NO122256B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av progressivt brennende,

formet nitrocellulosekrutt.

A. Krutt av homogen komposisjon.

Når man betrakter frembringelsen av

trykk i et lukket bombekalorimeter beteg-ner z den brøkdel av kruttmengden som forbrenner i tidsrommet t, og man får føl-gende ligning:

i hvilken oi er den opprinnelige vekt og tot er vekten ved tiden t.

dz

— er forbrenningshastigheten for massen, dt

Hvis den lineære forbrenningshastighet uttrykkes i ligningen: gjelder følgende ligning for massens forbrenningshastighet :

i hvilken S representerer overflatearealet

ved tiden t og S» det opprinnelige overflate-areal.

t) representerer tettheten og W» representerer kruttets opprinnelige volum.

S

—representerer forandringen i overflate-areal under forbrenningen. Nevnte forbrenning er en funksjon av z. Den kalles formfunksjonen L" (z).. W.i

— er den «effektive» veggtykkelse.

Sn

Su

lix —- kalles livligheten (vivasiteten).

Wh

Hva angår homogent skytevåpenkrutt er livligheten A antatt å være konstant for så vidt som den lineære forbrenningshastighet for et gitt trykk er tilnærmet konstant.

Der synes å foreligge indikasjoner i retning av at den lineære forbrenningshastighet øker svakt innover, hvilket kan forklares, da nitrocellulose (N.C.)-moleky-ler er mer rettet etter lengdeaksen for kom-presjonsretningen på utsiden enn på inn-siden, idet den lineære forbrenningshastighet antas å være større i langsgående retning av molekylene enn i tversgående. Dette fenomen er blitt etterforsket, og hvis det er til stede i det hele tatt, så er virkningen meget svak og finner ikke noe uttrykk i bombekalorimeteret i tilfelle av at der anvendes N.C. krutt i rørform med homogen komposisjon. Det antas derfor at A er konstant (for en homogen masse),

dz

Hvis —skal øke i større utstrekning Ut

enn i overensstemmelse med trykkfaktoreri p o., C ' (z) vil derfor måtte øke under for-brenningens fremadskriden.

Krutt som tilfredsstiller ligningen

L' (z) > 1 kalles progressivt krutt.

Krutt som tilfredsstiller ligningen

L' (z) = 1 kalles nøytralt krutt, og

krutt som tilfredsstiller ligningen

l (z) < 1 kalles regressivt krutt.

Hvis det nå antas at:

dz

gjelder ligningen —= AP.

dt

Bortsett fra noen mindre korreksjoner spesielt med hensyn til forandring i co-volum, gjelder videre den følgende ligning med hensyn til forbrenningen av kruttet i en lukket beholder: z = P/Pm (4)

hvor Pm er det maksimale trykk.

Vi får da:

Kurver

en horisontal rett linje. Overflatearealet for krutt av den enkle perforerte sylindertype vil langsomt avta under forbrenningen. Ovennevnte kurve vil helle noe i nevnte tilfelle på grunn av at i formelen (5) vil A måtte erstattes av AL" (z).

Hvis på den annen hånd « = 1 gjelder ligningen:

Til tross for at (z) = 1 kan kurven likevel helle oppover eller nedover på grunn av at u =1. Hellingen i retning oppover av kurven på grunn av dette forhold settes videre ut av betraktning, da i nevnte tilfelle u ville måtte være vesentlig større enn 1. I Corner's bok «Theory of interior ballistics of guns», sidene 40 og 71 anføres følgende om dette forhold: «Blant produksjonsdrivladninger har den høyeste « som er registrert vært 1,02.» «Verdiene som nå aksepteres for nor-male drivladninger ligger ved skytevåpen-trykk mellom 0,9 og 1.» «En a på 1,02 ligger så lite over 1 at forskjellen ikke er av noen betydning. Verdier for « mellom 0,8 og 0,9 ble oppnådd for tidligere partier av visse drivladninger. Med øket erfaring ved produksjonen steg til 0,9.» Etter de korreksjoner som er nevnt under (4), spesielt for co-volumet, må det derfor finnes en horisontal linje for funk sjonen

formet krutt hvis « = 1. Fig. 1 på tegnin-gen viser at dette virkelig er tilfelle. Nevnte krutt er derfor absolutt nøytralt. Krutt av enkeltperforert sylindertype er svakt regressivt hvis a =1, og flakkrutt er ster-

kere regressivt, mens krutt av multi (7)-perforert sylindertype (med hensyn til formfunksjonen) vil være progressivt. Det forhold at det er lite som viser dette, ligger utenfor beskrivelsens ramme.

B. Foran er derfor blitt tatt i betraktning følgende begrep:

Nøytral forbrenning,

regressiv forbrenning, og progressiv forbrenning av krutt som et resultat av formfunksjonen l (z) for krutt som har en homogen komposisjon, slik at A = konstant. En annen teoretisk mulighet for å oppnå et progressivt forbrennende krutt er å virkeliggjøre en progressivitet i A.

Hvis det antas at « <J 1, mens kruttet med hensyn til formfunksjonen er nøytralt eller svakt regressivt, vil det være klart at

for nevnte parti av kurven

sett i forhold til P /Pm som stiger i stedet for å forløpe horisontalt, vil kruttet under enhver omstendighet være progressivt forbrennende som et resultat av progressivitet i massen. Når « for nitrocellulosekrutt er mindre enn 1, vil de ordinære kurver for nitrocellulosekrutt av homogen sammensetning med en stort sett nøytral formfunksjon langsomt helle (helning mot X-aksen). En sam-

ven for et ubehandlet homogent krutt som etterpå gjøres progressivt ved behandling i overensstemmelse med oppfinnelsen, viser så på en korrekt og overbevisende måte gra-dén av progressivitet som et resultat av massens sammensetning (se fig. 2).

Det vil forståes at for å virkeliggjøre progressivitet i den lineære livlighet som en funksjon av z tilstrebes en kruttype i hvilken, på grunn av en forskjell i kjemisk sammensetning, forbrenningshastigheten øker fra det ytre til det indre av kornene. Krutt av forskjellig varmeverdi (altså med forskjellig A) er blitt sammenrullet m. v. uten at man har fått et tilfredsstillende resultat, hvilket også skyldes en dår-lig produserbarhet og en diskontinuerlig forandring i produktets livlighet.

Fauveau og Chosson beskriver i «Mémo-rial des poudres 1953», side 175 m. v. en impregneringsprosess med flegmatiserende stoffer (stoffer som reduserer livligheten) i væske. De kaller dette «précipitation progressive». Den anvendes for sfærisk krutt som inneholder 10—15% nitroglyserol (N.G).

Som oppløsningsmiddel anvendes en fortynnet vandig etanol med omkring 21 y2 volumprosent etanol. Absorbering av etanol i kruttet kan sees bort fra, og sannsynlig-vis finner det i det hele tatt ikke sted. Ni-troglyserolen er bærer. Absorbsjonstiden er meget kort. Prosessen kan ikke med hell anvendes for nitrocellulosekrutt (N.C.-krutt).

Også N.C.-krutt spesielt for håndvåpen med små dimensjoner (veggtykkelse mindre enn 0,5 mm) har vært utsatt for en impregneringsprosess med flegmatiserende stoffer i en roterende trommel, og det resultat man fikk var ballistisk fordelaktig. Bare et meget tynt sjikt blir imidlertid impregnert, inn i hvilket sjikt flegmatiseringsstoffene trenger i en forholdsvis høy konsentrasjon, hvilken inntrengen imidlertid ikke kan kontrolleres. Det er konsentrerte oppløs-ninger i f. eks. etanol som anvendes her, som i relativt små mengder i forhold til kruttet som skal behandles, er tilsatt nevnte krutt i en roterende trommel. Hvis kruttet blir for fuktig vil det ikke rulle i trommelen. Alkoholen vil fordampe og en ny mengde oppløsning må tilsettes igjen. Virkningen forblir meget overfladisk, dvs. den blir begrenset til et tynt ytre sjikt. Hverken konsentrasjonen av de flegmatiserende stoffer i over f lates jiktet eller dybden av inntrengningen kan kontrolleres.

For håndvåpen er det ballistiske resultat forholdsvis tilfredsstillende, selv om , det nok kunne være bedre. For større våpen, altså våpen med større veggtykkelse, er re-sultatet imidlertid avgjort utilfredsstil-lende. Denne prosess begrenses naturlig-vis til krutt som vil rulle i trommelen og hvis lengdedimensjoner derfor er begrenset i forhold til de andre dimensjoner, som f. eks. flak eller perforert sylindertype av krutt (enkelt- eller multiperforert).

Denne behandling fortsettes normalt inntil den mengde flegmatiseringsstoff som tilsettes andrar til noen prosent av kruttets vekt. Som et eksempel kan tjene rifle-krutt med dimensjoner 1,3 x 1,3 x 0,25 og med en opprinnelig tilsynelatende forbrenningsvarme (aHC) på 930 cal, som for hver vektsprosentdel av kruttet har absorbert 2y2 vektsdel av dietyldifenylkarbamid (dietylsentralit) under behandlingen. Den gjennomsnittlige aHC for kruttet vil ha av-tatt til omkring 856 cal. etter behandlingen. Det antas at sentraliten absorberes av det ytre sjikt i en vekt av y5 av den totale kornvekt, og at ingen sentralit trenger inn forbi nevnte ytre lag, hvilket omtrent svarer til det virkelige forhold. De ytre sjikt har da absorbert ca. 12,5 vektsprosent av sentraliten. aHC for nevnte ytterste Vs er i gjennomsnitt blitt omkring 600 cal. Hvis nå den samme prosentsats for sentraliten ble absorbert av krutt som pr. vektenhet bare har y3 eller V4 av overflatearealet, og hvis absorbsjonen ble begrenset til et sjikt på samme tykkelse, ville sentraliten bli absorbert med omtrent Vir, eller '/2o av den totale kruttvekt, og nevnte del ville da i gjennomsnitt inneholde 37 y2 % resp 50% av sentralit. Nevnte sjikts aHC ville andra til omkring 100 cal. i det første tilfelle, og i det annet tilfelle ville det være negativt, dvs. sjiktet ville ikke være i stand til å brenne uten tilsetning av surstoff.

Det forhold at denne situasjon omtrent svarer til aktuelle praktiske forhold fremgår av en undersøkelse av fremmed krutt behandlet på en slik måte og tiltenkt for et kaliber større enn 20 mm med en veggtykkelse på omkring 0,65 mm, i hvilket for det ytterste 0,01 mm av kruttet ble funnet en negativ aHC, mens det viste seg at flegmatiseringsstoff hadde trengt kortere inn enn 0,04 mm (se.fig. 2, strekprikket linje).

Det vil forståes at fremgangsmåten som foran er beskrevet ikke vil kunne føre til et virkelig progressivt brennende krutt i overensstemmelse med økningen av veggtykkelsen for kruttkornene. Maksimumtyk-kelsen for kruttkornene for hvilken tykkelse denne fremgangsmåte vil gi resultater som fremdeles er brukbare i noen utstrekning, ligger i nærheten av 0,5 mm.

Det har også vist seg at med denne fremgangsmåte er det ikke mulig nøyaktig å kontrollere graden av inntrengning i kornene, da hverken temperaturen eller graden av oppløsningsmiddel som føres bort fra prosessen ved fordampning kan kontrolleres. Videre er det nødvendig å be-grense mengden av oppløsningsmiddel, for ellers vil ikke kruttet rulle i trommelen.

Man har nå funnet fram til en fremgangsmåte for fremstilling av et progressivt brennende, formet nitrocellulosekrutt som består i å impregnere kruttet med en opp-løsning av et eller flere flegmatiserende stoffer, hvilken fremgangsmåte kan anvendes for kruttkorn som har en tykkelse opp til 0,5 mm samtidig som den også med for-del kan anvendes for kruttkorn som har en tykkelse som er mindre enn 0,5 mm.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at konsentrasjonen av det oppløsningsmiddel som anvendes i overskudd og konsentrasjonen av flegmatiseringsstoffene velges slik, og at nitrocellulosekruttet impregneres med oppløsningen ved en slik temperatur og over et slikt tidsrom, at det fåes en positiv tilsynelatende forbrenningsvarme i de ytre sjikt, hvilken positiv tilsynelatende forbrenningsvarme bestemmes ved valget av konsentrasjonen av flegmatiseringsstoffer i oppløsningen og er så lav som det relative ballistiske problem tillater, idet den tilsynelatende forbrenningsvarme blir høyere og høyere i retning innover og bare når den opprinnelige verdi på en avstand fra utsiden som svarer til en betydelig del av halve veggtykkelsen, slik at det gjenværende krutt som har den opprinnelige forbrenningsvarme, forbrenner i våpenet ved omkring eller etter forekomsten av det maksimale gasstrykk.

Med en betydelig del av halve veggtykkelsen forståes f. eks. omkring 50 %. I fig. 2 har den opprinnelige verdi for den tilsynelatende forbrenningsvarme nådd 68 %.

Det skal bemerkes at det formete krutt som gjøres progressivt brennende i overensstemmelse med oppfinnelsen kan under-gå etterbehandling, f. eks. polering, i hvilket tilfelle det ytre sjikt kan få en negativ tilsynelatende forbrenningsvarme. Det vil forståes at også et slikt krutt vil falle inn under nærværende oppfinnelse.

De flegmatiserende stoffer må være tilstrekkelig oppløselige i oppløsningsmidde-let, og dette må bli absorbert av nitrocellu-losen i tilstrekkelig utstrekning til å tjene som en bærer for flegmatiseringsstoffene. Da bensol ikke tilfredsstiller de forannevnte krav, kan det ikke tjene som impregneringsvæske. Polare oppløsningsmidler, særlig de lavere alkoholer som f. eks. metanol, etanol, 2-propanol og de høyere alkoholer, for-utsatt at de blandes med tilstrekkelig mengde metanol eller etanol, er egnet for for-målet.

En passende oppløsning for impregner-ing av krutt er f. eks. en etanoloppløsning til hvilken pr. 100 vektsdeler vandig etanol (92,5 volumprosent av etanol) tilsettes 10,5 vektsdeler diamylftalat, 4,25 vektsdeler dietylsentralit og 4,5 vektsdeler difenylamin. Med en impregneringsvarighet på ca. 36 timer ved 37,5° C vil denne væske gi en aHC i det ytre sjikt på omkring 350 cal. og ved 50° C på omkring 500 cal. Det opprinnelige krutts aHC er 800—950 cal. En sterkere eller svakere oppløsning vil gi henholdsvis lavere eller høyere verdier. En økning i temperaturen vil øke absorbsjonshastig-heten av de flegmatiserende stoffene, men vil gi høyere aHC likevektsverdier på grunn av den mindre affinitet av flegmatiseringsstoffer til nitrocellulose ved økede tempe-raturer.

Lokaliseringen av de inntrengte flegmatiseringsstoffer ble bestemt ved omhyg-gelig oppløsning av kruttet trinnvis i fortynnet alkoholisk kaliumhydroksyd, om-hyggelig fjernelse av de gjenværende ikke-oppløste deler fra reagensene, tørkning og bestemmelse av aHC.

A.

Fremmed krutt, N. C. enkeltperforert sylinder, med en tykkelse på ca. 0,65 mm, aHC i tørr tilstand 784 cal.

Fjernet 3,45 vektsprosent, aHC for den

gjenværende del: 851 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del —

1091 cal. (minus 1091 cal.).

Fjernet 6,5 vektsprosent; aHC for den

gjenværende del: 865 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del mellom 3,45 og 6,5 %: 422 cal.

Fjernet 11,8 vektsprosent, aHC for den

gjenværende del: 866 cal.

Fjernet 18,1 vektsprosent, aHC for den

gjenværende del: 866 cal.

Fjernet 39,4 vektsprosent, aHC for den gjenværende del: 866 cal.

B.

Krutt impregnert i overensstemmelse med oppfinnelsen, dimensjoner 7 x 7 x 0,93 mm, aHC før impregneringen 945 cal. (tørr), etter impregneringen aHC 816 cal. (tørr). a. Det ytre sjikt ble fjernet opp til 7 vektsprosent av kruttet; aHC for den tørrede gjenværende del 842 cal. Beregnet aHC for den fjernede del: 442 cal.

b. Det ytre sjikt ble fjernet opp til 12,2

vektsprosent av kruttet; aHC for den gjenværende del 853 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del mellom 7 og 12,2 %: 656 cal. c. Det ytre sjikt ble fjernet opp til 23,9 vektsprosent av kruttet; aHC for den gjenværende del 885 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del mellom 12,2 og 23,9 %: 645 cal. d. Det ytre sjikt ble fjernet opp til 44 vektsprosent av kruttet; aHC for den gjenværende del 914 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del mellom 23,9 og 44 %: 813 cal.

e. Det ytre sjikt ble fjernet opp til 65

vektsprosent av kruttet; aHC for den gjenværende del 941 cal.

Beregnet aHC for den fjernede del mellom 44 og 65 %: 857 cal.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

kan utføres på følgende måte:

Kruttet befridd for størsteparten av oppløsningsmiddelet, f. eks. i vakuumtør-rere ved omkring 65° C, innføres i en trakt-formet varmeisolerende beholder som har perforert bunn. Beholderen fylles med impregneringsvæsken av en spesifikk sammensetning og temperatur opp til det over-løp med hvilket apparat er forsynt på en slik måte at kruttet blir helt neddykket. Impregneringsvæsken som har kontrollert temperatur og som har en sammensetning som holdes konstant, pumpes inn i beholderen fra bunnen og oppover og vil strømme over på toppen.

For å påskynde svelling og ensartethet av impregneringen anvendes der vanligvis en omrøring, f. eks. ved å blåse inn luft med et slikt trykk at massen midlertidig fluidi-seres. Etter den ønskede varighet av impregneringen er oppnådd, tappes impregneringsvæsken av, og alt etter hva som for-langes, befris kruttet for den vedheftende impregneringsvæske ved vasking og befris for mesteparten av oppløsningsmiddel, f. eks. i vakuumtørrere ved omkring 65 0 C, for derpå å bli fuktet på konvensjonell måte. Om ønskelig kan kruttet før eller etter fuktningen utsettes for en vanlig overflatebehandling, hovedsakelig ved hjelp av grafitt eller tinnpulver i en roterende trommel, for derved å øke det spesifikke volum.

Etter vakuumtørringen kan impregneringen gjentas i den samme væske og ved den samme temperatur, eller i en annen væske og ved en annen temperatur, for å øke den progressive effekt.

Dette skyldes det forhold at under absorbsjonen vil alkoholen trenge først inn i kruttet.

Impregneringsprosessen skal avsluttes før alt for store mengder alkohol er absorbert, hvilket ville gjøre kornene for gjen-nomtrengelige for impregneringsmiddelet. Hvis det likevel er ønskelig å bringe kruttet til å absorbere en større mengde flegmatiseringsmiddel, må alkoholen først fjernes ved tørring i vakuum og impregneringen gjentas først da.

Forløpet av absorbsjonen av alkohol og flegmatiseringsstoff fra en etanoloppløs-ning av flegmatiseringsmiddel av N.C. strimmelkrutt er vist prinsipielt i fig. 3.

Den absolutte høyde av kurven er avhengig av temperatur og konsentrasjon, tiden er avhengig av temperaturen.

Ved siden av lokalisering av det inntrengte impregneringsmiddel som foran beskrevet, fremgår forskjellen i progressiv virkning av en sammenligning av livlig-hetens fremadskriden,

dP

(funksjonen —. /p.pmnx - p/pmox) av:

dt

1. Fremmed krutt behandlet etter gammel metode,

2. ubehandlet N.C. krutt,

3. det samme N.C. krutt etter at det har

vært utsatt for behandlingen ifølge oppfinnelsen (se fig. 2). Fordelene med den progressive lineære livlighet i ballistisk henseende er blitt be-kreftet ved eksperimenter. De fremgår av det sammenlignende trykk — tids diagram i våpenet.

Kruttet fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen viser ved prøver i kanon forbausende liten erosjon på grunn av de opprinnelig relativt kolde gasser som ut-vikles og som forblir relativt kolde i et len-gere tidsrom, samtidig som de gode ballistiske egenskaper bibeholdes.

Eksempel 1:

N.C. krutt av enkeltperforert sylindertype med sammensetningen N.C. innehold-ende 13,2 % N, til hvilken pr. 1000 vektsdeler tørrstoff tilsettes: 1 vektsdel flammedempende salt (kaliumbitartrat), 1% vektsdel difenylamid og 1% vektsdeler dietylsentralit, presses gjennom et munnstyk-ke med en diameter på 3,30 mm og over en dor med en diameter på 0,60 mm, slik at det fåes et krutt med en veggtykkelse på omkring 0,85 mm (ytre diameter ca. 2,20 mm, indre diameter ca. 0,50 mm). Kruttsten-gene blir kuttet i lengder på 8 mm for å danne korn av den enkeltperforerte sylindertype. Etter å ha fjernet oppløsningsmid-delet vil man få et krutt som har en aHC på ca. 930 cal.

I en vakuumtørrer befris kruttet for oppløsningsmiddelet ved omkring 65° C inntil bare ca. 2 % av nevnte oppløsning er tilbake, og det blir impregnert i en impreg-neringsbeholder i 36 timer ved 37,5° C og med en 95 volumprosents etanol, til hvilken pr. 100 vektsdeler tilsettes: 2,5 vektsdeler difenylamin 9,5 vektsdeler diamylftalat og 4,5 vektsdeler dietylsentralit. Etter at impregneringsprosessen er av-sluttet fjernes væsken, og kruttet vaskes to ganger med kold etanol, som kasimalt inneholder noe impregneringsvæske som stam-mer fra den foregående vaskebehandling, og umiddelbart derpå blir den absorberte etanol fjernet for størstedelen i en vakuum-tørrer ved 65—70° C, hvortil trengs omkring 12 timer (etanolrest omkring 2%). Derpå blir kruttet polert i en poleringstrommel, for hvilket øyemed kan anvendes: 0,1 % grafitt 0,4 % tinnpulver 3 % etanol

for derpå å bli befridd for det gjenværende oppløsningsmiddel på vanlig måte ved varmtvannsbehandling og tørring.

Det impregnerte produkt har en aHC på ca. 780 cal., det ytre har en aHC på ca. 400 cal., det indre har en uforandret aHC på ca. 930 cal.

Eksempel 2:

N. C. krutt 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt:

1 vektsdel difenylamin

1 vektsdel flammedempende salt aHC 945 cal., 290/0,60 x 8 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (91 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,25 vektsdeler dietylsentralit

2,5 vektsdeler difenylamin

31 timer ved 37,5° C.

aHC 775 cal.

aHC for den ytterste del ca. 350 cal.

Eksempel 3:

Krutt som i eksempel 2:

Væske: ■

100 vektsdeler etanol (91,5 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt:

8 vektsdeler diamylftalat

3,25 vektsdeler sentralit

2,5 vektsdeler difenylamin. Resultat: 40 timer ved 37,5° C aHC 770 cal (uten etterbehandling i trommelen.)

aHC i den ytterste del ca. 480 cal.

Eksempel 4:

Krutt som i eksempel 2:

Væske:

100 vektsdeler etanol (91,5 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt:

12 vektsdeler diamylftalat

5 vektsdeler sentralit

2,5 vektsdeler difenylamin.

Resultat:

Etter 23 timer ved en temperatur på 40° C. — aHC 765 cal. aHC i den ytterste del ca. 295 cal.

Eksempel 5:

Krutt N. C. 13,2 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt:

1 vektsdel difenylamin

1 vektsdel flammedempende salt aHC 955 cal. 3/0,50 x 8 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (95 volumpro-

sent), til hvilket er blitt tilsatt:

10 vektsdeler dimetylsentralit

2 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 22 timer ved en temperatur på 50° C — aHC 815 cal.

Eksempel 6:

Krutt som i eksempel 5.

Væske:

100 vektsdeler etanol (93 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt:

15 vektsdeler dietylsentralit

2 vektsdeler difenylamin

Resultat:

Etter 36 timer ved en temperatur på 37° C — aHC 790 cal.

Eksempel 7:

Krutt N. C. 13, 1 % N, til hvilket er blitt tilsatt pr. 100 vektsdeler tørrstoff:

1 vektsdel difenylamin

2 vektsdeler sentralit

10 x 10 x 1 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (95 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt: 3.1 vektsdeler dietylsentralit 6,5 vektsdeler diamylftalat 1.5 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 44 timer ved en temperatur på 37° C, uten etterbehandling — aHC 825 cal.

Eksempel 8:

Krutt som i eksempel 7

Væske:

100 vektsdeler etanol (95 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt: 9,8 vektsdeler diamylftalat 5.2 vektsdeler sentralit 1.6 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 48 timer ved en temperatur på 37° C — aHC 752 cal.

Eksempel 9:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt: 1,5 vektsdel sentralit 1,5 vektsdel difenylamin 1 vektsdel flammedempende salt 330/0,50 x 8 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (95 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,35 vektsdeler sentralit

2,5 vektsdeler difenylamin Resultat:

Ved en temperatur på 37° C:

Etter 42 timer — aHC 769 cal.

Etter 48 timer — aHC 725 cal.

Etter 56 timer — aHC 690 cal.

Eksempel 10:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt:

1 vektdel difenylamin

1 vektdel flammedempende salt Enkeltperforert sylindertype korn: 3 x 0,40 x 8 mm, veggtykkelse i tørr tilstand 0,75 mm. aHC 950 cal.

Væske:

100 vektsdeler etanol (93 volumprosent) til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,5 vektsdeler dietylsentralit 2,5 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 26 timer ved en temperatur på 49° c — aHC 764 cal.

Etter 37 timer ved en temperatur på 37° C — aHC 753 cal.

Etter 22 timer ved en temperatur på 49° C, etterfulgt av 6 timer ved 37° C — aHC 750 cal.

Eksempel 11:

Krutt som i eksempel 10

Enkeltperforert korn: 3/0,50 x 8 mm. Væske: 100 vektsdeler etanol (93 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt:

10 vektsdeler dietylsentralit

5 vektsdeler dinitrotoluol

2 vektsdeler difenylamin

Resultat:

Etter 26 timer ved en temperatur på 45° C — aHC 775 cal.

Eksempel 12:

Krutt:

Flaktype korn 1,5 x 1,5 x 0,32 mm N.C. 13,2 % N, til hvilket er blitt tilsatt pr. 100 vektsdeler tørrstoff: 1 vektsdel difenylamin 0,5 vektsdel flammedempende salt

Væske:

100 vektsdeler etanol (95 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt: 9 vektsdeler diamylftalat 4 vektsdeler sentralit 1,5 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 4 timer ved en temperatur på

37° C — aHC 878 cal.

Etter 6 timer ved en temperatur på

37° C — aHC 843 cal.

Etter 8 timer ved en temperatur på 37° C — aHC 815 cal.

Eksempel 13:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt: 1 vektsdel difenylamin 0,5 vektsdel flammedempende salt Enkeltperforert sylindertype korn 220/ 0,40 x 2 mm. Tykkelse i tørr tilstand 0,48 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (93 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,25 vektsdeler sentralit 2,5 vektsdeler difenylamin Resultat: Etter 7 timer ved en temperatur på

39° C — aHC 865 cal.

Etter 9 timer ved en temperatur på 39° C — aHC 841 cal.

Eksempel 14:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt: 1,25 vektsdeler difenylamin 1 vektsdel flammedempende salt Enkeltperforert sylindertype korn: 290/ 0,40 x 8 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (91,5 volumprosent), til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,35 vektsdeler dietylsentralit 2,5 vektsdeler difenylamin

Resultat:

Etter 22 timer ved 45° C og etter va-kuumtørring — aHC 780 cal.

Etter 24 timer ved 37,5° C og etter va-kuumtørring — aHC 673 cal.

Eksempel 15:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100 vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt: 1,25 vektsdeler difenylamin 1 vektsdel flammedempende salt

2 vektsdeler dietylsentralit 390/0,50 x 12 mm, tykkelse i tørr til-

stand 1,05 mm.

Væske:

100 vektsdeler etanol (91 volumpro-

sent), til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat 4,25 vektsdeler dietylsentralit

2,5 vektsdeler difenylamin

Resultat:

Etter 48 timer ved 37° C — aHC 715 cal.

Eksempel 16:

Krutt N. C. 13,1 % N, til hvilket pr. 100

vektsdeler tørrstoff er blitt tilsatt:

1,25 vektsdeler difenylamin 1 vektsdel flammedempende salt

2 vektsdeler dietylsentralit Dimensjoner: 7/1,50 x 15 mm, tykkelse

i tørr tilstand 1,70 mm.

Væske: <*>

100 vektsdeler etanol (91 volumpro-

sent), til hvilket er blitt tilsatt:

10,5 vektsdeler diamylftalat

4,25 vektsdeler dietylsentralit 2,5 vektsdeler difenylamin

Resultat:

Etter 56 timer ved 37° C — aHC 760 cal.

Eksempel 17:

Krutt N. C. som i eksempel 16, men di-

mensjoner: 9,50/3 x 20 mm — tykkelse i tørr tilstand 2,10 mm.

Væske: som i eksempel 16.

Resultat:

Etter 56 timer ved 49° C — aHC 775 cal.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av progressivt brennende, formet nitrocellulosekrutt ved å impregnere nevnte krutt med en oppløsning av et eller flere flegmatiseringsstoffer, karakterisert ved at konsentrasjonen av oppløsningsmidlet som anvendes i overskudd og konsentrasjon av flegmatiseringsstoffene velges slik, og at nitrocellulosekruttet impregneres med opp-

løsningen ved en slik temperatur og over et slikt tidsrom, at det fåes en positiv tilsynelatende forbrenningsvarme i de ytre sjikt, hvilken positiv tilsynelatende forbrenningsvarme bestemmes ved valget av konsentrasjonen av flegmatiseringsstoffer i oppløsningen og er så lav som det relative ballistiske problem tillater, idet den tilsynelatende forbrenningsvarme blir høyere og høyere i retning innover og bare når den opprinnelige verdi på en avstand fra utsiden som svarer til en betydelig del av halve veggtykkelsen, slik at det gjenværende krutt som har den opprinnelige forbrenningsvarme, forbrenner i våpenet ved omkring eller etter forekomsten av det maksimale gasstrykk.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at polare væsker anvendes som oppløsningsmiddel for flegmatiseringsstoffene.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at impregneringen utføres ved hjelp av en alkoholisk opp-løsning (f. eks. av metanol, etanol, isopro-panol etc), hvis alkoholinnhold andrar til 80—100 volumprosent, og til hvilken pr. 100 vektdeler av (vandig) alkohol er blitt tilsatt : 8—12 vektsdeler ftalsyreester (f. eks. butylftalat, diamylftalat, dife-nylftalat eller blandinger derav). 4—6 vektsdeler sentralit f. eks. dimetylsentralit, dietylsentralit, me-tyletylsentralit eller blandinger derav), og 2—3 vektsdeler difenylamin, og ved at nevnte oppløsning bringes til å virke ved en temperatur av 35—50° C på nitrocellulosekrutt som har en veggtykkelse på 0,75 mm i 48—24 timer og på nitrocellulosekrutt med en forskjellig veggtykkelse for å oppnå den samme virkning i et len-gere eller kortere tidsrom, hvilket tidsrom er omtrent proporsjonalt med kvadratet av forholdet mellom nevnte 0,75 mm veggtykkelse og nevnte avvikende veggtykkelse, slik at for krutt som har en veggtykkelse på 1,5 mm er nevnte tidsrom 192—96 timer.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at impregneringen utføres ved hjelp av en etanoloppløs-ning, hvis alkoholinnhold andrar til 90—96 volumprosent.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4, karakterisert ved at impregneringen ut-føres ved hjelp av en etanoloppløsning, hvis alkoholinnhold andrar til 91 % vektsprosent og til hvilken pr. 100 vektdeler vandig etanol er blitt tilsatt: 10,5 vektdeler diamylftalat 4,25 vektdeler dietylsentralit 2,5 vektdeler difenylamin, og at oppløsningen bringes til å virke ved 37° C på nitrocellulose med 13,1 % N, til hvilken pr. 100 vektdeler tørrstoff er blitt tilsatt: 1,25 vektdeler difenylamin 1 vektdel av et flammedempende salt 2 vektdeler dietylsentralit og med en veggtykkelse på 1,7 mm, idet reaksjonen skjer i omkring 56 timer, mens den på nitrocellulosekrutt som har en her-fra forskjellig veggtykkelse skjer over et tidsrom som må beregnes på den i påstand 1 angitte måte.