NO122976B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av ensartede suspensjoner av syntetiske fibrer i vandige væsker.

Papir av syntetiske fibrer har used-vanlige egenskaper og er derfor høyst øn-skelige for mange anvendelser. For å fremstille slikt papir økonomisk ville det være nødvendig å behandle fibrene i et kom-mersielt papirfremstillingsanlegg.

Dette krever en fortynnet, ensartet masse av fibermaterialene som meid vanlig cellulosemateriale vanligvis oppnås ved bruk av slagapparater, røreinnretninger osv. Det viser seg at ingen av disse inn-retninger fører til fremstilling av ensartede suspensjoner av vannfrastøtende syntetiske fibrer i vandige væsker, fordi fibrene ikke lett kan fuktes i vann og fordi de danner flere slags opphopninger eller agglomereringer av fibre. Ved å skjære opp fibrene til meget korte lengder oppnår man noen forbedring. Men korte lengder av fibre fører ikke til fremstilling av sterkt papir.

Begrensede forbedringer av disperge-ringsevnen hos (de vannfrastøtende fibre kan oppnås ved å tilsette et fuktende eller overflateaktivt middel til den vandige væske man bruker for å dispergere fibrene. De suspensjoner man har oppnådd i vandige oppløsninger av fuktemidler er noe mere ensartede enn dem man oppnår i vann. Det er allikevel nødvendig å anvende forholdsvis store mengder av fuktemidlene. I mange tilfeller vil vekten av lde siste være lik vekten av de oppnådde fibre eller kan endog bli den flerdobbelte derav. Da det er vanskelig å gjenvinne fuktemidler fra fortynnede vandige opp-løsninger, er denne metode ikke økonmisk brukbar. Dessuten vil mange av fuktemidlene, hvis de brukes i disse høye konsentrasjoner, føre til skumdannelse, som øker vanskeligheten med å fremstille ensartede stoff baner fra fibersuspensjonen.

Det har vist seg at disse problemer kan unngås, hvis der for tilberedning av de suspensjoner anvendes fibre som er blitt overtrukket med vanntiltrekkende stoffer som er vanskelig oppløselige eller uopp-løselige i vann. Vanligvis er det ikke nød-vendig at overtrekkene utgjør mere enn 5 vektprosent av fibervekten. 3—5 vektprosent foretrekkes med kationiske stoffer, mens ved ikke-joniske stoffer vanligvis ikke mere enn 0,5—1 pst. kreves for å oppnå gode resultater. I tilfelle av vanntiltrekkende forbindelser som kan bringes i opp-løsning, er det fordelaktig å frembringe overtrekket på fibrene ved å behandle dem i en vandig oppløsning av Jden vanntiltrekkende forbindelse og ved etterpå å tørre fibrene. De vanntiltrekkende forbindelser kan være ikke-joniske fuktemidler som f. eks. ikke-joniske polyoksyetylener, f. eks. kondensasjonsproduktet av ca. 20 mol etylenoksyd med ett mol av en blanding av langkjedede fettalkoholer inneholdende fortrinnsvis C18- og <C>18-alkoholer, idet omtrent 50 pst. av denne blanding er umet-tqde alkoholer, eller de kan være kationiske fuktemidler som f. eks. langkjedede alifatiske kvaternære ammoniumforbindelser.

Andre ikke-joniske overtrekningsmid-ler som er funnet å være vesentlig ekviva-lente til dem som brukes i eksemplene

VII—XI, brukt i forholdene 0,2—1 pst., basert på tørrvekten av fiber, omfatter andre polyoksyetylenprodukter som «Sterox» CD

(som kan fåes fra Monsanto Chemical Co)

og polyetrametylen-eter-glykol-polyoksy-etylen. Hovedfordelen ved ikke-joniske midler er at de vil dispergere villig syntetiske vannfrastøtende fibre i vann, når bare fortrinnsvis 0,5—1 pst. av midlet (basert på tørr fibervekt) tørres på fiberen, sammenlignet med større mengder som i alminnelighet kreves, når man bruker kationiske overtrekksmidler (f. eks. ca. 3—5 pst. beregnet på den tørre fibervekt).

Hvis det er ønskelig å anvende et overtrekk av vanntiltrekkende forbindelser som er praktisk talt uoppløselige, kan man bruke reaksjonsproduktet av et vannoppløselig salt av et langkjedet alifatisk sulfat, f. eks. et natriumsalt av laurylsulfat, og et vann-oppløselig salt av en langkjedet kvaternær ammonium-forbindelse, f. eks. lauryl-pyri-dinklorid. Det uoppløselige reaksjonsprodukt kan dannes på fiberen ved gradvis å overtrekke fibermaterialet i hvilken som helst orden med vandige oppløsninger av det langkjedede alifatiske sulfat og av den langkjedede kvaternære ammonium-forbindelse.

En annen metode til å anvende de uoppløselige reaksjonsprodukter på består i å overtrekke fibrene med det gelatinøse reaksjonsprodukt av det langkjedede sulfat og langkjedet kvaternær ammonium-forbindelse. Det gelatinøse reaksjonsprodukt fremstilles fortrinnsvis ved langsomt å blande, med et minimum av rystning, de vandige oppløsninger av de to typer forbindelser.

Hvis de vannfrastøtende fibre som brukes til fremstilling av papir er polyamid-fibre, kan de sistnevnte etter å være dannet i en uvevet bane fra dispersjonen, im-pregneres med en vandig dispersjon av et N-alkoksymetylpolyamid og deretter un-derkaste fibrene varme og trykk.

Med fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse vil agglomereringer av fibre og sammenhopning av fibre ikke forekom-me. De stoffbaner som fremstilles av fi-bersuspensj onene har dog fukteevne og tillater behandling selv i store papirmaskiner. Ingen brysom skumdannelse inntrer og — som følge av de meget små mengder vanntiltrekkende midler på fibrene — vil ingen uoverkommelige ekstra utgifter oppstå. En mild rystning vil være tilstrekkelig til å frembringe en jevn suspensjon av fibrene i vann, særlig hvis man drypper fibrene gradvis på overflaten av det mildt omrørte vann. De overtrekk som frembringes på fibrenes overflate, vil — tross at noen av de vanntiltrekkende forbindelser som anvendes ifølge denne oppfinnelse er i det minste delvis oppløselige — forbli på fibrenes overflate tilstrekkelig godt til å tillate redispersjon av fibrene, selv etter at de er blitt behandlet for papirfremstilling.

En bekvem metode til å fremstille fibre overtrukket i henhold til denne oppfinnelse med de vanntiltrekkende midler, er å dyppe fibrene — fortrinnsvis før de skjæ-res opp til den ønskede stapellengde — i en fortynnet oppløsning av det kationiske eller ikke-joniske fuktemidjdel. For å for-ankre fuktemidlene på fibrenes overflate, er det ønskelig å tørre fibrene før de under-kastes behandling med de papirfremstil-lende væsker. Det er overraskende at de delvis oppløselige fuktemidler, når de en-gang er kommet på fibrenes overflate, blir der i de senere suspensjoner- og væske-prosesser som er nødvendige ved papir - fremstillingen. Det er mulig at klebende krefter i likhet med dem som forekommer ved visse farvebehandlinger («substantive dyes») spiller en viktig rolle ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Den mengde av vanntiltrekkende midler som finnes på fibrene, behøver bare å være meget liten for å føre til resultatene ifølge oppfinnelsen. Ofte er så små mengder som 0,2 vektprosent eller mindre til-strekkelige. Teoretisk kan et monomolekylært lag av fuktemidlet på fiberoverflaten være tilstrekkelig til å fremkalle resultatene. Men for praktiske øyemed brukes vanligvis større mengder, som kan være så store som 5 pst. eller mere av fibervekten for kationiske, uoppløseliggjorte midler og så store som 0,6—1 % for de ikke-joniske midler. Ved å øke mengden av midlet til mere enn 1 pst. henholdsvis mere enn 5 pst. oppnår man vanligvis ikke noen ekstra for-deler.

For oppfinnelsens øyemed vil ethvert kationisk eller ikke-jonisk fuktemiddel være hensiktsmessig som kan bringes på fiberoverflaten for å danne minst et ubrutt lag av fuktemiddel-molekyler. Samtidig må adhesjonen av fuktemidlet til den vannfrastøtende fibers overflate være stor nok til å forhindre dets tidlige fjernelse i kontakt med vann eller an'dre vandige væsker. Disse krav utelukker fuktemidler som er lett oppløselige i vann, mens de vanske-, lig oppløselige fuktemidler tilfredsstiller dette krav i den største utstrekning.

Det er åpenbart vanskelig å definere fuktemidlers oppløselighet i uttrykk som vanligvis karakteriserer uorganiske salters oppløselighet. Uttrykk som «lett oppløse-lig» og «tungt oppløselig» brukes her for å angi den grad, hvori fuktemidlet oppløser seg, hvis det bringes i kontakt med vandige væsker, heller enn å angi den maksimale konsentrasjon av oppløsningen som de er istanld til å danne.

Man fant at i alminnelighet alle de fuktemidler er brukbare ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som tillater fremstilling av et sammenhengende overflatelag på syntetiske fibre fra vandige oppløsnin-ger og som adhererer til fibrenes overflate godt nok til å forbli der som et sammenhengende monomolekylært lag gjennom hele suspensjonen og den etterfølgende vandige efterbehandling vd papirfremstil-lingen.

Ved en viktig spesiell endring av fremgangsmåten reduseres oppløseligheten av et oppløselig fuktemiddel enten før eller efter dets påføring på fibrene. Som eksempel på en sådan metode kan nevnes det trinn å bringe fibermaterialet i kontakt med det gelatinøse reaksjonsprodukt av et vannoppløselig salt av en langkjedet alifatisk kvaternær ammonium-forbindelse, tørre det overtrukne materiale og deretter tilsette det tørrede overtrukne materiale til et vannsuspenderende medium. Det gela-tinøse reaksj onspro)dukt dannes ved å kom-binere de to reaksjonsstoffer i omtrent ekvimolekulære forhold i nærvær av vann. Det kan da anvendes i gelatinøs tilstand på fibermaterialet fra en vanlig suspensjon. Alternativt kan det definerte gelatinøse reaksjonsprodukt dannes direkte på fibermaterialet ved å suspendere det nevnte materiale først i en reaksjonskomponent. Efterat fibermaterialet er overtrukket med det foran definerte gelatinøse reaksjonsprodukt, tørres det før suspensjon av fibrene i vann.

Oppfinnelsen vil lettere forståes veid henvisning til tegningen. Denne viser frem-Gtillingen av en vandig suspensjon av fibermateriale. Som det sees kan det rå fibermateriale overtrekkes med det gelatinøse reaksjonsprodukt (AB), eller det kan overtrekkes gradvis med først den ene reaksjonskomponent (A) og så med den annen

(B). Fibermaterialet med det gelatinøse overtrekk blir deretter tørret, så skåret opp

og tilslutt tilsatt til den vannmasse, hvori det skal danne en van'dig suspensjon.

Det gelatinøse reaksjonsprodukt kan fremstilles ved langsomt å blande med mi-

nimal rystning og i nærvær av vann det vannoppløselige salt av et langkjedet alifatisk sulfat med det vannoppløselige salt av en langkjedet alifatisk kvaternær ammoniumforbindelse. En kombinasjon av reaksjonsprodukter som er altfor hurtige eller ledsaget av rystning som er for vold-som fremmer dannelsen av kornet eller krystallinsk bunnfall som ikke er virksomt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Blandingen av reaksjonskomponentene kan utføres ved å tilsette den ene til den annen 1 en kontinuerlig strøm med nettopp tilstrekkelig rystning til å fremskynne full-stendig dispersjon av hver reaksjonskomponent i reaksjonsmediet. I alminnelighet utføres tilsetningen ved romtemperatur, skjønt anvendelsen av en viss temperatur, ikke er kritisk. Det foretrekkes at reaksjonsmidlene kombineres i hovedsakelig ekvimonikulære forhold. Den oppløsning, hvori det gelatinøse reaksjonsprodukt dannes, er effektivt i praktisk grad, når den inneholder mere enn minst ca. 2. pst. reaksjonsprodukt. Bruken av vandige suspensjoner inneholjdende 3—12 pst. av det ge-latinøse reaksjonsprodukt er å foretrekke. Ved vesentlig høyere konsentrasjoner vil økningen av badets viskositet vanskelig-gjøre dets anvendelse som overtrekk på fibermaterialene.

Vanligvis dannes det gelatinøse reaksjonsprodukt in situ på fibermaterialets overflate. Materialet overtrekkes først med det ene og så med det annet reaksjonsmid-del. Reaksjonsmidlene fåes fra vandig opp-løsning som inneholder mere enn minst ca.

2 pst. av reaksjonsmidlet. Den orden, hvori

reaksjonsmidlene påføres fibermaterialene er ikke kritisk. Uten hensyn til påførings-måten, er det å foretrekke at det tørrede, overtrukne fibermateriale bærer fra ca. 3 til ca. 5 vektprosent av overtrekket.

Typisk for de gelatinøse presipitater som er brukelige til å praktisere oppfinnelsen er de som er dannet ved å la lauryl-pyridin-klorid ragere med natrium-lauryl-sulfat, cetyl-pyridin-klorid med natrium-lauryl-sulfat, octadecyl-trimetyl-ammonium-klorid mejd natrium-lauryl-sulfat, lauryl-pyridin-klorid med natrium-decyl-sulfat, lauryl-pyridin-klorid med natrium-oktyl-sulfat, lauryl-pyridin-klorid med ka-lium-lauryl-sulf at og natrium-lauryl-sulfat med den dimetyl-dialkenyl-kvaternære ammonium-forbindelse (som fåes fra Rohm and Haas Company, Philaidelhpia Pa under navnet «EXP-Quat. 3104») med formelen

Istedetfor et enkelt alkylsulfat eller en kvaternær ammonium-forbindelse for å danne de gelatinøse presipitater til bruk ved denne oppfinnelse, kan der brukes blandinger av to eller flere forbindelser som har et forskjellig antall kullstoff atomer i alkylkjedene. Således er f. eks. kommer-sielt tilgjengelige blandinger hensiktsmes-sige som f. eks. natriumsaltet av svovel-syreesteren av teknisk laurylalkohol (en blanding av normale uforgrenede alkoholer med et like antall kullstoffatomer fra 8 til 16 inklusive, me]d en overveiende mengde laurylalkohol). Det er å foretrekke å til-berede de gelatinøse presipitater fra et eller flere alkyl- eller alkenyl-sulfater som har 8—18 kullstoffatomer eller fra alkyl- eller alkenyl-kvaternære ammonium-forbindelser som har 8—18 kullstoffatomer i alkyl-eller alkenyl-gruppene. Blandinger av alkyl- og alkenylgrupper i det samme presipitat er også brukbare. Ethvert vannopp-løselig salt av reaksjonsmidlene kan anvendes. Alkalimetallsaltene, særlig natrium-og kaliumsaltene, foretrekkes.

Det gelatinøse reaksjonsprodukt eller de vanntiltrekkende midler ved denne oppfinnelse kan fra vandig suspensjon påføres fibermaterialene ved hvilkensomhelst metode som dypping, påsprøytning, veketilfør-sel, påtrykning ved føjdevalse og lignende.

Efterat fiberstrukturene er blitt overtrukket med oppløsningene eller suspen-sjonene av det vanntiltrekkende middel, blir de tørret. Denne operasjon kan utføres ved sentrifugaluttrekning, utvridning ved gang mellom vridemaskinvalser eller lignende, for å fjerne overskudd av væske. Tørreoperasjonen utføres vanligvis ved å tillate den overtrukne struktur å være ved romtemperatur tilstrekkelig lenge til at væsken fordunster fra overtrekket. Opera-sjonen kan påskynnes ved bruk av for-høyede temperaturer under dem som vil forårsake dekomposisjon av produktet. Re-dusert trykk kan også anvendes. Efter tørr-ingen er strukturen i stabil form og kan skipes eller lagres i ubegrenset tid uten å tape sin skikkethet til å suspenderes lett i vann.

For å suspendere fibermaterialet i vann slippes den tørrede struktur ned på overflaten av rystet suspenderingsmedium. I handelen forekommenjde blandeutstyr og lignende kan anvendes effektivt. Mens sus-penderingsmediet kan være 100 pst. vann, kan ca. 50 pst. av vannet erstattes med andre polar-oppløsningsmidler som etylalko-hol, aceton og lignende. Videre kan små mengder av andre stoffer være tilstede, f. eks. farvestoffer og lignende.

I alminnelighet er det å foretrekke at fiberpartiklene har en lengde mellom ca.

3 og 13 mm. Fremgangsmåten er særlig

verdifull ve|d dispergering av vannfrastø-tende syntetiske lineærpolymere fibre, f. eks. fibre av polyamider (f. eks. polykapro-amid), polyesteramider, polyureater, poly-uretaner, kopolyamider, polyestere, poly-etere, akrylpolymere og kopolymere (f. eks. polyakrylnitril), polyetylen, polytetrafluor-etylen, polyklortrifluoretylen, polyvinyli-den-klorid og kopolymere av vinyliden-klorid. Andre fibre kan tilsettes til de syntetiske fibre. De sistnevnte omfatter sådanne av regenerert cellulose, cellulose-acetat, bomull, spunnet glass, tremasse og lignende.

Fremgangsmåten og produktene ifølge oppfinnelsen er særlig nyttige ved tilbere-delse av væskesuspensjoner av fibermateriale som anvenldes til dannelse av ark og vannblad, særlig hvor arket eller bladet dannes på en bevegelig sil f. eks. på Foudri-nier-maskinen. Således kan metoden anvendes som et trinn i fremstillingen av papir og papirlignende produkter av syntetiske fibre.

Det er ofte fordelaktig å impregnere fiberbanen, som man får ifølge oppfinnelsen, med en vandig dispersjon av en eller flere syntetiske harpikser. De impregnerte baner av syntetiske fibre blir deretter un-derkastet varme og trykk for fremstilling av sterke papirsorter med utmerkede egenskaper. Hensiktsmessig harpikser som kan brukes som bindemidler (vanligvis som vanjdige oppløsninger, emulsjoner eller dis-persjoner) for dannelse av de syntetiske fiberpapir omfatter N-metoksy-metyl-polyheksametylen adipamid-harpikser, vann-oppløselige urea-formaldehyd-harpikser, termoplastiske akrylharpikser (f. eks. ter-polymere av akrylnitril, butylakrylat og metakrylsyre), polyvinylesterharpikser (f. eks. polymere og kopolymere av vinylace-tat), og lignende.

Typisk for sådanne prosesser er den som er forklart i amerikansk patent nr. 2.844.491. De syntetiske papirer kan brukes til fremstilling av karter og tabeller i tra-cingpapir, stensilpapir, pølsepapir, filtrer-papir, bygningspapir, skobretter, erstat-ning for underkledning for vinylovertrukne tøyer, og en mengde andre ting som krever bruk av varige, kjemisk motstandsdyk-tige papirsorter.

Fibermaterialet som overtrekkes kan være avfallsfibre fra tekstilspinning og andre operasjoner, f. eks. floks, avskårne fibre, ender og lignende som senere kan samles til et rep, tau eller sammenhengende garn, før anvendelsen av det gelatinøse reaksj onsprodukt.

I motsetning til midler som bare tem-porært dispergerer fibre og ikke blir igjen på fibrene ved kontinuerlig vandig behandling, vil de gelatinøse reaksj onsprodukter ifølge oppfinnelsen, anvendt til fibre som her forklart, tillate redispergering av disse fibre, inklusive fibre fra papir som er fremstillet med sådanne.

Eksempel I.

En bunt av et ukrympet 330000 totalde-nier polyheksametylen-adipamidgarn dannet av 5 denier filamenter ble ført gjennom en vandig oppløsning inneholjdende 3 vektprosent lauryl-pyiridin-klorid. Straks deretter førtes det gjennom en vandig opp-løsning inneholdende 3 vektsprosent natriumsalt av laurylsulfat. Garnet ble derpå tørret i luft og skåret opp i 6 mm lengder. De således dannede fibre lot man falle på overflaten av vann i et kar som omrørtes langsomt med en laboratorieblander. En 0,2 vektsprosents suspensjon av fibre i vann, fri for fiberopphopninger dannedes lett.

Når suspensjonen anvendes til fremstilling av papir, enten på en håndarkform eller på en kontinuerlig papirmaskin, er det oppnådde papir fritt for klumper og som har jevn tykkelse. En kontrollprøve av papir formet uten bruk av det gelatinøse reaksjonsprodukt var full av klumper på grunn av fiberklumper og viser en dårlig ensar-tethet.

Eksempel II.

En vandig oppløsning inneholdende 3 vektprosent lauryl-pyridin-klorid i vann og en vandig oppløsning inneholdende 3,5 pst. natriumsalt av laurylsulfat ble blandet langsomt ved mild rystning. Der dannedes et gelatinøst presipitat. Et ukrympet 383000 totalldeniers tau av polyetylen-teref-talatgarn fremstillet av 3 denier pr. filament fibre førtes gjennom den dannede suspensjon. Man lot det så tørre i luft ved romtemperatur. Det overtrukkede tørrede tau ble så skåret opp i 6 mm lengder, og det resulterende stapelprodukt lot man falle ned i vann med svak rystning. Fibrene dispergerte jevnt uten klumpdannelse.

I de følgende eksempler anvendtes for-skjellige overtrekksmaterialer på det i eksempel I beskrevne garn, idet man anvendte den deri omtalte teknikk. Hvert overtrekksmateriale anvendtes fra en vandig oppløs-ning eller suspensjon inneholdende 3 vektsprosent av det angitte overtrekksmateriale.

I hvert av eksemplene III—IV og VI vil fibrene oppfange et 3 vektprosents ovér-trekk basert på den tørre fibers vekt.

Når konsentrasjonen av overtrekks-materialet i eksempel V økes så at der dannes en fiber med 50 vektprosent av natriumsaltet av laurylsulfat basert på vekten av den tørre fiber, forekommer der frem-deles klumpdannelse.

Eksempel VII.

Et tau av polyheksanmetylen-adipamidgarn førtes gjennom en vandig suspensjon inneholdende 4 vektprosent av det gelati-nøse reaksjonsprodukt av lauryl-pyridin-klorid og natriumsaltet av laurylsulfat. Efter tørring ble tauet skåret opp i 6 mm stepellengder. 3 gram av den overtrukne fiber suspendertes ved mild rystning i 4 liter vann. Den resulterende jevne suspensjon filtrertes over en 200 x 200 mm<2> 100 maskers sikt for å danne et håndgjort ark. Efter tørring ble arket sluppet ned i en vandig dispersjonsinneholdende 4 pst. N-metoksy-metyl-polyheksanmetylen-adipamid som har 45 pst. av sine amidgrupper substituert med metoksymetylgrupper (Amerikansk patent nr. 2.467.186). Arket

lot man tørre i luft. Deretter ble det pres-

set ved 150° C og under 28 kg/cm<2> i 60

sekunder.

Et håndlaget kontrollark ble fremstillet på lignende måte, unntagen at fibrene ikke var opprinnelig overtrukket med det gela-

tinøse presipitat. I dette tilfelle var forde-

lingen av fibrene i det håndgjorte ark me-

get dårlig.

Egenskapene hos hvert av de papirlig-

nende produkter som ble fremstillet efter de "foran omtalte metoder er nevnt neden-

for. Prøveresultatene ble oppnådd ved å

følge metodene i TAPPI standarder.

Eksempel VIII.

Et ukrympet tau av polyheksametylen-adipamid som er et utvunnet rep av 1,5

denier pr. filament stapel-fibre med en total denier av 330000 førtes gjennom en 5 vektprosent av ikke-jonisk kondensasjonsproduktet av ca. 20 mol. etylenoksyd med 1

mol av en blanding av langkjejdede fettalkoholer inneholdende fortrinnsvis C,(- og Cl8-alkoholer, idet omtrent 50 pst. av denne blanding var umettede alkaholer. Oversky-

tende produkt ble fjernet ved å presses mel-

lom to valser. Det behandlede tau ble tør-

ret i luft ved 110° C og viste seg å ha opp-

fanget 0,5 pst. av overtrekket, basert på

den tørre fibervekt. Tauet ble skåret opp i 6 mm lengder og 0,1 pst. av de oppskårne fibre ble suspendert i vann. Lett rystning ga straks en utmerket dispersjon av fib-

rene i vann helt fri for fiberklumper. Tre liter vann avfenne suspensjon ble fortyn-

net med tre liter vann i håndkassen for et håndgjort ark og suspensjonen filtrertes gjennom en trådsikt (100 masker) for å

danne et vannblad som hadde en utmerket fordeling av fibre. Når de tørrede hånd-

gjorte blad ble tilsatt til vann igjen og rørt, dispergerte fibrene like godt som før uten klumpdannelse.

Eksempel IX.

Et ukrympet tau av polyetylen tereftalat

(3 denier pr. filament) stapelfibre ble ført gjennom en vandig oppløsning innehol-

dende 10 vektsprosent av det samme overtrekksmiddel som det i eksempel VIII

brukte. Det behandlede tau førtes mellom valser for å fjerne overskytende middel, ble derpå tørret ved 110° C og skåret opp i 6

mm lengder. Fibrene fanget opp 1 pst. av overtrekksmidlet basert på fiberens tørr-

vekt. Disse overtrukne fibre dispergertes i vann og der ble laget håndgjorte ark på

samme måte som forklart i eksempel VIII

De oppnådde håndark viste god fordelings-

jevnhet av fibrene gjennom hele arket.

Eksempel X.

Et ukrympet tau av polyakryl-nitril-

fibre (3 denier pr. filament) ble behandlet med det samme overtrekksmiddel og der-

etter viderebehanldlet som forklart i eks-

empel VIII. Håndgjorte ark ble fremstillet på samme måte og viste en god fordeling av fibrene gjennom hele arket. Polyakryl-nitrilarket ble tørret, understøttet på en trådsil og dyppet i en 4 pst. vandig dis-

persjon av en akryl-terpolymer-harpiks som bindemiddel. Terpolymerharpiksen er det produkt som fåes ved å interpolymeri-

sere 35 deler akrylnitril, 60 deler butyl-

akrylat og 5 deler metakrylsyre, alle vekts-

deler. Efter at de håndgjorte ark var dyp-

pet i dispersjonen av harpiksbindemidlet,

ble det overskytende bindemiddel presset lett ut mellom valser. Arkene ble så tørret og presset ved 150° C i 60 sekunder ved 33

kg/cm-.

Eksempel XI.

Et trau av polyheksametylen-adipamid

(3 denier pr. filament) ble overtrukket med det samme middel som forklart i eksempel VIII. Tauet ble tørret og derpå skåret opp

i 6 mm lengder. Tre gram av disse korte fibre ble dispergert i 6 liter vann sammen med 3 gram bleket krafttremasse. Tilstrekkelig med vannoppløselig urea-formaldehyd-harpiksbindemiddel ble til-

satt den vandige suspensjon, så den inne-

holdt 4 pst. bindemiddel basert på det til-stedeværende vann. De håndgjorte ark ble presset mellom to valser for å fjerne over-

skytende bindemiddel og så tørret og pres-

set ved 150° C. Der oppnåddes et papir med ensartet utseende og god våtstyrke.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av ensartede suspensjoner av hydrofobe syntetiske fibre i vandige væsker til anvendelse for fabrikasjon av papirlignende produkter og lignende, karakterisert ved at fibrene

overtrekkes med et hydrofilt stoff som er tungt oppløselig eller uoppløselig i vann, før de dispergeres i den vandige væske.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som tungt opp-løselig hydrofilt stoff bruker et ikke ionisk fuktningsmiddel som påføres fibrene ved å behandle disse med en vandig oppløsning av det hydrofile stoff og deretter å tørre fibrene.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at overtrekket på fibrene ikke utgjør mere enn 1 pst., fortrinsvis ikke mere eiin 0,5 vektpst. beregnet på fibrenes vekt.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som hydrofilt stoff bruker det uoppløselige reaksjonsprodukt av et vannoppløselig salt av et langkjedet alifatisk sulfat, f. eks. natrium - saltet av laurylsulfat og et vannoppløselig salt av en langkjedet kvaternær ammoniumforbindelse, f. eks. lauryl-pyridin-klorid.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at overtrekksmidlet ut-gjør 3—5 vektpst. beregnet på fibrenes vekt.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 4 eller 5, karakterisert ved at at uoppløselige reaksjonsprodukt dannes på fibrene ved suksessivt å overtrekke fibermaterialet i hvilken som helst ønsket rekkefølge med vandige oppløsninger av det langkjedede alifatiske sulfat og den langkjedede kvaternære ammoniumforbindelse.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 4 eller 5, karakterisert ved at fibrene overtrekkes med et gelatinøst reakssjonsprodukt av det langkjedede sulfat og den langkjedede kvaternære ammoniumforbindelse, hvilket reaksjonsprodukt fremstilles ved langsomt og med minst mulig omrøring å blande de vandige oppløsninger av to typer forbindelser.