NO126191B - - Google Patents

Description

Anordning for fremvisning av tegn eller symboler på skjermen i

en gjengivelsesinnretning.

Oppfinnelsen angår en anordning for fremvisning av tegn

eller symboler på skjermen i en gjengivelsesinnretning, omfattende en taktgiver, en tellekjede og et av disse styrt styretrinn som er forbundet med en lagringsinnretning for lagring av tegnene og sym-

bolene og med en tegngenerator for periodisk frembringelse av til tegnene og symbolene .svarende modulasjonsspenninger for frembringelse av disse på gjengivelsesinnretningen, samt en innretning for å frem-

heve tegn eller symboler på skjermen.

I moderne elektroniske databehandlingsanlegg er det

okende anvendelse av utstyr som er basert på lysvirkning for innmat-

ning og uttakning av data som anvendes for å utveksle informasjon mellom menneske og maskin på enklere og hurtigere måte. Når disse informasjoner vises i form av symboler, tegn og/eller bokstaver på

en lysemitterende flate, er en hensiktsmessig anordning for tilfreds-stillende avlesning av stor viktighet. En hensiktsmessig avlesning er mulig ved hjelp av egnede proporsjoner av det bilde som vises. Dertil er det meget fordelaktig hvis det er mulig, å anvende apparater som fremhever visse partier av informasjonen i forhold til resten av bildets innhold for å kunne tiltrekke oppmerksomheten, f.eks. til meget viktige partier av informasjonen på bildeflaten.

Ved hittil kjente apparater kan bestemte tegn og grupper av tegn aksentueres ved hjelp av blinking, dvs. at lysstyrken av bildeflaten synes å variere i en takt på ca„ 1 - 10 Hz for iakttakeren, idet forholdet mellom lys og morke kan endres etter valg. Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke fordelaktig fordi blink-ende tegn kan irritere iakttakeren og gi ham et inntrykk av skjelving av hele bildet. Det finnes også fremgangsmåter hvor særskilte symboler og tegn aksentueres ved at de understrekes, men dette betyr en begrensning med hensyn til klarheten av avlesningen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å aksen-tuere partier som er permanent innstillbare og som velges ved styre-informasjon til de lysemitterende flater ved hjelp av en gitt lysstyrke som kontrast til andre partier med symboler.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at det for fremhevning av tegn eller symboler er anordnet en inverter mellom tegngeneratoren og gjengivelsesinnretningen, og at for styring av inverteren er denne koplet med tellekjeden som inneholder en kolonne-, en tegn-, en avsokningslinje- og en leselinjeteller.

Frembringelse av de aktive og passive partier skjer fra linje til linje eller kolonne til kolonne over hele den lysemitterende flate som symbolene, bokstaver eller tall, skal vises på.

Informasjonen som skal vises anvendes som bildesignal for styring av lysstyrken i innretningen som skal emittere lys. Symboler som skal aksentueres på bildeflaten kan inverteres automatisk i lysstyrke, dvs. at vanligvis morke bildepunkter i bildet kan inverteres til lyse bildepunkter og lyse bildepunkter

kan inverteres til morke bildepunkter.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er særlig egnet for innforing av permanente striper eller linjer med forskjellig lysstyrke mellom tegn som er anordnet i linjer, slik at det skjer en horisontal oppdeling av hele bildet' for oppnåelse av bedre lesbarhet .

Videre kan det oppnås et bildeinntrykk som er mere behagelig for byet ved hjelp av en svak okning av lysstyrken av hele bildebakgrunnen som opptrer som en svak grå bakgrunn. Dette skjer på enkel måte ved addering av et konstant signal til bildesignalet.

Til forklaring av oppfinnelsen anvendes nedenfor bildeskjermen i et katodestråleror som aktiv lysemitterende flate og elektronstrålen i roret anvendes som frembringelse av lysemisjon.

Alternativt er det imidlertid mulig å anvende en passiv lysemitterende flate som bringes til å lyse opp ved hjelp av en sifferlysavboyningsanordning som tjener som lyskilde. I dette tilfelle er det imidlertid slik at alle linjene i flaten er dannet av liten avstand fra hverandre beliggende punkter som lys-styremoduleres, og sammenhørende avsokningslinjer og avlesningslin-jer er også mulige i en aktiv lysemitterende flate.

Noen utforelseseksempler på oppfinnelsen skal

forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1-7 viser skjematisk forskjellige mulig-heter av bildeproporsjoner ifolge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et blokkskjema for en anordning ifolge oppfinnelsen hvor tegn og symboler kan vises på bildeskjermen i et katodestråleror. Fig. 9 - 13 viser utforelser ifolge oppfinnelsen for tillegg til anordningen på fig. 8.

1. Anvendelse av skyvefelt.

Et skyvefelt markerer den posisjon hvor symboler eller tegn skal innfores på,bildeskjermen av iakttakeren, f.eks. ved hjelp av et tangentbord. I tilfelle av korreksjoner i teksten be-veger iakttakeren skyvefeltet til den posisjon hvor det skal fore-tas korreksjon eller hvor et tegn skal skrives omigjen. Den posisjon som er markert ved skyvefeltet skal fremheves i bildet fordi endringer i bildeinnholdet finner sted i denne posisjon. Denne posisjon må markeres så klart som mulig, men må ikke svekke tyde-ligheten av et tegn som skal gjengis i denne posisjon. Fig. 1-3 viser hvorledes skyvefeltet klart og enkelt markerer posisjonen ved hjelp av inversjon av bildesignalet.

På fig. 1 er en blank posisjon markert og på fig. 2 og 3 er et tegn markert i skyvefeltet C. Fig. 1 og 2 viser svarte tegn på hvit bakgrunn,_ og fig. 3 viser hvite tegn på sort bakgrunn. I dette eksempel er de enkelte tegn vist ved hjelp av et raster bestående av syv horisontale og åtte vertikale bildepunkter.

2. Fremhevning av visse bildepartier

som opptar symboler eller tegn.

For å skille utsendt og mottatt informasjon kan en overgang fra rod til sort tekst oppnås f.eks. i en fjernskriver-sentral, slik at f.eks. manuelt innmatede og utsendte data kan vises i sort og hvitt og data som sendes av databehandlingsanordningen kan vises med rodt på hvitt. Anordningen ifolge oppfinnelsen mulig-gjor forskjellige fremvisninger på tilsvarende måte. Mottatte informasjoner vises f.eks. hvitt på sort,mens informasjoner som stam-mer fra den som anvender anordningen, vises sort på hvitt. På fig.

4 vises den tredje linje i hvitt på sort bakgrunn/mens de andre

linjer vises med sort på hvit bakgrunn.

3. Vertikale linjer.

Vertikale linjer kan trekkes i bildets hoyderet-ning ved hjelp,av inversjon av bildesignalet i et tidsrom som svarer til bredden av en eller flere bildepunkter. Dette gjor det mulig å vise særlig tabulert addisjon på vanlig måte. Disse linjer gjbres smalere enn horisontale mellomrom mellom to tegn, (f.eks. bredden av et bildepunkt), slik at bildeinnholdet ikke forstyrres. De vertikale linjer kan anvendes for markering av tabulatorposisjoner, f.eks. når tabulatorfunksjonen koples inn ved hjelp av en spesiell tangent på et tangentbord, vil skyvefeltet C beveges bak posisjonen av den neste vertikale rette linje. Fig. '5 viser hvorledes en slik tabulatormarkering blir tydelig. I bildeområder med hvitt på sort, opptrer den vertikale linje V automatisk som en hvit linje på sort bakgrunn.

4• Horisontale linjer.

Ved invertering av bildesignalet i den periode da strålen som tegner bildet,befinner seg i et horisontalt mellomrom, kan linjen over mellomrommet understrekes som vist med H. På denne måte kan titler fremheves. Tabeller med underdeling eller linjer som mates inn i databehandlingsutstyret kan markeres. Denne mulighet er vist på fig. 6.

5• Fremhevning av mellomrommet mellom linjer.

For bedre lesbarhet av den.viste tekst særlig tabeller eller flere tekstlinjer, anbefales det å videreoppdele bildet på skjermen i horisontale striper for å lede byet under avlesningen. Dette kan oppnås ved at bildeskjermen har en stripelik-nende struktur slik at som vist på fig. 7> tegnene opptrer sorte på hvit bakgrunn,mens de horisontale mellomrom Z er grå. Denne gråtoning av de lyse horisontale mellomrom er særlig fordelaktige fordi bildet viser en meget mindre flimmervirkning. På tilsvarende måte kan morke mellomrom gjores lysere i noen grad vedat en informasjon som består av tegn,vises i hvitt eller sort. Ved denne fremgangsmåte har det dessuten vist seg at når hele bakgrunnen er noe lysere,har iakttakeren inntrykk av at bildet dempes på behagelig måte uten at lesbarheten påvirkes. Som nevnt under punkt 1 og 4» kan i tilfelle av inversjon av bildesignalet denne måte å gjore

bildet klarere på anvendes for å fremheve spesielle deler av bildet, f.eks. kolonner med vilkårlig bredde i tabeller, særlig hvis det anvendes forskjellige gråverdier hvis farvetone fremdeles kan skilles klart fra hverandre.

På fig. 8 blir et styresignal BAS som er sammen-satt av et bildesignal B, et blokkeringssignal A og et synkronise-ringssignal S, frembrakt for anvendelse i en fjernsynsmonitor TV. En telleinnretning omfattende en kolonneteller SpZ, en tegnteller ZchZ, en avsbkningslinjeteller LZ og en avlesningslinjeteller Z1Z styres av en tidssignalgenerator TG. Kolonnetelleren SpZ styrer kolonnene i bilderasteret som skal vise et tegn, tegntelleren ZchZ styrer posisjonen av tegnet i en avlesningslinje, avsokningslinjetelleren LZ styrer de atskilte avsokte linjer i et tegn, (elektronstrålen avsbker i horisontale baner) og avlesningslinjetelleren Z1Z bestemmer avlesningslinjene i det komplette bilde. Denne telleinnretning styrer blokkeringstrinnet A, synkroniseringstrinnet Sy og et styretrinn St. Trinnet A frembringer bildeblokkeri ngspulser og trinnet Sy frembringer synkroniseringspulse^ mens styretrinnet St som likeledes er koplet med tidSsignalgeneratoren TG, styrer en lagringsinnretning Sp og en tegngenerator ZG. Bildesignalet B, dvs. tegnstyresignalet fra tegngeneratoren ZG,tilfores gjennom et inverter trinn CI som er aktivt eller uaktivt i samsvar med iakt-takerens valg, til en inngang i en port P hvis andre inngang tilfores blokkeringssignalet A. Hvis et tegn visest tjener inverteren CI til å frembringe retningstegn for et bildeområde som skal fremheve horisontale eller vertikale rette linjer og til variasjon av bildebakgrunnen. Det kombinerte bildeblokkeringssignal BA og synkroniseringssignalet S kombineres i et blandetrinn M for å gi et bilde-blokkerings-synkroniseringssignal BAS. Tegnene som skal vises, holdes i beredskap i en lagringsinnretning Sp. Informasjon utveks-les mellom lagringsinnretningen Sp og et databehandlingsanlegg gjennom ledningen E/A, idet iakttakeren kan variere bildeinnholdet ved hjelp av et tangentbord Ta og en ledning T. Tegn som er kodet med minst mulig oppbud i lagringsinnretningen Sp> omdannes til et bildesignal B i tegngeneratoren ZG som for dette formål leverer en tilsvarende modulasjonsspenning til elektronstrålen i monitoren.

Fig. 9 viser et blokkskjerna for frembringelse av retningstegn. Posisjonene av skyvefelttellere ZC1 og ZC2 hvis posisjoner kan velges manuelt ved hjelp av tangentbordet Ta og som er antydet med tangentkontaktene Cl og C2, sammenliknes i to sammenlikningskretser VC1 og VC2 med posisjonene av tegntelleren ZchZ og leselinjetelleren Z1Z. I tilfelle av samme posisjoner av tellerne som er forbundet med hverandre gjennom sammenlikningskretser, tilfores et signal gjennom en OG-port U til et retningsstyretrinn CSt. Den vertikale dimensjon av skyvefeltet på bildeskjermen er begrenset av avsbkningslinjetelleren LZ med tegnhbyden pluss f.eks. en linje over og under tegnet. Hetningsstyretrinnet CSt styrer inverteren CI som inverterer bildesignalet B som leveres av tegngeneratoren

ZG (fig. 8) for en bestemt varighet ved hjelp av betjening av inverteren CI (B eller

Fig. 10 viser oppbygningen av de forskjellige komponenter i detalj. NAND-porter 1, 2, 3 og 6,7 og 8 sammenlikner posisjonene av de forskjellige tellere ZchZ, ZC1, Z1Z resp. ZC2 i sammenlikningskretsene VC1 VC2. Da disse tellere omfatter forskjellige deletrinn som er forsynt med flip-flopkretser, er det nodvendig med en koplingsgruppe svarende til NAND-portene 1, 2, 3 og 6, 7, 8 for hvert par flip-flopkretser, idet utgangen fra disse NAND-porter er forbundet med en inngang i NAND-portene 4 og 5 som er forsynt med flere innganger. Porten 4 markerer således en kolonne, porten 5 en avlesningslinje og en NAND-port 11 som gjennom to in-vertere 9 °g 1° er forbundet med utgangene av portene 4 og 5, markerer posisjonen hvor skyvefeltet skal vises på bildeskjermen. Bredden av skyvefeltet er lik bredden av tegnet som normalt skal vises, pluss et halvt horisontalt mellomrom foran og bak tegnet. Hoyden av skyvefeltet er bestemt av styretrinnet CSt ved at porten 11 gjennom en inverter 12 er forbundet med en inngang i NAND-porten

15 som er forskjellig fra den som er forbundet med linjetelleren

LZ gjennom en SR flip-flopkrets (f.eks. en bistabil multivibrator) dannet av NAND-portene 13 ogl4, slik at skyvefeltet begrenses til det onskede antall avsokningslinjer. NAND-porten 15 er forbundet henholdsvis direkte og gjennom en inverter 17 med NAND-portene resp.

19 og l8 i inverteren CI. Bildesignalet B tilfores henholdsvis gjennom en inverter 16 og direkte til portene resp. 18 og 19, og utgangene fra disse er forbundet med inngangene i en NAND-port 20. Inverteren CI styrer bildesignalet B på sådan måte at det når blandetrinnet M i lopet av et normalt bilde gjennom portene 19 og 20 og derfor i

ikke invertert form B, men det inverteres B i portene 16, l8 og 20 i den tid da ratningstegnene vises på bildeskjermen.

Anordninger for proporsjonering av bildet ved hjelp av aksentuerte bildepartier, vertikale og horisontale linjer såvel som grå striper skal beskrives nedenfor bare prinsipielt. Fig. 11 viser en anordning hvor vilkårlig bildepartier kan inverteres. Tellerne ZchZ, LZ og ZIZ svarer til de som er vist på fig. 8. Tegntelleren ZchZ er forbundet med en dekoder DI som også er forbundet med styretrinnet St. Avsokningslinjetelleren LZ og avlesningslinjetelleren ZIZ er forbundet med en dekoder D2 som likeledes er forbundet med styretrinnet St. Tellerne påvirker dekoderne Dl og D2 på sådan måte at begynnelsen og slutten av det inverterte område for horisontal (ah resp. eh) og vertikal (av resp. ev) retning er bestemt av styretrinnet St. To nflip-flopkretser som dannes av NAND-portene 21, 22 og 23, 24 og som er forbundet med dekoderne Dl og D2 styrer en inverter som svarer til inverteren CI på fig. 10 gjennom en OG-krets 25. Da styretrinnet St er forbundet med lagringsinnretningen Sp for hele bildeinnholdet, kan vilkårlig store bildepartier inverteres hvis bnskelig f.eks. når flere informasjonsenheter tilfoyes for proporsjonering av bildet i hver avlesningslinje. Fig. 12 viser en anordning for frembringelse av horisontale eller vertikale rette linjer på bildeskjermen. Virkemåten svarer til virkemåten for anordningen på fig. 11. I dette tilfelle er det imidlertid ikke nodvendig med flip-flopkretsene fordi bare en avlesningslinje og bildepunktene i en kolonne inverteres. Kolonnetelleren SpZ og tegntelleren ZchZ er forbundet med en kolonnedekoder DSP, idet dekoderen er betegnet med DZ for telleren LZ og ZIZ. Kolonnedekoderen DSP og avlesningslinjedekoderen DZ

virker som en inverter svarende til inverteren CI på fig. 10, gjennom en ELLER-port 26.

De beskrevne anordninger kan alternativt anvendes til å styre gråtonen av bildebakgrunnen. Fig. 13 viser et eksempel på et blandetrinn M (se fig. 8) som er utvidet på sådan måte at et gråstyretrinn G gjor en mork bildebakgrunn lysere og en lys bildebakgrunn morkere. I blandetrinnet M styrer synkroniseringssignalet S en transistor T-^ °§ bildeblokkeringssignalet BA styrer en transistor Tg. Emitteren i transistoren T-^ er forbundet direkte med jord mens emitteren i transistoren Tg er forbundet med jord gjennom en variabel motstand P-^ parallelt med kollektor-emitterkretsen i en transistor T0 3 i serie med en motstand R0 D. Kollektoren i transistorene T-^ og Tg og i en transistor T^ hvis emitter er forbundet med jord gjennom en variabel motstand Pg, er gjennom en motstand R-^ forbundet med en klemme for en spenningskilde +V og er i det tilfelle forbundet med en fjernsynsmonitor. Basisen i transistorene T^ og T^ er koplet med gråstyretrinnet G. Svartnivået er fiksert

ved motstanden R^ når transistoren T^ er ledende. Normalt er transistoren T^ ledende og transistoren T^ er sperret. Hvis gråverdien skal tilveiebringes på sort bakgrunn,er transistoren T^ sperret og graden av lysstyrkeokningen kan innstilles ved hjelp av den variable motstand P-^. Hvis gråverdien skal tilveiebringes på lys bakgrunn er transistoren T^ ledende og graden av gråtonen kan innstilles ved hjelp av den variable motstand Pg.

Begynnelsen og slutten av variasjonen av grå-

tonen skjer ved hjelp av styretrinnet St gjennom ledningene a og e til gråstyretrinnet G, men det skal tas i betraktning at gråstyr-ingen ikke må opptre under blokkeringssignalet A uten at amplituden av synkroniseringspulsene S reguleres. Dessuten må en styreinngang g motta et signal 1" fra styretrinnet St hvis det er mork tekst på

lys bakgrunn og et signal <n>0" hvis det er lys tekst på mork bakgrunn. Styreinngangen g er forbundet direkte medUANIT-porten 2b og gjennom en inverter 27 med NAND-porter 29.De andre inngan<g>ene i partene 23 og 29 er forbundet med utgangene fra en flip-flopkrets som er dannet av NAND-porter hvis innganger er forbundet med ledningene a og e. Utgangen fra porten 29 forer til transistoren Timens utgangen fra porten 28 forer til transistoren T^ gjennom en inverter 3°«

Claims (8)

1. Anordning for fremvisning av tegn eller symboler på skjermen i en gjengivelsesinnretning, omfattende en taktgiver, en tellekjede og et av disse styrt styretrinn som er forbundet med en lagringsinnretning for lagring av tegnene og symbolene og med en tegngenerator for periodisk frembringelse av til tegnene og symbolene svarende modulasjonsspenninger for frembringelse av disse på gjengivelsesinnretningen, samt en innretning for å fremheve tegn eller symboler på skjermen, karakterisert ved at d* for fremhevning av tegn eller symboler er anordnet en inverter (CI) mellom tegngeneratoren (ZG) og gjengivelsesinnretningen (TV), og at for styring av inverteren (CI) er denne koplet med tellekjeden som inneholder en kolonne -(SpZ), en tegn-(Zch Z), en avsøknings-linje -(LZ) og en leselinjeteller (ZIZ).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at gjengivelsesinnretningen (TV) er forsynt med et katode-strålerør og er forbundet med utgangen fra et blandetrinn (M) som er forbundet med et av tellekjeden styrt bildeaysøkningstrinn (A) og et synkroniseringstrinn (SY) og gjennom inverteren (CI) med tegngeneratoren (ZG).

3« Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det med tegntelleren (ZchZ) og leselinjetelleren (ZIZ) er forbundet en sammenligningskrets (VC1 resp.VC2) som også gjennom trykkbrytere (Cl, C2) er forbundet med valgbare 1 re"tnings-teentellere (ZC1.,ZC2), idet begge sammenligningskrets ene gjennom en 0G-portkrets (U) er forbundet med et retningsstyretrinn (CSt) som er'-forbundet med inverteren (CI)..

4. Anordning ifølge krav 3»karakterisert ved at retningsstyrekretsen (CSt) inneholderen av linjeavsøk-ningstelleren (LZ) styrt, bistabil multivibrator (13, 14) hvis utgang gjennom ai NAND-portkrets (15) er forbundet med utgangen fra sammenligningskretsene (VC1, VC2).

5« Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at sammenligningskretsene (VC1, VC2) består av etterhverandre koplede NAND-portkretser (1-10) som er sammenkoplet gjennom en ytterligere NAND-portkrets (11).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tegntelleren (Zch Z) er forbundet med en av styretrinnet (St) styrt dekoder (Dl) og avsøkningslinjetelleren i (LZ) og leselinjetelleren (ZIZ) er forbundet med en andre, aviy-retrinnet (St) styrt dekoder (D2), og at dekodernes (Dl, D2) utganger er forbundet med bistabile multivibratorer (21-24) hvis utganger gjennom en NAND-portkrets (25) er forbundet med inverteren (CI).

7. Anordning ifølge en av de foregående krav, karakterisert ved at kolonnetelleren (Sp Z) og tegntelleren (ZchZ) er forbundet med en kolonnedekoder (DSP), og avsøkningslinjeteller-en (LZ) og leselinjetelleren (ZIZ) er forbundet med en linjedeko-der (DZ), og at utgangene fra dekoderne (DSP, DZ) gjennom en ELLER-portkrets (26) er forbundet med inverteren (CI).

8. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at for gråtoneendring av bildebakgrunnen, er det i blandetrinnet (M) anordnet to transistorforsterkertrinn (T2, T3 resp.T4) med innstillbar forsterkning, hvis innganger gjennom NAND-portkretser (G, SR) er forbundet med styretrinnet (St).