NO124560B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og anordning for

tørking av trevirke i en tørkekanal.

Det er kjent at tørking av saget trevirke må skje med

stor forsiktighet for at der skal oppnås en god kvalitet. De defek-ter som virket får ved en uforsiktig tørking, består først og fremst av sprekker i treet og skjevhet eller andre deformasjoner av de enkelte deler av virket. Alle disse feil skyldes deformasjoner som treet utsettes for når dets cellevann drives ut. For at cellenes formforandring ikke skal gi grunn til sa store spenninger at treet sprekker, kreves det at fuktighetsgradienten er tilstrekkelig liten inne i veden.

I eldre tid ble virket ved, anvendelse av kunstig tørking, for det meste tørket 1 såkalte kammertørker, dvs. sådanne, i hvilke en virkemengde ligger stille og hvor tilstanden av det tørkemedium som omgir virket, kan varieres vilkårlig. I en sådan tørke finnes ingen vanseklighet med i hvert enkelt tilfelle å tilpasse virkets tørkehastighet til dets fuktighetsinnhold, således at høy kapasitet kan oppnås uten at der oppstår tørkeskader i virket.

I en moderne industri med stor produksjon av saget virke passer dog kammertørkene dårlig på grunn av sin høye grad av dis-kontinuitet i arbeidsmåten, hvorfor man søker å gå over til mere kontinuerlig arbeidende tørker. Blant disse siste frembyr kanal-tørkene med lengdesirkulasjon av tørkemediet og gjennommating av virket i stabler eller pakker på sporbundne vogner eller på rulle-bjelker, visse fordeler. De er i forhold til sin kapasitet meget billigere enn kammertørkene både med hensyn til anleggsomkostning og driftsomkostning og tillater god kontinuitet i tørkingen. Det tørkeskjema som en enkelt virkestabel gjennomløper i en kanaltørke med lengdesirkulasjon, er imidlertid ikke fritt valgbart som i en kammertørke.

I hovedsaken arbeider en kanaltørke således at der i en kanal samtidig befinner seg et visst antall (10 - 20) virkestabler. Når hver stabel som har oppholdt seg lengst i tørken er ferdigbe-handlet og fullstendig tørket og tas ut ved uttaksenden, mates alle de øvrige stabler frem et trinn mot uttaksenden og en ny stabel føres inn i inntaksenden. Tilstanden, dvs. den relative fuktighet tørketemperaturen av den luft som en virkestabel i en kanaltørke for lengdesirkulasjon utsettes for i en vilkårlig stilling i kanalen, kan ikke reguleres individuelt, men bestemmes av vedkommende stabeis stilling og tørkehastigheten for de øvrige stabler i kanalen. Herav innses det at vanskelighetene med å ordne reguleringen og strømningsarrangementet for tørkemediet således at en enkelt stabel gjennomløper et visst ideellt tørkeskjema, er meget store.

Da tørkehastigheten ved gitt tilstand av tørkeluften er større ved en høy fuktighetsgrad i virket enn ved en lav sådan, vil en endring av det inngående virkes fuktighetsgrad medføre en endring av tørkeluftens tilstand gjennom tørken (tørkeskjemaet). Sådanne endringer i det inngående virkes fuktighetsgrad kan f.eks. oppstå ved saging av tømmer fra forskjellige vekstområder eller med forskjellige avvirkningstider, ved saging av avvekslende fløtet og bilbåret tømmer eller ved glanding av forskjellige virkedimensjoner i én og samme kanal. En måling av den inngående midlere fuktighetsgrad ville være meget omstendelig og i praksis neppe gjennom førbar og en egnet korreksjon av tørkeskjemaet derfor vanskelig å foreta. En konstantholdelse av tørkeklimaet på et sådant punkt i tørken, hvor tørkemediet allerede har passert et antall virkestabler og dets tilstand således er endret som følge av en endret inngående fuktighetsmengde, kan imidlertid utnyttes til automatisk tilpasning av tørkeskjemaet til en endret inngående fuktighetsmengde.

Ved de vanlige typer av kanaltørker med lengdesirkulasjon strømmer tørkemediet gjennom tørkekanalen i motstrøm til virket. Tørkemediets tilstand holdes enten konstant før det får kontakt med virket eller etter at det har passert gjennom hele eller en større del av virket. Begge reguleringsmetoder har åpenbare ulemper. Uan-sett reguleringsmetoden har begge systemer den ulempe at tørkehas-tigheten for virket blir for høy i det område hvor fuktighetsmengden er kommet ned til i nærheten av fibermetings-fuktighetsmengden. Her setter nemlig en kraftig krymping av virket inn i dets overflatelag, og for at sprekkdannelse ikke skal inntreffe, bør virket krympe mest mulig homogent, hvilket betyr at fuktighetsgradienten i virkets overflatelag ikke må være for stor. Derav følger at tørk-ingen må skje langsomt innenfor dette område.

Fremgangsmåter for tørking av tre i en tørkekanal er også kjent, i hvilken trevirket føres frem skrittvis og derunder utsettes for et gassformig tørkemedium som strømmer i kanalens lengderetning og som er delt opp i to delstrømmer, av hvilke den ene ledes gjennom tørkekanalens første avsnitt i motstrøm til virkets bevegelsesretning, og den annen ledes gjennom tørkekanalens annet avsnitt i medstrøm til virkets bevegelsesretning, og de to delstrøm-mer tilføres varme og befris for fuktighet før de kommer i kontakt med det virke som skal tørkes.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en regulering av en tørkemetode, som angitt ovenfor, ved hjelp av hvilken det trevirke som skal tørkes, oppnår et ønsket, relativt fuktighetsinnhold, også når virkets relative fuktighetsinnhold i kanalens inn-løp og/eller virkets tilførselshastighet varierer innenfor vide grenser.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det for regulering av tørkeprosessen bare er tørkemediets annen delluftstrøm, hvis tørrtemperatur og våttemperatur måles etter at denne delstrøm har

passert tørkekanalens annet avsnitt, og ved en avvikelse av de målte tørr- og våttemperaturverdier fra forutbestemte, ønskede verdier som tilsvarer et tilnærmet konstant midlere, relativt fuktighetsinnhold i det ferdigtørkede virke, som opptrer som følge av en forandring av det tilførte trevirkes midlere relative fuktighet eller en

forandring av trevirkets fremføringshastighet, og varmetilførselen til henholdsvis fuktighetsfjernelsen fra de to delstrømmer reguleres således i avhengighet av måleverdien at de ønskede verdier av tørr- henholdsvis våttemperaturen igjen opptrer.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ved hvilken bare den delstrøm av tørkemediet som berører virket i annet kanalavsnitt, undersøkes med hensyn til tørr- og våttemperatur etter sin passasje, er det på fordelaktig måte mulig å oppnå at tørkeprosessen blir ufølsom overfor forandringer i det relative fuktighetsinnhold av virket i kanalens inngang og/eller forandringer av virkets tilførselshastighet, således, at det ikke er nødven-dig med noen måling av fuktighetsinnholdet i det ferdigtørkede virke.

Oppfinnelsen er særlig egnet til tørking av såkalt eks-portvirke som før avskipningen skal tørkes til et relativt fuktighetsinnhold på ca. 20 %, dvs. ikke nevneverdig under fibermetningspunktet som ligger ved ca. 30 %; fremgangsmåten kan imidlertid også anvendes ved fortørking i et anlegg som omfatter en før- og etter-tørke og i hvilket virket tørkes i fortørken til umiddelbart under fibermetningspunktet.

Oppfinnelsen angår også en innretning for.utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som omfatter følgende trekk som er kjent fra tørkeinnretninger, nemlig en tørkekanal som oppviser en trinnvis arbeidende transportinnretning for fremføring av i stabler anordnet trevirke, og en innretning for gjennomledning av et gassformig tørkemedium som strømmer i kanaléns lengderetning, hvor kanalen er delt i to avsnitt, mellom hvilke der befinner seg et mellomrom, i hvilket tilførselsledningén for tørkemediet, som trer ut i to motsatt rettede delstrømmer, munner ut, og hvor de rom som befinner seg nær de ytre ender av tørkekanalens to avsnitt, over gasskanaler som befinner seg utenfor tørkekanalen og inneholder innretninger for tilførsel av varme og fjernelse av fuktighet, er forbundet med mellomrommet mellom tørkekanalens to avsnitt. Det særegne ved denne anordning for fremgangsmåtens utførelse er at der i tørkemediets strømningsvei, etter at tørkemediet har passert tørkekanalens annet avsnitt, er anordnet måleinnretninger for måling av den annen delstrøms tørrtemperatur og våttemperatur, og at innretninger for tilførsel av varme i og fjernelse av fuktighet fra gasskanalene er regulerbare utenfor tørkekanalen i avhengighet av måleinnretningenes måleverdier.

Tørkemetodens egenskaper skal omtales i forbindelse med beskrivelsen av tegningene, hvis fig. 1 viser et lengdesnitt av en tørkekanal med en innretning ifølge oppfinnelsen, og fig. 2-7 viser tørkeforløpet under forskjellige betingelser dels ifølge oppfinnelsen og dels ved en konvensjonell fremgangsmåte.

På fig.l befinner der seg et antall virkepakker eller

-stabler' 1 foran inntaksporten 2 til en tørkekanal for virke. Pak-kene 1 hviler på vogner 3 som kan skyves på en transportør 4 som løper gjennom hele kanalen. Innenfor inntaksporten 2 befinner der seg i et første avsnitt av kanalen tre stabler og i et annet avsnitt fire stabler 6. Mellom avsnittene finnes et mellomrom 7, i hvis tak der er anordnet et antall aksialvifter 8. Etter stablene 6 i annet avsnitt finnes en uttaksport 18 og mellom inntaksporten

2 og stablen 5 i første avsnitt finnes der et fritt rom 19. Mellom

uttaksporten 18 og stablene 6 i annet avsnitt finnes et fritt rom 20. Utenfor uttaksporten 18 står noen ferdigtørkede virkestabler 21.

Over tørkenalens tak 9 er der anordnet to luftpassasjer eller -kanaler 10 og 11 med dampoppvarmede varmebatterier 12 og 13. Strømmen av damp til batteriene 12 og 13 kan reguleres med ventiler 14 og 15. I kanalen 10 som ligger nærmest inntaksporten 2, finnes et ventilasjonsluftinntak 16. I kanalen 11 som ligger nærmest uttaksporten 18, finnes et ventilasjonsluftutløp 22 med et spjeld 17 og en utsugningsvifte 22. I luftpassasjen 11 under utløpet 22 er der i tørkemediets strømningsvei anordnet to temperaturfølere 24 og 25. Den ene (24) føler tørrtemperaturen og den annen (25) fø-ler våttemperaturen av den avgående ventilasjonsluft. Begge føl-ere 24 og 25 er forbundet med en regulator 26 som styrer dampven-tilene 14 og 15 og spjeldet 17.

Under fortløpende drift arbeider tørkeanprdningen. på følgende måte. Aksialviftene 8 besørger én sirkulasjon av tørke-medium gjennom virkestablene 5 og 6. Tørkemediet er fuktig luft. Viftene 8 presser luften ned i mellomrommet 7, hvor den deler seg i to strømmer, av hvilke den ene strømmer til venstre i motstrøm gjennom stabelen 5 i kanalens første avsnitt og opptar der fuktighet fra virket og fortsetter derfra inn i rommet 19 og opp i pas-sasjen 10. Her blander den nå meget fuktige luft seg med relativt tørr uteluft som strømmer inn gjennom inntaket 16. Blandingen

fortsetter mot høyre gjennom et varmebatteri 12 til viftene 8, i hvilke den biandes med luft som kommer strømmende mot venstre

gjennom kanalen 11. Den høyre av de to luftstrømmer i mellomrommet 7 presses mot høyre gjennom virkestablene 6 i medstrøm til disse og opptar derved fuktighet. I rommet 20 etter stablene 6 ledes luften oppad gjennom uttaksporten 18 og deles der i to delstrømmer, av hvilke den ene passerer mot venstre gjennom varmebatteriet 13 i kanalen 11 og igjen til sirkulasjonsviftene 8. Derunder passerer denne delstrøm temperaturtølerne 24 og 25 som måler dens tørr- og våttemperatur og sender måleverdiene videre til regulatoren 26 som ved å påvirke ventilene 14 og 15 i dampledningene til varmebatteri-ene 12 og 13 kan holde tørrtemperaturen i punktet 24 konstant og ved å påvirke spjeldet 17 i ventilasjonsluftutløpet 22 kan holde våttemperaturen i punktet 25 konstant. Den annen delstrøm suges av utsugningsviften 23 ut gjennom ventilasjonsluftutløpet 22 og ut i det fri.

Med jevne mellomrom åpnes portene 2 og 18 og virkestablene nærmest uttaksporten 18 skyves ut til de ferdigtørkede stabler 21, hvoretter samtlige virkestabler 5 og 6 mates frem et trinn og en ny stabel 1 føres inn sist blant stablene 5. Den; stabel som sto lengst til høyre i første avsnitt, er derved skjøvet forbi mellomrommet 7 til stillingen lengst til venstre i det annet avsnitt.

Ved at virket på denne måte flyttes intermittent i en bestemt ret-ning, kan der tales om medstrøm og motstrøm mellom tørkemedium og virke.

Ved tørking av virke bør tørkehastigheten for at der

skal oppnås høy kvalitet, være lav i visse tidsavsnitt av tørkingen. Det ene av disse inntreffer umiddelbart etter virkets innføring i tørken under dets oppvarming, da utformingen av en for tørkingen nødvendig fuktighetsgradient i virket tar sin begynnelse. Altfor hurtig uttørking i dette tidsrom gir såkalt overflatetørrhet som medfører komplikasjoner i senere faser av tørkingen. Det annet tidsrom inntreffer som nevnt når fuktighetsinnholdet i virkeoverflaten er gått ned til fibermetnings-fuktighetsmengden. Da begynner nemlig uttørkingen av det hygroskopisk bundne vann i vedens cellevegger, hvorved disse vil krympe. Hvis krympingen skjer helt homogent, oppstår der ingen sprekker eller kastinger, men ettersom varme tilføres og vanndamp føres bort bare ved virkets overflate ved konvektiv varmetilførsel, er en homogen tørking ikke mulig.

En viss fuktighetsmengdegradient i virket må aksepteres, men den bør holdes lav.

Tørkehastigheten eller fuktighetsmengdens u tidsderiverte ^r, dvs. vekten av vannet i virket i forhold til en absolutt tørr virkeprøve, er ved en ren konveksjonstørke avhengig av blant annet differansen A6 = 6fc - <5V mellom tørkemediets tørrtemperatur 6t og dets våttemperatur 6V>Dette forhold anvendes i størst mulig grad til regulering av tørkeforløpet i en tørkekanal.

Ved vurdering av et antall målinger i en virketørke kunne der stilles opp en analytisk forbindelse mellom tørkehastighet, det relative fuktighetsinnhold og psykrometerdifferansen. Denne sammen-heng ble anvendt for ved hjelp av vannbalansen for tørkemediet og virket å fastlegge et tørkeforløp som bedre slutter seg til hva som med hensyn tj_l virkekvalitet og tørkehastighet kan anses ønskelig."

Fig. 2-7 viser grafisk forskjellige resultater av disse forsøk. Fig. 2 og 3 er direkte innbyrdes sammenlignbare. På fig. 2 er psykrometerdifferansen for tørkemediet og fuktighetsgraden for virket angitt for en anordning ifølge oppfinnelsen som funksjon av en lengdekoordinat i tørken som er satt lik null i inntaksenden og lik 18 m i uttaksenden. Fig. 3 viser tilsvarende kurver for en konvensjonell motstrømtørke, i hvilken tørkemediets tilstand holdes konstant i tørkens uttaksende. For de to tørker gjelder at de har samme lengde, samme gjennomløpstid for virket, samme tørkekapasitet (dvs. samme virkestrøm), samme vifteeffekt, samme tørkemediumhastig-het, samme tørkemediumstrøm forbi virket, samme fuktighetsgrad for det innkommende virke og samme fuktighetsgrad for det utgående virke. Med FS er markert de punkter i kanalene hvor fuktighetsgraden er gått ned til 30 %, dvs. tilnærmet til fibermetting. Av figurene fremgår det at begge tørker har lav psykrometerforskjell i inntaksenden, dvs. lav tørkehastighet, hvilket kreves for at virket ikke skal skades. Omkring fibermetningspunktet, ved hvilket likeledes en lav tørkehastighet er ønskelig, har dog motstrømtørken en psykrometerforskjell på mere enn 13°, mens tørken ifølge oppfinnelsen bare har 6,5° og dermed en betydelig høyere tørkehastighet.

Hvis man betrakter et overflateskikt av virket, vil man se at en inntredende minskning av psykrometerforskjellen vil med-føre en momentant minsket fordampning fra flaten. På den annen side tilføres overflateskiktet ved den tilstedeværende fuktighetsmengdegradient til å begynne med samme vannstrøm fra virkets indre deler, dvs. overflateskiktets fuktighetsgrad får en tendens tii å stige. Dessuten kommer overflateskiktets tørking mot den til psykrometerforskjellen svarende likevektsfuktighetsgrad til å retar-deres, mens denne likevektsfuktighetsgrad blir høyere ved minsket psykrometerforskjell. Ved den ifølge oppfinnelsen anordnede med-strømdel skjer en suksessiv minskning av psykrometerforskjellen som derfor virksomt vil bidra til en minskning av uttørkingen av virkets overflateskikt, således at medstrømdelen vil værekarakterisert veden tørking med lite varierende overflatefuktighetsgrad og avtagende fuktighetsgradient i virket. Dette er av vesentlig betydning i det stadium av tørkingen da virkeoverflaten går mot fibermetning og et tynt overflateskikt begynner å krympe. Denne krymping hindres av lengre inne beliggende deler av virket som ennu ikke er begynt å krympe, og så lenge det krympende overflateskikt er tynt, har det liten fasthet mot oppstående strekkspenninger og gir bruddanvisninger som ved fortsatt uttørking resulterer i sprekkdannelse. Ved tørking i motstrøm i dette fuktighetsområde skjer omvendt en med hensyn til sprekkdannelse ufordelaktig, aksellerert overflatetørking.

Den ifølge oppfinnelsen anordnede medstrømdel medfører også den fordel at en relativt høy psykrometerforskjell (tørkehas-tighet) kan anvendes i mellomtrinnet av tørkingen når fuktigheten i virkeoverflaten ennu ligger over fibermetningsfuktigheten og noen krymping ikke er begynt å inntre. En stor, men i dette trinn av tørkingen ufarlig fuktighetsmengdegradient utvikler seg da og med-fører en hurtig tørking i dette trinn, som kompenserer den lavere tørkehastighet i det senere trinn av tørkingen.

Medstrømdelen medfører også den fordel at psykrometerfor-skj ellen ved slutten av tørkingen (i uttaksenden) er bare 5° C mot 14,6° C i motstrømstørken. Ved en våt temperatur på f.eks. 30 - 35° C tilsvarer dette en likevektsfuktighetsmengde for virket på

ca. 12 % hhv. ca. 6 %, hvilke fuktigheter virkeoverflaten søker å anta. Med hensyn til hva som er sagt ovenfor angående virkningen av medstrøm hhv. motstrøm på virkets overflatefuktkvote, kan denne etter avsluttet tørking for tørkeanlegget ifølge oppfinnelsen ven-tes å ligge i nærheten av 6 %, og det innses da at den gjenstående fuktighetsmengdeforskjell mellom virkets indre og dets overflate (ved 20 % midlere fuktighet) er vesentlig meget gunstigere i tørken ifølge oppfinnelsen enn i den konvensjonelle tørke, hvilket har stor betydning for forekomsten av gjenstående spenninger i virket etter tørkingen og medfører komplikasjoner ved virkets anvendelse.

Videre er der for begge arrangementers vedkommende under-søkt hvor meget den midlere fuktighetsmengde for det til tørkerne innkommende virke kan økes uten at fuktighetsmengden for det utgå ende virke øker mer enn 1 prosentenhet fra 20 % (heltrukne linjer) til 21 % (strektrukne linjer). Figurene viser da at i motstrøm-tørken kan den inngående fuktighetsmengde økes bare 1,2 prosentenheter, mens økningen i tørken ifølge oppfinnelsen kan være 15,9 prosentenheter. Ettersom den midlere fuktighetsmengde fra tid til annen kan variere betydelig for det innkommende virke, er den be-skrevne evne til utjevning av sådanne variasjoner av meget stor verdi. Fig. 4 og 5 kan likeledes direkte sammenlignes innbyrdes. Fig. 4 angår samme tørk som fig. 2, og fig. 5 angår samme tørk som fig. 3. På fig. 4 og 5 er angitt hvor meget en 10 prosents økning av matehastigheten (f.eks. for tilfeldig å øke tørkens kapasitet på bekostning av en avvikelse fra ønsket sluttfuktighetsmengde) inn-virker på fuktighetsmengden for det fra tørken kommende virke. Fig. 4 viser at i tørken ifølge oppfinnelsen vil en 10 prosents minskning av tørketiden medføre en økning av fuktighetsmengden for det utgående virke med 1,2 prosentenheter fra 20 % til 21,2 %, mens fig. 5 viser at for motstrømtørken blir de tilsvarende tall 8 prosentenheter fra 20 % til 28 %. Også her stiller tørken ifølge oppfinnelsen seg betydelig gunstigere enn det konvensjonelle arrangement.

Det skulle nå kunne hevdes at sammenligningen er blitt ufordelaktig for det konvensjonelle arrangement på grunn av at tørkemediumstrømmen er valgt så liten at tørkemediet er blitt meget nær mettet før sin uttredelse av motstrømtørkens kanal. Mot dette kan-dels anføres at den valgte relasjon mellom tørkemediumstrømmen og virkestrømmen er representativ for idag forekommende motstrøm-tørkere og dels at - som det skal vises - i det følgende sammenligningen faller ut til oppfinnelsens fordel også ved meget større (urealistisk store) luftstrømmer.

På fig. 6 er derfor vist forløpet i en konvensjonell mot-strømtørke med tørkemediumkondisjonen holdt konstant i tørkens uttaksende, dvs. samme arrangement som på fig. 3. Den sirkulerende luftmengde er dog på fig. 6 gjort dobbelt så stor som på foregående figurer, men trykkfallet er bibeholdt. Dette kan ordnes ved at tørken bygges høyere og virket samtidig stables mer åpent. Tørk-ens anleggsutgifter øker naturligvis, likesom vifteeffekten som blir dobbelt så stor som tidligere. Sammenlignet med fig. 2 viser derfor fig. 6 en tørke med samme lengde, samme gjennomløpstid for virket, samme tørkekapasitet (dvs. samme virkestrøm),'den dobbelte

vif eeffekt, samme tørkemediumhastighet, den dobbelte tørkemedium-

strøm forbi virket, samme fuktighetsmengde for det tilførte virke og samme fuktighetsmengde for det utgående virke.

En sammenligning mellom fig. 2 og fig. 6 viser at fig. 6

arbeider med noe høyere, dvs. ugunstigere, psykrometerforskjell i inntaksenden (1,8°) enn fig. 2 (1,2°). Det samme er tilfellet med fibermetningspunktene (8° hhv. 6,5°). Fig. 6 viser også at for en økning av sluttfuktighetsmengden med 1 prosentenhet fra 20 % til 21 % ved uforandret matehastighet kreves en økning av den midlere fuktighetsmengde for det tilførte virke med bare 3,9 prosentenheter,

mens det tilsvarende tall på fig. 2 var 15,9 prosentenheter, dvs.

evnen til å korrigere for variasjoner i det innkommende virkes mid-

lere fuktighetsmengde er i dette tilfelle fire ganger så stor ved oppfinnelsen som ved det konvensjonelle arrangement.

Endelig viser fig. 7 hvor meget fuktighetsmengden for det

utgående virke øker, hvis matehastigheten økes 10 %. Tallene er 4 prosentenheter (fra 20 % til 24 %), hvilket skal sammenlignes med 1,2 prosentenheter (fra 20 % til 21,2 %) ved oppfinnelsen (fig. 4). Oppfinnelsen er altså fremdeles overlegen i dette henseende. Hvis

man dessuten tar i betraktning.at tørken.ifølge fig. 6 krever stør-

re byggevolum for samme produksjon og krever dobbelt så stor vifte-

energi pr. tonn tørket virke, innses det lett at oppfinnelsen inne-

bærer et fremskritt.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved tørking av trevirke i en tørkekanal, i hvilken virket forskyves trinnvis og derunder utsettes for et gass-

formig tørkemedium som føres frem i kanalens lengderetning, og ved hvilken tørkemediet deles i to delstrømmer, av hvilke den ene ledes gjennom tørkekanalens første avsnitt i motstrøm til virkets bevegelsesretning, og den annen ledes gjennom kanalens annet avsnitt i medstrøm til virkets bevegelsesretning, og ved hvilken de to del-strømmer tilføres varme og befris for fuktighet før sin kontakt med det virke som skal tørkes,karakterisert vedat det for regulering av tørkeprosessen bare er tørkemediets annen del-luftstrøm, hvis tørrtemperatur og våttemperatur måles etter at denne delstrøm har passert tørkekanalens annet avsnitt, og ved en avvikelse av de målte tørr- og våttemperaturverdier fra forutbestemte, ønskede verdier som tilsvarer et tilnærmet konstant mid lere, relativt fuktighetsinnhold i det ferdigtørkede virke, som opptrer som følge av en forandring av det tilførte trevirkes midlere relative fuktighet eller en forandring av trevirkets frem-før ingshastighet,<p>g varmetilførselen til henholdsvis fuktighetsfjernelsen fra de to delstrømmer reguleres således i avhengighet av måleverdien at de ønskede verdier av tørr- henholdsvis våttemperatur en igjen opptrer.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten i henhold til krav 1, med en tørkekanal som oppviser en trinnvis arbeidende transportinnretning for fremføring av i stabler anordnet trevirke, og en innretning for gjennomledning av et gassformig tørkemedium som strømmer i kanalens lengderetning, hvor kanalen er delt i to avsnitt, mellom hvilke der befinner seg et mellomrom, i hvilket til-førselsledningen for tørkemediet, som trer ut i to motsatt rettede delstrømmer, munner ut, og hvor de rom som befinner seg nær de ytre ender av tørkekanalens to avsnitt, over gasskanaler som befinner seg utenfor tørkekanalen og inneholder innretninger for tilførsel av varme og fjernelse av fuktighet, er forbundet med mellomrommet mellom tørkekanalens to avsnitt,karakterisert vedat der i tørkemediets strømningsvei, etter at tørkemediet har passert tørkekanalens annet avsnitt, er anordnet måleinnretninger (24, 25) for måling av den annen delstrøms tørrtemperatur og våttemperatur, og at innretningene for tilførsel av varme i og fjernelse av fuktighet fra gasskanalene er regulerbare utenfor tørkekanalen i avhengighet av måleinnretningenes måleverdier.