NO121206B - - Google Patents

Description

Vevstol til veving av frottéstoffer.

Denne oppfinnelse vedrører en vevstol til veving av frottéstoffer, av den art som er utstyrt med en i forhold til skjelaget svingbar vevskje og en innretning til innstilling av vevskjeen.

Forskjellige vevstoler til veving av frottéstoffer er tidligere kjent. Det er således kjent å utstyre en frottévevstol med en mønsteranordning som er leddforbundet med drivinnretningen for styremekanismen for svinging av vevskjeen mellom delvis og fullstendig anslagsstilling og for derved å koble styremekanismen inn eller ut.I den nevnte vevstol finnes også en anordning for å drive varebommen fra mønsterinnretningen. Mønsterinnretningen omfatter da flere bevegelige deler og dertil kommer leddmekanismen og driv- mekanismen samt styremekanismen for svinging av vevskjeen, og alle disse bevegelige deler utsettes for slitasje og må skiftes ut fra tid til annen for å sikre nøyaktig bevegelse av vevskjeen og riktig forming av frottéløkkene.

Det er også kjent å utstyre en vevstol med,en. drivinn-retning for avtrekning av frottévarptrådene og omfattende et palhjul som kan bringes i inngrep med en frem og tilbake svingbar pal som til visse tider er løftet fra palhjulet ved hjelp av en mekanisk forbindelse med en mønsterinnretning for å stanse avtrekningen av varptrådene. Også denne utførelse omfatter uforholasvis mange bevegelige deler som ofte trenger vedlikehold og utskiftning.

I en annen anordning er det kjent å forandre skjelagbe-nenas og skjelagets stilling i forhold til akselen for deres driv-veivarm for å kontrollere lengden av skjelagets bevegelse og dermed vevskjeen. Forandringen i skjelagbenenes og skjelagets stilling frembringes ved hjelp av en oppslisset kvadrantdel som er leddet til en veivarm som er festet på den nevnte veivaksel. En tapp på skjelagbenet går gjennom slissen som er kurveformet, slik at kvadrantdelen beveges frem og tilbake som følge av sin forbindelse med en kamskive og forandrer avstanden mellom veivakselen og skjelagbenet. Ulempen ved denne, utførelse er at meget store krefter må over-føres mellom veivakselen og skjelaget og disse krefter må opptas av kvadrantdelen når den beveges frem og tilbake,, hvilket igjen har til følge at den krumme slisse i kvadrantdelen slites ut meget raskt. Utførelsen omfatter forøvrig ganske mange bevegelige deler som også er utsatt for slitasje. Ved denne, vevstol finnes ingen drivinnret-ninger som styres fra en mønsterinnretning og som samarbeider med kvadrantdelen for avtrekning av frottévarptrådene og opptagning av varen.

Endelig skal nevnes at det også er tidligere kjent å utstyre en frottéyevstol med elektromagnetiske innretninger for kon-troll av driften for varebommen og en bremse for bommen for varptrå-den og også for innkobling og utkobling av en arm som gjennom et komplisert leddsystem beveger vevskjeen mellom fullstendig og delvis anslagsstilling. En slik styremekanisme for vevskjeen er nødvendig-vis ganske kostbar og den er dessuten avhengig av et bærebånd som drives av varebommen og som tjener som mønsterinnretning eller in-deksinnretning for de nevnte elektromagnetiske innretninger. Hvis varebommen stanser, kan mønsterinnretningen ikke lenger utføre sin

funksjon til en operatør har dreid varebommen.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en vevstol for veving av frottévarer med en vesentlig forenklet styring av vevskjeens bevegelse. Dette har man oppnådd ved hjelp av de i patentkravene angitte foranstaltninger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en frottéVevstol utstyrt med frottémekanismen i samsvar med oppfinnelsen, med mønsteranordningen og elektrisk betjente innretninger for avtagning av varpen og oppsamling av tøyet. Fig. 2 er et frontriss tegnet i større målestokk tildels i snitt i det vesentlige langs linjen 2 - 2 på fig. 1 med den elektrisk betjente foranderlige innskytningsinnretning, fig. 3 viser et horisontalsnitt i det vesentlige langs linjen 3 - 3 på fig. 2, og fig. 4, 5, 6 og 7 henholdsvis viser vertikale snitt i det vesentlige langs linjene henholdsvis 4-4, 5-5, 6-6 og 7-7 ifølge fig. 2. Fig. 8 viser skjematisk vevstolen slik den kan sees når man ser fra venstre mot høyre på fig. 2. Fig. 9 viser i større målestokk og i perspektiv den nedre del av mønsterinnretningen sett mot den side som ligger motsatt den som kan sees på fig. 1, og forfra, hvor noen deler er brutt av for klarhetens skyld. Fig. 10 viser skjematisk et vertikalsnitt langs linjen 10 - 10 på fig. 9, og fig. 11 er elektrisk koblingsskjema for møn-sterinnretningen og elektrisk betjente elementer som påvirkes av mønsterinnretningen og som styrer de for-

skjellige mekanismer.

Frottevevstolen Ifølge oppfinnelsen h«r en stol-ramme med sidedeler 10, 10' (fig. 1, 2 og 3) forbundet med endene av tverrammedeler eller skinner 11, 12, 13- Da øvre ender av to mellomliggende rammedeler eller kamakselstøtter l6 er festet til en tverrammedel 14. Bare en av rammedelene 16 er vl3t på fig. 2 og 3. De nedre partier av hver mellomliggende rammedel 16 og to midtre gurter 17, 17* er festet til de fremre og bakre tverrgående bunnrammedeler 11 og 12.

Vevstolen omfatter en vanlig bom 20 for grunnvarp, fra hvilken varpgarn Q trekkes oppover over passende føringa-ruller 21 og deretter fremover gjennon tilsvarende hovler eller harnisker 23, som løftes og senkes på vanlig måte ved hjelp av harnlskkammer eller skiver 18 (flg* 2 og 3) for 4 danne av grunnvarpene G og tilsvarende fr ot te'var pene T et skjell som strekker seg gjennom en vevskje 24 og over et skje-lag 25. Stoffet C som dannes under skjeens 24 slag opptas av en samlerulle eller stoffopptagningsrulle 27 og an trykk-rulle 30 (fig. 8) og føres nedover til en samlerulle 31.

Opptagningsrullen 27 er passende lagret i vevstolen* ramme og drives på vanlig måte ved hjelp av en utveksling ton ikke er vist og som forbinder opptagningsrullen med en pal*-mekanleme med et palhjul 33 (fig. 1), en pal 34 som er sving-* bart festet på en vlppearm 35»an båkpal 36 og en palløfte-arm 37• Den siste er dreibart ellar svingbart festat på siderammedelen 10 og går innunder matningspalen 34 slik at dan løftaa ut av inngrep med palhjulet 33 når armen 37 for hånd eåler rad hjelp av innretninger 1 samsvar Md op pfi næl-» aen bevegea oppover.

Innretningen for manuell betjening av palen 37 omfatter henslktamessig et ledd 40, hvie øvre ende er paasende forbundet med en midtre del av løftearmen 37»og hvis nedre ende er forbundet med en veivarm 4l som forløper fremover og som er svingbart festet på den nedre del av rammens sldedel 10. Veivarmens 41 bakre parti har en nedad rettet arm 42 som kan svinges bakover ved operatørens fot med den følge at velvarmen 41 svinges oppover for å bevege leddet 40 og palen 37 og dermed bevege matnlngspalen 34 ut av inngrepet med palhjulet 33. Palvlppearmen 35 beveges frem og tilbake på vanlig måte og tidsstyres etter vevstolens operasjon slik at palhjulet 33 intermitterende føres fremover i retning mot urviseren ifølge flg. 1 for å oppta et stykke av stoffet for hvert slag av vevstolen. PalhJulinnretningen og stoffopp-tagningslnnretningen 32 og deres betJeningsinnretninger er av vanlig utførelse.

Protte'varpen T føres fra en passende frotttfvarp-bom 44 som er lagret på stendere 45 på siderammedelene 10, 10'. Prottevarpen T løper nedover fra bommen 44 (fig. 1 og 8)cog* * passerer under og omtrent langs halve omkretsen av en slak-ningsrulle 46 og deretter oppover og over en pressrulle 47

og så igjen nedover under en føringsrulle 50 og fremover gjennom angjeldende hovler 23 og skjeen 24 mot stoffet C. Rullene l€, *7 er også lagrat på stendere 45- Slakningsruliene eller frottéVullens 46 ene ende er utstyrt en palhjulmakanisae med et palhjul 51 og en pal 52 for «annelee av frottlløkkene.

iom vanlig meddeler palen 52 normalt palhjulet 51 en trinnvis bevagelse og darra»* også rullen 46 slik at frottévarpen T

trekkes frem eller slakkes 1 forhold til grunnvarpen 0 for hvert arbeidsslag av skjeen 24. Innretningen som beveger palen 52 frem og tilbake i tidsstyrt forhold til skjeens 24 og skjelagets 25 operasjon, samt innretningen for styring av palhJulmekanismen 51»52 i samsvar med oppfinnelsen skal beskrives lengre nede.

Vevstolen har toBkjelagben 54, 54' hvis nedre ender er festet på akseltapper 55, 55' lagret på vevstolens siderammedeler 10, 10'. Gjennom skjelagbenenes 54, 54' midtre forstørrede partier er løst ført en hovedkamaksel 56 som er lagret i siderammedelene 10, 10' og på kamakselknekter 16. Hovedkamakselen 56 drives'fra en vanlig motor som ikka er vist og driver selv en vanlig håndhjulaksel 57 (fig- i)-Som vanlig roterer akslene. 56, 57 en omdreining' f Oi- hvert arbeidsslag av vevstolen, i hvilken tidsperiode akselen 56 meddeler vevskjeen 24 og skjelaget 25 gjennom passende kamakiver 60 en oscillerende bevegelse eller en inn-sky tningsbe vege Ise. Bare e'n kam 60 er vist på fig. 4 som også viser skjelagbenene 54, 54'. Bevegelsens overføring fra kamnwne 60 til skjelagbenene 54, 54' skjer på vanlig måte. Skjelaget 25 er festet på en skjelagbora 61 som er fastgjort på skjelagbenenes 5^, 54' øvre partier.

Hovelkammer eller harniskkammer 18 er festet på en hovelkaraaksel eller frottekaraaksel 63 (fig. 2, 3 og 6) som er anordnet i avstand fra, under og parallelt med hovedkamakselen 56 og lagret 1 midtgurtene 17, 17' Drelebevegelsen fra hovedkamakselen 56 overføres på vanlig måte i en utvek-sllngakasse 64 til hoveIkamakBelen 63 slik at danne dralas en omdreining for hver tre omdreininger av hovedkamakselen-56, som vanlig ved veving av trestikk frotte'vevstoff. Akselen 6.5 kan imidlertid bringes til å rotere med en annen hastighet i forhold til hovedkamakselen 56, hvis det skulle vare ønskelig A slå flere stikk eller skudd fpr hver frottérlngssyklus ved hjelp av skjeen 24.

Innretningen for variasjon av den relative stilling av inuskytningspunktet for skjeen i forhold til stoffets kant, som nødvendig ved frottévevlng, kan utføres pA følgende måte. Den øvre del av skjeen 24 er lagret ved 66 i skjelagbenenes 54, 54' endepartier. Por at skjeen 24 kan svinga mellom den delvis Innskutte stilling og den fullstendig innskutte stilling i forhold til skjelaget 25 er skjeene 24 motsatte ender utstyrt med knekter 76, 76' som peker nedover og bakover (ifølge flg. 2 og 4) og som er anordnet innenfor og 1 avstand fra skjelagbenene 54, 54' og er utstyrt med pinner eller følgere 77, 77' «om stikker ut til sidene og utover mot de angjeldende skjelagben.

To kamblokker 80, 80' er innrettet til A beveges

i det vesentlige vertikalt og lineært mellom knektenes 76, 76' nedre partier og skjelagbenene 44, 44', og hver kam eller kaaskive er forsynt med en avlang ellsse 81 (fig* 4), inn i hvilken slissa den angjeldende følger 77, 77' løst bryter inn. Hver slisses 81 motsatte vegger tjener soa kaaflater.

Slissen 81 (flg. 5) strekker seg i vinkel, fortrinnsvis 45°, til angjeldende vertikale plan av skjeens 24 frentslde. I dette tilfelle divergerer slissen 81 nedover fra skjeene 24 frontalde slik at kaæklvenes 80, 80' bevegelse oppover. under hvilken de nedre vegger av slissen 81 kornåer 1 anlegg ned følgerne 77, 77 ', meddeler skjeen 24 en forutbestemt, bakoverrettet forskyvnings eller svlngnlngsbevegelse bort fra skjelaget 25. Omvendt, når kamsklvene 80, 80 ' beveges nedover 1 forhold til skjeen 24, vil denne svinges fremover nærmere skjelaget 25, dvs. til den helt innskutte stilling.

For løftning og senkning av kamsklvene 80, 80' og svingning av vevskjeen 24 er anordnet^ elektrisk betjente innretninger. Kamsklvene 80, 80 ' er festet til de øvre ender av respektive støttestenger 85, 85' (fig. 2, 3 og 4), hvis øvre partier styres for vertikal glidebevegelse langsetter skjelagbenenes 54, 54 ' flater ved hjelp av føringer 86, 86'. Støttestengene 85, 85' er utført i to deler, og den nedre del

■trekker seg innover og nedover og i det vesentlige parallelt med benene 54, 54' og er utstyrt med passende gafler 87, 87' som omgir akseltappene 55, 55' og som styres av disse under den vertikale glidebevegelse.

En vippeaksel 90 er hensiktsmessig lagret pa knekten 16 og midtgurten 17 over hovedkamakselen 56. Vippeakaelen 90 forløper pA tvers av vevstolen og vippeakselens motsatte ender er avsluttet innenfor de nærmeste flater av skjelagbenene 54, 54' (fig. 2 og 3). Vippeakselens 90 motsatte endér har langsgående oppslissede veivarmer 93, 93' som er festet pA akselen og som stikker fremover Bon vist pA flg. 2, 3 og 4. Til veivarmane er dreibart og lnnstillbart featet de øvre eneer av vedkommende forlengbare, lnnstlllbare farblB4elseaatemg#r eller ledd 9*, 94'.

U4åmm 9»# 94' netre ea4er fr leidforbundet med de nedre ender ev vedkoaaende etøttestenger 85, 85'. Det vil freagå at forbindelsesstengenes 94, 94' øvre ender kan'innstilles i forhold til velvarmene 93, 93' for A oppnå den Ønakede vertikale frem og tllbakegående bevegelse som skal aeddeles støttestengene 85, 85' og de tilsvarende kamsklver 80, 80', hvorved det bestemmes utstrekningen av den bevegelse som skal meddeles vevakjeen 24 i forhold til skjelaget 25. Yidere kan leddene eller forbindelsesstengene 94, 94' innstilles i lengderetningen for å finni den besta stilling av skjeen 24 i forhold til skjelaget 25 når vevskjeen 24 befinner seg 1 sin ene eller andre stilling.

Som vist best på fig. 2, 3 og 6 er på vlppeakselen 90 festet en ytterligere veivarm 96 som strekker seg freaover

fra akselen. Vei varmere 96 fremre del er delt opp og o.ogir løst den øvre ende av en avlang, i det vesentlige opprett-stående låsearm eller et låseledd 100, hyls øvre, fremre del er forsynt med en uttagning 101, hvis øvre og nedra vegg tjener som anleggsorganer eller kamflater soa noraelt ar i anlegg med øvre og nedre flater av an tverrplnne eller stang 102 soa også tjener soa anleggsorgan når frottéstoffet veves. Pinnen 102 er anbragt og sikret i veivaraens 96 gaffelformede freare parti, åv dette freager et velvaraen 96 er operativt forbundet aed skjeen 24 slik et 4en utfører en bevegelse hvis utstrekning er 1 et faet forhold til skjeens bevegelse, eg hvilken bevege Iba foregår 1 et 1 4at vesentlige vertikalt

LåB— rmum 100 nedre enda er svioQbart forbundet

•aed ém freare asi ev en følgeera eller ffløiainen 103, for-

trinnsviBved hjelp av an tapp ellar bolt 104 soa er festet pA følgearaen 103 og son løst er ført gjennom den nedre ende-del av arnen 100 slik at en torsJonsf Jaar 105 kan brukes til normalt A tvinge sperrearmea 100 fremover til den med hel-trukne linjer pA fig. 6 viste stilling. Av fig. 2 fremgAr at f Jarens 105 høyre ende er festet til den nedre ende av sperrearmen 100, ment. fjærens 105 venstre ende (ifølge figuren) kan varé festet til boltens 104 hode.

Pølgearraen 103 strekker seg bakover og er svingbart forbundet, som vist ved 106, med den midtre gurt 17-Pølgerarmens 103 midtre parti har en følger lo7 som griper

inn i et uregelmessig spor 110 i den ene side av en roterbar frottéringskam 111 soa er utformet som et kamhjul (fig. 6).

Det vil fremgå at mens sperrearmen 100 inntar den mad faste linjer viste aktive stilling Ifølge flg. 6, for-skyver kaahJulet 111 vevskjeen 24 fremover og bakover med for-utbestemte tidsintervaller slik det er vanlig ved veving av frottéstoff. Hår f.eks. kamfølgeren 107 Inntar den nederste stilling, i hvilken den er vist på fig>6, Inntar også kam-akiven 80 ifølge fig. 4 en nederste stilling 1 hvilken vevskjeen inntar en fremre stilling eller fullstendig innskyt-ningBstilling tett inntil skjelaget 25 for innslåing av et feat skudd (fast plck). På den annen alde, når kamhJulet 111 løfter følgeren 107, beveger sperrearmen 100 pinnen 102 og velvarmen 96 oppover Ifølge fig 6 slik at tilsvarende oppadrettet bevegelse aeddelea de to kamaklver 80, 80' ifølge fig. 2 og 4 aed den følge at vevskjeen 24 inntar den bakre stilling eller delvis Innskutte stilling sea er vist på fig. 4.

Det er kjent fra veving av treskuddfrettejstoff et skjeen 24 kan Innta den delvis Innskutte stilling under to suksessive innskytningsslag av vevskjeen 24 for hver frotte-ringssyklus, hvorved de såkalte løse skudd slås inn av vevskjeen 24. Por avslutning av frottéVingssyklusen beveger kamsporets 110 høyeste parti følgeren 107, vektarmen 103 og låsearmen 100 nedover til stillingen ifølge fig. 6, slik at kamskiven 80 beveges nedover for å føre vevskjeen 24 til den

flåle innskytningsstllling i forhold til skjelaget 25 slik at skjeen deretter slår inn et fast skudd.

En ettergivende denper 112 (fig. 2 og 7) fremstilt av gummi eller lignende kan vare innstillbart festet på gurten 17 slik at den kan komme 1 anlegg med en arm 113 soa er festet på akselen 90 for delvis å oppta støtet fra hvert oppadrettet slag av følgevektaraen 103, kamsklvene 80, 80' og de mellomliggende eleaenter.

"i samsvar med oppfinnelsen hev aan anordnet en aønsterstyrt elektrisk betjent innretning for styring av for-sk/anings me kan ismen for vevskjeen slik at man kan veve på

forhånd besteate partier av stoffet uten frotte, hvilke partier akifter aed elternerande partier soa ar vevet med frotte', ror å oppnå dette er sperrearaen 100 leddet til enden av et ledd 115, soa vist ved 116. Leddet^115 strekker seg bakover og er hengslet til den freare ende av ankeret 117 1 en elektro-aagnetisk Innretning eller eolenold 120 eoa er festet til

t tverrene» da len 12 ved hjalp ev en knekt 1*1 (flg. 3 og 6).

Soleaaiaen 110 er nerælt åeenergleert slik at torejons-f jev*» 109 (flg. 2) aoraelt aftiae» east teet—u 100 l eea aktiv* stillingbom med haltrukne linjer er vist pt fig. 6. Solenoldvlklingen 120 er forbundet med en elektrisk betjent mønsterinnretning 122 som benyttes til energisering av solenoiden i bestemte tidsintervaller og for bestemte tide-le ngder .

Mår solenoiden 120 er energisert, beveges ankeret 117 bakover eller mot høyre ifølge fig. 6 slik at sperrearmen 100 føres til den uvirksomme stilling som er vist på fig. 6 mad strekede linjer. Dette finner sted i det øyeblikk når skjeen 24 inntar en helt innskutt stilling i forhold, til skjelaget 25, på hvilket tidspunkt sperrearmen 100 og følger-armen 103 inntar den nederste stilling, som er vist på fig. 6. Selv om kaæhJulet 101 fortsetter å dreies en omdreining for hvert tredje skudd av vevatolen, vil sperrearmen og følge-armen 103 bare beveges frem og tilbake i forhold til tappen eller pinnen 102 og veivarmen 96, fordi sperrearmen 100 er ute av inngrep med tappen 102, hvilket vil fortsette til solenoiden 120 avenergiseres. Mønsterinnretningen 122 skal beskrives lengre nede.

For å kunneBlakne frottevarpen T på riktig tidspunkt i forhold til skjeens 24 bevegelse fra delvis til helt innskutt stilling har hovelkamakselen 63 en eksenterkam 130 som er festet ved siden av f r ot te'kame n 111. Kammens 130 omkrets f late er i anlegg med en følger 131^ soa er festet ved den ene ende ev en velvern 132 soa aitter på en hjelpevippeaksel 1JJ (f18- 2, 3 og 5). Tlppeakeelen 133 er lagret i passende lagre soa sitter på'en ev kaaatøttene 16 og alderaaaadelen 10 (fif. 3).

Til vippeakaelen 133 ar fastet en freare ende av en vektarm 136 (fig* 1, 2 og 3.) hvis bakre ende har en avlang innstillingBBlisaa 137 (flg* 1) for svihgbar og innstillbar forbindelse med den nedre ende av en forbindelaesatang 140, soa viet ved 141. ForblndelaeaBtangen 140 forløper oppover og ar svingbart forbundet med en palbarer eller palveivarm 142 lagret ved den ene ende av matningsrullen 46 for frottevarpen (fig. 8), og på hvilken en pal 52 er svingbart festet (fig. 1). Palen 52 tvinges normalt til anlegg med palhjulet 51 ved hjelp av en f Jaer a (fig. 1). Kamman 30 for slakning av varpen er slik anordnet i Torhold til frottekammen 111 at den meddeler palen 52 et uvirksomt og deretter et virksomt slag for å føre frottevarpen Ta fram i forhold til grunnvarpen 0 mans skjelaget 25 utfører en lnnskytningsbevegeIse, under hvilken skjeen 24 Inntar helt innskutt stilling.

For A styre mekanismen for uttrekning av frottevarpen slik at varptrådene for frotte T ikke trekkes ut i forhold til grunnvarpen 0 under vevingen av de ikke frotte-berande partier av stoffet C er i samsvar med oppfinnelsen palen 52 forbundet med ankeret 145 i an elektroaagnetiak innretning eller aolanoid 146 ved hjelp av en etrekkfJar 147*

Oa ønskelig kan et annet ladd brukes i stedet for strekk-fjaren 147* FJaren 147 tillater laidlertid ankeret 145 4 beveges oppover Ifølge fig. 1 i forhold til palen 52 hvor gang solenoiden 146 er energioert, og etter at palen 52 er løftet 1 den utstrekning det or tillatt av paleraen 142 sikrer at nalen holdes ute av ani@g$ m& palhjulet 151 mana pa lar mon 142 oeciUerer på avtrakniagss^Iica %S fer fretftéVarptredea 1 de tidsintervaller i hvilke sperrearmen 100 (flg- 6) inntar uvirksom stilling. Solenoiden 146 er festet til dan tilsvarende stender 45 ved hjelp av en knekt 148 og styres av raønstermekanismen 122, hvilket skal forklares nedenfor.

Ved overgangen fra vevingen av glatte eller ikke frotte'bærende partier til vevingen av frotte'partier er det ønskelig å nedsette eller stanse opptagningen av materiale slik at man unngår dannelsen av vev med åpen struktur ved avslutningen av hvert ikke frotte'b«arende parti når vevskjeen nettopp er svingt til delvis innskutt stilling og de første løse skudd dannes i den etterfølgendeByklus for formning av frotteløkker. Som kjent beveges veivarraen 41 for hånd i retning med urviseren ifølge fig. 1, hvis man ønsker å la stoffat gå bakover eller for korrigering av stoffets stilling,

f.ska. 1 tilfalle av mislykket skudd. For automatisk stansning

av opptagningen av vevstoffet under overgangen fra veving av

glatt vare til frottrfvare har man i samsvar med oppfinnelsen anordnet en elektromagnetinnretning 150 med solenold som er festet til vevstolens siderammedel 10 bakenfor armens 42 nederste parti (fig. 1).

Solanoidens 150 anker 151 er forbundet med den bakre ande av en forbindelsesstang eller et ledd 152, hvis fremre ande er lnnstillbart festet til det nedre parti av armen 42 på veivarmen 4l. Solenoiden 150 er elektrisk koblet til mønsterinnretningen 122, hvilket skal forklares naraeré nedern^ for,Blik at den energiseres og trekker ankeret 151 som for-' binder stangen 152 og arnen 42 inn eller bekover (flg. 1) for å løfte opptegningepelen 134 ut ev Inngrepet med palhjulet 35, i det 'minste under lnnakytningcn og innslåingen av da løae skudd soa man har 1 begynnelsen av frotteeyklusen etter avslutningen av vevingen av glatt parti. Deretter brytes solenoldens 150 krets og vektarmens 41 vekt fører delene tilr bake til stillingen Ifølge fig. 1.

Mønsterinnretningen 122 og en foretrukket anordning av den elektriske krets for styring av solenoidene eller alaktromegnetene 120, 146 og 150 skal ni beskrives.

Mønsterinnretningen 122 som ar vlat pi figurene

9, 1 og 10 omfatter bl.e. et endeløat, bøyelig mønsterband t av Isolerende materiale, sison en tynn film av polyethylea eller lignende som er anbragt pl en mønsterindeksrulle eller trommel 155 og ført over et antall bareruller 156 som er forsynt med fleneer og son alle er omgitt av et 1 det veeentllgfrektangulmrt hua som er betegnet med 157. Oet sistnevnte hue har fremre og bakre vegger 161 henholdsvis 162, sidevegger lé$<*>og 164 og topp- og bunnvegger 165 henholdsvis 166 som kan vare forbundet mad hverandre pi en passende nite. Det æste av dan ytterste sidevegg 163 utgjøres ev et avtagbart lokk aller en dør 167 soa fortrinnsvis er freastilt ev gjennom-siktig eller gjennomskinnelig materiale og soa er tilstrekke-lig stor til A tillata fri adkoast til troaaelen 155 og bare-rullene 156 for anbringelse henholdsvis uttagning av aøneter-båndet P i huset 157-

Husets 157 frontvegg 161 kan ogsA 1 ain nedre del vare utstyrt aed et avtagbart lokk eller en dør 170. Lokket er ogsA fortrinnsvis utstyrt aed gjennoneiktig eller gjen»— 1 skinnende aaterlale. Il«éekarullen 155 drives eg de aaérs ruller 155, 156 er anordnet slik at forskjellige enåeløae mønsterbånd P lett kan anbringes langsetter en sinusaktig bane ved å føres over rullenes ender etter at lokket 167 er tatt av eller åpnet for å skaffe adkomsten til rullenes 155, 156 frie ender. Således er alle rullene 155 > 156 anordnet på frie akseltapper eller frittbærende, hvilket vil beskrives nærmere nedenfor.

Mønsterbåndets P motsatte sidepartier er gjennom-gående forsynt med langsgående rekker av i like stor avstand utførte perforeringer p som er innrettet til å komme/ i inngrep med tilsvarende rekker av periferisk, i avstand fra hverandre anordnede pinner p' (fig. 11) på trommelen 155-Trommelen 155 er festet på en tverraksel 173 hvis ende ved den ytre sidevegg 163 er i avstand fra veggen og hvis andre ende er ført løst gjennom den indre sidevegg 164 og lagret i et passende lager 174 festet til sideveggen 164 (fig. 9). Akselen 173 kan være utstyrt med et håndratt 175 eller lignende for å gjøre utskiftningen av mønsterbåndet P lettere. På akselen 173 er mellom veggen 164 og indeksrullen 155 festet et indekshjul 176 (fig- 9 og 10) som utgjør en del av en genfermekanisme og som meddeles trinnvis dreiebevegelse fra en kontinuerlig roterende tann 177- Den sistnevnte er festet på en aksel (180 (fig. 9 og 10) i avstand fra trom-melenl55 og hensiktsmessig lagret i husets 157 motsatt vendende sidevegger 163, 164. Akselens 180 ytre ende bærer et fast kjedehjul 181, rundt hvilket det er ført et endeløst kjede 182 som ogBå er ført rundt et kjedehjul 183. Det sistnevnte hjul sitter på håndhJulakselen 57- Da vevstolen er innrettet til veving av tre-skudd frotte, og håndhJulakselen 57 dreies en omdreining for hvert skudd ayVevstblen, er kjede- hjulet l8l fortrinnsvis tre ganger så stort som kjedenjulet 183 slik at akselen 180 og tannen 177 (fig 10) meddeles en omdreining under hver treskuddssyklus av vevstolen. Det er derfor klart at tannen 177 vil meddele en trinnvis bevegelse til tannhjulet 176, akselen 173»trommelen 155 og mønster-båndet P for hvert tredje skudd av vevstolen. Dermed er det sikret at mønsterinnretningen alltid er tidsinnstilt riktig i forhold til vevstolen, f.eks. for vevning av treskudds-frotte. Man vil imidlertid forstå at kjedehjulenes 181, 183 relative størrelser kan forandres hvis det skulle være ønskelig å mate mønsterbåndet P med tidsmellomrom som er større eller mindre enn de som svarer til tre skudd.

En ettergivende sperreinnretning er anordnet for å hindre utilsiktet dreining av trommelen 155 når den ikke mates ved bevegelsen av tannen 177 som er i inngrep med en av tennene på tannhjulet 176. Med dette for øyet er en vektarm 186 (fig. 9 og 10) svingbart festet på den indre sidevegg 164, som vist ved 187, og vektarmens fremre del er oppslisset i lengderetningen og har en innstillbart anordnet følger b som er innrettet til å gripe mellom etter hverandre følgende tenner av tannhjulet 176 i tidsintervallene mellom de suksessive, trinnvise bevegelser av tannhjulet 176. Pølgeren b kan holdes i inngrep med tannhjulet 176 ved hjelp av en strekkf jaer 190, hvis ene ende er forbundet med et midtre parti av vektarraen 186 og hvis annen ende er forbundet med husets 157 bunn 166.

En vesentlig fordel ved mønsterinnretningen 122 ifølge oppfinnelsen er at man for veving av håndklær med forskjellig lengde og/eller forskjellig mønster lett kan føre inn i mønsterinnretningen eller ta ut av samme forskjellige endeløse mønsterbånd med tilsvarende lengder. Det er således mulig å lagre et stort antall av slike forskjellige mønster-bånd P i samsvar med klienters ønsker. Por å kunne bruke mønsterbånd med forskjellige lengder er alle bærerullene 156 festet innbyrdes innstillbare på husets 157 indre sidevegg 164. Som vist på fig. 1, 9 og 10 er sideveggen 164 av denne grunn forsynt med flere langstrakte i det vesentlige vertikalt anordnede kanalsklnner eller med flenser forsynte støtter 195 som ved siden av hverandre er festet til veggen. Det er tre slike kanalsklnner 195 og hver av disse bærer tre bæreruller 156.

De øvre og nedre ender av hver kanalskinne 195 er festet til sideveggen 164 ved hjelp av skruer 200. Skinnenes 195 øvre ender kan være anordnet inntil eller tett innved husets 157 toppvegg 165, mens kanalsklnnenes 195 nedre ender slutter over vektarmene 156 slik at de ikke kommer i veien for disse.

Sideflensene av hver kanalskinne 195 ligger an mot innerflaten av den indre sidevegg 164, og steget av hver kanalskinne 195 er forsynt med en langsgående eller vertikal slisse eller slisser 201 for løs innføring av skruer 202,

på hvilke angjeldende mønsterbæreruller 156 er festet. I dette tilfelle kan man se at bærerullene 156 som er festet på den midterste kanalskinne 195 er forskjøvet i forhold til rullene 156 som er festet på de andre kanalsklnner 195 ifølge fig. 1 og 10, men bærerullenes 156 innbyrdes stilling kan

varieres etter ønske.

Skruenes 202 endepartier er med klaring ført gjennom slissene 201 i angjeldende kanalsklnner 195 og skrudd inn i respektive mutrer 204, hvis motsattvendende sidevegger ligger an mot angjeldende kanalskinners 195 flenser slik at de ikke kan dreies når skruene 202 løsnes for innstilling i vertikalretningen av angjeldende bæreruller 156. Skruene 202 kan utformes med brystning slik at rullene 156 kan rotere fritt på skruene. Etter som mønsterbåndet P imidlertid fortrinnsvis er utført av tynt plastmateriale, såsom polyethylen, er det nødvendig at mønsterbærerullene 156 roterer når mønster-P, som er i anlegg med rullene, er i bevegelse.

Hensiktsmessig konvergerer mønsterbåndets P to løp

i nærheten av mønsterinnretningers 122 nedre del og er ført under akselen 180, på hvilken tannen 177 er festet slik at i det minste halvparten av lndeksrullens 155 omkrets til en-hver tid er i anlegg med mønsterbåndet P. Man kan således se at mønsterbærerullene 156 kan innstilles i forhold til hverandre for plasering av mønsterbånd P med forskjellige lengder, og at de angjeldende ender av alle ruller 155, 156

er frie og uhindret av andre deler slik at mønsterbåndene lett kan fjernes fra eller monteres på mønsterinnretningen 122.

Por energisering av solenoidene 120, 146, 150 ved styring fra mønsterbåndet P, er det sistnevnte forsynt med et antall rekker med mønsteråpninger 210 (fig. 9 og 10), idet det finnes en mønsteråpningsrekke 210 for hver av solenoidene 120, 146, 150. Det er klart at mønsterbåndet P kan være forsynt med ytterligere mønsterrekker som strekker seg i båndets lengderetning og som tjener til styring av andre elektrisk betjenbare elementer 1 vevstolen, som f.eks. skyttelkasser i en flau skyttelvevstol. Tilsvarende omfatter den elektriske krets ifølge fig. 11 en ytterligere solenoid 211 som ikke har noen særlig funksjon, men som bare er vist for å illu-strere fleksibiliteten av mønsterinnretningen 122 Ifølge oppfinnelsen .

Solenoidene 120, 146, 150, 211 er anordnet i en høyspenningskrets og forbundet parallelt ved hjelp av ledere 212 med sine respektive normalt uvirksomme rele'er 120a, 146a, 150a, 211a, hvis elektromagnetiske viklinger er anordnet i en lavspenningskrets og forbundet parallelt ved hjelp av ledere 213 med de^respektive elektrisk ledende fjærbelastede mønster-tapper eller plugger d, e, f, g.

Høyspenningsstrømmen kan være vanlig vekselstrøm, mens lavspenningsstrømmen kan være av den pulserende type, eller kan også være batteristrøm fra et akkumulatorbatteri, som vist ved 215P& fig- 11, som er jordet ved 216. En hensiktsmessig for hånd betjent hovedbryter 217 kan være anord-ned i lavspenningskretsen.

Mønstertappene d-g er anordnet over mønstertrommelen 155 og presses av trykkfjærer h nedover mot de tilsvarende partier av mønsterbåndet P eller mot trommelens 155 metalliske omkretsflate. Trommelen 155 er Jordet i vevstolens ramme som vist ved 218 på fig. 11. Tappene d-g styres glidbart for vertt kal bevegelse i en felles isolerende blokk 220 som er festet på en isolerende knekt 221, hvis motsatt vendende ender strekker seg utenfor isolasJonsblokken 220 og er passende festet til husets 157 motsatte sidevegger 163, 164.

Fjærer h ligger an mot forstørrede nedre partier

av tilsvarende tapper d-g og omgir tappenes øvre partier med redusert tverrsnitt, og fjærenes h øvre ender ligger an mot den nedre side av knekten 221. Tappenes d-g øvre ende er ført løst gjennom den øvre knekt 221 og stikker ut av knektens topp, for å gjøre forbindelsen med de tilsvarende elektriske ledere 213 lettere.

Det skal legges merke til at de mønsterbetjente brytere som er innleiret i tappene d, e, f er anordnet langt fra solenoidene 120, 146, 150 som befinner seg tett inntil sperren 100, palen 52 og veivens 4l arm 42, hvor bare den elektriske krets som omfatter ledere 212, 213 og rele'ene 120a, 146a, 150a forbinder de mønsterbetjente brytere og angjeldende solenoider, slik at man har eliminert mekaniske deler og ledd med den.med disse følgende dødgang, forskjellig fra det man har brukt hittil ved mønsterinnretninger for styring av vevskjeens bevegelse, uttagning av varpen for frotte og mekanismen for opptagning av tøyet i vanlige frottevevstoler.

Etter at en hvilken som helst av mønsteråpningene 210 1 mønsterbåndet P kommer i flukt med en av mønstertappene d-g vil vedkommende rele 120a, l46a, 150a eller 211a energlseres for å slutte kretsen til vedkommende solenoid 120, 146, 150 eller 211. Under frotte'vevning holdes mønster-tappene d, e, f ute av inngrep med og isolert fra trommelen 155 ved hjelp av det mellomliggende fremovermatede mønster-bånd P slik at solenoidene 120, 146 og 150 forblir uvirksomme, og den variable innslåingsinnretning (fig. 4 og 6), frotte-varputtagningsinnretning og oppsamlingsinnretningen for tøyet (fig. 1) arbeider på den måte som er forklart ovenfor i for-

bindelse med frotteveving.

Når mønsterbåndet P bevirker vevingen av et glatt-vevet parti uten frotte, kommer mønsteråpningene 210 i mønsterbåndet P i flukt med mønstertappene d, e for å energisere de to solenoider 120, 146 i det vesentlige samtidig eller i det minste under dannelsen av det samme skudd på stolen. Sem nevnt tidligere, når solenoidene 120 og 146 be-tjenes, beveges sperren 100 (fig 6) til den uvirksomme stilling som er vist med brutte linjer på fig. 6, og palen 52 for matning av frottevarpen løftes ut av inngrepet med palhjulet 51 (fig- 1) slik at skjeen 24 forblir i den helt lnn-slåtte stilling i forhold til skjelaget 25, og frottevarpene T føres fremover med samme hastighet som grunnvarpen G og duk-en C.

Hvis det er ønskelig at et tverrgående kuttemerke skal formes i nærheten av senterlinjen for hvert glattpartl, for å gjøre oppkuttingen av tøyet i håndklær eller lignende lettere etter at stoffet er fjernet fra vevstolen, kan et parti uten hull av mønsterbåndet P mellom to tilstøtende mønsteråpninger 210 som er på linje med tappen d innrettes til å bevege seg til anlegg med tappen d for å utløse sperre-delen 100 og bevirke en syklus under forskyvning av skjeen 24 når omtrent halvparten av vedkommende glattpartl er ferdig-vevet. Solenoiden 146 vil holdes energisert under denne særskilte syklus for skjeen 24 slik at ingen frotteløkker vil dannes, men i stedet vil man få et tynt kuttemerke i form av tynnere stoff i veftretningen. Deretter vil den bakre del av vedkommende glattpartl veves videre på samme måte som

den første del.

Etter at en forutbestemt lengde av Ikke frottéstoff er blitt vevet, beveges for avslutning av glattpartiet mønsteråpningene 210 i mønsterbåndet P ut av fluktstilllngen med de to tapper d, e for å deenergisere solenoidene 210, 246 under et bestemt skudd av vevstolen, hvoretter frotteveving kommer i gang på ny. I det vesentlige samtidig med eller umiddelbart foran deenergiseringen av solenoidene 120, 146 er en tilsvarende mønsteråpning 210 imidlertid i flukt med mønstertappen f slik at den siste kan komme i anlegg med mønstertrommelen 155 og derved energisere solenoiden 150 for oppsamling av stoffet, for løftning av stoffopptagningspalen 34 (fig. 1) ut av inngrepet med palhjulet 33- Antallet av skuddene under hvilke mekanismen for oppsamling av stoffet kan forbli uvirksom, kan variere for de forskjellige vevstoler og i avhengighet av det stoff som veves, men stort sett vil stoffopptagningsmekanismen holde seg uvirksom under innslåing av de første tre skudd som skytes umiddelbart etter veving av et ikke frotte'bærende stoff parti. I dette tilfelle vil med den trinnvise bevegelse av mønsterbåndet P følge den bevegelse av båndet som tillater pluggen f (fig. 11) til å komme i anlegg med trommelen 155 mens den tilsvarende åpning 210 beveger seg ut av fluktstilllngen med mønstertappen f, hvoretter vanlig frotte'vevning kommer i gang.

Ved en bestemt skyttelløs vevstol som var utstyrt med anordningen ifølge oppfinnelsen har man funnet ønskelig å gjøre stoffopptagningsmekanismen uvirksom under vevningen av tre skudd foran en umiddelbart deretter følgende frotte- syklus, så vel som under den nevnte etterfølgende frotte'-syklus, for å unngå dannelse av en ufordelaktig stripe eller tynning på tvers av stoffet ved overgangen mellom hvert glattpartl og etterfølgende frotte'parti. Dette er tilfelle hvor det er ønskelig å gjøre stoffopptagningsmekanismen uvirksom under vevningen av noen få skudd ved enden av hvert frotte-parti og begynnelsen av vedkommende glattpartl for å unngå slike ufordelaktige tynne steder i vevstoffet. Det er klart at mønsteråpningene 210 for tappen f kan anordnes tilsvarende.'

Av ovennevnte vil fremgå at man har tilveiebragt

en forbedret frottemekanisme for vevstoler som omfatter en elektrisk betjenbar mønsterinnretning med elektrisk betjenbare innretninger som reagerer på mønsterinnretningen for variasjon av forskyvningen mellom skjeen 24 og kanten av stoffet som veves, mekanismen for uttagning av frotte-varptråder T eller for dannelse av slakke partier, og mekanismen for styring av innretningen for oppsamling eller opptagning av stoffet som veves, hvor de forskjellige opera-sjoner skjer i en forutbestemt rekkefølge.

Claims (4)

1. Vevstol for veving av frottéstoffer omfattende en i forhold til skjelaget frem og tilbake svingbar vevskje og en innretning for forskyvning av vevskjeen, karakterisert ved at der for svingning av vevskjeen (24) mellom den fullstendige og en delvis anslagsstilling er anordnet en kulissestyring- (80, 80', 81). og at driften av denne kulissestyring, driften for avtrekning av frottévarptrådene (T) og driften for varebommen (stoffopptagningsrullen 27) er innrettet til valgvis inn- og utkobling ved hjelp av et på i og for seg kjent måte over en mønstertrommel (155) ført mønster-bånd (P).

2. Vevstol ifølge krav 1, karakterisert ved at elektromagnetiske innretninger (120, 146, 150) er anordnet for valgvis inn- og utkobling av driften for kulissestyringen (80, 80',

81), avtrekningen av frottévarptrådene og varebommen (27).

3. Vevstol ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at kulissestyringen har en kontinuerlig dreven frottékamskive (111), en horisontalt forløpende, vertikalt svingbar og fra kamskiven (111) dreven arm (103), en i det vesentlige perpendikulært anordnet, til armen (103) leddet sperrearm (100) og en veivarm (96) som er i forbindelse med vevskjeen (24), hvor sperrearmen (100) for forbin-delsemed veivarmen (96) er utstyrt med en kloaktig uttagning (101) som en pinne .(102) på veivarmen (96) kan komme i inngrep med, og at der er anordnet en elektromagnetisk innretning- (120) som er i forbindelse med sperrearmen (100) og som er innrettet til å bringe sperrearmen ut av inngrep med pinnen (102).

4. Vevstol ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at en skrittmatningsinnretning (indekshjulet 176, tannen 177) som er uavhengig av driften for varebommen (27), er anordnet for drift av mønstertrommelen (155). i