NO118932B - - Google Patents

Description

Skruerotormaskin.

Foreliggende oppfinnelse angår skruerotormaskiner bestående av el hus med i hverandre gripende parallelle boringer og innlbps- og a v 1 opska na I er som kommuniserer med boringene gjennom innlbps- og a v 1bpsåpn inger anordnet i huset, samt forsynt med hoved- og sleiderotor anordnet for dreining i boringene i huset og hver forsynt med minst tre i hverandre gripende gjenger og gjengesportsamt slik anordnet at hoved- og s1ei de roto re ne samvirker og tilsammen og sammen med boringenes vegger danner lommer for et arbeicls-fluidum, hvilke lommer under maskinens gang beveger seg fra i nn 1 opsåpningene til a v 1 ops åpn ingene i huset. Ved den type av skruerotormaski ne r, til hvilken foreliggende oppfinnelse horer, er gjenger og gjengespor i hovedrotoren anordnet i det vesentlige utenfor hovedrotorprof ilens delesirkel og hovedrotorgj engene tiar i det vesentlige' konveks profil på både den ledende og den ettcrlbpende gjenge f 1 anke og gj enger7 og gj enge-spor på 's 1 eiderol orenf som i anlall er minst en mer enn antallet hovedrotorgjenger, befinner seg hovedsakelig innenfor sleiderotorprofi lens delesirkel og har i det vesentlige konkav profil både på den ledende og den étterlopende gjengeflanke. Ved maskiner av denne arti som arbeider som kompressorer, avtar nevnle lommer i volum ved bevegelse mot av 1bpsåpningene og ved maskineri som arbeider som ekspansjonsmaski ner eller motorer, tiltar lommenes volum mot a v 1 bps åpn ingene. Skrué-rotormaski ne r ifblge oppfinnelsen kan også arbeide som vakuum-pumper, gassmålere eller ckspansjonsmaski ne r.

I amerikansk patent 1 821 523 er be-

skrevet en sk rue ro to rma sk i ii mod en hovedrotor og en sleiderotor med gjenger av eten ovenfor beskrevne art, hvor et område ved foten av hovedrotorens gjenge samvirker med et område ved toppen av sle iderotorens gjenge, slik at der bevirkes en rullende kontakt langs disse områder, som befinner seg i nærheten av de 1esi rk1ene. Mellom disse områder bevirkes fblgelig en båndtetning og området ved foten av hovedrotorens gjengeprofil er på en måte som er vel kjent fra sykloidtann-hjulV"frembragt ved punkter som forskyver seg langs området på sleiderotorens gjengéflanke. I patentet er vist en 'enkelt-' gjenget hovedrotor og en dobbeltgjenget sleiderotor som på grunn av detté og andre årsaker ikke er egnet for skrué-rotormaski ne r ifblge foreliggende oppfinnelse og ikke frem-

bringer indre kompresjons eller ekspansjon i de lommer som beveger seg langs rotorene.

I amerikansk, patent. 2 174 522 er der foreslått en sk r ue r o t orma s k i ii, hvor ho ved r pt ore n har gjenger med konveks profil som befinner seg utenfor hovedrotorens delesirkel, og s 1 e i der o t o;re n har gjenger med konkav profil som befinner seg innenfor skruerotorens delesirkel Den 1edende , gjenge f lanke på hovedrotorens gjenger ved patentets maskin har en delvis sirkulær, profil og den etterlopende gjengeflanke på samme.. gjenge har en profil som er frembragt av den ytre kant av den ledende gjengeflanke på s1ei de rotorens profil.

Den etterlopende gjengeflanke på s leiderotoren,s gjenger ved patentets maskin har delvis sirkulær profil motsvarende den sirkulære profil av den ledende gjengeflanke på hovedrotorens gjenge. Den ledende gjengeflanke på s1eiderotorens gjenge ved patentets maskin har en profil som er frembragt av et punkt ved gjengetoppen på hovedrotorens gjenge;

Patentets profil slik den er beskrevet overfor og som vist

på fig. 2 - 5 i patentskriftet, har den fordel at den bevirker en kontinuerlig tetnings1 inje mellom hdy- og lav-trykksrommene i maskinen og derved unngår lekkasje utover gjennom tetnings1 injene under maskinens funksjon.

I det nevnte patent, har profilen imidlertid den ulempe at kantene på sle i derotorens gjenge som frembringer den etterlopende gjengeflanke og en del av den ledende gjengeflanke på hovedrotorens gjengeprofi 1, samt under maskinens arbeide er beregnet på å frembringe tetning me 11 om rotorene, er meget vanskelig å fremstille med tilstrekkelig

nbyaktighet for å bevirke de tettende egenskaper for å

oppnå en akseptabel virkningsgrad på maskinen. Videre er angjeldende kanter usedvanlig sterkt utsatt for skade under maskinens arbeide og skader av enhver art på de nevnte kanter «delegger en betydelig del av tetnings1 injen og reduserer derved maskinens virkningsgrad.

Når de fluidumfylte lommer ved patentets maskin under dennes arbeide avtar i volum mot maskinens avlbpsdel og fluidumet maies ul gjennom a v 1 bps åpn i ngen,

vil rotorprofi lene og endeveggen i huset komme til å stenge a v 1 opsåpningen for nevnte lommer innen de er helt tomt.

Det volum som er avstengt fra av 1 bps åpn ingen, må tommes i i nn 1 bps åpn i ngen, hvilket innebærer et visst tap fordi den energi, som allerede er anvendt for komprimering av disse volumer, ikke kan gjenvinnes.

Det har vært gjort mange forsbk på å forbedre den i sistnevnte patent beskrevne profil med hensyn på ovenstående ulemper, og mange forslag har også vært gjort for å forbedre virkningsgraden ved å redusere den indre lekkasje, ved å minske tetningsi injens lengde eller ved å forandre karakteren av tetningen fra den opprinnelige kant-mot-f 1 ate-tetning til en mer effektiv f1 ate-mot-f late-tetning eller det som i det foregående er betegnet som"båndtetning". Patentets innehaver har allerede selv vært oppmerksom på problemet med den skarpe kant og i det nevnte patent er der på fig. 6 av praktiske hensyn å anordne et lite radialt tillegg på sleiderotorens gjenge utenfor de 1 ed i ame te ren og et tilsvarende radialt fradrag innenfor delediameteren i hovedrotorens gjengespor. Denne utfbrelse er vist på fig. 3

i vedlagte tegninger og viser et tverrsnitt og profil av

hovedrotorens yjenye og de dermed samvirkende gjengespor og profil på sleiderotoren. Det nevnte tillegg ved patentets s 1 eiderotorprofi 1 danner avrundede ledende og etterfølgende kanter ved s 1 eiderotorens gjengetopper, som er mindre utsatt for mekaniske skader enn de skarpe kanter. På fig. 3

betegner M og G hovedrotorens og sleidcrotorens aksler.

R. og R*2 er radiene i hovedrotorens henholdsvis sleiderotorens delesirkler og Ru og H er syl inderhusbori nyenes radier for hoved- og s 1 ei de ro torene. aj_uj er et område på hovedrotorens gjengeflanke som er frembragt av punktet82på s 1 e i de r o t or e n s gjenge. a2~D2 er t;t omi*åde pa sleidcrotorens gjengeflanke som er frembragt av gjengetoppen b^ pa

hovedrotorens gjenge, r er radien på den sirkulære hoved-

/

/

og sleiderotor-flankedel b j-c j henholdsvis b.,-C2. OmrådetCj-dj på hovedrotorens gjengeflanke er frembragt av punk teJ

C2på sleiderotorens gjenge. Tillegget f2passer inn i fradraget fj. For tydelighets skyld er tillegget fg utenfor delesirkelen på sleiderotoren og fradraget f ^ innenfor delesirkelen på hovedrotoren vist overdrevet med hensyn til stbrrelse i forhold til rotorenes radier og sammenlignet med hva som tillempes i praksis. Detter hva det amerikanske patent angir om størrelsen av disse modifikasjoner. Pilene W og Wrangir hoved- og sleiderotorenes dreieretninger.

Maskinen ifblge det nevnte amerikanske

patent er slik konstruert for å arbeide med små klaringer overalt mellom hoved- og sleiderotorene og mellom huset og rotorene for å bevirke den ovennevnte tetning langs hele tetningslinjen.

En modifisert skruerotormaskin av lignende konstruksjon som den nettopp omtalte, er foreslått, i amerikansk patent 2 622<;>787, > og'< de n ne kon s t r ii k s j o n ha r*-1 de n 1 f o rde 1 at de ovennevnte lukkede lommer"! maskinens av lbp unngåes,

og at den skarpe1 ytre kant på sleidérotorprof i len i fSlgé det. foregående patent' båre tjener til å frembringe området nær gjengefoten på "hoved rotorpro f il en og de ri kf itiske "• betydning av nevnte kanter er derved redusert. Likeledes er et avrundet .tijllegg som er stbrre enn for det fore-

gående patent, .a.no.rdnet utenfor det genererende punkt på s1ei de r otorprof i l en , dvs ... u len f.o r ;de 1 e s i r ke len for sleiderotoren, slik at dette fortsatt betydningsfulle punkt er mi ndri; utsatt lor, skade.

..,P;å: fig. 1 i de vedlagte tegninger er vist

et i. ve r r § ii it. t og: e=n. p r.o f i 1 på lignende male. som fig..3,

av e ii h o ved ro lo rgj e nge .og dermed samvirkende sleide-r o to r i| 1 e nge s por . o,g -g j enge r i en u t tii re 1 ses f orm av, maskinen,:. ifblge let sistnevnte, amer i kanske ..pa tent.. I denne utfbrelsesform har, pr o f i I e ne ■ • p_ a,, beyg e rotorer symmetrisk, formede ledende og .e 11 er 1 b.pe.nile gj e nge f 1 a nkc r. Sleiderotorpro.filen

er utformet som e.n sirkelbue ag-Cg--'^ mec' radien r innenfor delesirkelen, samt er forsynt med ovennevnte tillegg fg uionfor delesirkelen. Hoved roto rprof i len kompletterer sleide rotorprofilen slik at hoveddelen av gjengeflankene

i nærheten av gjengetappen på hovedrotoren utgjbres av en sirkelbue bj_Cj-djtsom passer sammen med s le ide ro to rens sirkelbue. Gjengefolomradene aj-bjog dj-ejpå hovedrotorens gjengef 1 a uke r cr frembragt nv punktene a2henholdsvis d2på s I e i (Je r o t o reii s delesirkel og fradraget f j innenfor hovedrotorens delesirkel og tillegget f2utenfor s1eiderotorens

delesirkel er: s 1i k?a nord ne t.. at •.-'de • pa s se r .■ sammen. , På*' f i g. 4 betegner M pg G også denne gang hoved-,henholdsyis;s1ei det rotorens aks}er,...R .og . Rg e rI i ke ! edes hovedrotorens og , ,. sleide rotorens delesi rkel radier og .R^ ?og R^ er radiene i ....,: boringene for hovedrotor en.henholdsvis sl eide rotoren , i , ■ >\ . rna s k i n e n s hu s... „• i

Den sist omtalte maskin er også : kOnstrue i i '~for å arbeide med små klaringer, slik at tetning = be v i rkes overalt både mellom hoved- og sleiderotorene og mellom riito-<1>'rene og huset.

Som nevnt i det foregående bevirket original-profilen ifblge amerikansk patent 2 174 522 en kontinuerlig

tetnings1 inje mellom de innestengte volumer, som har forskjellig trykk. Dette er ikke tilfellet med profilen ifblge amerikansk patent 2 622 787. Visse såkalte blåsehull danner ' passasjer mellom disse volumer og tillater en kontinuerlig strbm av arbeidsfluidum fra hby - til lav lavtrykksvolumene. Dette innebærer et betydelig tap og to ta 1 v i rkn ingsgraden for maskiner med sistnevnte profil er derfor heppe bedre enn 'for '' ' maskinen ifblge amerikansk patent 2 174 522.

De ovenfor beskrevne skrue rotormaski ne r og deres profiler omtales og diskuteres i den russike "skrue-kompressorer", av I.A. Sakun, Moskva, 1960, hvorfra fig. 3 og 4 er hentet og gjengitt i stbrre målestokk. Sakun beskriver også en annen modifikasjon av den opprinnelige maskin ifblge amerikansk patent 2 174 522, som er vist på fig. 5 og som blant annet er utfort på en kompressor bygget for Leningrad*'

Skipsprbveinsli tu11 (LSI), år 1949. På fig. 5 betegner M

og G igjen hoved- og s le iderotore nes aksler og Rj og Rg de 1esirk 1 enes radier. R., og R^ betegner igjen radiene i husets boringer, a ^-b ^ er er et etterlopende gjengeflanke-område på hovedrotorens gjenge som er frembragt av en rett linje ^ 2~^ 2 ^ s *e ' ^e r 01 ore n s lJjen3e' ^ lignende måte er Oj-fjet område på hovedrotorens ledende gjengeflanke som er frembragt av en rett linje dg-Cg ^ sleiderotorens gjengeflanke. bj — cj på hovedrotorens gjenge er frembragt av punktet bg på sleiderotorens gjenge ogD2~c2^ sl eide-rotorcns gjenge av gjengetoppen på hovedrotorens gjenge. Områdene'Cj-dj på hovedrotorens gjenge og c2~^ 2 ^ s^e^c'e~ rotorens gjenge er sirkelbuer med radien r og middelpunktet ved P. Området ti ^ — c ^ på hovedrotorens gjenge er frembragt av punktet dg på sleiderotorens gjenge.

Forskjellen mellom or igi na 1 profi 1en ifblge amerikansk patent 2 171 f>22 og den beskrevne LSI-profil er \. ve (i sistnevnte profil er punk tel bg på sleiderotorpro-filen, hvilket, punkt frembringer den etterlopende gjengeflanke på hovedrotorens profil, sammenlignet med det t i 1 -

X v.i i- e ad e punkt i patentet, flyttet et. stykke innenfor delesirkelen ved LS l-p ro f i 1 e ii. Området a2~^ 2 ^ s^iderotor-profilen mellom buntet b., og delesirkelen, dvs. ved LSI-profilen den ytre diameter, er en rett linje i radiens retning. Det tilsvarende område a på hovedrotorprofi len er ved LS i-prof i 1en frembragt av denne linje ag~Dgt^ller

•i iiiii. i-I edes uttrykt av et punkt som kontinuerlig beveger seg

langs nevnte linje fra til bg. Den samme modifikasjon er utfort ved den motsatte gjengeflanke, hvor altså punktet b på sleiderotoren har frembragt området d.-e, på hoved-2 li rotorens profil og den rette linje dg~e2^ sleiderotoren har frembragt området e^ — f^ på hovedrotoren. Denne modifikasjon betyr at den ved den ytre diameter av sleiderotoren foreliggende kant av sleiderotorens profil ikke tas i bruk for å frembringe hoveddelen av tetni nys 1 injen og de genererende punkter på sleiderotoren er derfor mindre utsatt for skader. Dette er den vesentlige forskjell mellom LSI-modifikasjonen

og profilen ifblge det amerikanske patent 2 174 522 og avvikelsene med hensyn til profilen er så små i at hva angår virkningsgraden såvel som hva angår andre funksjonsegenskaper kan der ikke iakttas noen egentlige målbare avvikelser.

For å frembringe maskiner av ovenstående konstruksjoner som har så god virkningsgrad, at de kan konkurrere med andre kompressorer -og gassmotorkonstruksjoner og særlig med stempelkompressorer, må skruerotormaski ne r av ovenfor beskrevne art eller av lignende konstruksjoner utfores med usedvanlig stor nbyaktighet og små klaringer.

Stor nbyaktighet er alltid kostbart ut fra produksjons-synspunkt og små klaringer gjor maskinene fblsomme for termiske formforandringer eller formforandringer på grunn av varierende trykk, lagers1 i tasje eller forurensninger i arbeidsmediet, hvilket vanligvis er gass eller luft. På grunn av de store hastigheter med hvilke disse maskiner kjbres, med- forer allerede en ubetydelig kontakt mellom delene vanligvis skadelige virkninger for maskinene.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er

å skaffe tilveie en skruerotormaskin med betydelig bket mekanisk sikkerhet i den henseende at risikoen for skjæring mellom rotorene praktisk talt er eliminerte

Dette kan ifblge oppfinnelsen oppnåes med

en profil hvor 1) de deler av profilen som ligger nær de respektive rotorers delesirkfer og som derfor har liten relativ hastighet, gis en form som frembringer en god tannvirkning, hvormed forstås at de motgående eller samvirkende flater har god tilpasning, dvs. har minst mulig avvikelse i bbyningsradier og dessuten at det eventuelle anleggspunkt mellom flatene kontinuerlig beveger seg langs begge flater ved rotorenes dreining. 2) Klaringen mellom de to rotorer varierer langs profilenes forskjellige deler på en slik måte at rotorenres synkronisering forstilles slik at kontakt oppnåes mellom rotorene innenfor de ovenfor beskrevne tanndeler, idet klaringen mellom de bvrige deler av profilen er tilstrekkelig stor til å sikre at ingen rotorkontakt oppnåes mellom disse profildeler under noen som helst arbeidsforhold for maskinen. 3) Sleiderotorens forskjellige profildeler er slik avpasset at fluidumtrykket i maskinen gir denne rotor et kontinuerlig drivende moment

i den riktige rotasjonsretning, slik at ingen ytre mekanisk: drift kreves, et drivmoment som med hensyn til sin stbrrelse er slik tilpasset at den tidligere beskrevne tanndel av profilen vel er istand til å ta opp denne belastning

uten å bevirke skjæring mellom de motgående flater under de driftsforhold som maskinen kan bli utsatt for. Dette betyr også at ved oljegjennomspylte eller oljetettede kompressorer eller andre maskiner som arbeider med indre smøremiddel, kan synkron i ser ingstannhju 1 helt og holdent unnværes uten fare for slitasje på rotorprofi lene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å

oke virkningsgraden for skruerotormaskiner ved å frembringe en profil, hvor :

1) Lengden av tet nings1 injen sammenlignet med det effektive o volum for maskinen er kortere enn for maskiner med tidligere kjente rotorprofiler. 2) Hoveddelen av tetningen langs tetningslinjene dannes av flater med god tilpasning til hverandre, dv.s med liten avvikelse i bbyningsradier, hvilket innebærer at en mer effektiv tetning oppnåes enn ved en tetningsspalte som dannes mellom en skarp kant og en flate. Utfbrelsesmessig faller dette punkt sammen med punkt 1 i foregående avsnitt. 3) Klaringen mellom rotorprofilene som danner ovennevnte spa 1 tetetning og folgelig 1ekkasjearea1 ene holdes på

et minimum, særlig mellom den ledende gjengeflanke på sleiderotoren og dens etterlopende gjengeflanke på skrue rotoren, nemlig innenfor det område av profilen som har den lengste tetningslinje og dessuten inneholder den mindre del av tetningslinjen som fortsatt har tilbake den prinsipielt mindre virksomme type av tetning, nemlig

mellom en kant og en flate. Utfbrelsesmessig faller dette punkt sammen med punkt 3 i det foregående avsnitt og i praksis gjennomfbres det på en slik måte at man ved den fbrste montering av en maskin ifblge oppfinnelsen innstiller rotorenes synkronisering slik at ovennevnte samvirkende tannområde på den ledende gjengeflanke på sleiderotoren og den etterlopende gjengeflanke på hovedrotoren bringes i lett kontakt med hverandre, d.v.s. at man lar profilflankenes tannde ler i stedet for synkron i se ringstannhju1ene helt eller delvis bære den belastnings som er beskrevet under punkt 3 i foregående avsnitt.

Hvis rotorene ved en torr skruerotormaskin belegges med et sliteskikt med passende tykkelse, vil dette sliteskikt utsettes for en viss slitasje under innkjbr ingsperi oden inntil synkron iseringshjule ne over-tar belastningen. Resultatet blir at man ved drift opp-når praktisk talt null klaring innstilt med hensyn til fremsti 11 ingsujevnheter og forvrengning på grunn av

arbeidsforholdene.

4) Bl åsehu11 sa rea1et mellom volumer i maskinen som har forskjellig trykk og som i det foregående er antydet som en ulempe særlig for maskiner med den i patent 2 622 787 foreslåtte profil, holdes litet. 5) De lukkede lommer eller volumer ved avlbpet som ifblge ovenstående er en ulempe særlig ved profilen ifblge amerikansk patent 2 174 522, men også ved LSI-profiler, er

redusert.

På tegningene er som eksempel vist en utfbrelsesform av en skruerotormaskin ifblge oppfinnelsen samt tverrsnitt og profiler for noen av de kjente maskiner. Fig. 1 er et vertikalt lengdesnitt og fig. 2 et planriss av en typisk skruekompressor, hvis rotorer kan være utfort med de ovenfor nevnte kjente profiler såvel som med profiler ifblge foreliggende oppfinnelse. Fig. 3-5 viser i tverrsnitt de ovenfor beskrevne profiler ifblge de nevnte amerikanske patenter og LSI og har til formål å tydeliggjbre teknikkens stand for foreliggende oppfinnelse. Fig. 6a og b viser skjematisk profilene, samt med en grovt markert linje antydet tetningslinjen på hoved- og sleiderotoren for en maskin med LSI-profil ifblge fig. 5. Fig. c og d er tverrsnitt av disse hoved- og sleiderotorer og fig. 6a viser hovedrotoren sett fra venstre på fig. c, mens fig. 6b viser sleiderotoren på fig. 6d sett fra hbyre. Tetnings1 injene på fig. 6a og b er derfor speilvendte om en vertikal akse. Fig. 7 viser i snitt på samme måte som fig. 3-5, profilene for hovedrotorens gjenge og dermed samvirkende gjengespor og gjenger på sleiderotoren ifblge oppfinnelsen og illustrerer hva man kunne betegne som grunn-profilen for foreliggende oppfinnelse. Fig. 8a - d er riss i likhet med fig. 6a - d og viser tetningslinjen eller tetningsflåtene på hoved- og sleiderotorene for en maskin med profiler ifblge fig. 7. Fig. 9 viser i stbrre målestokk sleiderotorprofi len for en maskin ifblge oppfinnelsen, idet en teoretisk profil med konstant klaring er antydet på figuren for å tydeliggjbre forskjellen i klaring sammenlignet med foreliggende oppfinnelse. Fig. 10a - f viser skjematisk samvirkende hoved- og sleiderotorer ifblge oppfinnelsen i forskjellige relative rotor st i 11 inger for å anskue 1 iggjbre klaringens variasjoner i forskjellige punkter under rotorenes dreining. Fig. 11 viser skjematisk et tverrsnitt og fig. 12 et lengdesnitt av rotorene ifblge oppfinnelsen, idet tetningslinjene mellom volumer med forskjellig trykk er antydet i periferisk projeksjon på fig. 12 og aksial projeksjon på fig. 111 for å vise de flater på s1ei de rotorprof i 1 en, hvor en trykkdifferanse foreligger mellom de to motsatte gjengeflanker, hvilken differanse bevirker drivende henholdsvis bremsende moment på rotorene.

Foreliggende oppfinnelse skal i det fblgende beskrives nærmere i forbindelse med en ut fore 1 sesform av en skruerotormaskin som er beregnet som skruekompressor.

Det er imidlertid klart at denne utfbre 1 sesform bare beskrives som et eksempel, idet skruekompressoren er den mest vanlige skruerotormaskin, men ikruerotormaski ner ifblge oppfinnelsen kan også utfores som skruerotormotorer, skrueekspansjons-maskiner eller som andre skruerotormaskiner innenfor påstandenes ramme. Skruerotorkompressorer ifblge oppfinnelsen kan ha en eller flere hovedrotorer og en eller flere sleiderotorer som samvirker med hovedrotoren eller hovedrotorene og med huset for å frembringe arbeidsrom eller lommer.

hvilke forandrer sitt volum når de under rotorenes dreining beveger seg langs skruerotorene fra en innlbpsåpning til en avlbpsåpning. Skruerotorkompressorer ifblge oppfinnelsen kan videre være ett-trinnsmaskiner, to-trinnsmaskiner, eller fler-trinnsmaskiner og antallet kompresjonstrinn, påvirker f.eks. ikke karakteren av skruerotorene ifblge oppfinnelsen. Den beskrevne maskin er en et t-t rinnsskrue-rotorkompressor med en hovedrotor og en sleiderotor anordnet for dreining i innbyrdes inngripende utboringer med parallelle akser i et hus, samt forsynt med i hverandre inngripende skruegjenger og skruespor.

Skruekompressoren ifblge fig. 1 og 2 består

av et hus som er sammensatt av en underdel 31, en overdel 32, en todelt innlbpsdel 33, 34 og en synkroniseringsdel

35. Luft eller et annet gassformet fluidum tilfores skrue-kompressorhuset 31, 32 igjennom en innlbps-rbrstuss 36 og komprimert luft eller et annet gassformet medium som er passert gjennom kompressoren, forlater denne gjennom en avlbpsrbrstuss 37. I korapressorhuset 31, 32 er to skruerotorer 38, 39 dreibart lagret i de i hverandre inngripende boringer 10, 11 og rotorakslene es montert i lågere 12, 13 som kan være glidelagere eller kule- eller rullelagere. Rotorene er fiksert i aksial retning ved hjelp av trykk-lagere 14 som kan være vanlige kamglidelager eller av typen kule- eller rullelagere anordnet for å oppta aksiale trykk. Vanlig tetningsringer 15, 16 er anordnet omkring rotorakslene ved rotorendene for å hindre lakkasje inn i eller ut fra kompressorrommene. Kompressoren er forsynt med synkroniserings-tannhjul 17, 18, 19, og 20 betegner o1jetetningsringer som hindrer oljelekkasje fra lager-huset. Fra i nnlbpsrbrstussen forer en innlbpskanål 21

som er utfort med to grener omkring rotorakslene til en innldpsåpning 22 som kommuniserer med boringene 10, 11.

En avlbpsåpning er antydet ved 23 i den nedre del og

bunnen av underdelen 31 og kommuniserer med en avlbps-kanal 24 og avibpsrorstussen 37 fra kompressoren. Kompressoren kan drives av en vilkårlig kraftkilde, f.eks. fra en dieselmotor eller en elektrisk motor over en akselkobling 25. Innlbps- og avlbpsåpningene kan være utformet på forskjellig måte.

Hoved- og s leiderotorene 38 og 39 samvirker på vanlig måte for sammen med hverandre og sammen med veggene i boringene 10 og 11 å danne lommer for et arbeidsfluidum, hvilke lommer under rotorenes dreining beveger seg fra innlbpsåpningen 22 til avlbpsåpningen 23 i huset og hvilke har et volum som forandrer seg under nevnte be-vegelser. Formen av hove,lrotoren 38 og sleiderotoren 39, som er karakteristisk for foreliggende oppfinnelse, er vist pa fig. 7 - 12.Fig. 7 er et tverrsnitt av en del av huset 31, 32 og i hverandre inngripende gjenger og gjengespor på rotorene 38 og 39 og viser profilenes grunnform bortsett fra klaring og tetninger, som i detalj er vist i forbindelse med fig. 8 - 10. De samme henvisningta 11 er anvendt på fig.

7 som i tverrsnittene av de kjente skrue rot ormaski ner som er vist på fig. 3 - 5, og fblgelig angir bokstavene M og G på fig. 7 hoved- henholdsvis sleiderotorenes akser, og RH og Bq er radiene i boringene for hoved- og sleiderotorene. Radien Rg for boringen for sleiderotoren er i den viste utfifrelsesform den samme som delesirkelradien Rg for sleiderotoren. aj-b^-c^er hovedrotorens etterlopende gjengeflaakeprofi 1 og ag-bg-Cg er den ledende gjengeflankeprofi 1 pfi sleiderotoren. a2~b2er et b^nd~tetningsområde som er utformet og dannes av en rett linje, hvilken er en del av sleiderotorens radius. b2-c2er borl"sett fra klaringen frembragt av gjengetoppen pfi hoved-rotorgjengen. ai_Dier et område ved gjengefoten av hovedrotorens etterlopende gjengeflanke og er bortsett fra

klaringen frembragt av den rette linje ag-bg pfi sleide-rotorgjengen, slik at en båndtetning frembringes mellom disse områder. Punktet a^er bortsett fra klaringen frem-

bragt av punktet a og likeledes punktet b, av punktet b0. 2 ilOmrådet bj-CjpS hovedrotorgjengens etterlopende gjengeflanke er bortsett fra klaringen frembragt av punktet bg eller det indre endeparti av båndtetningsområdet a2~D2sleiderotoren.

Området av hovedrotorgjengens profil fraCj-dj er en sirkelbue med radius r og middelpunkt P, som senere er tangeringspunktet mellom delesirklene. Området dj-ejpfi hovedrotorgjengens ledende gjengeflanke er bortsett fra klaringen frembragt av området d2"e2som er en rett ^el av sleiderotorens radius og danner en del av sleidegjenge- flanken. Området Cg-dg p^ den etterloPende sleiderotor-gjengeflanke er en sirkelbue med i det vesentlige r som radiusi som med passende klaring i en viss stilling passer

sammen med sirkelbuen c,-d,.

Cl 1 1 .- ■ -■ ■' ■- ' - '"

Fig. 8a - d viser tetningsområdene mellom et par skruerotorer av den art som er vist på fig. 7 .og det: skal bemerkes at en,ubrutt tetningslinje fremkommer i

det, vesentlige hele veien frem til skj aeringlinj en 26 mellom de i hverandre inngripende boringer 10 og 11. Tallene 1 - 6 betegner på. fig. 7, 8a - d, 11 og 12 punkter på tetninyslinjen for rotoren ifblge oppfinnelsen. Det blåsehull som oppnåes i forbindelse med de ovenfor beskrevne kjente kompressorer, er her på samme måte som i den ovennevnte LSI-korapressor redusert til et minimum uten betydning, idet Retningslinjene mellom rotore faller sammen i det vesentlige med skjæringslinjen 26. Den relative

effektivitet av tetningen langs tetningslinjene mellom profilene ifblge oppfinnelsen, dvs. den mer eller mindre gode tetning, antydes på fig. 8 ved hjelp av et stbrre eller mindre antall parallelle strekprikktrukne linjer på fig. 8a og b og skal behandles senere i forbindi se med fig. 11 og 12.

Fig. 9 viser i litt overdrevet målestokk

et eksempel på en sleiderotorprofi 1 ifølge oppfinnelsen, d<g>"<-><e>2"~a2" " b2*'"c2" samt en ti l»»a'6n<le profil med konstant klaring, hvor sistnevnte er antydet med prikkede

linjer, slik at forskjellen mellom en profil med konstant klaring og en profil ifblge oppfinnelsen tydelig fremgår. Den samme forskjell i klaring kan naturligvis frembringes ved andre egnede modifikasjoner av hovedrotorens profil eller ved forskjellige kombinasjoner av de to rotorprofi ler og alle slike kombinasjoner som resulterer i de spesielle forhold for samvirke mellom rotorene som er karakteristiske for oppfinnelsen, ansees for å være omfattet av rammen for de ettérfblgende påstander.

Fig. 10a - f viser samvirkende deler av rotorprofi ler ifblge oppfinnelsen i forskjellige vinkel-stillinger for tydelig å fremstille hvorledes profilut-fbrelsen ifblge fig. 9 påvirker klaringen mellom rotorene under dreiningen. Klaringen i de forskjellige områder av profilene er betegnet med Cl. på fig. 10a - f, idet der er tilfbyet et tall for å angi klaringen i et bestemt område og ved én vist egnet utfbrelsefiform av oppfinnelsen er fblgelig Cljmindre enn Cl^, Clg og Cl4. Videre er Cl^mindre enn Cl^, Cltø er mindre enn Cl^« Clg er mindre enn Clg og Cl6<

Sette betyr at den ovenfor beskrevne tverrsnittsprofil av rotore ifblge oppfinnelsen medfbrer en rainimuarsklaring eller ingen klaring Clg mellom det frembragte område aj-bjved hovedrotorens gjengefot og båndtetningsområdet & 2~^ 2 13^ sleiderotoren. I dette område forekommer meget liten relativ bevegelse mellom sleide rotoren og hovedrotoren under delenes samvirke i maskinen. Det har derfor vist seg at man kan tillate kontakt uten

at dette område srabres i en skruekompressor som går med stor .hastighet. Hvis slik kontakt inntreffer ved skrue-kompressorer av denne konstruksjon forsynt med synkronierings-hjul som antydet ved 17 og 18, vil en slik kontakt resultere bare i en poleringsvirkning på de flater som kommer i kontakt med hverandre. På grunn av den lille relative bevegelse mellom sleiderotoren og hovedrotoren i disse områder, utvikles meget liten varme gjennom friksjon eller gnidning og folgelig oppstår ingen defotmering av rotorene av denne grunn. I området mellom bg og c«beveger imidlertid hovedrotorens gjengetoppCjseg med betydelig hastighet i forhold til flaten på sleiderotorens gjengeflanke og innenfor dette område er klaringen 61,. og Cl^folgelig i likhet med oppfinnelsen utfort så stor at under alle forhold unngåes kontakt mellom gjengetoppen og hvert punkt på flaten b - c9. På denne måte skaffes ifblge oppfinnelsen en skruerotormaskin, hvor farlige eller skadelige kontakter mellom skruerotorene unngåes og skjaring av rotorene av denne grunn kan derfor ikke inntreffe. Pfi lignende måte vil hver deformering av rotorene pfi grunn av kompresjonsvarme eller fluidumtrykk pfi rotorene bare resultere i kontakt mellom båndtetningsomrfidene a2"b2

og områdene a^-b^ved hovedrotorens gjengefot, hvilket ikke er skadelig pfi rotorene.

Klaringen Cl^mellom de sirkelbueformede områder c^-d^og Cg-dg er ifblge oppfinnelsen tilstrekkelig stor til å hindre skjering innenfor disse områder og klaringen Cl2er folgelig mindre enn klaringen Cl^. slik at enhver kontakt f.eks. på grunn av forstyrrelser i syn-kroniseringen, vil finne sted mellom området di-ei ved hovedrotorens gjengefot, og området & 2~ e2 sleiderotorens gjengeflanke, innenfor hvilke områder den relative bevegelse mellom disse områder er liten. Videre er klaringen Cljntfbrt mindre enn klaringen Cl^og folgelig vil enhver kontakt på grunn av lagersli tasje eller forvrengning av rotorene i rotoraksenes tverretning fore til en ufarlig rullekontakt mellom sleiderotorens gjengetopp og den sylindriske bunn av den sylindriske bunn av hovedrotorens gjengespor.

Stbrrelsen av de ovenfor beskrevne forskjellige klaringer avhenger av flere faktorer f.eks. :

1. Rotordiameteren,

2. arbeidsforholdene for kompressoren,

3. kjtileanordninger for kompressorhuset og rotorene,

4. frems ti 1 lingstoleranser for rotorene, lagrene, syn-kroniser ingstannhj ulene og kompressorhuset.

Som et eksempel kan at for en totordiameter pfi 200 ■■ ved en kompressor beregnet for arbeide med maksi-malt trykkforhold på 4,Sti, en maksimal innlbpstemperatur på 50 °C og med oljekjblt kompressorhus og oljekjblte rotorer og med fremsti 11 ingstoleranser som egner seg for normal ser iefremsti 11 ing, kan variasjonene i klaring i de forskjellige områder sammenlignes med vanlige maskiner med hovedsakelig konstant klaring gå opp til omkring

- 30 %. Dette betyr at klaringen (fig. 9) mellom a2"~e2"

og bunnen i hovedrotorens gjengespor,me 1 lom ag^bg" og a^-bjpå hovedrotorens etterlopende gjengeflanke, og mellomdg"-^" og dj-ejpå hovedrotorens ledende gjengeflanke ifblge oppfinnelsen er omkring 70 % av den vanlige klaring på disse steder ved kjente maskiner. På lignende måte er klaringen mellom b^" og b^-Cjpå hovedrotorens etterfblgende gjengeflanke ifblge oppfinnelsen omkring 130 % av klaringen på tilsvarende sted i en maskin med konstant klaring og det samme gjelder klaringen mellomCjog bg^Cg" eller i det minste innenfor den del av samme som ligger nær b^"'**9*'•

Fig. 11 og 12 viser i aksialriss og periferisk projeksjon tetnings1 injene mellom de i hverandre inngripende deler av rotorene 38,39 og viser hvorledes den komprimerte gass virker på sleiderotorens gjenger i dreieretningen. For dette formål er alle punkter på tetnings1 injene vist med korrekt radial avstand fra sleiderotorens senterlinje, som antydet med pilene X, Y,

Z. Dette betyr at flaten A som omgis av en slbyde av tetnings1 injer eller flaten B som innsluttes mellom tetnings1 injen og omkretsen C av sleiderotoren, angir et mål på de periferiske projeksjoner på sleiderotorens gjengeflanker av flater som er utsatt for en trykkdifferanse, samt representerer i korrekt storrelse de flater på hvilke nevnte trykkdifferanser virker for å frembringe et drivende, henholdsvis bremsende moment på rotoren. Punktet 1 på fig.

11 og 12 svarer til punktet P(eg') på fig. 7, 2 svarer til

dg» 3 svarer tilCg»4 svarer til bg', 5 svarer til bg og

6 svarer til P eller ag<1>'. De samme ta 11 henvisninger som

på fig. 11 og 12 er anvendt på fig. 7 og 8a-d;for å lette sammenligningen mellom tetnings1 injene i disse riss. Tverrsnittene på fig. 8c og d tjener til å vise hvorledes projeksjonene i siderissen 8a og b er tatt, idet man betrak-ter dem i retning mot den respektive rotor. Det er klart at med de dreieretninger WMog Wg som er antydet på fig. 7, vil trykkene på arealene A bevirke et drivende moment og trykkene på arealene B vil bevirke et bremsende moment på sleiderotoren. Ved å forandre lengden av profil-områdene a2""b209**2~é2p^ fifl* 7 kan man Påvirke arealene A og B pfi fig. 12. Ifblge oppfinnelsen kan profilområdet a2~^ 2Passencle velges mellom 5 og 50 av sleiderotorens gjengedybde og området dg-eg kan velges mellom 5 og 25 %^v nevnte dybde. Hvis man gjor profilområdet

<a>2~<b>2* °* l> betyr dette at blåsehullets areal blir litet og tetningslinjen lengere. På den annen side, hvis man gjor området »2~b2lan9tt betyr dette et sterre blåse-

hull og en kortere tetnings1 inje av bedre relativ kvalitet.

Med okende rotord imensjoner oker blfisehullets areal

i forhold til kvadratet av diameteren, mens lengden av te t ni ngs 1 i nj en 'oker proporsjonalt med diameteren. Dette betyr at den optimale lengde av profilonrådet a2~b2a?~henger av rotordiameteren. Videre må også fremstillings-toleransene som innvirker på lekkasjen gjennom tetningene langs tet nings1 injene mer enn lekkasjen gjennom blåsehullet tas i betraktning når man velger lengden av området a2~b2* Som eksempel kan nevnes at ved en rotordiameter på 200 mm fremstilt med vanlige fremsti 11 ingstoleranser egnet for serieproduksjon, har den mest passende lengde av profilområdet a2"b2vist se9a 1 i99e omkring 10 % av dybden av sleiderotorens gjengedybde.

Lengden av profilområdet & 2~ 92 '(an deretter velges slik at det gir bnsket stbrrelse av arealet A, slik at et passende drivende moment oppnås på sleiderotoren.

Da det påkrevede moment avhenger v rotor lagrenes friksjon, vil anvendelsen av rullelagere vise seg fordelaktig for virkningsgraden av en kompressor også derved at den in-direkte reduserer den indre lekkasje ved å muliggjbre at profilområdet ^ 2~ e20,ces, hvilket også resulterer i en litt avkortet tetnings1 inje. Ved den ovenfor nevnte kompressor forsynt med rullelagere kan lengden av profilområdet ^ 2~ e2 Passende velges omkring 25 % av sleiderotorens gj engedybde.

For at man skal være sikker på en riktig gjengefunksjon og en Jevn gang ved kompressoren under alle arbeidsforhold må antallet gjenger på kompressoren ifblge oppfinnelsen vare minst tre på hovedrotoren og rotor-lengden og stigningen slik at området ai~bi ved gjengefoten på hovedrotoren stadig er i inngrep med båndtetningsområdet&2~b2pa *le*derotoren i det minste i tre tverrsnitt langs rotoren. Sleiderotoren må ha minst en gjenge mer enn hovedrotoren.

Foreliggende oppfinnelse har gitt det overraskende resultat at virkningsgraden for en skruekompressor som er bygget ifblge oppfinnelsen og med for serieproduksjon normale fremsti 11 ingstoleranser, har kunnet bkes med flere prosent, slik at en skruekompressor ifblge oppfinnelsen kan bygges, som med hensyn til virkningsgrad er nesten sammenlignbar med en frem- og tilbakegående stempelkompressor. Det har også vist seg i forbindelse med oljeinnsprbytede kompressorer, hvor kjble- og smbreolje og tetningsolje sprbytes inn for å ta seg av kompresjons-varmen og bevirke tetning mellom rotorene samt mellom rotorene og huset, at synkron!seringstannhju1 kan unnværes uten at slitasje oppstår på rotorområdene * 2~* 32' ai~bie^er

<*2~e2* ^ l' 0!' nv*lken slitasje ville kunne bdelegge de viktige klaringer.

Ved rotorer ifblge oppfinnelsen kan ytter-ligere forbedringer av virkningsgraden frembringes ved at man anbringer farge eller flokk eller andre slite-belegg på sleiderotorens gjenger eller på hovedrotorens gj enger''el ler på begge, særlig på de områder eller arealer som befinner seg mellom punktene D2~e209c2~^2samt meH°m punktene bj-Cj og c^-dj.

Den ovenfor beskrevne skruekompressor

som er vist på tegningene, må bare betraktes som et eksempel og oppfinnelsen kan modifiseres på mange forskjellige måter innenfor påstandenes ramme. Oppfinnelsen omfatter likeledes adskilte skruerotorer for skruerotormaskiner ifblge oppfinnelsen.

1. Skruerotormaskin bestående av

a) et hus med i hverandre inngripende boringer og inn-

og avlbpskanaler som kommuniserer med boringene gjennom inn- og

avlbpsåpninger anordnet i huset,

b) hoved- og sleiderotorer anordnet for rotasjon i boringene i huset og hver forsynt med minst tre i hverandre inngripende gjenger og gjengespor og slik anordnet at hoved- og sleiderotorene samvirker og tilsammen, samt med boringenes vegger, danner lommer for et arbeidsfluidum, hvilke lommer under maskinens gang beveger seg fra innlbpsåpningene til a vi opsåpningene i huset, og c) gjenger og gjengespor på hovedrotoren beliggende hovedsakelig utenfor hovedrotorprofi lens delesirkel, hvilke hovedrotorgjenger har i det vesentlige konveks profil både på den ledende og den etterfblgende gjengeflanke, og gjenger og gjengespor på sleiderotoren, hvilke i antall er minst én mer enn antallet hovedrotorgj enger , samt befinner seg i det vesentlige innenfor sleide-rot orprof i 1ens delesirkel og hvilke har i det .vesentlige konkav profil både på den ledende og på den etterlopende gjengeflanke,karakterisert ved, d) at et fbrste område (ag-bg) med båndtetning på den ledende sle i de rotorgjenge f 1 anke strekker seg fra gjengetoppen et

kort stykke mot sle iderot oraksen, at et dermed samvirkende fbrste område (a^-b^) er generert av nevnte båndtetningsområde (ag-bg) på hovedrotorgjengenes etterlopende gjengeflanke med en fbrste klaring (Cl 8) og strekker seg et stykke fra hovedrotorgjengenes fot mot gjengetoppen, at et annet område Ou-ci) av hovedrotorgjengenes

etterlopende gjengeflanke mellom det fbrste genererte område (a^-

bj) og hovedrotorgjengenes gjengetopp (c^) er generert i det vesentlige av et punkt som ligger så meget ovenfor flaten av den ledende gjengeflanke på sleiderotoren ved den indre ende (bg) av dennes båndtetningsområde (ag-bg), at en vesentlig stbrre klaring (Cl 6) dannes mellom nevnte genereringspunkt og nevnte annet område (bj-

Cj) av hovedrotorgjengenes etterlopende gjengeflanke enn den fbrste klaring (Cl 8) mellom båndtetningsområdet (ag-bg) på sleiderotorens ledende gjengeflanke, slik at direkte kontakt mellom båndtetningsområdet (ag-bg) på sleiderotorens ledende gjengeflanke og hovedrotorens etterlopende gjengeflanke unngås'langs hele området med den stbrre klaring,

e) at et båndtetningsområde (eg-dg) er utformet på sleiderotorprofilens etterlopende gjengeflanke og strekker seg fra

gjengetoppen et kort stykke mot s1eiderot orakselen , at et dermed samvirkende fbrste område (e^-d^) , som strekker seg fra gjengefoten på hovedrotorprofilens ledende gjengeflanke mot gjengetoppen, er generert av båndtetningsområdet (eg-dg) på s leiderotorprof i lens etterlopende gjengeflanke og at en viss annen klaring (Clg) foreligger mellom nevnte to områder, at et annet område (d^-Cj) av hovedrotorprofi lens ledende gjengeflanke mellom det fbrste genererte område (e^-d^) og hovedrotorprofi lens gjengetopp (c^) hensiktsmessig er utformet som en sirkelbue og anordnet for tettende samvirke med et hensiktsmessig sirkelbueformet område (dg-Cg) mellom båndtetningsområdet (eg-<d>g) og gjengefoten (Cg) på sleiderotorprofi lens etter-lbpende gjengeflanke, og at i tetningssti 11 i ngen mellom nevnte hensiktsmessig sirkelbueformede områder foreligger en klaring (Cl^) mellom disse områder, hvilken klaringfCl^) er vesentlig stbrre enn den nevnte annen klaring (Clg), og

f) at sleiderotorprofi len har et sylindrisk parti (ag-

eg) ved gjengetoppén og at hovedrotorprofi lei har et sylindrisk

parti (a^-e^) ved gjengebunnen, hvilke to partier hver for seg ligger på respektive rotorers delesirkler, slik at de kan samarbeide med rullende kontakt og at en tredje klaring (Clj)melldm névnte sylindriske partier er betydelig mindre enn klaringen (Cly) mellom hovedrotorprofilens gjengetopp (c^) og sleiderotorprofi lens gjenge-sporbunn (Cg), slik at kontakt alltid unngås mellom sistnevnte

i partier.

2. Skruerotormaskin ifblge krav 1, karakter i Sj ert ved at det annet område (bi-ci) av hovedrotorgj engenes ter 1'b'pende gjengeflanke er generert av et stykke av det nærmest sleiderotor-akselen beliggende båndtetningsområde (ag-bg) med vesentlig stbrre klaring (Cl^) enn den fbrste klaring (Clg) mellom båndtet-ningsområdetfag-bg^og det fbrste genererte område (a^-b^) på hovedrotorens etterlopende gjengeflanke, slik at båndtetning fremkommer også innenfor området med den stbrre klaring (Cl^).

3. Skruerotormaskin ifblge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den vesentlig stbrre klaring (Cl^) mellom ge-nereringspunktet eller -stykket og hoveddelen av det annet genererte område (bj-Cj) av hovedrotorgjengenes etterlopende gjengeflanke er mer enn 30% stbrre enn den fbrste klaring (Clg) mellom båndtetningsområdet (ag-bg) og det fbrste genererte område (a^-

bj) på hovedrotorens etterlopende gjengeflanke.

4. Skruerotormaskin ifblge krav 1,karakterisert vedat klaringen (Cl^) mellom de hensiktsmessig sirkelbueformede områder (dj-Cjog dg-Cg) på hovedrotorprofilens ledende gjengeflanke og sleiderotorprofilens etterlopende gjengeflanke er minst 30% stbrre enn den annen klaring (Clg) mellom båndtetningsområdet (eg-dg) på sleiderotorprofilens etterlopende gjengeflanke og det genererte område (dj-e^) på hovedrotorprofi lens ledende gjengeflanke. 5. Skruerotormaskin ifblge krav 2,karakterisertved at et annet område (bg-Cg) av sleiderotorprofilens ledende gjengeflanke mellom båndtetningsområdet (ag-bg) og sleiderotorprofilens gjengefot er generert av hovedrotorprofi lens gjengetopp (Cj) og utfbrt med en betydelig stbrre klaring (Clg) enn den fbrste klaring (Clg) mellom det fbrste båndtetningsområdet (a^-bg) og det genererte område (a^-b^) ved den etterlopende hovedrotorprofils gj engefot. 6. Skruerotormaskin ifblge krav 5,karakterisertved at nevnte betydelig stbrre klaring (Clg) er minst 30% stbrre enn nevnte fbrste klaring (Clg).7. Skruerotormaskin ifblge krav 1,karakterisertved at klaringen (Cl^) ved hovedrotorens gjengetopp er minst 30% stbrre enn den tredje klaring (Cl^) ved sleiderotorens gjengetopp. 8. Skruerotormaskin ifblge krav 1 og 5,karakterisert vedat de nevnte stbrre klaringer (Cl&), (Cl4), (Clg) og ( Clj) er omkring dobbelt så store som den fbrste klaring (Clg) mellom båndtetningsområdet «2-b2) på sleiderotorens ledende gjenge flanke og det fbrste genererte område (a^-b^) på hovedrotorens etterlopende gjengeflanke. 9. Skruerotormaskin ifblge krav 1,karakterisertved at den radiale lengde av båndtetningsområde ne (ag-bg hhv. eg-dg) på sle iderotorprof i 1ens ledende hhv. etterlopende gjengeflanker er så stor at de fbrste flater (perifere projeksjonsflater A) dannes på sleiderotorgjengeflankene, hvilke er utsatt for et sleiderotoren drivende fluidumtrykk, og at andre flater (perifere projeksjonsflater B) dannes på sleiderotorgjengeflankene, hvilke er utsatt for et bremsende fluidumtrykk og at disse fbrste flater A er så meget stbrre enn disse andre flater B at f r iksjonsmotstanden mot sleiderotorens omdreining i det vesentlige overvinnes og sleiderotoren hovedsakelig drives av f 1uidumtrykket. 10. Skruerotormaskin ifblge krav 1,karakterisertved at båndtetningsområdene (ag-bg og eg-dg) på s 1 eiderotorprof ilens ledende og etterlopende gjengeflanker er frembrakt av rette linjer som er deler av radier for sleiderotoren.