NO121338B - - Google Patents

Description

Innredning av lasterom i skip som spesielt er beregnet på

transport av løs last.

Foreliggende oppfinnelse angår innredning av lasterom i skip som spesielt er bestemt til transport av løs last.

Det er kjent at skip bestemt til transport av gods som løs last kan deles i to store kategorier. Til den første kategori hører skip bestemt til transport av flyten-de gods som f. eks. oljeskip, tankskip etc.

Til den annen kategori hører skip som

skal transportere gods i fast form som løs last som f. eks. kull, malm, korn etc, dvs. gods som har en meget forskjellig spesifik vekt. Skip som hittil er laget og som tilhø-rer denne siste kategori er spesialinnredet eller tilpasset til transport av en last av en spesiell sort. Således har man f. eks. byg-get skip bestemt til transport av forskjellige slags malm, sukker, kull etc. og dessuten også til korn. Hver skipstype egner seg derfor praktisk talt bare for en spesiell godstype, og hovedgrunnen hertil ligger i den omstendighet at man må ta hensyn til både stabilitetsforholdene, skipets ma-terialtretthet og stuvningsfaktoren eller forholdet mellom volumet og vekten av det gods som skal transporteres, hvilket forhold kan variere innenfor meget vide grenser. Således kan f. eks. et skip som er beregnet til transport av jernmalm ikke transportere mere enn omtrent halvparten av sin lastetonnasje hvis lasten er kull. Hvis det gjelder korn, må man dessuten ta hensyn til spesielle bestemmelser an-gående montasjen av spesielle skott, til-føringskanaler for kornet etc.

Alle disse hensyn og krav skyldes direkte selve prinsippene for vanlig skipskonstruksjon, og krever selvfølgelig ikke noen ytterligere forklaring. Man kan gan-ske enkelt si at man alltid må ta de nød-vendige skritt for å sikre passende stabili-tet for skipet og på den annen side oppnå et rimelig forhold mellom perioden og amplituden for slingringene. Det er klart at fordelingen av lasten i vesentlig grad på-virker disse forhold.

Hittil har det ikke vært mulig å kon-struere et universalskip dvs. et skip som uten spesiell tilpasning kan transportere gods av forskjellig slag som løs last. Sett fra skipsrederens side, ville det skip være ideelt som uten den minste vanskelighet eller modifikasjon kunne tilpasses til full last uavhengig av arten av det gods som skal transporteres. Denne tilpasning måtte kunne skje uten at det er nødvendig å innføre spesialskott, godstilførselsanord-ninger etc.

Skipet er av den type som har tilleggsrom til de vanlige skipsrom anbragt i forhold til kjølen på et høyere nivå enn disse siste, for å sikre at i forhold til kjølen tyngdepunktet for lasten i disse tilleggsrom alltid ligger høyere enn den i skipsrommene værende lasts tyngdepunkt. Skipet utmerker seg hovedsakelig ved at hvert tilleggsrom er oppbygd over to naboskipsrom over det skott som atskiller disse.

Hensiktsmessig er minst ett avtilleggs-rommene delt i et midtre rom anbragt langs skipets lengdeakse og minst to siderom anbragt på begge sider av dette midtrom, hvorfra de er atskilt ved passende skott. Videre er de skott som begrenser tilleggsrommene vanntette for å danne vannballasttanker. Bunnen av de midtre tilleggsrom og sidetilleggsrommene kan bæres av konsoller eller lignende midler som f. eks. er festet til de tversgående skott som atskiller to naboskipsrom. Understøt-telsene av bunnene for sidetilleggsrommene kan suppleres ved hjelp av deler som danner konsoler og festes til skipets skrog. Videre kan hvert tilleggsrom munne ut på det øvre dekk og lukkes der, f. eks. ved hjelp av lemmer av en hvilken som helst passende type. Endelig kan de langsgående skott som begrenser de midtre tilleggsrom, inngå i skipets langskipsbærende deler, Idet de strekker seg over hele lengden av de rom som er anordnet til å inneholde lasten.

På de vedliggende tegninger som bare er gitt som eksempel, viser, fig. 1 i opp-riss en skisse av et skip i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 et planriss av det skip som er vist på fig. 1, og fig. 3 et snitt etter linjen III—III på fig. 1, dvs. etter vannlinjen for skipet som forutsettes lastet. Fig. 4 er et skjematisk lengdesnitt langs linjen IV— IV på fig. 2, fig. 5 en skisse i større målestokk av et snitt på tvers langs linjen V— V på fig. 2 og fig. 6 et isnitt i større målestokk etter linjen VI—VT på fig. 2.

I henhold til det viste utførelsesek-sempel har man valgt et skip som har fem lasterom 1, 2, 3, 4, 5. Oet er klart at antallet rom kan være vilkårlig. Hvert av lasterommene er begrenset nedover av dobbeltbunnen 6 og av skott 7, 7', 7" ...7n. Disse tversgående skott er konstruert på vanlig måte for skipskonstruksjoner. I det valgte eksempel strekker de to yttre skott 7, 7n seg over hele høyden H av lasterom-met dvs. de når skipets øvre dekk 8. Dette gjelder ikke lenger for så vidt angår skot-tene 7', 7".... 7n-i som har en høyde som er vesentlig mindre og når et nivå h reg-net fra skipsbunnen 9 på skipet (eller den dobbelte bunn 6). Vannlinjen ved lastet skip er vist ved 10.

Som vanlig er de forskjellige rom åpne mot det øvre dekk 8 forsynt med luker 11', 11", 11"', 11"", llv hvilke kan være lukket med vanlige lemmer av en hvilken som helst type.

Som vist på fig. 2 er det anordnet langsgående faste skott 12 og 13 i skips-rommenes øvre del så vel sorti lasteluker 14 og 15 på babord og styrbord side.

De forskjellige skott såvel langsgående som tversgående kan utføres på den vanlige måte som benyttes i skipskonstruksjon. De langsgående skott kan strekke seg langs hele det rom som er beregnet til lasterommene. For enkelhets skyld er det ikke vist ,noe spesielt i den henseende på vedliggende tegninger.

Overensstemmende med oppfinnelsen er anordnet tilleggsrom hvis bunn befin-;ner seg høyere i forhold til skipsbunnen 9 enn dobbeltbunnen. Disse tilleggsrom er vist på tegningene ved 16, 17, 18 og 19.

Rent generelt passer det at tyngdepunktet for den last som fyller tilleggsrommene 16 til 19 i almindelighet ville ligge høyere i forhold til bunnen 9 enn tyngdepunktene for den last som befinner :seg i skipsrommene 1 til 5.

Det er klart at fordelingen av tilleggsrommene i forhold til skipsrommene kan være vilkårlig i skipets lengderetning. Det er helt enkelt tilfredsstillende at deres be-liggenhet gjør det mulig for dem å til-fredsstille den før nevnte betingelse.

I det valgte eksempel er tilleggsrommene ved den nedre del begrenset av en plattform 20 og til siden av de tversgående skott 21 og 22 og er på skipets øvre dekk forsynt med luker 23 som kan lukkes ved hjelp av vanlige lemmer av en hvilken som helst type. Bunnen 20 i hvert av tilleggsrommene holdes oppe av de tilsvarende skott 7, men kan også støttes av konsoler 24 slik som vist på fig. 4. Man velger h på en slik måte at den tilfredsstiller den stillede betingelse vedrørende tyngdepunktene.

Det er klart at tilleggsrommene kan oppdeles ved skott 12', 13' i midtrom 16, 17, 18 og 19 og i siderom 16', 16", 17', 17", 18',

18", 19', 19" som har adgang til sidelukene eller lastelemmene 23', 23".

Hvis man nu betrakter fig. 5, finner man at tilleggsrommet 17 ligger mellom de to skipsrom 2 og 3. Man finner på denne figur de to konsoller 24—24 som andre knær 25 og 25' som deltar i bæringen av bunnen

20 og som bærer bunnen i siderommene 17'

og 17" og derved overfører vekten av den last som hviler på disse bunner 20 delvis til skipets sider.

De skott som begrenser tilleggsrommene 16 til 19 kan være vanntette eller også være av den type som brukes for ballast. Dette gjør det mulig i påkommende tilfelle å fylle dem med vann.

På fig. 6 er vist snittet av skipsrommet 2. I dette tilfelle står sidedelene av skipsrommet i forbindelse med rommet ved hjelp av bare bjelker 26, 27 eller lik-nende.

I det følgende vil vi nu beskrive bru-ken av skipet i henhold til oppfinnelsen. Vi antar at det dreier seg om et skip som har en samlet lasteevne på 19.000 tonn, idet vi antar at nyttetonnasjen er 18.300 tonn dvs. at summen av vekten av brennstoff, vann, utstyr etc. når opp i 700 tonn. Vi antar også at skipets samlede kapasitet (skipsrom og tilleggsrom) er tilnærmet lik 28.000 m3 og at dette fordeler seg omtrent slik: Skipsrommene 1 til 5 ialt 23.000 ms Midtre tilleggsrom » 2.500 ms Sidetilleggsrommene » 2.500 ms Hvis man skal transportere kull hvis stuvefaktor er 1,26 m3/t kan man ved å fylle skipsrommene 1 til 5 med vanlig last-ning dvs. med vanlig styrtskråning og uten bruk av noen slags mekaniske eller manuelle hjelpemidler supplere lasten inn-til 18.300 tonn ved å bruke de midtre tilleggsrom 17 og 19.

Hvis man skal transportere malm hvis stuvefaktor f. eks. er 0,45 ms/t, kan man laste skipsrommene 1 til 5 delvis (slik som vist f. eks. ved 28 på fig. 4) og fylle de midtre tilleggsrom 16 til 19 (slik som vist ved 29 på fig. 4).

Hvis lasten er tungt korn som svarer til en stuvefaktor på 1,29 ms/t, kan man fylle skipsrommene 1 til 5 ved å benytte de tilsvarende luker 11 og uten forøvrig å anvende andre skott enn de allerede eksi-sterende nemlig 12 og 13.

Hvis lasten består av lett korn som har en stuvefaktor på 1,61 m:yt, kan man fylle alle de disponible rom.

Når det dreier seg om ballast er det tilstrekkelig å fylle den dobbelte bunn 6 og de midtre deler og/eller sidedelene av tilleggsrommene.

Et slikt skip kan tilpasses alle mulige sorter last og til ballast og gjør det mulig for rederen eller skipets kaptein å for-dele disse laster og ballasten med all mulig ønskelig elastisitet som funksjon av de variable stuvefaktorer.

Dessuten blir skipet en «selvtrimmer». Som man ser av det foranstående, styrter man lasten direkte i skipsrommene hvor de plaserer seg i naturlig styrtskråning, og man fullfører ved å fylle mere eller mindre alle tilleggsrommene eller noen av dem.

Hertil kommer at skipet forblir av typen med et eneste dekk (enkeltdekker).

De langsgående skott 12, 13 inngår i skipets langskipskonstruksjon som bærende deler.

Claims (3)

1. Skip av den type som har tilleggsrom mellom de vanlige lasteroms øvre del og som disse er forsynt med skipsluker som er åpne på det øvre dekk og er plasert i forhold til skipskjølen på et høyere nivå enn lasterommene for å sikre, at tyngdepunktet av den last som finnes i tilleggsrommene alltid er høyere enn tyngdepunktet av lasten i de vanlige lasterom, alle tyng-depunkter beregnet fra kjølen, karakterisert ved at hvert tilleggsrom (16, 17, 18..) er oppbygget fra skipsside til skipsside over to lasterom (1, 2, 3..), over det skott (7, 7"..) som adskiller disse siste (1, 2, 3..).

2. Skip ifølge påstand 1, karakterisert ved at iallfall ett av tilleggsrommene er delt opp i et midtrom (17) plasert symetrisk til skipets lengdeakse og iallfall to siderom (17', 17") som er anordnet på hver sin side av dette midtrom, hvorfra de er skilt ved passende skott (12', 13').

3. Skip ifølge påstand 2, karakterisert ved at de langsgående skott (12', 13') som begrenser de midtre tilleggsrom er forlenget mellom de nevnte rom og i samme høyde som disse ved faste skott for det tilsvarende mellomliggende rom.