NO120918B - - Google Patents

Description

Roterende tørker.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

roterende tørker av trommeltypen, omfattende en langstrakt roterbar trommel som ved en ende er utstyrt med oppvarmnings-og mateanordning, og ved den annen ende med en vifteanordning for å trekke oppvarmet luft gjennom trommelen.

Oppfinnelsen går hovedsakelig ut på å

skaffe en roterende tørker hvis optimale driftstemperaturer automatisk alltid holdes vedlike ved innløpet og utløpet, samt hvis opphetning og regulering kan foregå på en særlig gunstig måte.

En annen hensikt er å skaffe en opp-lagring av tørketrommelen med regulerbar vinkelstilling av denne på en slik måte at materialets opphold i trommelen kan reguleres etter materialets art.

Med det ovennevnte formål for øye be-står oppfinnelsen i henhold til et vesentlig trekk i at tørkeren har en snever innløps-hals, og at der i tilslutning til denne inn-løpshals finnes en fortørkeseksjon hvis lengde og diameter er omtrent det dobbelte av lengden og diameteren av den nevnte hals, og at tørkeren videre omfatter en i tilslutning til fortørkeseksjonen anordnet utvidet holdeseksjon hvis tverrsnittsareal og lengde er omtrent det dobbelte av for-tørkeseksjonens lengde og tverrsnittsareal, og et uttømningsrør som ved sin nedre en-de har form av en renne og er festet inne i enden av holdeseksjonen og strekker seg utover fra denne gjennom utløpshalsen.

I henhold til et annet trekk er der i ut-tømmingsrøret anordnet en ventil, og til denne ventil er der festet en innretning som strekker seg på utsiden av trommelen for regulering av nevnte ventil.

En tørker i henhold til oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det følgende under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et perspektiv av det samlede apparat og viser hele anordningen med re-guleringer og styringer, opphetingsinnretningen, drivinnretningen med bunnrammen, tetningene ved endene av trommelen og avgangs- eller tømmerøret ved utløpet fra trommelen. Fig. 2 er et lengdesnitt av selve tørke-trommelen og viser anordningen av skovlene i hovedtrommelens seksjoner og av tømmerøret. Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3—3 i fig. 2 gjennom trommelens fortørkersek-sjon og viser plaseringen av skovlene i denne. Fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen 4—4 i fig. 2 og viser anordningen av skovlene i trommelens forhalingsseksjon som godset passerer gjennom med liten hastighet. Fig. 5 er et bruddstykke av et lengdesnitt gjennom apparatets utløp og viser det der anordnede tømmerør ved helt åpen spjeldventil. Fig. 6 er et bruddstykke av et til fig. 5 svarende tverrsnitt og viser tømmerørets konstruksjon. Fig. 7 er et endeoppriss av utløpskas-sen med tetningsplaten mot dens sidevegg i hvis sentrale parti trommelens utløpshals er beliggende. Fig. 8 er et lengdesnitt etter linjen

8—8 i fig. 7 og viser tetningsplaten samt utløpshalsen med tømmerøret.

Fig. 9 er et snitt etter linjen 9—9 i fig. 7 og viser detaljer av tetningsplaten og tetningen mot trommelhalsen samt styringen. Fig. 10 er et snitt etter linjen 10—10 i fig. 7 gjennom toppen av utløpskassen og tetningsplaten. Fig. 11 er et oppriss av bunnrammen og viser dennes svingbare montering samt drivinnretningen og løsrullene. Fig. 12 er et snitt etter linjen 12—12 i fig. 11.

I fig. 1 betegner 1 selve tørketromme-len, 16 betegner bunnrammen med drivinnretningen og viser rammens vinkelfor-stilling i lengderetningen. Luftinntaket, opphetings- og mateinnretningen for materialet ved trommelens innløp er betegnet med 17 og bak- eller utløpskassen med 18. En syklon som står i forbindelse med bak-kassen er betegnet med 19 og tjener til å skille de fine partikler ut fra luftstrøm-men, mens 20 betegner viften som suger luften inn gjennom oppheteren og gjennom trommelen.

Da de forskjellige elementer i apparatet omhandler en rekke nye trekk så vil hvert enkelt element, fra innløpet til ut-løpet, bli detaljert beskrevet for seg.

Huset 21 for opphetingsinnretningen og mateinnretningen er beliggende ved og lufttett forbundet med trommelens trange innløpshals. Dampopphetingselementer 22, 23 og 24 er anbrakt i den nedre del av huset 21 og er med én skillevegg atskilt fra den øvre del. De tilføres damp gjennom en ho-vedledning 25 og grenledninger 26, 27 og 28.

I husets 21 yttervegg er det anordnet to sjalusiventiler 30 og 31, slik at luften som går gjennom ventilen 30 passerer over elementene 22, 23 og 24 og derfra gjennom husets indre til trommelens innløpshals. Luft som går gjennom den øvre sjalusiven-til 31 ledes forbi heteelementene og strøm-mer i kold tilstand inn innløpshalsen. I den øvre del av innløpskassen 33 ligger et termoelement 32 som er koplet i serie med et potensiometer 34 som regulerer strøm-men av trykkluft fra en luftkompressor 35 til en luftmotor 36 beliggende i huset 21. Luftmotoren 36 er med et armsystem 37 forbundet med sjalusiventilene 30 og 31 hvorved temperaturen av den opphetede luft som strømmer inn i trommelens trange innløpshals holdes på den forønskede høy-de hele tiden under driften. Styringen av sjalusispj eldene vil senere bli nærmere beskrevet.

En matetrakt 38 er festet på toppen av huset 21 og er i den nedre del utstyrt med en mateskrue 39 som ved hjelp av en aksel 40 drives fra en eller annen passende kraftkilde for å mate materiale inn i trommelens innløpshals, hvor tørkingen tar sin begynnelse. Matningen kan etter ønske reguleres ved å regulere skruens 39 hastighet. Skruens og,husets indre partier strekker seg godt og vel inn i trommelens inn-løpshals for å sikre at materialet meddeles en riktig mating.

Yttersiden av innløpskassen 33 er forsynt med en langstrakt vertikal åpning 42 med omtrent samme bredde som trommelens innløpshals som strekker seg inn i denne åpning. Åpningen 42 er utformet slik at den innstikkende innløpshals kan bevege seg opp og ned i den alt etter som trommelens 15 skråstilling endres.

Rundt trommelens innløpshals er det på siden av innløpskassen anbrakt en passende pakningsanordning for at det alltid skal være lufttett mellom innløps-kassens sidevegg og utsiden av innløpshal-sen for å hindre at ytre luft strømmer inn uansett innløpshalsens vinkelstilling i den langstrakte åpning 42. Tetningsplaten 43 har fortrinnsvis formen av en langstrakt plate med en sentral boring som slutter tett rundt innløpshalsen og denne plate er glidbar mot inntakskassens sideflate og forsynt med pakningsstrimler av asbest rundt den ytre og indre omkrets, hvilke pakninger ligger an mot inntakskassens og inntakshalsens yttervegg. Tetningsplaten 43 er fortrinnsvis glidbar i vertikale skinner festet på kassens utside og den bærer rektangulært anbrakte styreruller, som ligger an mot innløpshalsens ytre omkrets for alltid å holde platen i riktig stilling og sikre en lufttett forbindelse ved apparatets innløpsende.

Tørketrommelens innsnevrede innløps-hals er betegnet med 45 og gjennomstrøm-mes av varm luft med stor hastighet slik at det materiale som skal tørkes beveges med så stor fart at overflatefuktighet for-dampes uten at det dog inntreffer bren-ning eller overheting av materialet. Halsen 45 er sylindrisk med liten diameter og lengde og går over i et konisk utvidet parti 46 som forbinder den med en større og lengre fortørkerseksjon 47 som rundt den indre omkrets er forsynt med en rekke langstrakte skovler. Diameteren av fortørkeren 47 er omtrent dobbelt så stor som halsens

45 diameter og den er betraktelig lengre

enn denne. Fortørkeren 47 er med et konisk parti 48 forbundet med den store seksjon 49 hvor materialets opphold forhales

og hvor sluttørkingen av de større partikler finner sted og hvorfra det helt tørkede materiale gjennom utløpskonussen 50 leveres til den innsnevrede utløpshals 51. Forhalingsseksjonen 49 har omtrent dobbelt så stort tverrsnitt og lengde som for-tørkeren 47 og er, som vist i fig. 4, rundt sin indre omkrets forsynt med en rekke rette og vinkelformede langsgående skovler av mindre høyde som tjener til å drysse materialet mindre kraftig for å fullføre tørkingen av de partikler som utgjør ho-vedmengden av materialet. På grunn av den store diameter på seksjonen 49 reduseres såvel hastigheten som temperaturen av luften. Dette har til følge at alt delvis tørket materiale holdes så lenge tilbake i denne seksjon at alle partikler tørkes fullstendig. Bare ytterst fine, allerede tørkede partikler suges forholdsvis hurtig gjennom seksjonen 49 og går gjennom utløpshalsen 51 med stor hastighet og videre til syklonen 19. De middels og tyngre, fremdeles delvis fuktige partikler holdes tilbake i seksjonen 49 inntil de er fullstendig tørre. Virkningen av tørketrommelens forskjellige seksjoner er i store trekk følgende: Luftens hastighet og temperatur er størst i innløpshalsen 45 og faller først i seksjonen 47 og ytterligere i forhalingsseksjonen 49, som de tørre lette partikler passerer temmelig hurtig gjennom, mens delvis fuktige tyngre partikler holdes tilbake i denne til de er tørket fullstendig. Luftens hastighet stiger igjen når den passerer gjennom utløpshalsen 51 og fører med seg de ytterst fine tørkede partikler til syklonen 19 hvor de skilles ut fra luften og tømmes ut gjennom den roterende lufttette ventil 74. De middels og tyngre tørkede partikler føres ut av endepartiet på seksjonen 49 ved hjelp av et tømme- eller avgangsrør som vil bli detaljert beskrevet senere.

I en kjent konstruksjon av denne type ble en betraktelig materialmengde med forholdsvis stor hastighet suget ut gjennom utløpshalsen og derpå utskilt fra luften ved tyngdekraften i syklonseparatoren. Denne fremgangsmåte kan resultere i at det støver betraktelig, at en viss prosent av det tørre materiale går tapt og at det kan oppstå fare for eksplosjon hvis det dreier seg om eksplosive materialer, f. eks. ammo-niumnitrat. For å unngå støving og mulig materialtap er tørketrommelen etter foreliggende oppfinnelse forsynt med en for-bedret uttømmingsinnretning som er vist detaljert i fig. 5 og 6. Tømmerøret 55 strekker seg fra det nedre endeparti på seksjonen 49 på skrå opp gjennom det koniske parti 50 hvorfra røret 56 går ytterligere på skrå oppover gjennom utløpshalsen 51 til hvis ytre kant rørets endeparti 52 er festet ved hjelp av en holder 53. Den nedre del av tømmerøret 55 er halvert så man i rota-sjonsretning mot urviseren får et åpent trauliknende parti 57. Tømmerøret holdes på plass i det koniske parti 50 ved hjelp av en knekt 58 som er festet til den koniske vegg og som er forsynt med en sentral åpning for røret 55. Det er anordnet en skovl- eller skuffeplate 59 som strekker seg fra den nedre del av trauet 57 og nedover til innersiden av veggen i seksjonen 49 for å påhjelpe matingen av tørt materiale inn i trauet 57. Ved den indre ende av det trauformede parti 57 er det anbrakt en dreibar spjeldventil 60 på en aksel 61 som hviler i lagre 62 og 63 på motsatte sider av røret 55. På utsiden av det koniske parti 50 er

akselen 61 forsynt med en innstillingsarm

64. Spjeldet 60 har samme diameter som

røret 55 og kan stilles inn ved hjelp av armen 64 slik at den inntar en hvilken som helst forønsket stilling. I den ytre ende av armen 64 er det anbrakt en f jærpåvirket stift 65 hvis ytterende samvirker med vi-serhull 67 i en kvadrant 66, så spjeldet 60 fra utsiden av apparatet kan stilles inn for å regulere mengden av det materiale som gjennom røret 55 leveres til utløpskassen. Herav fremgår at når det fullstendig tørk-ede materiale fullfører sin vandring gjennom forhalingsseksjonen 49 til dennes endeparti, så vil det sopes eller skuffes inn i det åpne trauformede parti i røret 55 og når trommelen fortsetter å dreie seg opp-oppover vil dette materiale av tyngdekraften føres gjennom det trauformede parti 57, spjeldet 60, det skråttstilte tømmerør 56 og ut gjennom dettes åpne ende fra hvilken det faller ned i bingen 70 i den nedre del av utløpskassen 18. Den største del av det tørkede materiale oppsamles i bingen 70 hvorfra det fjernes gjennom ventilen

71 for lagring eller fylles i sekker. Som vist

i fig. 1 kan ventilen 71 og ventilen 74 i syklonen 19 være anbrakt over et endeløst transportbånd som mottar det tørkede materiale.

Materialet kommer ikke til det nedre endeparti av tømmerøret 55 før det har passert gjennom hele den forsinkende seksjon 49 og der blitt tørket tilstrekkelig. Hvis man ønsker å forminske eller helt av-bryte den mekaniske tømming uten å stop-pe trommelens rotasjon så kan spjeldet 60

i røret 55 stenges delvis eller helt og holdes i denne stilling så lenge det er påkrevet.

Kanalen 72 forbinder de- øvre partier av utløpskassen 18 og syklonen 19 med hverandre og kanalen 73 fører fra syklonen 19 til viften 20.

Luftens hastighet ved den indre del av utløpskonussen 50 er meget liten og omtrent den samme som i seksjonen 49. Fra den indre del av konussen 50 tiltar hastigheten gradvis mot den ytre del til utløps-halsen 51. Denne hastighetsøkning er liten til å begynne med og til like før inngangen til halsen 51 hvor den stiger kraftig. Mate-rialpartiklene føres således med liten hastighet omtrent gjennom hele konussen 50 før det kommer til halsen 51. Den største del av partiklene vil derfor ha sluttet å falle ved innløpsenden av tømmerøret 55 i nærheten av konussens 50 innerste parti. Herav følger at bare ytterst fine partikler ved hjelp av den langsomme luftstrøm vil føres langt nok til å gripes av den hurtige luftstrøm ved utløpshalsen 51. Hovedmas-sen av materialet, både fine og grove partikler, samles derfor opp av tømmerøret og føres gjennom dette, uten å påvirkes av den hurtig strømmende luft, og inn i det nedre parti av utløpshuset 18 hvor det av egenvekten faller ned i bingen 70 hvorfra det fjernes gjennom den roterende tøm-meventil 71. Bare ytterst fine partikler vil gripes av den hurtig strømmende luft gjennom halsen 51 og føres til utløpskassen 18 og kanalen 72 og videre til syklonen 19 hvor de sentrifugeres og faller ned i den nedre del av syklonen så de kan tømmes ut gjennom den roterende lufttette ventil 74.

I den øvre del av utløpskassen 18 er anbrakt et termoelement 75 som tjener til å regulere temperaturen i denne. Elemen-tet 75 er koplet i serie med et potensiome-meter 76 som styrer lufttilførselen fra kom-pressoren 35 til luftmotoren 77 som påvir-ker et i kanalen 73 fra syklonen 19 til ekshaustviften 20 anbrakt hovedspjeld 78. Luftmotoren 77 styrer således åpning og stengning av dette spjeld i avhengighet av ekshaustgassenes temperatur. Dette regu-leringsystem for luftmotoren 77 og spjeldet 78 tjener til alltid å opprettholde den riktige temperaturforskjell mellom inn-løpskassen 33 og utløpskassen 18, idet mengden av tørkeluft med en bestemt inn-løpstemperatur reguleres på sådan måte at den vil avkjøles til den bestemte utløps-temperatur.

Som nevnt er innløpskassen 33 og ut-løpskassen 18 på motstående sideflater forsynt med langstrakte åpninger som inn-takshalsen 45 resp. utløpshalsen 51 kan bevege seg vertikalt i alt etter som tørke-trommelens vinkelstilling endres. Rundt innløpshalsen 45 og utløpshalsen 51 er det anordnet bevegelige pakninger som ligger tett an mot omkretsene på de to halser og mot innersidene på de to kasser 33 og 18, for stadig å vedlikeholde lufttette forbindelse på disse vitale steder. Da tetningene på innløps- og utløpssiden er helt like er det ikke nødvendig å beskrive mere enn den ene av dem og denne er detaljert vist i fig. 7 til 10 i forbindelse med utløpet. Tetningen omfatter en langstrakt plate 80 med større lengde og bredde enn åpningen i kassen. Platen 80 er forsynt med en sentral åpning som slutter tett om halsen 51, dog således at denne kan rotere i åpningen. Rundt åpningen i platen 80: er det som vist i fig. 9 anbrakt et ringformet klemjern 81 som er festet til platen med bolter 82 og som på innersiden er forsynt med en utsparing 83 hvori er fastklemt en av asbest bestående pakningsring 84 hvis indre kantparti ligger lufttett an mot utsiden av halsen 51. Rundt den ytre omkrets er platen 80 forsynt med en vinkel-formet klemring 85 som er festet til platen ved hjelp av bolter 87 og hvis ytre ben 86 rager inn over platens ytre omkrets. Mellom platen 80 og ringens ben 86 er det fastklemt en ringformet pakning 88 som er bøyet utover slik at den ombøyede ytre del 89 blir liggende an mot endeflaten på kassen 18, hvorved man også her får en helt lufttett tetning, uansett platens 80 bevegelse. Pakningsringene 84 og 88 ut-gjøres fortrinnsvis av asbest eller annet bøyelig varmefast materiale som med passende mellomrom kan forsterkes med fjær-stålinnlegg hvis det er påkrevet. Sugingen i apparatet hjelper til å holde pakningene tette.

Tetningsplaten 80 holdes på plass mot utløpskassens endeflate og mot utløpshal-sen ved hjelp av den i det følgende beskrevne konstruksjon. På yttersiden av platen 80 er det ved hjelp av rektangulært til åpningen i platen beliggende tapper festet fire ruller 90, 91, 92 og 93 som ligger tett an mot halsens 51 utside slik at platen bæres av denne og sikrer at platen vil bevege seg opp og ned uten å forstyrres av

halsens roterende bevegelse. Vertikale

skinner 95 og 96 er festet på utløpskassens indre endeflate utenfor tetningsplatens 80 sidekanter og tjener til å begrense denne plates bevegelse sideveis. Som vist i fig. 10 har disse skinner kanalform og er beregnet på å oppta ruller 97, 98, 99 og 100 på endene av tverrstenger 101 og 102 som er anbrakt oventil og nedentil på utsiden av tetningsplaten 80 og utenfor tappene til

bærerullene 90, 91, 92 og 93. Tverrstengene

101 og 102 holdes i riktig stilling på platen 80 ved hjelp av en rekke parvis anordnede

ruller 103—104, 105—106, 107—108, 109— 110 som ved hjelp av korte tapper er festet dreibart til og parallelt med platen 80, slik at tverrstengene 101 og 102 blir liggende mellom og tett an mot hvert enkelt rulle-par og kan gli mellom disse og derved holdes i stilling tvers over tetningsplaten 80. Tverrstengene 101 og 102 er også utstyrt med en rekke små, parvis anordnede ruller 111—112, 113—114, 115—116 og 117—118 som ligger an mot utsiden av tetningsplaten 80 for å tillate en svak sidebevegelse mellom disse ruller og platen og for alltid å holde denne i lufttett anlegg mot side-flaten i utløpskassen. Herav fremgår at når rullene 97, 98, 99 og 100 på endene av tverrstengene 101 og 102 løper i kanalene i de vertikale skinner 95 og 96 og når tverrstengene holdes riktig på plass tvers over endeflaten på platen 80 ved hjelp av rullene 102—110 samt når disse stenger er utstyrt med vertikalt anbrakte ruller 111— 118, så kan tetningsplaten alt etter behovet beveges vertikalt ved hjelp av hovedrulle-ne 90, 91, 92 og 93 som ligger an mot omkretsen av utløpshalsen 51 og sikre at det alltid vil være en lufttett lukning tilstede rundt halsens ytre omkrets på grunn av den ringformede pakning 84 samt rundt kassens ytterside på grunn av pakningen 86,89 rundt tetningsplatens omkrets. Når derfor tør-ketrommelens vinkelstilling forandres så vil tetningsplatene 80 alltid sørge for lufttett forbindelse mellom halsene 45, 51 og kassene 33, 18. Denne tetningskonstruk-sjon vil alltid gi fullstendig tetning ved inn- og utløpshalsene uten at hverken trommelens rotasjon eller vinkelbevegelse blir forstyrret.

Opplagringen og driften av tørketrom-melen vil i det følgende bli detaljert beskrevet. Selve trommelen er en kraftig konstruksjon av tykk stålplate og krever en stabil og effektiv understøttelse og en effektiv drift for å holde den i forønsket stilling og for å gi den en hastighet som kan variere fra 1,5 til 6 omdr. pr. min. Opplagringen og drivmekanismen for trommelen må være meget kraftig og stabil og trommelen må også med letthet kunne gis den fornødne vinkelstilling i retning av sin lengdeakse. Som vist i fig. 1, 11 og 12 omfatter bunnrammen 120 en kraftig hovedsakelig rektangulær stålplate som i den ene ende bæres ved hjelp av en på under-siden anbrakt aksel 122 hvis ytre ender hviler i lagre 121. Ved bunnrammens annen ende er det på et fotstykke 124 svingbart anordnet en hydraulisk donkraft 123 med en stempelstang 125 til hvis øvre ende svingbart er festet en med utsparing forsynt knekt anbrakt på bunnrammen 120. På grunn av den svingbare montering i lag-rene 121 og den hydrauliske donkraft 123 kan vinkelstillingen i forhold til bunnrammens horisontale plan reguleres etter ønske ved hjelp av en hydraulisk anordning 127 som styres av en manuelt betjent ventil 128 og som tilføres væske ved hjelp av en motor 129 og en pumpe 130. En induktansbro 131 påvirkes av en faststående arm 132 og registrerer gjennom en strømkrets 133 på en hellingsmåler den skråstilling over eller under horisontalen som trommelen inntar, hvorved denne skråstilling kan fjernstyres. Når den hydrauliske donkraft 123 ved be-tjening av ventilen 128 settes i virksomhet for å løfte eller senke trommelen så påvirkes induktansbroen 131 for å registrere skråstillingen på hellingsmåleren 134 hvorved denne alltid vil angi trommelens helling i forhold til horisontalen.

Tørketrommelen dreies ved hjelp av to drivruller 135 og 136 som over et reduk-sjonsgir 138 og en aksel 139 drives av en elektrisk motor 137, alt sammen fast anbrakt på bunnrammen 120. Drivrullene 135 og 136 er fortrinnsvis forsynt med kraftige neopren-baner for å sikre en effektiv drift uten glidning, for å motstå varmen fra trommelen og for å hindre dannelse av gnister. Disse baner har inngrep med rif-lede eller ru drivbånd rundt omkretsen på trommelens store seksjon 49. Løse eller frittløpende ruller 142 og 143, som også er forsynt med kraftige neopren-baner, er anbrakt på bunnrammen 120 i flukt med drivrullen 135 resp. 136 og med drivbåndene 140 og 141, slik at man får en kraftig understøttelse av 'tørketrommelen på bunnrammen 120. Drivbåndene 140 og 141 er langs kantene fortrinnsvis forsynt med sterke flenser og er riflet så det rundt omkretsen fremkommer en rekke små rek-tangulære knaster 144 som vil bite seg inn i neopren-overflatene på drivrullene og løsrullene hvorved driften av trommelen alltid vil være effektiv uten glidning. Fortrinnsvis gis drivbåndene mellom sine flenser en større bredde enn driv- og løsrulle-ne.

Av foranstående fremgår at når tørke-trommelen hviler mellom drivrullene 135 og

136 og løsrullene 143 og 142 på bunnrammen så inntar de en stabil og dreibar stilling uansett hellingen av bunnrammen 120.

De kraftige neopren-baner på samtlige ruller motstår varme, fjerner faren for gnist-dannelse og vil alltid holde hele tørketrom-melen i stabil dreibar stilling.

Rotasjonshastigheten ligger normalt mellom 1,5 og 6 omdr. pr. min. avhengig av det materiale som skal tørkes. Hellingen av bunnrammen 120 kan varieres 6°, dvs. 3° over og 3° under horisontalen. Hvis tørketrommelen ved innløpsenden beveges oppover så vil dens utløpsende beveges tilsvarende nedover og leveringen av det tør-kede materiale til enden av den store forhalingsseksjon 49 vil øke tilsvarende. Hvis trommelen på den annen side beveges nedover ved innløpet, så vil dens utløp løftes tilsvarende og materialets leveringshastig-het til enden av seksjonen 49 vil anta tilsvarende. Hvis derfor hastigheten av det materiale som tørkes skal forminskes så senkes trommelens innløpsende og utløps-enden løftes og materialets passeringshas-tighet gjennom trommelen kan reduseres alt etter som det er påkrevet. Det omvendte foretas hvis det er påkrevet å øke materialets hastighet gjennom trommelen.

Plaseringen av skovlene i fortørkeren 47 og i den oppholdende seksjon 49 er vist i fig. 2, 3 og 4. Skovlene f<1>, f- og f<;i> forløper langsetter i de to trommelseksjoner 47 og 49 og er som vist plasert avvekslende i denne rekkefølge: f<1> = rette skovler, f<2> = vin-kelskovler og f<3> = rettvinklede skovler. Skovlene i seksjon 47 er høyere og ligger nærmere hverandre enn i seksjon 49 for at det i seksjon 47 skal frembringes en ster-kere dryssing enn i seksjon 49, hvor langsommere varmeoverføring og mindre dryssing er påkrevet samtidig som kraftforbru-ket blir mindre.

Som foran nevnt er luftens temperatur og hastighet størst i innløpshalsen 45 hvor varmluften fra opphetningsinnret-ningen og det medrevne temperaturøm-fintlige materiale strømmer inn i trommelen. I denne trange hals fordamper en stor prosent av fuktighet på grunn av den store hastighet og høye temperatur som hersker her. Da overflaten av de innstrømmende partikler er mere eller mindre mettet vil temperaturen av de innstrømmende partikler holde seg lav, hvorved hindres at materialet skades i innløpshalsen 45. Fra halsen 45 føres materialet inn i den videre seksjon 47 hvor dets hastighet synker med luftens hastighet og hvor fordampnings-hastigheten er langsommere på grunn av lavere temperatur og luft-damphastighet. I denne seksjon blir partiklenes overflater tørket delvis. Fra seksjonen 47 strømmer partiklene inn i den videre seksjon 49 hvor luftens hastighet og temperatur er lav. Delvis tørkede partikler holdes tilbake i forhalingsseksjonen 49 til de er tørket tilstrekkelig, på hvilket tidspunkt de vil være kommet så nær denne seksjons endeparti at de gripes av tømmerørets 55 trauformede parti 57 og tømmes ved tyngdekraften ut i bingen i bunnen av utløpskassen 18. Bare de ytterste fine, tørre partikler er så lette at de av den langsomme luftstrøm føres til halsens 51 innløp hvor dé vil gripes av den hurtige luftstrøm og gjennom utløpskassen 18 og kanalen 72 føres til syklonen 19 hvor de sentrifugeres ut av luftstrømmen og samles opp i bunnen for videre lagring eller sekking.

Ekshaustviften 20, som står i forbindelse med kanalen 73 etter syklonen 19, er i alminnelighet av den tette type som ikke fører materialpartikler. Den frembringer undertrykk i opphetings- og tørkeinnret-ningen hvorved luften gjennom spjeldet 30 og forbiledningsspjeldet 31 suges inn i trommelens innløpshals. Hvis det er påkrevet kan en vifte til behandling av materiale anbringes mellom utløpskassen 18 og syklonen 19. Viften drives av en motoer og bør kunne levere opp til 420 m<3> luft pr. min. og må kunne arbeide ved temperaturer, som ligger mellom 90 og 200° C.

Den nye konstruksjon på tømmerøret ved utløpet av tørketrommelen fjerner støvplagen og reduserer tap, samtidig som det etter ønske regulerer tørkeapparatets ytelse.

Hvis materialet er av sådan beskaf-fenhet at det er lett å tørke kan hellingen på trommelens utløpsende gjøres større for å øke materialets hastighet gjennom forhalingsseksjonen og derved også øke ytel-sen av tørkeapparatet. Hvis materialet ikke har lett for å avgi sin fuktighet må tørke-tiden økes tilsvarende ved å reversere denne helling. Termoelementene 32 og 75 og de dermed forbundne styreinnretninger tjener til å opprettholde de gunstigste temperaturer ved begge ender av apparatet. Temperaturgrensene kan varieres etter behovet avhengig av det materiale som blir tørket.

Diametrene på apparatets forskjellige seksjoner og dimensjonene for øvrig kan varieres innenfor vide grenser uten at rammen for oppfinnelsen derfor overskrides. Følgende tall er et godt eksempel på et passende forhold mellom de forskjellige diametre: Innløpshalsen 45: 107 cm, for-tørkerseksjonen 47: 215 cm, forhalingsseksjonen 49: 275 cm og utløpshalsen 51: 107 cm.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begren-set til det viste og beskrevne tørkeapparat som bare er å betrakte som et eksempel på utførelsen av oppfinnelsen som kan varieres på mange måter uten at rammen for den overskrides.

Claims (4)

1. Roterende tørker av trommeltypen omfattende en langstrakt roterbar trommel som ved en ende er utstyrt med opp-varmnings- og mateanordning, og ved den annen ende med en vifteanordning for å trekke oppvarmet luft gjennom trommelen, karakterisert ved at tørkeren har en snever innløpshals (45) og at der i tilslutning til denne innløpshals finnes en fortørke-seksjon (47) hvis lengde og diameter er omtrent det dobbelte av lengden og diameteren av den nevnte hals, og at tørke-ren videre omfatter en i tilslutning til for-tørkeseksjonen anordnet utvidet holdeseksjon (49) hvis tverrsnittsareal og lengde er omtrent det dobbelt av fortørkeseksjo-nens (47) lengde og tverrsnittsareal, og et uttømningsrør (56) som ved sin nedre ende har form av en renne og er festet inne i enden av holdeseksjonen (49) og strekker seg utover fra denne gjennom utløpshal-sen (51).

2. Tørker som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der i uttømningsrøret er anordnet en ventil (60), og at der til denne ventil er festet en innretning (64, 65) som strekker seg på utsiden av trommelen for regulering av nevnte ventil.

3. Tørker som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der er anordnet en innløpskasse (33) som er forsynt med en langstrakt åpning (42) som opptar inn-løpshalsen, at en tetningsplate (43) er glid-bart montert på forsiden av innløpskas-sen, over nevnte åpning og om trommelens innløpshals og at en utløpskasse (18) er anordnet i tilslutning til utløpshalsen (51) og utstyrt med en langstrakt åpning på forsiden for å oppta utløpshalsen.

4. Tørker som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at en plattform (120) som understøtter tørketrommelen er svingbart montert ved en ende, og at drivruller (135, 136) og løse ruller (142, 143) for understøttelse av trommelen er roter-bart anordnet på plattformen, idet der i tilknytning til plattformen finnes en anordning (123) for å forandre plattformens vinkelstilling.