NO119314B - - Google Patents

Description

Anordning til trekning av glassbånd.

Denne oppfinnelse går ut på en anordning til å trekke vindusglass, og den omfatter midler til å løfte opp og trekke en vindusglassplate fra et smeltebånd så-velsom i det minste et par avkjølingsan-ordninger anbrakt på begge sider av denne plate, idet disse avkjølingsanordninger på-virkes slik at platen størkner til den ønskede tykkelse.

De kolde gass-konveks jonsstrømmer som nødvendigvis danner seg omkring kjø-leanordningene, kommer ved de kjente ut-førelser i berøring med glassplaten i det område hvor den dannes, og hvor den enda ikke er størknet til den ønskede tykkelse. Disse kolde strømmer er vistnok svake men uregelmessige, og de avkjøler glassplaten i det område hvor den dannes på en slik måte at tykkelsen av platen viser uregel-messigheter som vanligvis er kjent under betegnelsene striper, bølger «hamringer» osv.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en anordning ved hvis hjelp disse kolde gass-konveksjonsstrømmer ikke lenger kan komme i berøring med glassplaten i den sone hvor den dannes.

Det er tidligere kjent å utstyre anord-ningen med kjøleorganer anbrakt over menisken av dette bånd, samt med mellom kjøleorganene og glassbåndet anbrakte skjermorganer til svekkelse av de konvek-sjonsstrømmer hvilke som følge av temperaturforskjellen mellom kjøleorganene og glassbåndet oppstår omkring dette ved glassdannelsessonen. Oppfinnelsen utmer-ker seg hovedsakelig ved at skjermorganene i det minste delvis består av et materiale som slipper gjennom varmestråler, har lav refleksjon og absorpsjon av disse

stråler, og som er dårlig varmeledende.

En kjent anordning og tre utførelses-eksempler for oppfinnelsen er som eksem-pel vist på vedlagte tegninger. Den kjente anordning viser hvorledes glassplaten blir trukket i et apparat etter Fourcault-metoden, og de tre utførelsesformer for oppfinnelsen angår også Fourcault-metoden. Fig. 1 viser et snitt av den kjente anordning og fig. 2 til 4 viser hver et snitt som i fig. 1, av en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 1 viser en del 1 av en ovn hvori et glassbad 2 er smeltet. Et trekkdyse 3 er festet i delen 1 av ovnen slik at det er nesten helt neddyppet i badet 2, Denne trekkdyse har en lengdeåpning 4 gjennom hvilken midler som ikke er vist, og som befinner seg over delen 1 av ovnen, løfter og trekker en glassplate 5. Denne plate trekkes i vertikal retning opp fra badet. Den kan deretter bøyes og følge en hori-sontal bane.

Et par avkjølingsanordninger 6 som gjennomstrømmes av fortrinnsvis en strøm med koldt vann, er anbragt inne i delen 1 av ovnen, på begge sider av platen; 5. Det finnes selvfølgelig også anordninger som omfatter flere par kjølere som er anbragt på hver side av glassplaten, det ene par etter det andre eller det ene par over det andre.

Det smeltede glass som kommer ut av åpningen 4 i trekkdysen 3 avkjøles straks, særlig ved utstråling til avkjølingsanord-ningene 6. Før platen 5 som er løftet på denne måte, stivner til den ønskede tykkelse, vil det imidlertid dannes en menisk (hinde) 7. I den del 1 av ovnen som ligger over badet 2, frembringes det nedadgående gass-konveksjonsstrømmer omkring av-kjølingsanordningene 6. Disse strømmer som er antydet med pilene a og b, går ned-

over langs henholdsvis de indre og ytre flater av kjøleanordningene 6 og møtes nede ved bunnen ved 8 i nærheten av me-

nisken (hinden) 7 som de kommer i be-

røring med, hvorpå de stiger slik som vist ved pilene c, langs glassplaten 5.

Ulempen ved denne anordning som er

kjent under betegnelsen Fourcault-meto-

den, skylles de nevnte konveksjonsstrøm-

mer som er uregelmessige og som derfor avkjøler menisken (hinden)7 (det område hvor platen dannes) på en slik måte at platens 5 tykkelse ikke blir ensartet.

Man møter den samme ulempe ved

andre anordninger for trekning av glass-

plater og særlig ved de anordninger som er kjent under navnene «Pittsburgh me-

tode» (med trekkdyse som er helt neddyp-

pet i badet, og avkjølingsanordninger som også virker på det glass som befinner seg over trekkdysen) og «Libbey-Owens me-

tode» (uten trekkdyse og med kjøleanordninger, dessuten ved «Pittsburgh-me-

tode», virker på overflaten av badet som i dette tilfelle er lite dypt i trekkeområdet),

og i alminnelighet ved alle de anordninger hvor glassplaten trekkes loddrett fra badet idet den passerer minst et par kjøleanordninger.

I den første utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 2, er anordnin-

gen lik den i fig. 1 viste unntatt at skjer-

mene 9 er anbragt mellom kjøleanordnin-

gene 6 og platen 5. Disse skjermer 9 er gjennomsiktige slik at de lar strålingen fra platen 5 passere til kjøleanordningene 6. De kan festes på trekkdysen 3 eller hen-

ges opp på en hvilke som helst passende måte i den indre del av ovens del 1, slik at den nedre kant omtrent er i berøring med trekkdysen 3 for at ingen gass-strøm skal kunne oppstå under de nevnte skjer-

mer.

Disse skjermer kan også være anord-

net over trekkdysen på en slik måte at det blir et vist åpent rom mellom dette og skjermens nedre kant, hvilket rom vil kunne anordnes regulerbart for å tilpasses en passende gass-strøm.

Slik som vist ved pilene a og b i fig. 2, frembringes konveks jonsstrømmene om-

kring kjøleanordningene 6. De kommer ikke mere mot menisken (hinden) 7 men blir avbøyet mot de ytre flater av disse kj øleanordninger.

Skjermene 9 kan være av spesialglass

som tåler heten, borkiselglass eller herdet

glass. For imidlertid å unngå enhver konveks jonsstrøm omkring skjermene lager man dem fortrinnsvis av gjennomsiktig smeltet kvarts. Forsøk har vist at slike skjermer faktisk absorberer en så liten del av den infrarøde stråling som utsendes av glassplaten, at de blir praktisk talt uav-

hengig av temperaturen i omgivelsene.

I den annen og tredje utførelsesform

(fig. 3 og 4) er området mellom skjermene og glassplaten nesten fullstendig isolert ved hjelp av bøyede skjermer 10 og 11 iste-

denfor de plane skjermene 9 på fig. 2.

I disse to tilfeller er skjermene 10 og

11 anbragt slik at deres øvre kanter er så

nær glassplaten 5 som mulig, og de danner således rom 12 og 13 som er mere eller mindre lukket, og i hvis indre det praktisk talt ikke kan dannes konveksjonsstrømmer. Istedenfor å anordne skjermene i form

av plane eller krumme plater vil man også

kunne anordne platene i flere deler over hverandre og fastholdt i denne stilling ved hjelp av en passende anordning. Disse forskjellige deler kunne enndog være laget av kvartsrør.

Man kunne endelig lage skjermer som

likner dem som er forklart ovenfor, i anordninger som er forskjellige fra Fourcault-metoden, f. eks. anordninger som ikke har noen trekkdyse (Llbbey-Owens metode eller en trekkdyse som er helt ned-

dyppet (Pittsburgh-metoden). For å gjøre dette er det tilstrekkelig å anordne skjer-

mer av den art som er omtalt ovenfor, mel-

lom kjøleanordningene og glassplaten,

hvilket vil gjøre det mulig for strålingen å passere fra glassplaten til kjøleanord-ningene. Skjermene anbringes slik at de hindrer at det av kjøleanordningene dan-

nes konveksjonsstrømmer som kan komme i berøring med glassplaten i et område hvor denne enda ikke er størknet til den ønskede tykkelse.

Claims (5)

1. Apparat til trekning av glassbånd fra en glassmelte utstyrt med kjøleorga-

ner anbragt over menisken av dette bånd, samt med mellom kjøleorganene og glassbåndet anbrakte skjermorganer til svekkelse av de konveksjonsstrømmer, hvilke som følge av temperaturforskjellen mellom kjøleorganene og glassbåndet oppstår omkring dette ved glassdannelsessonen, karakterisert ved at skjermorganene består av et materiale som slipper gjennom varmestråler, har lav refleksjon og absorpsjon av disse stråler, og er dårlig varmeledende.

2. Apparat ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at skjermene er krumme.

3. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at skjermene består av støpt kvarts.

4. Apparat ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at skjermene består av borsilikatglass.

5. Apparat ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at skjermene består av herdet glass.