NO120027B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for agglomerering av finkornede malmer og mineraler.

Agglomerering av finkornede materia-ler skjer ved å tilføre disse en fuktevæske og blande denne intimt inn i godset enten i blandesnekker, tromler eller skråttstillede skåler. I blandesnekkene får man et mer klumpet materiale, mens man i tromler og skåler får en kuledannelse på grunn av rotasjon. Størrelsen av kulene kan varieres etter de krav som viderebehandlingen stil-ler for brenning, røstning eller reduksjon i forskjellige proseser.

Det gjelder å få frem kuler med størst mulig mekanisk styrke så de beholder for-men under den videre behandling.

Kuleformen tilveiebringes ved at ubehandlet råmateriale rulles opp sneball-ak-tig på kjerner som danner seg under rota-sjonen, idet kulene etterhvert som de vok-ser i størrelse, ruller henover et skikt av ubehandlet materiale på trommelens in-nervegg resp. tallerkenens bunn, samtidig som opprullingen gjerne lettes ved at skiktet ved hjelp av faste eller roterende skrapere avskrapes fra innerveggen resp. bunnen eller avstrykes til en bestemt tykkelse. For rulling i trommel er det i denne forbindelse også kjent å returnere understør-relser av de dannede kuler fra trommelens utgangsende til inngangsenden, så de kan danne kulekjerner for opprulling, hvorved der kan fås mer ensartet resulterende kule-størrelse og kulene under sin rulling henover skiktet også til en viss grad kan sam-menpakke dette til mer kompakt konsistens. En slik anvendelse av returgods som kulegrunnlag nedsetter imidlertid produk-sjonskapasiteten betydelig og lar seg vanskelig anvende for fine kulestørrelser ned til såkalte mikro-pellets.

Det har imidlertid også vært fremsatt forslag om å foreta en eller annen form for komprimering av godset for å gjøre det mer kompakt før det tilføres en opprullingstrommel. Således går et kjent forslag ut på å benytte et matekar med perfo-rert bunn, gjennom hvis åpninger godset presses ut suksessivt ved vekten av godset i karet og hensiktsmessig under samtidig vibrasjon av dette, og de uttredende stren-ger faller fra hverandre ved sin egen vekt i kortere eller lengere stykker som så til-føres trommelen. Denne metode gir imidlertid liten kapasitet i forhold til den nød-vendige apparatur, da såvel matningen som kuledannelsen i trommelen blir tids-krevende og metoden er vanskelig anven-delig for dannelse av granuler av noen-lunde jevn størrelse eller av særlig små størrelser.

Det sistnevnte gjelder også for et an-net forslag, som går ut på å la godset på vei nedad mot trommelens matningsende passere mellom et par roterende pressvalser for så igjen å falle fra hverandre ved sin egen tyngde. En særlig alvorlig ulempe i denne forbindelse er imidlertid at godset, hvis det skal ha tilstrekkelig innhold av fuktevæske, spesielt vann, til å skaffe tilfredsstillende adhesjon mellom kornene, vil klebe til valsene og derved bevirke forstyrrelser, så det blir nødvendig å foreta presningen på svakt fuktet gods og sprøyte på ytterligere vann i tilførsels-rennen til trommelen. For å oppnå en sammenpakning av betydning må der derfor anvendes høyt pressetrykk på valsene, noe som betinger en høyst uheldig påkjenning på apparaturen.

Også den foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av kulelignende granuler av finkornede mineraler og malmer, særlig med sikte på en etterfølgende varmebehandling, og hvor massen etter forutgå-ende kompresjon i fuktig tilstand opprul-les til kuleform. Til forskjell fra det kjente utmerker denne fremgangsmåte seg imidlertid ved at kompresjonen foretas ved presning av den fuktige masse til et skikt på et løpende underlag, og at skiktet derpå smuldres opp ved avskrapning og de dannede smuler ledes over på en granulertal-lerken for opprulling til kuleform.

Det viser seg at man ved oppsmuld-ringen av et sammenpresset skikt av en passende utgangsblanding på et løpende underlag kan få frem smuler som egner seg ypperlig for en påfølgende rulleoperasjon, idet man ved gjensidig avpasning av mat-ning og hastighet av underlaget, innenfor vide grenser kan oppnå en ønsket skikttykkelse, og fuktighetsmengde og kompre-sjonstrykk kan avpasses alt etter godsets art, så smulene kan få en jevnere størrelse og mer velegnet jevn tetthet enn noe tidligere kjent opprullingsgrunnlag av finkornet ferskt gods, altså gods som ikke allerede har gjennomgått en første opp-rullingsprosess. Da utgangsstørrelsen av opprullingsgodset således kan bestemmes etter ønske, kan selve opprullingsprosessen også gjøres adskillig kortere enn tidligere, idet der ved den gjensidige avslipning mellom smulene og pårulling av avslepet gods hurtig danner seg granuler med såpass god tilnærmelse til kuleform som for mange formål er tilstrekkelig.

En effektiv utnyttelse av disse muligheter som det oppsmuldrede gods i dette tilfelle medfører, forutsetter anvendelsen av en granuler-tallerken for opprullingen, idet en granuler-tallerken meget godt kan utføres for en så kort gjennomgangstid som det her blir tale om, og samtidig be-handle alt godset på hovedsakelig ensartet måte, mens en opprullingstrommel ikke ville egne seg for en tilfredsstillende og ensartet behandling av smulene uten forholdsvis lang gjennomgangstid.

For utvikling av kompresjonstrykket kan massen utsettes for virkningen av sentrifugalkraft mot det løpende underlag og/ eller presses mot dette med en eller flere roterende valser. I alminnelighet vil det være å foretrekke å benytte begge for-holdsregler, da det på grunn av slitasjen ved avskrapningen ikke er hensiktsmessig å benytte ekstremt høye hastigheter på underlaget og man ved valser lettere kan oppnå jevn skikttykkelse, mens på den annen side virkningen av sentrifugalkraft i tillegg til en pressvirkning ved hjelp av valser er fordelaktig, dels for å kunne ar-beide med relativt lavt valsetrykk, og dels for å sikre en god utfylling av kornenes mellomrom med fuktevæsken, noe det særlig kan være behov for hvis fuktevæsken helt eller delvis tilføres godset på selve det løpende underlag på veien til valsen. Ved anvendelse av valsetrykk får man i denne forbindelse ingen vanskeligheter med kleb-ning av godset til valsen, da en valse som samvirker med et underlag som løper med betydelig hastighet, uten videre kan ut-føres med tilstrekkelig liten diameter til å utvikle den fornødne sentrifugalaksele-rasjon til å avvise vedheng.

Under rulleprosessen lar det seg uten videre gjøre på kjent måte å tilføre ytterligere materiale, som da kommer til å inngå i granulenes ytre skikt. F. eks. kan der tilføres kulene et bindemiddel til å herde ytterskiktet, noe som kan gjøres enten i den nevnte granuler-tallerken hvor selve formningen av det opprinnelige kulegrunnlag foregår, eller mest hensiktsmessig i en egen særskilt apparatsone i form av en ytterligere granuler-tallerken som godset overføres til fra den førstnevnte granuler-tallerken for på kjent måte å gjennomgå en to-trins rulleprosess. Likeledes er det mulig i en slik ytterligere apparatsone å tilføre kulene et pulverformet tørkemid-del for å gi gulene en tørrere overflate, resp. man kan under opprullingen tilføre finkornet gods av samme arÆ som mas-sens tørrstoff, men under anvendelse av mindre fuktevæske, slik at der i forbindelse med en videre sneball-rulling til større og mer regelmessige kuler kan oppnås en nedsettelse av den prosentuelle an-del av fuktevæske i granulene, så der i tilfellet av en etterfølgende varmebehandling vil medgå mindre varme til avdunstning av fuktevæske og granulene blir mindre tilbøyelige til å falle fra hverandre under en slik avdunstning.

Oppfinnelsen går også ut på et apparat for utførelse av den nye fremgangsmåte. Dette apparat utmerker seg i første rekke ved at det omfatter en roterbar skål forsynt med en drivanordning og med en anordning for tilførsel av gods som skal behandles, til skålens innside, og innrettet til ved sentrifugalkraftvirkning og/eller i samvirkning med en eller flere valser å belegges med det påførte gods i form av et komprimert skikt på skålens omkretsvegg og ytre bunnflate, et skrapeorgan anordnet for samvirkning med skålens innerflate til å avskrape skiktet under oppsmuldring av dette, samt en ledeanordning som er anordnet i tilslutning til skrapeorganet, til å overføre de fra skålen avskrapede godssmuler til granuler-tallerkenen for opprulling til kuleform.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen. Fig. 1 og 2 er skjematisk snitt som an-skueliggjør forskjellige eksempler på hvorledes de forskjellige behandlingssoner kan disponeres i forhold til hverandre. Fig. 3 er et sideriss av et apparat ifølge oppfinnelsen delvis gjennomskåret. Fig. 4 viser snitt etter linjen IV—IV på fig. 3. Fig. 5 viser apparatet på fig. 3 sett i aksial retning ovenfra med enkelte deler brukket bort for tydelighets skyld. Fig. 6 og 7 er detalj snitt i større måle-stokk, tatt etter linjene henholdsvis VI—VI og VII—VII på fig. 5. Fig. 1 anskueliggjør hvorledes en rekke behandlingssoner overensstemmende med oppfinnelsen kan dannes av ringformede skåler 1, 2 og 3, anbragt trappevis under hverandre med suksessivt avtagende diameter og med sentralt avløp 4. Hver ring-formet skål har vinkelformet profil så der fremkommer en bunn og en omkretsflens, og bunnen av en skål rager innenfor om-kretsen av den neste, så gods under skålenes rotasjon kan avgis fra skål til skål, ved tyngdekraftvirkning og/eller ved hjelp av egnede ledeorganer. På fig. 2 er der vist en rekke ringformede skåler 5, 6, 7 trappevis over hverandre i retning utenfra og innover, samt likeledes med et sentralt avløp 8. Også her overlapper skålene hverandre radialt, og godset tenkes avgitt i retning utenfra og innover fra skål til skål, hvilket i dette tilfelle selvsagt forutsetter anvendelsen av lederorganer for overføringen. Skålene forutsettes å rotere med egnede hastigheter avpasset for de behandlingsprosesser som ønskes i de forskjellige soner, som sammenpressing, til-førsel av gods for kuledannelse, tilfør-sel av bindemiddel og tilførsel av brensel. I alle tilfeller kan systemet tenkes utbygget videre ved tilføyelse av ytterligere skåler som antydet strekpunktert ved henholdsvis 9 iog 10. Videre er det tenkelig istedenfor å ta ut godset gjennom en sentral åpning i den innerste skål å at det ut gjennom en skrånende renne på skålenes overside som antydet strekpunktert ved henholdsvis 11 og 12 på fig. 1 og 2. Fig. 3—7 viser mer fullstendig et ut-

førelseseksempel på et apparat bygget etter det prinsipp som er anskueliggjort på fig. 1.

På et fundament 13, fastmontert på et gulv 14, er der på en aksel 15 svingbart lagret et stativ 16, som er anordnet som to-armet vektstang, og hvis heldning kan fastlegges og innstilles ved hjelp av en skruespindel 17, som er forsynt med et ratt 18 og leddet til fundamentet ved 19, og som står i inngrep med en mutter 20, leddet til det svingbare stativ 16. Til sta-tivet 16 er fastgjort en bæreskål 21 og kon-sentrisk innenfor denne et nedad krummet avløpsrør 22, som munner ut i det indre av et fastmontert avløspsrør 23. I det indre av skålen 21 er tre lagringsringer 24, 25 og 26 med vinkelprofil dreibart opplag-ret ved hjelp av aksialt- og radialt-virkende trinser 27 og 28, resp. 29 og 30, resp.

31 og 32, periferisk fordelt på innsiden av

skålen i rader på tre og tre, anbragt trappevis over hverandre. Til ringene 24, 25 og 26 er ved egnede forbindelsesorganer stivt

fastgjort ringformede skåler henholdsvis 33, 34 og 35, som strekker seg trappevis over og utenfor hverandre ovenfor bære-skålen 21. Sluttelig bærer skålen 21 ved hjelp av stive utvendige armer 36 et arm-kors eller lignende bærekonstruksjon 37, som strekker seg på oversiden av skålene 33, 34 og 35 og bærer forskjellige organer som vil bli omtalt senere, for tilførsel og behandling av godset.

For rotasjon av lagringsringene 24, 25 og 26 med skålene henholdsvis 33, 34 og 35 tjener i det viste eksempel drivremmer henholdsvis 38, 39 og 40, som strekker seg dels over, dels gjennom åpninger i bære-skålen 21 og forbinder lagringsringene med egnede drivanordninger montert på sta-tivet 16 som motvekt til skålen 21 og de anordninger som bæres av denne. F. eks. viser fig. 4 to drivanordninger 41 og 42, som over egnede utvekslinger driver ringene 24 og 26 resp. ringen 25, altså slik at skålene 33 og 35 roterer samme vei og skålen 34 motsatt av disse. Hensiktsmessig gjøres rotasjonshastigheten av de enkelte skåler regulerbare hver for seg ved hjelp av variatorer, oljegear, elektriske regule-ringsanordninger eller lignende, slik at man kan avpasse skålenes hastighet og dermed også sentrifugalkraftvirkningen etter det ønskede behandlingsforløp i de enkelte soner, samtidig som tyngdekraftens innflydelse på godsets bevegelse kan avpasses ved regulering av skålenes heldning ved hjelp av rattet 18.

Armkorset eller bærestellet 37 på apparatets overside bærer forskjellige be-handlingsorganer, der, som anskueliggjort på fig. 5, kan omfatte bevegelig opplagrede vektbelastede henholdsvis radialt- og aksialt-virkende pressvalser 43 og 44, i ytterste sone, en overføringsrenne 45 mellom ytterste og midterste sone, bevegelige ledeorganer 46, 46 og 47, 47 i henholdsvis midtre og indre sone, faste og/eller bevegelige skrapere henholdsvis 48 og 49. Likeledes kan armkorset bære en eventuell av-løpsrenne 11 (antydet strekpunktert på fig. 5) som omtalt i forbindelse med fig. 1, dersom det ønskes å føre godset bort på apparatets overside istedenfor å forsyne den innerste skål med en sentral åpning 50 for utløp av gods gjennom røret 22.

En eller flere av apparatets skåler kan hensiktsmessig være forsynt med U- eller V-formede riller, som spesielt vist ved 51 for bunnen og omkretsveggen av den ytterste skål 35 på fig. 6 og 7, hvor rillene forløper i omkretsretningen og bidrar til å forme kulegrunnlaget, likeledes som også valsene 43 og 44 kan være forsynt med periferiske riller som vist på fig. 5.

I det viste eksempel forutsettes apparatets ytterste skål 35 å rotere mot urvise-ren på fig. 5, og gods tilføres gjennom en mateledning 52 over skålens nedre parti. Godset kan tilføres enten i findelt tørr tilstand eller helt eller delvis fuktet med finfordelt fuktevæske. Hensiktsmessig anvendes som nevnt en basisk fuktevæske, bestående av et overflateaktivt stoff tilsatt en base og eventuelt også varm olje, som f. eks. tung-olje. Er godset tørt eller utilstrekkelig fuktet, tilføres fuktevæske gjennom en ledning 53 med sprøyte-dyse over skålen 35 umiddelbart etter på-legningen. I den således fuktede tilstand egner godset seg til i et forberedende trinn før opprullingen til kuler å presses sam-men til en tettere konsistens, hvilket skjer i den ytre sone som dannes av skålen 35, dels som følge av sentrifugalkraften som driver godset utover, og dels ved virkningen av valsene 43 og 44, som presser det mot henholdsvis omkretsveggen og den ytre bunnflate av skålen, hvorved der samtidig fås et godslag av ønsket, hovedsakelig jevn tykkelse.

Idet godset når rennen 45, blir det skrapet av fra skålen 35, idet rennen hensiktsmessig kan være utformet med tenner 54 i forkanten, motsvarende skålens riller. Som vist på fig. 5 og 7, har rennen 45 en slik form at den som følge av etter-skyvningen på godset leder dette inn på den innenforliggende skål 34, hvor det tak-ket være den omtalte skrapevirkning av rennen ankommer i oppsmuldret form. Imidlertid er rennen 45 som vist ved 55 på fig. 6 og 7, utført ristformet i bunnen, hvorved gods under en viss størrelse faller igjennom og fortsetter i den ytre skål 35 for å undergå sammenpresning påny sam-men med ferskt gods. For avpasning av rennens heldning og dermed av etterskyv-ningsvirkningen er rennen 45 hensiktsmessig montert periferisk innstillbar på en tilsvarende krummet bærearm 56 eller lignende.

Rennen 45 fører hensiktsmessig godset inn i retning nedover på den oppad-gående side av skålen 34, som i det foreliggende tilfelle er tenkt å rotere med ur-viseren. De til å begynne med uregelmes-sige godsklumper eller -partikler vil herunder komme i rullende bevegelse, som forøvrig allerede delvis kan begynne i det nedløpende parti av rennen, og antar etterhvert en mer og mer kulelignende form. Samtidig blir de ved sentrifugalkraftvirkningen som følge av rotasjon av skålen 34 ført utover mot dennes omkretsvegg og blir tatt med til skålens øvre parti, hvor en større eller mindre del blir innfanget mellom lederorganene 46 alt etter disses innstilling. Det viser seg herunder at de større kuler får størst tilbøyelighet til å rulle ned mellom lederorganene under tyngdekraftens virkning, mens det finere gods fortsetter med rundt og således får anledning til å gjennomgå fortsatt opprulling. Fastklebning til skålen 34 hindres av skraperne 48 og 49, hvorav noen eller alle eventuelt også kan være stillbare for best mulig å holde skålen ren og/eller for samtidig å øve en ønsket styrende virkning på godset.

Det vil forstås at opprullingstiden og dermed også opprullingsvirkningen på skålen 34 vil avhenge såvel av skålens heldning som av dens rotasjonshastighet, så man herved i forbindelse med innstillin-gen av ledeskjermene 46 har meget vide muligheter for regulering. Ønskes en øk-ning av kulestørrelsen i opprullingssonen, kan man dessuten tilføre ytterligere gods gjennom en mateledning 57, enten passende fuktet eller under samtidig tilførsel av fuktevæske gjennom en egen ledning 58. Den tilbøyelighet til klistring som dette kan betinge, særlig hvis der også tilsettes tykk olje, kan avhjelpes ved hjelp av de omtalte skrapere. Dog er det en forutset-ning at sentrifugalkraften ikke bevirker sammenpakning av gods i uheldig grad ved skålens periferi, hvorfor omdreinings-tallet for skålen 34 ved de viste dimen-sjonsforhold i regelen bør holdes lavere enn for skålen 35. Således har man opp-nådd gode resultater med en sentrifugalkraft lik 1,2 x vekten i sammenpaknings-sonen, men bare med en sentrifugalkraft av ca. 0,7 x vekten i opprullings-sonen.

De kuleformede partikler av ønsket størrelse som ruller ned mellom ledeskj er-mene 46, faller fra skålen 34 ned på skålen 33, hvor opprullingen fortsettes idet der gjennom en mateledning 59 tilføres et ytterligere lag. Dette kan være et bindemiddel, et tørkemiddel eller brensel, eventuelt i forbindelse med ytterligere fuktevæske. Også i denne sone velges rotasjonshastigheten alt etter den ønskede opprul-lingsvirkning resp. partikkelstørrelse, slik at der fås passende store belagte kuler som triller ned mellom ledeskjermene 47, mens finere, resp. ubelagt gods fortsetter med rundt for videre opprulling. Også i denne sone kan der selvsagt, hvis det ønskes, anordnes faste eller bevegelige skrapere, og disse kan likesom de foran nevnte skrapere 48 og 49 også være utformet med tenner.

Av det foranstående vil det fremgå at man ved bruk av oppfinnelsen har mu-lighet for på fysikalsk og kjemisk vei å bedre fremstillingen av kuler for etterføl-gende varmebehandling, og likeledes at fremstillingen av kulene lar seg gjennom-føre kontinuerlig og regulerbart innenfor vide grenser med ett eneste apparat.

Der kan tenkes mange avvikelser fra den viste utførelse innenfor oppfinnelsens ramme. Foruten anvendelsen av flere enn tre soner og forskjellige disposisjoner av disse som antydet på fig. 1 og 2, er det f. eks. også tenkelig istedenfor å la de enkelte ringformede bunner eller skåler være konsentriske om en felles rotasjonsakse å la en eller flere av sonene ha eksentrisk omkretsvegg, slik at der oppnås en mer eller mindre utpreget kastevirkning på godset. Likeledes er det tenkelig å utforme omkretsveggen for en sone som en nedra-gende flens på den overliggende bunn istedenfor som oppragende flens på den til-hørende bunn, og i tilfellet av en eksentrisk rotasjon av omkretsveggen i forhold til den underliggende bunns rotasjonsakse vil man herved også kunne oppnå en mer eller mindre utpreget skrapevirkning ved periferien. Ennvidere er det tenkelig å utføre en eller flere skåler med konisk, trappeformet eller krummet istedenfor med plan bunn. De viste faste eller stillbare skrapere til å holde skålbunnene rene kan eventuelt, særlig ved større apparater, helt eller delvis erstattes med snekker eller andre bevegede organer. De viste for-mer for sentrale avløp ved trakt eller renne kan også erstattes med andre avløps-anordninger, f. eks. med avløp til en sta-sjonær renne fra periferien av den innerste skål på dennes nederste parti.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av kulelignende granuler av finkornede malmer og mineraler, særlig med sikte på en etterfølgende varmebehandling, og ved hvilken massen etter for-utgående kompresjon i fuktig tilstand opp-rulles til kuleform, karakterisert ved at kompresjonen foretas ved pressing av den fuktige masse til et skikt på et løpende underlag (35), og at skiktet derpå smuldres opp ved avskrapning og de dannede smuler ledes over på en granuler-tallerken (34) for opprulling til kuleform.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det ved opprulling i granuler-tallerkenen dannede kulegrunnlag overføres til en ytterligere granuler-tallerken (33), hvor der på kjent måte pårulles stoff som skal danne eller inngå i kulenes ytterskikt, eksempelvis tørkepulver, brensel, bindemiddel og/eller ytterligere gods av samme art som, men med større tørrstof f innhold enn kulegrunnlaget.

3. Apparat til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det omfatter en roterbar skål (35) forsynt med en drivanordning og med en anordning (52, 53) for til-førsel av gods som skal behandles, til skålens innside, og innrettet til ved sentrifugalkraftvirkning og/eller i samvirkning med en eller flere valser (43, 44) å belegges med det påførte gods i form av et komprimert skikt på skålens omkretsvegg og ytre bunnflate, et skrapeorgan (54) anordnet for samvirkning med skålens (35) innerflate til å avskrape skiktet under oppsmuldring av dette, samt en ledeanordning (45) som er anordnet i tilslutning til skrapeorganet, til å overføre de fra skålen (35) avskrapende godssmuler til en granuler-tallerken (34) for opprulling til kuleform.

4. Apparat som angitt i påstand 3, karakterisert ved at den nevnte skål (35) er skråttstillet og skraperen (54) er anordnet på dens øvre parti.

5. Apparat som angitt i påstand 4, karakterisert ved at tilførselsanordningen for gods er anordnet over skålens (35) nedre del og en eller flere ettergivende opplagrede trykkvalser (43, 44) til kompresjon av godset er anordnet på skålens (35) oppadløpende parti.

6. Apparat som angitt i en av påstandene 3—5, karakterisert ved at ledeanord-ningen (45) er innrettet til å lede godset gjennom en midtåpning i skålen (35) ned på granular-tallerkenen.

7. Apparat som angitt i en av påstandene 3—6, karakterisert ved at den av godset berørte innerflate av skålen (35) er utført med i omøretsretningen forløpende U- eller V-formede riller (51), og skrapeorganet (54) er utformet med motsvarende tagger.

8. Apparat som angitt i en av påstandene 3—7, karakterisert ved at ledeanord-ningen (45) har gjennomfallsåpninger (i rist 55) til å slippe for fint gods igjennom, så dette fortsetter med skålen (35) rundt og blander seg med tilført gods for for-nyet kompresjon.

9. Apparat som angitt i en av påstandene 3—8, karakterisert ved at det omfatter en ytterligere granuler-tallerken (33) og anordninger (46) til å lede de i den første tallerken dannede kuler over på denne ytterligere tallerken (33), samt anordninger (59) for tilførsel av stoff som skal inngå i kulenes ytterskikt og rulles på i den sistnevnte tallerken.

10. Apparat som angitt i en av på standene 3—9, karakterisert ved at gra nuler-tallerkenen (34) resp. minst én av tallerkenene (33, 34) er utstyrt med regulerbare skjermer (46, 49 resp. 47) som bidrar til å lede godset under opprulling og utmatning.

11. Apparat som angitt i en av påstandene 3—10, karakterisert ved at granuler-tallerkenen (34) resp. minst én av granuler-tallerkenene (33, 34) samvirker med anordninger (47) til å lede de dannede kuler ut gjennom en midtåpning i tallerkenen.

12. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, under anvendelse av et apparat som angitt i en av påstandene 3—11, karakterisert ved at kompresjonsskålen (35) drives med et passende omdreiningstall for utvikling av en sentrifugalkraft minst av samme størrelsesorden som tyngdekraf-ten, mens granuler-tallerkenen (34) resp. hver granuler-tallerken (33, 34) er innrettet til å drives med et for opprullingen avpasset omdreiningstall som gir en mindre sentrifugalkraft.