NO118577B - - Google Patents

Description

Gjenstand av stål med et kullstoff innhold på mindre enn 0,1 %.

Det er kjent å forsyne gjenstander av stål med en kromeringssone som bygges opp idet vedkommende gjenstand utsettes for en kromholdig gassfase ved forhøyet temperatur. I alminnelighet benyttes som gassfase kromklorid. Det er imidlertid også mulig å arbeide med gassformige forbin-delser av de andre halogener. Under anvendelse av denne kjente fremgangsmåte kan der på stålgjenstander tilveiebringes kromerte soner som langs den ytterste kant inneholder inntil 50 pst. krom og hvis krominnhold i forhold til kjernestoff bare avtar langsomt, slik at sonen får et midlere krominnhold på 20—25 pst. Som grunnmateriale anvendes stålsorter som inneholder mindre enn 0,1 pst. Dette lav-ere kullstoffinnhold velges fordi kullstoff som kjent under diffusjonsforkromningen har tendens til å vandre mot den indiffunderte krom og således hemme den ønskede krominnvandring. Ved forholdsvis høyt kullstoffinnhold i grunnmaterialet oppstår der således soner som ikke er tilstrekkelig tykke til at der kan oppnåes den ønskede korrosjonsfasthet. Dette henger blant an-net sammen med at sonen må være tykkere enn utstrekningen av mulige slagginnlei-ringer som ellers tilveiebringer en forbin-delse mellom den ytterste kant og grunnmaterialet langs hvilke korro.sjonsvirknin-ger kan oppstå. Velges der imidlertid et materiale hvis kullstoffinnhold er tilstrekkelig lavt, oppnåes soner med en bemerkelsesverdig høy korrosjonsfasthet. For å understøtte dannelsen av tykke kromer-ingssoner, idet kullstoffets vandring i retning mot det indif funderte krom blir hemmet, er det allerede foreslått å sørge for at grunnmaterialet inneholder vanadin, molybden, zirkon, titan, tantal, niob, mangan og aluminium. Ved denne forholds-regel lykkes det å frembringe kromerte soner med en betraktelig korrosjonsfasthet.

I den kromerte sone kan der imidlertid ved sterk eller varig påkjenning opptre rustdannelser som først er lokale og punktformede og senere utbrer seg over flaten. Dette fenomen opptrer f. eks. når gjen-standene til stadighet er utsatt for en fuktig atmosfære, særlig når denne inneholder avgasser fra industrien. Også ved påkjenninger under saltoppløsninger opptrer disse fenomener. Årsaken er ikke helt klarlagt, men åpenbart skrider korrosjonen frem langs begrensningsflatene av krys-tallaggregater (-horder eller -ansamlinger) eller av langstrakte krystaller som under sonens oppbygning danner seg i retning av det indiffunderte krom.

Oppfinnelsen beror på den erkjennelse at den til å begynne med lokale og punkt-vis opptredende rustdannelse kan forhin-dres ved innstilling av bestemte forhold i den kromerte sone. I henhold til oppfinnelsen er det til dette nødvendig at sonen inneholder 0,15—0,5 pst. titan eller 0,30— 1,0 pst. niob eller 0,50—2,0 pst. tantal. Disse elementer kan foreligge enkeltvis for oppnåelse av den ønskede hensikt, og i alminnelighet foretrekkes titan. Det er imidlertid også mulig å anvende flere av elementene samtidig, idet de enkelte elementer kan opptre i et forhold titan til niob til tantal på 1 :_2 : 4. I alminnelighet anvendes niob og tantal sammen fordi der praktisk talt ikke finnes noen utgangs-stoffer i hvilke niob eller tantal forekom-mer alene.

Innholdet av titan henholdsvis niob/ tantal, som i henhold til oppfinnelsen må være tilstede i sonen, stammer fra grunnmaterialet. Det er bemerkelsesverdig at det imidlertid ikke er tilstrekkelig å forsyne grunnmaterialet med kvanta av titan henholdsvis tantal/niob, som tilsvarer det ønskede innhold i sonen. Stålmaterialet forøvrig har et 50 pst. høyere niob — henholdsvis tantalinnhold enn det som er nødvendig i den kromerte sone.

Når legeringsforholdene i sonen inn-stilles slik under anvendelse av et til-svarende grunnmateriale, som foreslått ifølge oppfinnelsen, vil den kromerte sone selv holde stand mot varige fuktighets-korrosjons-påkjenninger uten at der fore-ligger fare for lokale rustdannelser som senere brer seg over hele flaten. Anven-delsen av elementene titan, niob og tantal har åpenbart intet å gjøre med den under-binding av kullstoffvandringen under opp-bygningen av den kromerte sone. Det ble nemlig konstatert at de elementer vanadin, molybden, zirkon, mangan og aluminium som hindrer kullstoffvandringen, ikke er istand til virksomt å hindre den lokale, punktformede rustdannelse på den kromerte sone.

Claims (1)

1. Gjenstand av stål med et kullstoffinnhold på mindre enn 0,1 pst. og et innhold av ett eller flere av elementene titan, niob og tantal som ved behandling med en kromholdig gassfase er forsynt med en kromeringssone som står mot lokal, punkt-formet rustdannelse, karakterisert ved at sonen inneholder 0,15—0,5 pst. titan eller 0,30—1,0 pst. niob eller 0,50—2,0 pst. tantal, enkeltvis eller flere sammen, idet de enkelte elementer kan opptre i et forhold titan til niob til tantal på 1:2:4, mens stålmateriale forøvrig har et 50 pst. høy-ere titan- og/eller 100 pst. høyere niob-henholdsvis tantalinnhold enn det som er nødvendig i den kromerte sone.