NO118620B - - Google Patents

Description

Kokille for strengstøping av barrer med rettvinklet tverrsnitt.

Foreliggende oppfinnelse angår en kokille for strengstoping av barrer med rettvinklet tverrsnitt, spesielt av valsebarrer.

Som kjent blir kokillene kjolt. Det er kjent kokiller hvor veggene er utformet som hulrom som er lukket i tverrsnitt, hvorunder kjcile-midlet fores inn i hulrommet gjennom rorstusser på bestemte steder og fores bort fra hulrommet på andre steder. Andre kokiller har i sin nedre del dyser eller slisser som er rettet mot den streng som trer ut, og hvorigjennom kjolemidlet sproytes mot strengen. Det er videre kjent kokiller med hele, men forholdsvis tynne vegger som besproytes med kjolevæske ved hjelp av et ror som er anordnet rundt og forsynt med sproytemunnstykker.

Ved strengstoping av stopestykle* med avlangt tverrsnitt, f.eks. valsebarrer, kan det være fordelaktig at bredsidene av stopestykket ikke avkjoles like sterkt over hele bredden, men at visse områder blir sterkere kjolt enn andre. I alminnelighet er det gunstig å kjole bredsidene sterkere mot midten enn ved kantene. Dette gjelder spesielt ved stoping av valsebarrer, som for valsingen skal freses av bare lite eller ikke.

I denne hensikt er det mulig å anordne sproytemunnstykker med forskjellige avstander eller forskjellig diameter eller begge deler samtidig, enten på den nedre del av hulkokillen eller på

det sproyteror som omgir denne når det gjelder en kokille med hel vegg, f.eks. kan munnstykkene ha mindre diameter eller ligge lengre fra hverandre mot endene av kokille-langsidene. Denne losning har imidlertid forskjellige ulemper og volder visse vanskeligheter i praksis.

Når vannstrålene treffer den flate som skal kjoles opptrer det på hvert treff-punkt et vannslor, som oventil er begrenset tilnærmet ved hjelp av et kurvesegment, f.eks. parabel- eller hyperbel-segment, alt etter skråningen av strålen i forhold til treff-flaten, For at kjolingen skal være mest mulig konstant over hele bredden av barren, må disse enkelte kurvesegmenter skjære hverandre i praktisk talt samme hoyde. Hvis et skjæringspunkt ligger dypere mellom to nabo-enkeltslor enn de andre, noe som spesielt fore-kommer når to nabodyser ligger i storre avstand fra hverandre mot endene av kokille-langsidene, vil barren som storkner kjoles mindre på dette sted. Det danner seg da overflatekrystaller på dette sted som trenger dypere inn i metallet og som ved avfresing av valseflatene ikke fjernes fullstendig og som ikke kan sees på grunn av freselinjene og folgelig vil bevirke striper i plate-overflaten under valsingen.

Av disse grunner må sproytemunnstykkene bores med stor nbyaktighet både når det gjelder deres innbyrdes avstand og deres retning. Hvis det imidlertid, som nevnt ovenfor, onskes en forskjellig kjoling langs kokille-langsidene,, fremkalt ved endring av avstanden mellom munnstykkene eller endring av diameteren, er det imidlertid vanskelig eller bare med- kostbare maskiner mulig å oppnå denne hoye noyaktighet, blandt annet på grunn av skiftingen av bor som er nodvendig. Dessuten må det for hver kokille-lengde utoves samme omhyggelighet, noe som oker omkostningene ved fremstillingen av kokillene.

Ved kokiller med påsproytings-slisser kan den forskjellige kjoling knapt eller over hodet ikke oppnås i praksis, da det er meget vanskelig å skjære til en sliss med variabel bredde.

Disse ulemper kan på enkel måte unngås ved hjelp av anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I henhold til oppfinnelsen er det i kokille-langsidene, som på kjent måte er utformet som hulbjelker med jevnt fordelt utlopstverrsnitt for kjolemidlet, satt inn minst ett langsgående fordelerror som tjener som kjolemiddeltilforsel med utlopsåpninger som er samlet i det midtre område av kokille-langsidene.

Det jevnt fordelte kjolemiddel-utlopstverrsnitt oppnås når hul-bjelkene er anordnet i jevn avstand og boret med samme diameter eller med en sliss med konstant bredde.

Fordelerroret kan strekke seg over bare en del av kokille-lengden og tilfores kjolemiddel ved hjelp av en stuss som går gjennom veggen i hulbjelken. Sammen med stussen danner da fordelerroret en T eller L-konstruksjon. Den åpning i hulbjelke-veggen som er . nodvendig for at fordelerroret kan settes inn, blir så igjen lukket, f.eks. ved hjelp av et lokk som er festet til stussen.

Fortrinnsvis rager imidlertid fordelerroret frem foran minst en

av endesidene av kokillen, slik at denne fremspringende rorende kan tjene som forbindelse for tilførselen av kjolemiddel.

Når strengstope-kokillen er i drift, dvs. når kjblemidlet sirku-lerer, vil det fordelerror som er beskrevet fore mer kjolemiddel til midten av kokille-langsidene, og det oppstår der bak de jevnt fordelte utlopsmunnstykker eller bak slissen et hoyere oppdemningstrykk og kjolemidlet blir der sproytet ut i storre mengder enn i nærheten av endesidene av kokillen.

Hensiktsmessig rager fordelerroret frem fra begge endesider av kokillen. Dette gjor det mulig å oppnå en symmetrisk tilfdrsel av kjolemiddel gjennom begge rorender og dermed også en bedre regulering av oppdemningstrykket bak sproytemunnstykkene eller slissene, og spesielt ved lange kokiller, hvor tilforsel av kjolemiddel bare fra en side ikke er gunstig på grunn av trykk-tapet langs lengden av fordelerroret.

En ytterligere fordel ved at fordelerroret rager frem til begge sider består i at dette, ved kokiller som er sammensatt av to lang- og to endestykker i byggekloss-system, idet lang-stykkene ligger butt-i-butt mot endesidene, kan tjene som hold for kraft-overforingsforbindelsen mellom disse deler. Kokille-langsidene kan herunder sages ut fra lange profiler i onskede lengder, idet disse profiler enten på forhånd eller forst etter avsagingen kan forsynes med. jevnt fordelte sproytemunnstykker eller slisser i en spesialmaskin. Endesidene kan f.eks. fremstilles som stopegods. Det kan således meget enkelt kombineres forskjellige langside-lengder med forskjellige endesidebredder. Selvsagt er det nodvendig å anordne tilsvarende lange fordelerror for kokiller med forskjellig lengde. Fremstillingen er imidlertid forholdsvis enkel, da utlopshullene ikke trenger å bores med stor noyaktighet og det heller ikke er nodvendig å holde særlig ndyaktig utlopsretning for kjolemidlet fra fordelerroret. Det vil så allikevel opptre en viss trykk-utjevning mellom naboutldpshull i hulrommet i kokillen. Det er fullt tilstrekkelig å bore utlopshullene med et håndbor, eventuelt under bruk av en mal.

På vedfoyde tegning er det vist en kokille i en utforelsesform

for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en kokille i grunnriss, idet den ovre vegg er fjernet på en del av en langside for å frilegge fordelerroret. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom denne kokille-langside etter linjen A-A i fig. 1. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom kokille-endesidene etter linjen B-B i fig. 1.

Fig. h viser en tilslutningsdel for en endeside sett forfra.

Den strengstopekokille som er vist er sammensatt av to hule langsideprofiler 1 og to endedeler 2, som er forbundet kraftoverforende ved hjelp av to fordelerror 3 som virker som hold.

Lengdeside-hulprofilene er som vanlig utfort med rettvinklet tverrsnitt. På de nedre indre kanter er det boret sproytemunnstykker med jevn avstand og lik diameter. Disse boringer ligger f.eks. under en vinkel på ca. 30° med kokille-innsiden og har en konstant diameter på 2,5 mm ved en konstant akseavstand på ca. 5 mm. Når disse munnstykker bores i et profilstykke som allerede er saget av og det onskes en særlig svak kjoling ved hjbrnene av den barre som stbpes, er det mulig å velge en storre avstand, f.eks. ca.

1 cm, fra profilenden til det forste munnstykke.

Endedelene 2 består hensiktsmessig av et karformet stopestykke 5 med sidelasker 6 som danner tilslutningsflåtene 7 for langsideprofilene 1 som ligger butt-i-butt. Karet er lukket ved hjelp av en dekkplate 9 som er festet ved hjelp av skruer 8, hvorved kammeret kan oppta kjolemidlet. Også endedelene 2 er forsynt med sproytemunnstykker h som også må ha en annen tverrsnittstorr-else enn for langsidene 1.

I hulrommet for de to langsideprofiler ligger et fordelerror 3 som også tjener som kraftoverforingsledd og som ved begge ender, som er forsynt med gjenger, er fort gjennom de tilsvarende lasker i endedelen. Ved hjelp av muttere'10 som er satt på rbrendene, blir endesidene trykket mot langprofilene. For full tetning av fugene kan det legges inn en pakningsmasse.

På det midtre område er nå fordelerroret 3 forsynt med et antall boringer 11. Disse boringer kan anordnes i en, eller også flere rekker. Fortrinnsvis blir fordelerroret dreiet slik i hulrommet i langsideprofilene, at vannstrålene ikke slår vinkelrett mot den indre kokillevegg, for at denne ikke skal kjoles sterkere lokalt.

Av samme grunn er det hensiktsmessig om utlopshullene fra roret

har forholdsvis stor diameter, f.eks. på mer enn 5 mm, dvs. ca. 8 til 10 mm, for at det ikke skal oppstå noen brusevirkning ved at det dannes sterke stråler. Den lengde av roret som er gjennomhullet må være kortere enn den indre lengde av kokillen og er 20 til 80%, fortrinnsvis 35 til 60% av denne. Det er oppnådd gode resultater, f.eks. med et fordelerror som var gjennomhullet på ca. 50$ av den indre lengde av kokillen.

Selvsagt er forskjellen i oppdemningstrykk desto storre jo kortere den gjennomhullete lengde er. Virkningen på sproyte-ydelsen av munnstykkene er,entydig og kan fastsettes ved å fore hånden langs utlopsåpningen fra munnstykkene. Kjolemidlet blir tilfort ved begge ender av de to fordelerror gjennom passende, avgrenete ledning-er som ikke er vist på tegningen.

For å tilfore kjolemiddel ved endesidene 2 kan det være anordnet spesielle tilslutninger. Da smalsidene av de stopte barrer imidlertid ikke krever så intens kjoling som bredsidene, har det vist seg at det kan oppnås en tilstrekkelig tilforsel ved endesidene hvis laskene 6 bores med hull 12 hvorigjennom kjolemidlet kan flyte fra hulrommet i langsidene 1 inn i kammeret i endesidene 2. Disse hull kan imidlertid også være utsparet ved stopingen av endestykket. Derved blir det spart to tilforsels-ledninger og samtidig vil også oppdemningstrykket for kjolemidlet ved endene av langsidene bli nedsatt. Hullene 12^: har en storrelse som er tilpasset den kjolemiddelmfengde som trenges for kjolingen av endesidene. For å regulere denne kjolemiddelmengde er det imidlertid også mulig i alle eller enkelte hull, dvs. i minst et hull på hver kokilleendeside å anordne reguleringsinnretninger, f.eks. i form av skruer 13 som trenger inn i hullene, slik at det foregår en regulering av kjolemiddelmengden ved å skru denne skrue inn eller ut med tilsvarende innsnevring henhv. okning av det fri hull-tverrsnitt.

Claims (8)

1. Kokille for strengstoping av barrer med rettvinklet tverrsnitt, med innretninger for å oppnå en forhoyet kjolevirkning i det midtre område av kokille-langsidene, karakterisert ved at det i kokille-langsidene (1), som på kjent måte er utformet som hul-bjelker med jevnt fordelt utlop C+) for kjolemidlet, er' satt inn minst et langsgående fordelerror (3) som tjener som kjolemiddeltilforsel, med utlopshull (11) som er samlet i det midtre område av langsidene.

2. Kokille som angitt i krav 1, karakterisert ved at utlopshullene (11) fra fordelerrorene (3) er anbragt på 20 - 80%, fortrinnsvis 35 - 60% av den indre lengde av kokillen.

3. Kokille som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at utlopshullene (11) fra fordelerrorene (3) har en diameter på minst 5 mm, fortrinnsvis 8-12 mm. h.

Kokille som angitt i krav 1, karakterisert ved at de gjennomhullete fordelerror (3) rager frem på minst den ene endeflate (2) av kokillen, idet den fremstikkende rbrende tjener som tilslutning for kjolemiddel-tilforselsledningen.

5. Kokille som angitt i krav <*> f, karakterisert ved at fordelerrorene (3) samtidig tjener som feste fra kraftover-foringsforbindelsen mellom kokille-endeflate (2) og de hulbjelker som ligger butt-i-butt med dem og som danner kokille-langsidene (1).

6. Kokille som angitt i krav 1, karakterisert ved at fordeler-rorene (3) tilfores kjolemiddel gjennom rorstusser som er fort gjennom sideveggen i kokille-langsidene.

7. Kokille som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for overforing av kjolemiddel fra kokille-langsidene (1) til kokille-kortsidene er anordnet hull (12) mellom hulrommene i langsidene og i endesidene.

8. Kokille som angitt i krav 7, k a r a. k t & r i s e r t ved at det i hver endeside i mins.t et hull (1,2) er anordnet reguleringsinnretninger (13) for endring av det fri gjennomlopstverrsnitt.