NO124843B - - Google Patents

Description

Klesklype i ett stykke.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en sélvfjarende plast-klesklype i ett stykke forsynt med minst tre klemsteg som.sett forfra ligger ved siden /av -hverandre', og• o v-er st loper sammen i et massivt "(sett fra siden) gripeparti, hvor minst et av. stegene sett fra siden er "buet og har form som en bolg.ekurve og hvor steget danner'en sabelformet-oppoverboyet stegende.

De mest kjente klesklyper består av to deler som-fjærer

mot hverandre ved hjelp av en innsatt fjær. Disse to deler'har tendens til å forskyve seg og. komme fra hverandre slik- at klesklypen kan gå istykker i sine enkelte bestanddeler,, Andre ulemper er ubekvem håndtering, tendens til at klembéna brekker'og komplisert

montering i kostbare spesialmaskiner.

Man kjenner flere forsøk på å fremstille klesklyper med forenklet form og i ett stykke. Således har man f.eks. fore-

slått plastklyper med to klemben og i ett stykke. Deres klem-virkning er enten for liten eller fremstillingen.ved sprøytestøp-ning er for innviklet. Videre vil det alltid være en større eller mindre grad på grunn av sprøyteform-halvdelene, på klembenas indre glideflater, hvilke grader lett fører til at tøyet skades.

■Rn annen klesklype i ett stykke har tre klemsteg som øverst og sett fra siden løper sammen i et massivt gripeområde og hvis nedre ende løper fra hverandre snabelformet. Klembena eller klemstegene ligger - sett loddrett på snorgjennomføringen, ved siden av hverandre, slik at klypen lar seg sprøyte loddrett på snorgjennomføringen. Herved får man den mulighet at nedre område av det midtre klemsteg kan krysse nedre område av de ytre klemsteg i snorgjennomføringens retning. Når man ser bort ifra nedre snabelformede åpningsormåde, og de små utbuktninger som opptar klessnoren, har de to ytre klemsteg omtrent rettlinjet form. Bare det midtre klemsteg er. - likeledes bortsett fra nedre snabelformede åpningsområde - utformet svakt bueformet i et forsterket område som omslutter utbuktningen som opptar klessnoren, nedenfor gripeplaten. Ulempen ved disse klyper består i en utilstrekkelig klemkraft og elastisitet. Hvis man vil øke klemkraften ved forsterk-ning og klemstegene, resulterte dette, p.g.a. nedsatt elastisitet,

i ennå hurtigere materialtretthet eller i overbelastning som fører til brudd. Videre står klembena i arbeidsstilling i V-form, slik at de nedre klemstegområder ikke lenger ligger an mot tøyet.

Foreliggende oppfinnelse, som går ut fra en klesklype i ett stykke og med flere klemsteg, vil løse den oppgave å øke klemkraft og elastisitet vesentlig ved hjelp av en ny utforming. Videre vil man oppnå at de nedre klemstegområder selv ved meget stor klemåpning fremdeles løper parallelt.

Oppfinnelsen angår således en klesklype fremstilt i et stykke av plast med i det minste tre steg som ligger etter hverandre i klypeplahet og det karakteristiske består i at klemstegene danner en bueformet fjæringssone omtrent ved den øvre 3«Part av klype-lengden, målt fra gripepartiet, idet denne fjæringssone omslutter en kanal som er sperret for innløp av klessnoren og deretter fortesette ut i et bueformet klemparti som løper ut i den snabelformede klemstegende, og at. klessnoren er forhindret fra å trenge videre.fra klemkanalen.inn i fjæringssonen p.g.a. klemstegenes dimensjoneringer omkring fjæringssonen og/eller ved at klemstegene krysser hverandre i et område mellom fjæringssonen og klemsonen.

Ved hjelp av denne konstruksjon oppnås ved en gitt klyper-lengde en større lengde for i det minste et klemsteg, hvilket særlig gjelder for området mellom klemsonen for opptak av klessnoren og gripeområdet.. Derved vil elastisiteten og ved tilsvarende tykkere dimensjonering av klemstegtverrsnittet likeledes kl-emkraften bli større...En klesklype i ett stykke utformet med tre klemben, som allerede er kjent i trykt ..skrift, hvor det sett f ra. siden - befinner seg et kanalformet"gripsområde ovenfor et bueformet klem-område, skiller seg fra foreliggende klesklype både konstruktivt . og funksjonsmessig.pa en uheldig måte. Førstnevnte er bøyet av fjærende blikk,'-hvorved gripeplateh nødvendigvis blir kanalf ormet. 1 området omkring den kanalformede gripepla^e er ingen av de to klemben gitt bueform, ist edet løper disse parallelt hos. den -ube-lastede klesklype. De vesentlige ulemper ved disse klesklyper består for det første i at de P.g.a. deres form bare kan bøyes av metall. En metallklype ville ikke kunne, frembys på markedet p.g.a. metallets oksydasjonstendens. Videre ville .fremstillingen falle for dyr-, (avgrading, fornikling, f orkromming'). F jæringssonen ar-beider p.g.a. de' rette klemben bare i øverste buedel, hvdrved det ville medgå mye materiale eller man bare ville oppnå svak klemkraft og for liten klemåpning.

Derimot er foreliggende klesklype i henhod tii oppfinnelsen utviklet med-henblikk på sprøytestøping i termoplastisk materiale. Klesklypen har massivt gripeområde og fjæringssonen ovenfor klemsonen er tilpasset klemstegene nedenfor det massive gripeområde. Minst et av klemstegene er innenfor fjæringssonen buet utover for ved så lite materialforbruk som mulig, jevn materialbelastning og små klypedimensjoner å kunne oppnå maksimal klemåpning og maksimal klemkraft.

Som et annet trekk ved oppfinnelsen foreslås et omtrent speilbilledlig forløpe av de mot hverandre virkende klemsteg. Som. et alternativ til dette kan man naturligvis også utforme minst et klemsteg rettlinjet fra gripeområdet bg ned til nederste bue. Det er en fordel hvis minst et klemsteg fra gripeområdet og-til klemsonen loper omtrent rettlinjet og derfra og til nedre ende.lbper omtrent speilbilledlig i forhold til motvirkende klemsteg. -

Videre oppnås en god gjensidig atskillelse av .f jærings-sonekanalen fra klemsonekanalen ved at de mot hverandre, virkende klemsteg sett fra siden krysser hverandre - i området mellom de to kanaler. Herved oppnår man en særlig god ovre avslutning av klem-■ sonekanalen. Man kan likeledes .oppnå at klemstegene krysser hverandre ovenfor klemsonekanalen ved at de flatene som vender mot hverandre og ligger mellom de to kanaler som motvendte buer er utformet med kryssende fremspring.

Under forutsetning av at klsklypen har tre klemsteg fore-slår videre å utforme midtre klemsteg tykkere og kraftigere enn de to like sterke ytre klemsteg, for at klemkraften fra- midtre klemsteg omtrent skal tilsvare summen av klemkraften fra de to ytre-klemsteg ved like store klemåpnihger målt fra klypens midtakse. Når videre klemstegtverrsnittet utformes stadig mindre fra ovre til nedre klemstegende og omtrent jevnt avtagende, oppnås en maksimal material utnyttelse.

Som et videre trekk-ved oppfinnelsen foreslås at klemsonekanalen har en storre nedre klemutbuktning som går over i en mindre ovre klemutbuktning, og at det i nedre ende av den største klemutbuktning og i området omkring overgangen mellom storste og minste klemutbuktninger er sorget for innsnevringer som f.eks. kan være utformet som nebblignende fremspring på de flater som vender mot hverandre på klemstegene. Dette konstruksjonstrekk er uavhen-gig av de bvrige oppfinneriske trekk av generell betydning for alle klesklyper i ett stykke.

Porsok har vist at virkningen av klemutbuktningene kan forsterkes ved at disse har storre lengde enn bredde. Det er naturligvis mulig å forbinde nedre ende av to klemsteg .som virker i samme retning ved et tverrsteg til en lukket ring.

Det foreslås videre å gi gripeområdet en figurlig form. Herved oppnås for detforste at klypen ikke glipper ut av hånden.. Istedenfor en abstrakt utforming av gripeflaten kan man med samme letthet utforme ..denne som et. relieff av et dyrehode eller et menne-ske, en blomst, et teknisk produkt som et fremkomstmiddel eller lignende. Herve.d oppnår man at klesklypen får flere betydninger, idet den samtidig utgjor et leketoy., Når en slik klype'f.eks. er utformet med et dyrehode og nederst loper ut i snabelformede klem-stegender, danner disse klyper fantasikropper i forbindelse med hodet. Flere slike klyper som pga. de like lange klemsteg kan stå av seg selv og er' utformet med forskjellige dyrehoder vil være en lekedyrehave for barn.

På tegningen er det vist et eksempel på en utforelse i henhold til oppfinnelsen, hvor ytterligere trekk vil fremgå og hvor.: fig. 1 viser et sideriss av en klesklype med klemsteg som. krysser hverandre og-som er utformed speilbilledlig, sett i snitt gjennom'gripeområdet,, ' fig. 2 viser klypen på fig. 1 sett forfra, fig. 3 viser .fra siden en klesklype med klemsteg utfor met speil-billedlig og som krysser hverandre ovenfor klemsonen,

fig..4 viser klypen på fig. 3 sett forfra,

fig. 5 viser en klesklype sett fra siden med klemsteg som ibper parallellbilledlig, og hvor klemstegom-rådene mellom de to kanaler er nesten lik.null^ og fig. 6 viser en klesklype sett fra siden hvor midtre klemsteg loper -rettlinjet fra. gripeområdet ned til ovenfor nedre kanal.. Klesklypen på fig. 1 og 2.hestår av - sett forfra - paral-leltlopende klemsteg 1 og 2 hvis ovre ende-loper. sammen i den form-gitte gripeplate 3. De ytre-klemsteg 2 er utf ormet med tre buer 2-a til 2c som loper over hverandre som'en svingningskurve., mens midtre klemsteg 1 ér utformet' med -buene la til lc i omtrent speil-bilTedlig anordning, - Buene la-, 2a danner f jæringssonen som. omslutter kanalen 5,. buekurvene . lb, 2 b utgjor klemsonen og omslutter kanalen 4 og buepartiene lCj 2c utgjor nedre snabelformede klem-stegområde. Ved punktet 6, dvs. -mellom fjærrngssonekanalen 5 og klemsonekanalen 4 krysser midtre klemsteg 1 ytre klemsteg 2. I

. området omkring nedre bueparti lc, 2c er det.utformet en svak kryssing av midtre klemsteg 1 i forhold til de ytre kl-emsteg 2. Mens ovre kanal 5 er omtrent sirkelrund,"har kanalen 4 en avlang form som nederst loper ut i en spiss. Klemsonen har en storre nedre klemutbuktning 4a som går over' i en mindre ovre klemsloyfe 4b.. I nedre ende av den storre klemutbuktning 4a og ved. overgangen

mellom denne, utbuktning 4a og den mindre klemutbuktning 4b, er det anordnet innsnevringer s.om dannes- ved de nebblignende fremspring le, lf,. 2e,. 2f som vender.mot hverandre inn fra klemstegene 1 og 2.

På fig. 1 ser man videre at midtre klemsteg 1 som virker mot de to ytre klemsteg 2 er utformet tykkere enn sistnevnte. Her/ ved oppnås at ved like store klemstegåpninger, målt ut fra klypens midtakse X, vil klemkraften for midtre klemsteg 1 omtrent tilsvare summen av klemkraften for de to ytre klemsteg 2. Videre er klemstegtverrsnittet avsmalnende fra gripeplaten 3" ned .til de frie stegender ld, 2d, tilsvarende den avtagende belastning i denne retning, og avsmalningen forlbper omtrent jevnt.. På denne måte oppnås ved minste materialforbruk storst mulig klemkraft og elastisitet.

Hvis klypeåpningen, dvs. klesnorens diameter pluss tykkel-sen av toyet, utgjor mer enn 4 mm, når klessnoren ved påsetning av klypen bare opp i nedre klemutbuktning 4a. Innsnevringen av klem-området pga., nebbene le, 2e frembyr en virksom ekstra sikring av

det fastklemte klesplagg. Hvis klemåpningen derimot er mindre enn 4 mm, vil klessnoren ved påsetning av klypen trenge opp i ovre

klemutbuktning 4b. I denne klemstilling sikrer fremspringene lf, 2f en ytterligere sikring.

De forskjellige fordeler som oppnås ved formgivningen i henhold til oppfinnelsen og dimensjoneringen av klesklypen, har vist seg ved praktiske forsok og vil lett innsees. De ovre buer la, 2a vil under bibeholdelse av små klypedimensjoner oke avstand-en mellom klemsonen og gripeplaten 3 betraktelig og bevirke en storre fleksibilitet og oket klemkraft. Pga. de midtre buepartier .lb, 2b oppnås bl.a. at nedre stegområder også ved stor klemåpning ligger an mot toyet med klemkraft. Klemstegområdené nedenfor klemsonen åpner seg således ikke V-formet som ved tidligere kjente klesklyper, men får ved. storste klemåpning et parallelt forlop.

Utformingen av gripeplaten kan naturligvis også være abstrakt om onsket. En slik konfigurering forhindrer at klesklypen kan glippe ut av hendene.

Klypen på fig. 3 og 4 har tre klemsteg 11, 12 hvis ovre ende loper. u-t i gripeplaten 1'3..Midtre klemsteg 11 går i forhold til de to ytre klemsteg 12 som et speilbilde. Mens de ytre klemsteg oppviser de fire etter hverandre liggende buepartier 12a - 12d, har midtre klemsteg de motvendte buepartier lia. - lid. De -ovre buepartier Ila, 12a danner den utbulende fjæringssone og omslutter kanalen 15, mens buepartiene lic, 12c danner klemsonen og omslutter nedre' kanal 14. I denne kanal befinner det seg en nedre storre klemutbuktning 14a.og en ovre mindre klemutbuktning 14h. I nedre ende av klemutbuktnihgen.14a og melleom klemutbuktningene 14a og-14b er det anordnet innsnevringer ved fremspringene Ile, Hf, 12e, l-2f. Klemsonekanalen er lukket mot ovenforliggende fjæringssonekanal 15,- ved at klemstegene■ 11 og -12 i området omkring -buepartiene 11b, 12b, dvs. ved punktet 16, krysser" hverandre.

Midtre klemsteg 11 er'utformet tykkere'enn de to andre

klemsteg 12. Dessuten smalner klemstegtverrsnittet av fra- gripeplaten 13 ned mot stegendene Ug, 12g.

Den konstruktive forskjell mellom denne klesklype og klesklypen ifolge. fbrste utfbrelseseksempel består særlig i at. de mot-, virkende klemsteg. i området omkring de to kanaler 14- og 15 ikke krysser hverandre,-men bare overlapper noe. Av denne grunn har hvert, klemsteg istedenfor tre buepartier nå fire slike', buepartier. Virkemåten for klesklypen er Imidlertid'den samme,-men;man oppnår pga. ovenstående konstruktive forskjeller vissé fordeler når det

gjelder formingsverktoyet.

Også den klesklype som er vist- fra siden på fig. 5 er utformet med tre klemsteg eller klemben. Sett forfra vil klypen tilsvare -fig. '2». De -tre klemsteg 21, -22 loper sammen i gripeområdet 23. Både midtre klemsteg 2l og -de to ytre klemsteg.22 er hver forsynt med'fire etter hverandre liggende -buepartier 21a - 21d og 22a - 22d... Buepartiene på klemsteget 21 loper som speil-bilder i forhold til buepartiene på-klemsteget 22, slik at det. også her danner seg en nedre kanal . 24 -og en-ovre kanal 25. Nedre kanal 24 som omsluttes av klemsonen er. atskilt fra ovre kanal 25

i f jæringssonen ved hjelp av Innsnevringen 26;. Denne innsnevring dannes ved de motvendte buepartier 21b, 22b,og forhindrer at kles- . snoren som befinner seg .1 klemsonekanalen kan trenge ut av denne og oppover.. I forhold til de to foregående utforelseseksempler har man her hverken tatt i bruk noen kryssing, eller overlapping av klembena i området mellom de to kanaler. Ved denne losning må stegtverrsnittet. i- området, omkring- f.jærlngssonen. imidl-ertiil være så stort at klesklypen ved punktet 26 ikke kan tvinges opp) for

mye ved normal.bruk..

Ved hjelp av fig. 6 er det vist at man - idet klypen

er sett fra siden - helt eller delvis kan komme utenom en symme-

trisk klypeform. Gripeområdet er betegnet med 33»°g de ytre klemsteg løper I form av firebueformede etter hverandre liggende kurvepartier 32a - 32d. Derimot er midtre klemsteg 31 i området 31a, dvs. i fjæringssonens lengdeparti, først utformet rettlinjet. Nedenfor fjæringssonekanalen 35 med sirkelsegmentformet tverr-

snitt har klemsteg 31 i speilbilledlig utforming i forhold til de to klemsteg 32 buepartiene Jlh - J, ±å. Klemsonekanalen 34 omslut-

tes av buene 31° °g 32c, og er atskilt ved hjelp av innsnevrings-

en 36 frå fjæringssonekanalen 35* Denne innsnevring oppnås sær-

lig ved hjelp av den innover rettede bue 32b og forhindrer at klessnoren i klemsonekanalen kan trenge ut oppover. Også her er klem-stegområdene ^ la, 32a utformet forholdsvis, tykke.

Man vil legg innse at klemsteget 31 til forskjell fra den viste utforming også kan gå rettlinjet frå gripeområdet 33 til nedre bueparti 33^«

Mens midtre klemsteg Ifølge fig. 6 er utformet rettlinjer

i øvre område og de to ytre klemsteg hver er forsynt med fire buepartier, kan man i motsetning til dette gi midtre klemsteg fire buepartier mens de to ytre klemsteg kan løpe delvis rettlinjet.

Videre kan det for utforming av de snabelformede endeom-

råder være tilstrekkelig når f.eks. bare midtre klemsteg eller de to ytre klemsteg er forsynt med en tilsvarende bue. Videre kan klesklypen også ha fire klemsteg og da slik at det ene par klem-

steg virker mot det andre paret.

Claims (6)

1. Selvfjærende klesklype fremstilt I ett stykke av plast med i det minste tre steg' som ligger etter hverandre i klypeplanet og som virker mot hverandre og som med sin øvre ende er festet i en stiv og flat gripedel, av hvilke steg. i det minste ett sett Ira siden er buet og har form av en utbøyning for dannelse av en klemsone som omslutter en klemkanal for opptagelse av vasketøyet og der benene har en snabelformet, oppoverbøyet ende, karakterisert ved at klemstegene (1,2) danner en bueformet fjæringssone (la,2a) omtrent ved øvre tredjepart av.klypelengden, målt fra

gripepartiet, idet denne fjæringssone omslutter en kanal (5) som er sperret for innlop av klessnoren og deretter fortsetter ut i bueformet kjønparti flb,2b) som loper ut i den snabelformede klemstegende, og at klessnoren er forhindret fra.å trenge videre fra klemkanalen inn i fjæringssonen på - grunn av klemstegets dimensjonering omkring fjærings-sonen og/eller ved at klemstegene krysser hverandre I et område mellom fjæringssonen og klemsonen.

2. Klesklype som angitt i krav 1, karakterisert ved at de mot hverandre virkende klemsteg krysser hverandre sett fra siden i området mellom fjæringssonen og klemsonen.

3. Klesklype som angitt i krav 1, karakterisert ved at kanalen som omsluttes av klemsonen og opptar klessnoren er utformet avlang med oventil butt avslutning og nedentil spiss avslutning.

4. Klesklype som angitt i krav 1, forsynt med tre klemsteg, karakterisert ved at midtre klemsteg er tykkere enn et av de to like tykke ytre klemsteg for at man ved like store klemstegåpninger målt ut fra klypens midtakse, skal oppnå at klemkraften for midtre klemsteg omtrent er like stor som summen av klemkreftene fra de to ytre klemsteg.

5. Klesklype spesielt ifolge krav 1, karakteri- ■ s.e r t ved at kanalen som omsluttes av klemsonen er utformet med i det minste et f»eks. nebbformet fremspring»

6. Klesklype som angitt i krav 1, karakterisert ved at den kanal som omsluttes av klemsonen er forsynt med en storre nedre klemutbuktning som går over i en mindre ovre klemutbuktning, og at det ved nedre ende av den storste klemutbuktning og i området omkring overgangen mellom storste og minste klemutbuktning er anordnet innsnevringer som f-eks. utgjores av nebbak-tige fremspring.