer på den ene side av skinnen 1 over og på den andre side av skinnen 1 under stiften. Stiften 4 kan forøvrig alminnelig være tilkoblet til ytre ledere eller veksles med kontaktfjærer, slik at de med hvert bevegelig kontaktorgan samvirkende stasjonære kontaktorgan istedet med det omhandlede bevegelige kontaktorgan danner to parallell-koblede slutte- eller bryterkontakter.

Den i fig. 3 viste kontaktanordningen er en kon taktfj ær gruppe av stort sett kon-vensjonell utførelse med stasjonære og bevegelige kontaktorgan i form av bladfjærer, idet de stasjonære fjærer er betegnet med 14, 15, 16 og 17, mens de bevegelige fjærer har betegnelsene 18, 19, 20 og 21. Kontakt-fjærgruppen vises skjematisk sett fra fjærenes kontaktender, og deres innfestningsender forutsettes å være sammenføyde innbyrdes og fastsatt ved et underlag, f. eks. en relébro, på i og for seg kjent måte, f. eks. ved hjelp av isolerende festeskruer som går gjennom fjærenes innfestningsender og mellom det anordnede isolerende mellom-lag. For omstilling av de bevegelige kontaktf j ærene finnes en i sin lengderetning forskyvbar manøverknast 22, som på vanlig måte påvirkes av f. eks. et reléanker og en tilbakeføringsfjær. Manøverknasten 22 er utformet med tenner 23, 24, 25 og 26, som i den viste skjematiske utførelse samvirker med fliker, som skyter ut fra de bevegelige kontaktfjærene. Av disse danner fjærene 18 og 19 sluttekontakter, mens fjærene 20 og 21 danner bryterkontakter. De bevegelige fjærene har på kjent måte forspenning i retning mot tilhørende faste kon taktfj ærer og manøverknastens tenner befinner seg gjennomgående på den side av respektive bevegelige kontaktfj ær som er vendt mot den med omhandlede bevegelige kontaktfjær samvirkende stasjonære kontaktfj ær. Kontaktslutning i såvel slutte- som bryterkontakter kommer således i stand ved de bevegelige fjærers egen fjær-spenning, mens kontaktbrytning skjer tvungent ved at knastens tenner derved fører bort de bevegelige fjærers kontakter fra de stasjonære fjærer under overvinnelse av de bevegelige kontaktfjærers fjærspen-ning.

For stillingsbestemmelse av de stasjonære kontaktf jærers kontaktender finnes en fast støtteknast 27. Ved kjente kontaktfj ær grupper som arbeider ifølge her angitte grunnprinsipp er vanligvis de stasjonære kontaktfjærene fast anordnet i støtteknas-ten. For å oppnå virkningen ifølge oppfinnelsen er istedet de stasjonære kontaktfjærer 14—17 noe bevegelige, i det at de fortrinnsvis med forspenning ligger an mot den ene kanten av uttagninger 28, 29, 30 og 31 i støtteknasten, hvilke uttagninger har en slik bredde at oppnåelsen av den bereg-nede nødvendige bevegelsen av de stasjonære kontaktfjærer tillates. I uttagningene 28 og 29 for de i sluttekontakter inngående stasjonære kontaktfjærene 14 og 15 tjener således de øvre kanter 32 resp. 33 som anslag for fastsetning av kontaktfj ærenes normale stilling og de undre kantene 36 og 37 som stoppeanslag for begrensning av manøverknastens 22 bevegelse i tilfelle av kontaktsveisning av sluttekontaktene, mens i uttagningene 30 og 31 for de i bryterkontakter inngående stasjonære fjærene 16 og 17 de undre kantene 34 resp. 35 som anslag for fastsetning av kon taktfj ærenes normale stilling og de øvre kantene 38 og 39 funge-rer som stoppeanslag i tilfelle av kontaktsveisning av bryterkontaktene. Det bør innsees at en grunnbetingelse for oppnåelse av den ønskede virkning er at bredden av uttagningene 28 — 31 er under de normale kontaktavstander men allikevel er tilstrekkelig til å tillate en tilstrekkelig ennskjønt redusert bryteravstand i den eller de øvrige kontakter av samme slag som den sveisede.

I praksis anordnes fortrinnsvis knas-tene 22 og 27 i kontakt med fjærgruppens sentralplan, f. eks. slik at de strekker seg gjennom åpninger opptatt i kontaktfjærene, på i og for seg kjent måte.

Den i fig. 3 viste anordning kan også modifiseres på en slik måte at de bevege-

lige kontaktfj ærene er fast tilkoblet til manøverknasten 22, idet de ikke behøver å være forspente. For å sikre kontakttrykket bør da de stasjonære kontaktfjærer også være bevegelige i retning fra stoppeansla-gene 36—39, hvorfor hvilestillingen må bestemmes hovedsakelig kun ved de stasjonære fjærers egen stillekraft uten hjelp av anslag i likhet med anslag 32—35 i fig. 3.

For at betingelsen skal oppfylles at brytning skal skje i en krets i hvilken en sveiset kontakt inngår tilkobles to sluttekontakter resp. to bryterkontakter i serie i hver krets.

Claims (2)

1. Kontaktanordning for elektriske koblingsapparater f. eks. elektromagnetis-ke reléer, omfattende slutte- og brytekon-takter, hvor kontaktenes bevegelige kontaktorgan påvirkes under formidling av manøverorgan (løfteknast, løfteskinne) og er i det minste i retning fra tilhørende stasjonære kontaktorgan stort sett ubevege-lige i forhold til et felles manøverorgan, samtidig som de stasjonære kontaktorgan er utformet som to serie-kontakter for hvert bevegelig kontaktorgan, karakterisert ved at de stasjonære kontaktorgan er bevegelige fra en normal stilling i retning med tilhørende bevegelige kontaktorgan, et slikt nøye forutbestemt avpasset stykke, ved hjelp av stoppeanslag, at ved en oppstående sammensveisning mellom et stasjonært og et bevegelig organ vil det stasjonære kontaktorgan medfølge det bevegelige kontaktorgan over en så lang bevegelse av det felles manøverorgan at den eller de øvrige kontakter av samme slag (slutte-resp. bry ter kontakt) som de sammensveisede kontaktorgan danner, brytes uten at kontaktene av motsatte slag (bry-ter-resp. sluttekontakt) sluttes.

2. Kontaktanordning som angitt i på-stand 1, ved hvilken de stasjonære kontaktorgan er bevegelige med fj æring i to retninger fra en normal stilling, karakterisert ved at stoppeanslag finnes anordnet på begge sider av de stasjonære kontakt-Drgan for begrensning av deres bevegelser i de nevnte retninger.