NO123640B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for behandling av keratinholdige tekstilfibre for å motvirke

filtning av disse.

I fransk patent nr. 1.281.4-14 er det beskrevet en fremgangsmåte for behandling av keratinholdige tekstilfibre, for å motvirke filtning av disse, som består i at fibrene behandles med vandige opp-løsninger av alkalimetallsalter av isocyanur-N-diklorsyre, hvilken behandling utføres ved en pH-verdi i nærheten av nøytralitetspunktet.

Fremgangsmåten ifølge det nevnte patent' som gir keratinholdige. tekstilfibre en utmerket motstandsevne mot filtning, består i at det anvendes vandige oppløsninger av alkalimetallsalter av diklorisocyanursyre. Riktignok blir bare en del av det aktive klor forbrukt i løpet av behandlingen, og de benyttede oppløsninger må derfor - etter anriking med salter - nyttes om igjen, for en ny behandlingsoperasjon.

I visse tilfeller er imidlertid denne arbeidsmåte lite til-fredsstillende. Den: krever for det første en meget nøyaktig og tem-melig hyppig kontroll av innholdet av aktivt klor i behandlingsbadet for at produktet skal kunne bli skilt fra badet i det øyeblikk da det ønskede forbruk av aktivt klor er blitt oppnådd. For det annet krever behandlingen med alkalisalter av diklorisocyanursyre en etterføl-gende fjernelse av klor og en spyling, hvilket enten medfører at materialet, fra det apparat hvori det er blitt behandlet mot filtning, blir overført til et annet apparat, eller at oppløsningen av alkalisalter av diklorisocyanursyre blir overført til tilknyttede reserve-beholdere. Denne arbeidsmåte krever følgelig at det arbeides med apparater som er utstyrt med slike innretninger, som ikke alltid er vanlig anvendte i tekstilindustrien, eller endog at det må anvendes mange forskjellige apparater for en og samme behandlingsoperasjon. Denne siste arbeidsmåte bevirker en stans i materialets fremføring og at materialet må håndteres mellom den filtningsmotvirkende behandling og de etterfølgende behandlinger.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse til behandling av keratinholdige fibre mot filtning ved hjelp av et bad som inneholder alkalimetallsalter av N-diklorisocyanursyre, og det nevnte bad har en pH-verdi som ligger mellom 6,5. og 7 °6 inneholder 1-5% aktivt klor regnet på vekten av fibrene, består i at det nevnte bad tilsettes 0, 2 til 2,5% kaliumpermanganat i forhold til vekten av fibrene og ved at behandlingen utføres til praktisk talt alt aktivt klor er forbrukt.

Vektforholdet mellom de behandlede tekstilmaterialer og behandlingsbadet ligger fortrinnsvis mellom 1 : 5°S 1 •' 60-

Det fås en god filtningsmotvirkende virkning ved en behandling som varer fra 20 til 9° minutter og utføres med fordel ved en temperatur mellom 5 og 35° C>fortrinnsvis ved omgivelsenes temperatur.

Det kan være fordelaktig hvis man til blandingsbadet av alka-lisa-lt av diklorisocyanursyre og alkalipermanganat tilsetter et over-flateaktivt stoff, som letter materialets impregnering med badvæsken. Det kan for dette formål anvendes anioniske, ikke-ioniske eller ka-tioniske stoffer, og blant de kjente sådanne velger man slike som er stabile i det vandige behandlingsbad.- Disse tilsatte overflatespen-ningsstoffer behøver ikke å ha noen innflytelse på behandliirgsoppløs-ningenes stabilitet eller forøvrig på disse oppløsninger oppfør- seljlike overfor de behandlede keratinholdige fibre. Blant slike tilsetningsstoffer kan som eksempler nevnes kondensater av etylenok-syd med laurinalalkohol.

Den mot filting motvirkende behandling avsluttes med en vanlig klorfjernebehandling,. som samtidig fjerner det på fibrene avsatte mangandioksyd. For dette formål kan man anvende vandig oppløsning av natriumbisulfitt og natriumhydrosulfitt, eller av et hvilket som helst i tekstilindustrien vanlig anvendt klorfjernemiddel.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for behandling av gjenstander som helt eller delvis består av keratinholdige fibre, f.eks. fibre i masse,"som kjemmet eller kardet bånd, tråder, vevnader, strikkede og ellers ferdiggjorte gjenstander.

Tilsetningen av et alkalipermanganat til badet bevirker en økning av aktiviteten av oppløsningene av alkalimetallsalter av diklorisocyanursyre like overfor de keratinholdige fibre, hvilket med-fører at det kan oppnås en meget god antifiltningsvirkning ved bruk av mindre konsentrerte saltoppløsninger, hvis innhold av aktivt klor blir meget lite eller lik null ved avslutningen av behandlingen. For-delene er innlysende; det blir ikke nødvendig å beregne noen mengde av etter behandlingen gjenvinnbart diklorisocyanursalt, eller å friske opp badet med beregnet mengde sådant salt for å benytte dette om igjen..

Det faktum at man i løpet av en'teknisk brukbar tidslengde kan gjennomføre behandlingen under anvendelse av oppløsninger som har en lavere konsentrasjon av aktivt klor, bevirker at man oppnår en jevnere behandling. En annen fordel ved bruken av bad som inneholder en blanding av alkalimetallsalter av diklorisocyanursyre og av alkalipermanganat er den at" det behandlede materiale ikke gulner; i en-kelte tilfeller kan man endog observere at de keratinholdige fibre blir lysere.

De i det følgende beskrevne eksempler tjener utelukkende til å belyse oppfinnelsen, uten å begrense dennes område.

De nedenfor beskrevne forsøk ble utført med følgende tekstilmaterialer : a) bånd av kjemmet ull; titer 45 m/kg; australsk ull, kvalitet 100/l05; midlere fiberdiameter 21.55 mikron. b) Bunter av kjemmet ull, kvalitet Nm 1/28, merinoull, ufarget, befridd for fett.

Bedømmelsen av den behandlede ulls motstandsevne, mot filtning foregikk på følgende måte:

a) For k. iemmet bånd:

Fra båndet av kjemmet ull tas det ut et 23 cm langt stykke

som ved begge ender og for hver fjerdedels lengde mellom disse ender knyttes med en bomullstråd. Avstandene mellom de ytterste! knuter blir 21 cm når tilberedningen av prøvestykket er ferdig, og målingen skjer mens prøvestykket utsettes for en strekkpåvirkning av 100 g.

Prøvestykket blir deretter underkastet en valketest, som består i at det dyppes i en 1000 cm^ beholder, som inneholder 10 kauts-jukkuler og I50 ml av. en oppløsning som har følgende sammensetning:

Beholderen festes på et hjul som roterer med 44 |omdr./mi-nutt i et vannbad, som ved hjelp av en termostat holdes på 40°C.

Testoperasjonen varer i 15 minutter.

Deretter blir prøvestykket skyllet, avvannet og tørket i fri luft uten strekk. Man måler lengden, mellom de ytterste knutene under et strekk på 100 g.

Motstandsevnen mot filtning representeres av krympnings-prosenten, beregnet på følgende måte:

hvor- L = prøvestykkets lengde etter avslutningen av valketesten.

Hos 'visse andre prøvepartier av kjemmet ull finnes det bunter av Nm 2/28, av hvilke man tar ut l8 tråder som kuttes av og knyttes sammen på samme måte som hos båndet av kjemmet ull, og som deretter underkastes den samme valketest. På denne måte kan man finne et forhold mellom den krympning som oppnås hos bånd av kjemmet ull og den som fås hos bunter, som er blitt fremstilt ut fra et sådant bånd.

b) For bunter av ullgarn.

Det arbeides som med bunter som er fått fra bånd av kjemmet

ull; men her er de anførte prosentmengder angitt som prosentmengder i forhold til materialets vekt.

Eksempel 1

I 60 minutter behandler man, ved omgivelsenes temperatur, et kjemmet ullbånd av den under a) angitte art med en vandig oppløs-ning, som har følgende sammensetning:

Materialet behandles i form av spoler i et sirkulerende bad, hvor vektforholdet mellom behandlet tekstilmateriale og bad er 1/13-

Etter denne behandling blir prøvene befridd for klor ved hjelp av en oppløsning av 7>5f° bisulfitt, 36° Be, og blir deretter skyllet.

Testforsøket med kjemmet ullbånd ga følgende resultater:

Hvis man på samme måte behandler tråder av Nm 2/28, får man en krympning på 2,8 % hos materiale som er blitt behandlet i henhold til eksempel 1, og på 55 % nos ubehandlet materiale.

Enn videre har det i henhold til dette eksempel behandlede materiale et godt grep, og det er blitt litt lysere i farge.

Eksempel 2

I 45 minutter behandler man ved omgivelsenes temperatur ulltråder av den under b) angitte art med én vandig oppløsning sem inneholder:

Materialet behandles i form av spoler i et sirkulerende bad, hvor vektforholdet mellom tekstilmateriale og bad er 1 : 8.'

Etter denne behandling blir prøvene befridd for klor ved hjelp av en 5 %'s bisulfittoppløsning og blir deretter skyllet.

Testresultatene var som følger:

Enn videre hadde det i henhold til dette eksempel behandlede materiale et godt grep og var blitt litt lysere.

Eksempel ?

I 6o minutter behandler man ved omgivelsenes temperatur spundne ulltråder av den under b) angitte art med en vandig oppløs-ning som har følgende sammensetning:

Materialet i form av bunter behandles i et apparat,som vanlig kalles "buntbehandlingskar" og vektforholdet mellom behandlet tekstilmateriale og badet ér 1 : 30.

Etter denne behandling blir prøvene underkastet en klorfjer-nelse ved hjelp av en oppløsning av 10 % bisulfitt 36° Be, og blir deretter skyllet.

Valkingstesten ga følgende resultater:

Enn videre hadde materialet som var blitt behandlet, et meget godt grep og var blitt betydelig lysere.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til behandling av keratinholdige fibre mot filtning ved hjelp av et bad som inneholder alkalimetallsalter av N-diklorisocyanursyre, hvor det nevnte bad har en pH-verdi som ligger mellom 6,5 og 7° g inneholder I-5 % aktivt klor regnet på vekten av fibrene. karakterisert ved at det nevnte bad tilsettes 0,2-2,5 fo kalium-permanganat i forhold til vekten av fibrene, og ved at behandlingen utføres til praktisk talt alt aktivt klor er forbrukt .