NO120425B - - Google Patents

Description

Beisemiddel, omfattende vannfrastøtende alkylert azo-farvestoff.

Oppfinnelsen angår vannfrastøtende beisemidler som særlig er bestemt til å brukes til beisning av tre og til å gjøre dette vannfrastøtende.

Såkalt vannbeis, bestående av vandige oppløsninger av vannoppløselige anilin-farver har visse fordeler fremfor olje- og mineralbeis og brukes i stor utstrekning. Imidlertid har vannbeisemidlene den uhel-dige virkning å opphøye treets årringer, og da de benyttede anilin-farver er vannopp-løselige, er farvestoffene i seg selv ikke i stand til å gjøre treet motstandsdyktig mot fuktighet, så der til dette formål eventuelt må benyttes særskilte ytterbelegg over det beisede tre.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en helt ny type av beiseblandinger som ikke bare beiser treet, men samtidig også gjør det vannfrastøtende, og som lett trenger inn i treet, ikke «svetter» (are non-bleeding), ikke svinner og ikke bevirker opphøyning av årringer.

Andre hensikter og fordeler vil fremgå

av det følgende.

Ved utførelsen av oppfinnelsen benyttes som beisende og primært vannfrastøten-de middel et alkylert basisk farvestoff, dvs. et basisk farvestoff som inneholder et alkylradikal med fra 8—12 kullstoffatomer.

Spesielle klasser av basiske farvestoffer hvis langkjedede alkyl-substituerte

derivater benyttes i de foreliggende beiseblandinger, er trifenylmetan-farver som inneholder fra to til tre amino-grupper, dvs. farvestoffer av malakittgrønt-rekken, og farvestoffer av rosanilin-rekken som

har et alkylradikal med fra 8—12 kullstoffatomer i parastilling på benzolringen (ma-

lakitt-grønt-rekken) eller på aminobenzol-ringen (rosanilin-rekken). Disse alkylerte farvestoffer kan forsåvidt angår dem fra malakitt-grønt-rekken, lages ved alkyler-ing av det midlere benzaldehyd (interme-diate benzaldehyde) eller en annen egnet aromatisk aldehyd eller et egnet aldehyd-derivat ved kjente metoder og under anvendelse av det alkylerte produkt i den farvestoff-dannende reaksjon, f. eks. i re-aksjonen med dimetylanilin. Ved fremstilling av de alkylerte trifenylmetan-farver av rosanilin-rekken kan man fremstille det alkylerte anilin-reagens, f. eks. o-oktyl-anilin, og benytte det som det ene reagens i den vanlige rosanilin-prosess.

Blant de organiske eteralkoholer som kan benyttes som bærere for disse vann-frastøtende alkylerte basiske farvestoffer, kan nevnes dietylen-glykol-monoetyleter, butyl-karbitol (monobutyl-eter av dietylen-glykol), monoetyleter av etylen-glykol. Skjønt eteralkoholene, som dietylen-glykol-monoetyleter, har spesiell interesse som flytende bærer i denne forbindelse, kan der også med fordel benyttes andre organiske oppløsningsmidler, innbefatten-de trietanolamin, glyserin, glyserol-etere,

butyl-laktat, trietylamin, de flytende klor-erte derivater av difenyl, etylenglykol og

lignende alkylenglykoler, svovelbehandlede oljer og sulfonerte oljer, som iktyol.

Oppløseligheten eller dispergerbarheten av de vannfrastøtende alkylerte basiske farvestoffer av den art oppfinnelsen befat-ter seg med, i de ovennevnte høytkokende organiske væsker eller oppløsningsmidler varierer, og den bærer som skal benyttes, blir derfor valgt for det spesielle benyttede farvestoff. Et hvilket som helst organisk oppløsningsmiddel som oppløser det vannfrastøtende farvestoff, og som er uska-delig for tre og egnet til å brukes i en trebeis, kan benyttes. Imidlertid betegner glykoleterne for nærværende en foretruk-ken type av bærere. Eterne kan benyttes i blanding med hverandre. Videre kan opp-løsningene eller dispersj onene, hvis det ønskes, modifiseres ved tilsetning av hurti-gere fordunstende ingredienser og andre fortynningskomponenter, som det vil bli forklart mer i detalj senere.

De omtalte organiske oppløsningsmid-ler eller flytende bærere eller andre stoffer med lignende eller likeverdig virkning kan benyttes i. forskjellige kombinasjoner. F. eks. kan man benytte blandinger av glykoleterne for forsterkning av den gjensi-dige oppløsningsvirkning (fortfying the solvent action of one upon the other). Benyttes således monoetyleter av etylenglykol eller 2 metoksy-etanol (methyl cellosolve) og det ønskes å styrke dens oppløsnings-eller dispergeringsevne overfor et spesielt alkylert farvestoff, kan den således kombi-neres med en vilkårlig egnet mengde av f. eks. dietylenglykol-monoetyleter. På lignende måte kan man benytte eteralkoholer eller toluol eller midler med lignende egenskaper, idet de innføres før blandingen på-føres treet. I noen tilfeller kan oppløsnin-ger eller dispersj oner av f arvestoff ene i de lavtkokende fortynningsmidler som metanol eller toluol, benyttes som sådanne.

Konsentrasjonen av det vannfrastøten-de basiske farvestoff i bæreren kan varie-res etter behov. Konsentrasjonen kan være den samme som konsentrasjonen av andre farvestoffer som vanligvis benyttes i trebeiser, eller lignende konsentrasjoner. Når blandingen skal fortynnes før bruken, kan f arvestoff ets opprinnelige konsentrasjon være betydelig høyere enn hva som ønskes eller forlanges i den endelige vannfrastøt-ende beiseblanding.

De blandinger som skal bringes i han-delen, kan ha form av høykonsentrerte dispersj oner, emulsjoner eller pastaer av de alkylerte basiske farvestoffer med slike andre bestanddeler som kan være hensikts-messige, enten de ytterligere bestanddeler eller virkningsfremmende tilsetninger (constituents or adjuvants) er høytkokende opløsningsmidler, lavtkokende opløsnings-midler eller andre oppløsningsmidler, for-tynningsmidler eller bærere. På denne måte kan konsentrasjonen av farvestoffet i bæreren for markedsføring og for frakt velges etter ønske, og man kan lage meget konsentrerte blandinger enten i form av en dispersj on, emulsjon eller pasta, og så spe dem op med andre ingredienser eller modifiserende stoffer før de brukes som trebeiser. Således kan hvilke som helst av de alkylerte basiske farvestoffer av malakitt-grønt-rekken eller vilkårlige trifenylmetan-farvestoffer eller basiske farvestoffer av disse hovedtyper blandes med f. eks. karbitol for å danne en pasta som, når den senere spes opp med en ytterligere mengde karbitol eller annen flytende bærer, blir omdannet til en flytende beis, som egner seg til å påføres tre.

Som eksempler på andre typer av bruk-bare blandinger som omfatter de vannfra-støtende alkylerte basiske farvestoffer i en enkelt bærer, kan nevnes blandinger som inneholder farvestoffene i blanding med meget flyktige bestanddeler, og som kan være særlig egnet for bestemte anvendelser. Innenfor denne klasse av blandinger kan nevnes de såkalte «sjatterings»-beiser (shading stains). Som kjent blir sjatter - ings-beiser i alminnelighet anvendt på en bestemt flekk eller et bestemt område av utilfredsstillende farve, og blir ofte på-sprøytet punktvis (spotsprayed). De kan derfor bli — og blir ofte — påført over grunnings-, tetnings- eller lakkbelegg, eller mellom tetnings- og lakk-beleggene. Når f. eks. et første lakk-belegg er påført, vil dets glans selvsagt røbe enhver liten ufull-kommenhet med hensyn til farve man kan ha bommet på ved beising eller grunning. Man kan da påføre en sjatterings-beis ved punktvis påsprøytning for å korrigere slike små ufullkommenheter. Sjatterings-beisen kan omfatte hvilke som helst av de vann-frastøtende alkylerte basiske farvestoffer av den angitte klasse i en meget flyktig bærer, særlig av alkohol-typen. I denne forbindelse er syntetisk metanol spesielt egnet.

De beiser som inneholder de vannfra-støtende alkylerte farvestoffer, og som også kan benyttes som blandingsbeiser, er særlig effektive for sjatterings- og også for blandings-formål (shading and also for blending purposes) på grunn av den korte tørketid og den letthet hvormed de kan på-føres over grunnings-, tetnings- og lakk-belegg.

Skjønt de forskjellige beskrevne typer av konsentrerte dispersj oner, emulsjoner eller pastaer kan benyttes for spesielle formål som uten videre vil melde seg for fagfolk, er de viktigste blandinger de flytende dispersj oner eller opløsninger for anvendelse på tre, med sikte på samtidig beising og økning av motstandsdyktigheten overfor fuktighetsvirkninger. Det bærermedium som benyttes i disse sistnevnte blandinger, bør være ett som trenger in i treet for å føre farven inn i dets porer, og derpå for-damper for å levne farvestoffet avsatt i porene. Blandede eller sammensatte opløs-ende bærermedier kan være å foretrekke, og kan bestå av en kombinasjon av lavtkokende og høytkokende medier med slik fordampningskurve at alt bærermedium og enhver fuktighet som foreligger i treet, blir drevet ut.

Som tidligere nevnt er en av de viktigste bestanddeler av det oppløsende bærermedium for fremstilling av trebeisene de høytkokende væsker av eteralkohol-grup-pen, spesielt glykol-eterne av typen dietylen-glykol-monoetyleter, butylkarbitol, monoetyleter av etylenglykol og 2 metoksy-etanol. Som eksempel på fremstilling av trebeisene kan nevnes oppløsning eller dispersj on av f arvestoff ene i glykol-eter. Som nevnt skaffer disse blandinger en ypperlig basis for beisemidler, men blir i alminnelighet for å anvendes som trebeiser fortrinsvis modifisert ved tilsetning av det oppløsende bærermedium, som øker tørke-hastigheten og modifiserer de hygroskop-iske egenskaper av slike høytkokende opp-løsningsmidler som f. eks. dietylenglykol-monoetyleter. Ved valget av det modifiserende middel bør man ta i betraktning de forskjellige faktorer som allerede er om-talt, som å opnå jevne fordampningskurver, sikre inntrengning av farvestoffet i ønsket grad, jevn innfarvning eller beising av treet, lysfasthet, og at beisen ikke skal «svette» og ikke bevirke en ophøyning av årringer. Videre bør hvilke som helst'opp-løsningsmidler, for-tynningsmidler eller bærermedier som benyttes, fortrinsvis være forholdsvis billige og tillike blandbare med det primære høytkokende bærermedium.

Blant de modifiserende bestanddeler eller virkningsfremmende tilsetninger som kan velges for å øke tørknings- og stiv-nings-hastigheten av blandingene kan nevnes de alifatiske alkoholer som metyl-og etyl-alkohol, ketoner som aceton, og estere av de alifatiske alkoholer, spesielt fettsyreesterne som etyl-acetat, o. s. v. Andre tilsetninger som kan innføres i blandingene, innbefatter kullvannstoff-destillater, petroleum-destillater, benzol, toluol, «solvent nafta», xyloler, etyl-benzol o. s. v. Disse materialer, og spesielt de alifatiske alkoholer og kullvannstoff-destillatene og dermed likeverdige stoffer, bidrar til inntrengning, fordunstning og andre virknin-ger som ønskes i trebeis-blandinger.

Et bærermedium som egner seg til å brukes sammen med de vannfrastøtende alkylerte basiske farvestoffer, består av en blanding av én volumdel dietylen-glykol-monoetyleter, ni deler metylalkohol og seks deler toluol.

Dette oppløsende bærermedium kan f. eks. benyttes med fra 7,5 g av det alkylerte basiske farvestoff pr. 1. bærer til høyere konsentrasjoner. Mengden av oppløst eller dispergert farvestoff i bæreren avhenger av selve farvestoffer og dets konsentra-sjonsgrad, såvel som av den farvedybde som ønskes for beisen.

Ved tilberedningen av blandingene kan det valgte alkylerte basiske farvestoff blandes med det oppløsende bærermedium, og etterat en homogen blanding er dannet, kan man tilsette slike andre ingredienser som måtte ønskes.

For å øke farvestyrken av den angitte blanding når dette ønskes, kan man benytte en blanding av 3 volumdeler dietylen-glykol-monoetyleter, 9 deler metanol og 4 deler toluol. Denne sammensatte oppløs-nings-blanding kan benyttes som bærer

for 20 og udertiden for 30 eller 40 g av det alkylerte basiske farvestoff pr. 1. av det

sammensatte oppløsningsmiddel. Andre egnede bærermedier innbefatter blandinger av 1—2 volumdeler dietylen-glykol-monoetyleter med 9 deler metanol og 5 deler toluol. Dette er selvsagt bare eksempler på bærermedier.

Ved påføring av beiseblandingene på tre kan man gå frem på forskjellige måter.

Ved behandling av tre med åpne årringstegninger, som ek, kan treet beises og beisen tillates å tørke, hvoretter der, hvis det ønskes, kan gnis inn en grunning (filler), f. eks. en kiselsyre-grunning (silex filler), og deretter igjen påføres en lakk eller ferniss. Ved behandling av tre med tette årringer, som bjerk, kan beisen påføres treet og tillates å tørke, hvoretter lakk, ferniss eller annen sluttbehandlingsblanding kan påføres.

Det ovennevnte eksempel, hvor der benyttes metanol, toluol og dietylen-glykol-monoetyleter i forholdet 9:6:1 volumdeler for anvendelse med 7,5 g av farvestoffet, kan betraktes som en typisk oppskrift på hvad som kan ansees som en bruksferdig oppløsning, altså en oppløsning som kan brukes uten ytterligere oppspedning. Mer konsentrerte produkter kan fremstilles og lagres som forhånds-blandinger, som kan spes opp etter behov for å gi blandinger av den konsentrasjon, viskositet etc. som sluttelig ønskes. F. eks. kan en blanding av «tre-dobbelt styrke» fremstilles av 540 g metanol, 240 g toluol, 18 g dietylenglykol-monoetyleter og 22 g alkylert basisk farvestoff pr. 1. av det sammensatte oppløsningsmid-del. Denne forråds-blanding kan for bruk fortynnes med egnede oppspedningsmidler, f. eks. to deler metanol og én del toluol.

Hvis det ønskes, kan små mengder vann blandes med den øvrige bærer, men det foretrekkes ikke å benytte vann i blandingen.

For noen formål kan det være ønskelig å regulere og begrense graden av beisens inntrengen i treet. Dette kan man gjøre ved å innføre hinnedannende bestanddeler, som naturlige eller kunstige harpikser, nitrocellulose, nitrodekstran o. s.v. Nitrocellulose, eller endog bedre nitrodekstranlakk-beiseblandinger er fordelaktige under slike forhold. Når det ønskes å begrense beisens inntrengen i endeved og utskårne partier av treet, kan man tilsette en passsende mengde av en lakk, f. eks. 20 vektprosent, i trebeis-blandingen. Eller man kan i samme øyemed blande nitrocellulose eller nitrodekstran direkte med beisen i det øns-kede forhold, med eller uten ytterligere modifiserende bestanddeler i bærermediet.

De . vannfrastøtende alkylerte basiske farvestoffer kan enten som sådanne eller i den angitte trebeis-basis eller grunnblan-ding bringes sammen med celluloseester-eller eter-opløsninger eller -lakk såvel som med andre lakktyper, særlig slike som inneholder opløsningsmidler av karakteren alkoholer og kullvannstoffer, for å gi farvede lakksorter. På denne måte kan man få farvede lakker egnet for påføring ved dypping. Lakkblandingene som inneholder de modifiserte vannfrastøtende basiske farvestoffer, kan anvendes som topp-belegg over tre som har vært beiset med de her angitte farvestoffholdige blandinger. Man kan også i topp-belegget av lakk innføre farver som er komplementære til farven i trebeisen, for å oppnå en forsterket virkning av farvedybde.

Beisene kan benyttes i kombinasjon med grunninger ved behandling av tre-

flater. Hvilke som helst egnede tregrun-ningsmidler som dekstran, kiselsyre, mais-mel eller stivelse-mel etc. kan benyttes i de kombinerte beiser og grunninger. I disse beis-grunningsblandinger kan man sløyfe tørkende oljer, hvorved man unngår den oksydasjonsvirkning som må finne sted når oljene er tilstede. Dette er viktig og gjør det mulig å påføre andre topp-belegg over den beisede og grunnede treflate meget snart etterat beisegrunningen har vært påført, noe som ikke er mulig når der kre-ves oljer som oksyderer. Videre fører sløyf-ningen av de tørkende oljer til bedre heft-ning av lakken under unngåelse av den gråning, blæredannelse etc. som er kjent å følge med anvendelsen av tørkende oljer. Skjønt man således kan unnvære de tør-kende oljer, kan man imidlertid under visse forhold benytte slike oljer, som vist i det nedenstående eksempel på en blanding som inneholder dem. Når de tørkende oljer sløyfes, blir de grunningspastaer som kan fremstilles fra først av og deretter spes opp for å danne de endelige flytende blandinger, hensiktsmessig tilberedt med naturlige eller kunstige harpikser som dåmar, harpiks-ester-gummi, ftalin-glyserinhar-piks, spesielt slike som inneholder glyserin-oljer eller fettsyrer avledet fra glyserin-oljer. Ved fremstilling av en blanding av denne type kan man gå frem på følgende måte: Der fremstilles en grunningspasta fra en blanding av 370 g fin kiselsyre, 85 g pulverformet dekstran, 14 g tremel, 255 g avvokset damar-oppløsning, 28 g dietylen-glykol-monoetyleter og 28 g butyl-laktat.

(Bemerk: Den avvoksede damar-oppløs-ning kan fås ved at man løser opp naturlig damar-harpiks i en blanding av etylacetat, etylalkohol, metylalkohol og toluol og lar blandingen henstå og stivne inntil den naturlig tilstedeværende voks i damaren er fullstendig utfelt. Den klare damaroppløs-ning kan nu dekanteres eller skilles fra på annen måte).

En kombinert beise- og grunningsblanding i overensstemmelse med oppfinnelsen kan så lages f. eks. ved at man brin-ger sammen 400 g av grunningspastaen og 28 g oktyl-malakitt-grønt: 71 g dietylen-glykol-monoetyleter, 7 g butylacetat, 57 g metanol og 28 g toluol.

Disse (eller hermed likeverdige) ingre-I dienser kan blandes sammen på vilkårlig egnet måte. Pastaen kan blandes med bu-tylacetaten og andre oppløsningsmidler bg derpå bringes sammen med en blanding av det vannfrastøtende alkylerte basiske farvestoff og den høytkokende glykol, eller man kan gå frem i hvilken som helst annen rekkefølge.

Det vil forstås at man kan bytte ut forskjellige bestanddeler i de spesielle beise-grunningsblandinger som er beskrevet for anskuelighets skyld. Istedenfor damar-oppløsningen kan man benytte polymerisert kina-tre-olje eller en ferniss laget av enten naturlig harpiks, estergummi eller forskjellige kunstharpikser i kombinasjon med polymerisert kina-tre-olje ved koke-prosessen. Istedenfor butyl-laktat kan man anvende andre bestanddeler, særlig kreo-sot-olje eller harpiks-olje.

Kombinasjonsblandinger til beising og grunning omfattende en tørkende olje kan lages i pasta-form under anvendelse av polymerisert kina-tre-olje enten med eller uten kombinasjon med harpikser, idet man tilbereder pastaen med kisel-dekstran (silex dextran) og/eller mais-stivelser. I hvilke som helst av de pastaer som fremstilles i første omgang, kan der inneholdes inerte pigmenter, hvoriblant slike som omfatter tørkende oljer, som Van Dyke-brunt, ferrit-gult, umbra- og siennafarver. Skifer og kaolin kan også benyttes som farvende bestanddeler i pastaene. Likeledes kan der anvendes mykningsmidler som trikresyl-fosfat. Mykningsmidlene innblandes i en pasta som beskrevet ovenfor, og blandingen blir derpå redusert med et beis-reduksjons-middel som 2 deler metanol og en del toluol. Sluttelig tilsettes det høytkokende farvestoff-bærermedium, f. eks. dietylen-glykol-monoetyleter blandet med hvilke som helst av de modifiserte basiske farvestoffer av de angitte klasser. Mengden av farvestoff i det høytkokende bærermedium kan f. eks. være 120—180 g pr. 1 av bærermediet.

Fyllstoffer (fillers) av den art som er nevnt her, er meget verdifulle for inn-blanding i de kombinerte beis- og grunnings-blandinger som ikke inneholder ok-syderende oljer, da disse blandniger kan ha for kort tørketid og fyllstoffene vil bidra til å regulere tørkingen og tillate tilfredsstillende påstrykning.

Fyllstoffer av denne art, og mer. spesielt slike som inneholder oppløsninger av gummi-typen, vil, dersom gummioppløs-ningene erstattes med oppløsninger av avvokset shellac (dewaxed shellac), ha gode tetningsegenskaper som gjør dem istand til å fastholde etterfølgende overtrekk av lakk som toppbelegg så vel som andre sluttbe-handlings-belegg av lignende art.

De kombinerte beise- og grunningsmidler omfattende de vannfrastøtende alkylerte basiske farvestoffer, hvoriblant slike som kan benyttes som tetningsmidler

(sealers), har mange fordeler. Det modifiserte farvestoff som inneholder det langkjedede alkyl-substituent, og som trenger inn i porene i treet og blir en integrerende del av dette, gjør overflaten og den til-grensende del av gjenstanden motstandsdyktig mot fuktighet, og selve farvestoffet blir immunt overfor virkningene av vann eller høye fuktighetsgrader. Den beisede og grunnede og eventuelt tettede overflate oppviser ikke opphøyede årringstegninger.

De beisemidler og kombinerte beise- og grunningsmidler som omfatter de alkylerte basiske farvestoffer, kan påføres tre på hvilken som helst egnet måte, f. eks. ved påstrykning, sprøyting eller dypping, og kan, hvis det ønskes, overtrekkes med shellac<*>, lakktetningsmidler eller dekklakker kort tid etter at de er påført treet.

Overensstemmende med oppfinnelsen kan der fremstilles andre beiseblandinger. F. eks. kan et tilfredsstillende beisemiddel fås ved at 42 g av hvilke som helst av de alkylerte basiske farvestoffer, f. eks. et alkylert trifenylmetan-farvestoff som nonyl-rosanilin, innblandes i en blanding av 340 g trietanolamin, 450 g toluol og 1020 g metanol.

Ved fremstilling av blandinger som omfatter nitrocellulose- eller nitrodextran-lakker, under anvendelse av beiser som inneholder de alkylerte basiske farvestoffer, kan man anvende hvilke som helst av de bestanddeler som normalt inneholdes i slike blandinger og er forenlige med det valgte farvestoff. Således kan man anvende de alifatiske alkoholer som metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, isobutyl- og amyl-alkoholer, ketoner som aceton, estere som f. eks. etylacetat, butylacetat, amylacetat osv., myknings- eller oppbløtningsmidler som etyl-, butyl- eller dibutyl-ftalat, trifenyl-fosfat, trikresyl-fosfat osv. Harpiksaktige bestanddeler kan også innblandes i lak-kene, og kan være naturlige harpikser, f. eks. gummiharpiks, dåmar, kongo eller kjemisk modifiserte naturlige harpikser av typen ester-gummi, acetylert kongo osv. eller syntetiske som kunstharpiks av fenol-formaldehyd-typen, kumaron-harpikser, vinyl-harpikser, harpikser av ftalin-glyserin-typen osv. Når harpiksene benyttes, velges de slik at de er forenlige med de øvrige bestanddeler av lakken.

Lakker som er innfarvet med de alkylerte basiske farvestoffer, kan benyttes til overtrekning av forskjellige gjenstander, og det ikke bare av tre, men også av andre materialer som metall, glass, papir, tøy, lær osv. Den farvede lakk kan være det ene av flere overtrekk på gjenstanden og vil i så fall vanligvis være topp-belegget.

Som illustrerende eksempel kan nevnes at en meget tilfredsstillende dyppelakk kan fås ved at 57 g dekstran-nitrat blandes inn i 284 g metanol, 284 g toluol, 255 g xylol, 227 g amylacetat og 227 g av en oppløsning av glyserin-ftalat-harpiks i kulltjære-opp-løsningsmidler.

Man kan fremstille dekstran-nitrat, som danner et nytt materiale i lakker, f. eks. ved å la et nitrerende middel som konsentrert salpetersyre, rykende salpetersyre eller blandinger av salpetersyre og kvelstoffpentoksyd innvirke på dekstran.

Dekstraner er som kjent polysakarider som har høy molekylarvekt og vanligvis har overveiende 1,6-bindinger, og som i alminnelighet fås ved biosyntese fra sukrose, men også kan fås på andre måter, f. eks. ved bakteriell omdannelse av 1,4-bindinger i dekstriner til 1,6-bindinger i dekstran.

Et annet viktig anvendelsesfelt for de lakker, særlig nitrodekstran-lakker, som er innfarvet med eller inneholder de alkylerte basiske farvestoffer, er området neglelak-ker eller -politurer. Slike overtrekksmidler for finger- eller tå-neglene kan bestå av nitrodekstran, nitrocellulose eller en blanding av begge, det valgte alkylerte basiske farvestoff og en egnet oppløsende bærer. Slike lakker eller politurer som har hurtig-tørkende egenskaper kan fås ved at hinne-danneren blandes med en sjatterende beis som beskrevet ovenfor. Mer kompliserte overtrekksmidler til dette formål kan fremstilles ved at der i disse innblandes glykol-etere. Som eksempel. kari nevnes at et egnet overtrekksmiddel kan inneholde dietylen-glykol-monoetyleter (eller en likeverdig glykol-eter), metanol, nitrodekstran og det valgte alkylsubstituerte basiske farvestoff, innbyrdes blandet for å gi den øn-skede sjattering eller farve.

En spesiell neglelakk-blanding i hen-hold til oppfinnelsen kan bestå av 340 g av farveløs lakk inneholdende nitrodekstran, 7 g av et passende valgt alkylert basisk farvestoff og 180 g metyl-monoetyleter av etylenglykol.

En annen neglelakk-type kan bestå av 7 deler av en lakk som inneholder nitrodekstran, og 1 del av en beis som beskrevet ovenfor.

Spesielle trifenylmetan-farvestoffer av malakitt-grønt-rekken som kan benyttes i • den alkylerte modifikasjon, innbefatter malakitt-grønt, «Brilliant Green» eller «Past Green» (Bindschedler og Busch, 1879, CI 662), «Setoglaricine O» (Sandmeyer dg Schmid, 1896, Gy, CI 658), «Astrozone Blue G» (IG), «Rhoduline Blue 6 G» (IG), «Brilliant Glacier Blue» (Ciba, CI 664), turkis-blått (By, CI 661) og krom-turkis-blått B (By). I strukturell henseende er disse alle trifenylmetan-farvestoffer inneholdende to aminogrupper i forskjellige benzol-ringer og i para-stilling til metan-kullstoff-atomet. Spesielle farvestoffer av rosanilin-(eller Magenta-) rekken innbefatter rosanilin, N-alkyl-rosanilinene som metyl-violett (CI 680), krystall-violett (CI 681) og farvestoffer av denne type med en enkelt kortkjedet alkylgruppe, f. eks. en metyl - gruppe i ortho-stilling til aminogruppen på benzol-ringen.

Beisemidlene ifølge oppfinnelsen kan ennvidere modifiseres ved tilføyelse av organiske fluorescerende farvestoffer, særlig slike som oppviser dagslys-fluorescens. Egnede dagslys-fluorescerende farvestoffer som kan oppløses eller dispergeres i beiseblandingen som omfatter de alkylerte basiske farvestoffer, innbefatter de følgende: Meta-dietylaminofenol-ftalein-hydroklorid (rødt), Meta-dietylaminofenol-sukkein-hydroklorid (rødt), Meta-monoetylaminofenol-ftalein (orange),

Etyl-ester av meta-monobutylamino-fenol-ftalein (orange)', Meta-aminofenol-ftalein-hydroklorid (gul-grønt),

Di- (para-dimetylaminof enyl) -keton-imine-hydroklorid (gul-grønt), 2,3-difenyl-N-fenyl-quinoksalonium-sulfat (grønt),

p,p'-di- (p'-aminobenzoylamino) -stilben-o,o'-di-(natriumsulfat) (blått).

Disse og hermed likeverdige fluorescerende farvestoffer benyttes fortrinsvis i kombinasjon med et f arveløst ultraviolett-absorpsjonsmiddel som 2,3-difenyl-quinok-salin, 2,3-difenyl-6-metylquintoksalin, etylenglykol-disalisyklat eller 5,7-dibromo-8-hydroksyquinolin, som kan innblandes i beiseblandingen med det fluorescerende farvestoff eller påføres i et egnet bærermedium som overliggende belegg. Meget små mengder av de farvede fluorescerende farvestoffer er effektive, og konsentrasjonen av disse kan fortrinsvis avta når dagslys-fluorescensfarven varierer fra blått til rødt. Den maksimale konsentrasjon av det fluorescerende farvestoff som anvendes i beisen eller påføres i en bærer før eller etter beisen, kan være fra 5—10 pst. i et blått eller grønt dagslys-fluorescerende medium eller ca. 1 pst. i rødt dagslys-fluorescerende medium. Der kan også benyttes mindre konsentrasjoner. De farvede fluorescerende farvestoffer av den nevnte type bør velges slik at de gir en ønsket blandingsfarve med eller virker komplementært til det alkylerte basiske farvestoff.

Istedenfor de fluorescerende farvestoffer kan der benyttes farveløse fluorescens-farvestoffer eller såkalte «optiske klarningsmidler», som luminiserer i sollys for å øke beisens glans når de innblandes i beise-blandingene. De optiske klarningsmidler omdanner ultra-violett eller nesten ultra-violett lys til et blått eller nesten blått lys, tjener som klarningsmidler, lys-gjøringsmidler, optiske blekningsmidler og som avskjermningsmiddel for ultra-violett stråling, frembringer kontraster mellom forskjellige farver og mellom forskjellige nyanser eller sjatteringer, hvorved de fremhever tegningen, som i tilfellet av år-rings-tegning i tre, som reagerer forskjellig med hensyn til farve overfor beisemidler og grunningsmidler enn resten av treet. Far-veløse optiske klarningsmidler som kan benyttes, innbefatter kumarin-derivater av typen B-metyl-umbelliferon, stilben-derivater som o-alkoksy-benzoyl-derivater av 4,4'-diamino-stilben-2,2'Tdisulfonsyre, optisk, derivater av amino-naftalen av typen l-naftylamin-4-sulfonsyre og natrium-2-naftylamin-6,8-disulfonat samt benzimidazoler som 2-styryl-benzimidazoler eller 1-(m-acet-amido-2-benzimidazol)-2-(p-acet-amidof enyl) -etylen.

Det farvede fluorescens-farvestoff eller det farveløse optiske klarningsmiddel kan enten innblandes i beise- eller beise-grunnings-blandingene, eller de kan på-føres som under- eller overskikt, og i tilfellet av de farvede fluorescens-farvestoffer kan det farveløse ultraviolett-absorberende middel som fortrinsvis benyttes i forbin-■ deise med disse, påføres sammen med fluorescens-farvestoffet eller som et sær-skilt belegg.

Oppfinnelsen skaffer et rikt utvalg av blandinger som egner seg for forskjellige anvendelser og formål og kan, som det vil forstås, gjøres til gjenstand for tallrike modifikasjoner og tillempninger, innbefat-tende valget av farvestoffet og det langkjedede alkyl-radikal som substitueres i para-stilling på benzol-ringen i tilknytning til metan-kullstoff-atomet som forbinder amino-ringene eller de substituerte amino-benzol-ringer, idet dette radikal kan være et oktyl-, nonyl-, desyl-, dodesyl- eller un-desyl-radikal. De blandinger som omfatter det vannfrastøtende farvestoff med flytende bærer, oppviser en spesiell affinitet til cellulose.

Da alle slike modifikasjoner og avvi-kelser kan foretas uten at man avviker fra oppfinnelsens idé og rekkevidde, vil det forstås at det ikke er ment å begrense oppfinnelsen på annen måte enn hva som frem-går av patentpåstandene.

Claims (6)

1. Beiseblanding, karakterisert ved at den omfatter et basisk farvestoff valgt fra den gruppe som består av vannfrastøtende di-amino- og tri-amino-trifenylmetanfar-vestoffer, f. eks. av malakitt-grønt- eller rosanilin-rekkene, som i parastilling på en av benzolringene som er tilknyttet metan-kullstoffatomet, har substituert et alkyl-radikal med fra 8—12 kullstoffatomer, samt en bærer for farvestoffet omfattende et høytkokende organisk oppløsningsmid-del, f. eks. dietylen-glykol-monoetyleter, di'-etylen-glykol-monobutyleter eller etylen-glykol-monoetyleter.

2. Modifisering av beiseblanding som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det organiske oppløsningsmiddel er lavtkokende, f. eks. metanol eller etanol.

3. Beiseblanding som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den inneholder et farvet dagslysfluorescerende farvestoff.

4. Beiseblanding som angitt i påstand 1—2, karakterisert ved at den inneholder et f arveløst optisk klaringsmiddel.

5. Beise- og grunningsblanding, karakterisert ved at den består av en beiseblanding som angitt i påstand 1, samt et finfordelt fyllstoff.

6. Farvet lakk, karakterisert ved at den består av en beiseblanding som angitt i påstand 1, samt et hinnedannende materiale.