NO126485B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til forbedring av binding til metall.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til forbedring av klebing av aktive fyllstoffholdige gummiblandinger ay naturlige og/ eller syntetisk gummi til metaller som f.eks. messing, jern, stål, sink osv. som muliggjør en høy klebeevne ved spesielle mekaniske på-kj enninger.

Sammensatte gjenstander av gummi-metall, som f.eks. puffer, eller med ståltaug armerte gummiartikler som f.eks. kjøretøy-dekk, transportbånd, osv. underligger vanligvis betraktelige dynamiske påkjenninger. Derfor gjelder det at gummiblandingen kleber fastest mulig til metallet.

En fremgangsmåte til klebing av vulkaniserbare gummi blandinger til metaller, fortrinnsvis messing, beror på at man frem-stiller en med de vanlige oppbygning- og vulkaniseringsmidler ut-styrte gummiblanding på et valseverk eller i en indre blander og i denne innblander høye mengder aktiv sot og svovel i overskudd. Gummiblandingen påføres på metallet og påvulkaniseres under trykk. Det av vulkaniseringsreaksjonen ikke forbrukte svovel bevirker under dannelse av svovelbroer gummiblandingens klebing til metalloverflåtene.

Det er også allerede foretatt undersøkelser for å fastslå hvorvidt aktive kiselsyrer er egnet for blandinger til gummi-metallbinding, hvilket førte til det resultat at kiselsyretilsetninger medfører en økning av klebeverdien og bindingsverdiene øker med økende overflate av kiselsyrer.

Den hittil oppnådde gummi-metallbinding er generelt til-fredsstillende for slike formål hvor sammensatte legemer er utsatt for trykk- og trekkrefter og en viss grad også for skjærekrefter. Imidlertid er ikke klebingen tilstrekkelig der hvor det opptrer bøye-krefter med elastisk tilbakefjæring da de ved vulkaniseringen av gummiblandingen dannede svovelbroer med metallet som på metallsiden har krystallinsk metallsulfidkarakter. Tilsetningen av findelt kiselsyre bevirker herved riktignok en viss forbedring av klebeverdien, hvilket imidlertid ved høyere påkjenninger over lengere tidsrom heller ikke tilfredsstiller de stilte krav.

For de i dagens praksis vesentlig økede krav til gummi-metall sammensatte legemer er de ved de kjente fremgangsmåter oppnådde klebeverdier ikke tilstrekkelige, således at man tilstreber ytterligere å forbedre klebningen vesentlig for at det fylte vulkani-serte gummisjikt og metallet også forblir fast forbundet med hverandre ved sterke dynamiske påkjenninger.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til forbedring av binding til metall ved vulkanisering av blandinger som inneholder 10-50 vektdeler silisiumdioksyd med en spesifikk overflate på 30-400 m 2/g og en midlere partikkelstørrelse på 10-400 m^u pr. 100 vektdeler naturlig eller syntetisk polyisopren- og/eller styrenbutadiengummi og som ytterligere inneholder kjønrøk samt resorcin, heksametylentetramin og tungmetalloksyd, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat man anvender blandinger som inneholder en med Si02synergistisk virkende tilsetning av 1-4 vektdeler resorcinol , 1-4 vektdeler heksametylentetramin samt 2 vektdeler tungmetalloksyd pr. 100 vektdeler gummi.

Som kunstharpiksdannende komponenter anvendes fenoler, spesielt resorcinol, og/eller aminer med aldehyder eller aldehyddona-torer, som er i stand til kunstharpiksdannelse, spesielt heksarnetylen-tetramin.

En ytterligere forbedring av klebningen av gummibland-ingene til metallene kan, slik det overraskende ble funnet, oppnås ved tilblariding av tungmetalloksyder, som f.eks. blyoksyd, jernoksyd, manganoksyd, nikkeloksyd, koboltoksyd, kobberoksyd, kadmiumoksyd osv. til gummiblandingen, hvori det ble innarbeidet aktiv sot og/eller aktiv kiselsyre og kunstharpiksdannere.

For å fastslå klebeverdien ble resultatene av forskjellige blandingskombinasjoner stilt opp ovenfor hverandre. Ved sammenlig-ningsforsøkene ble det gått ut fra naturgummi (tabell I) og syntese-gummi (tabell II) og disse hver gang forsterket ved innarbeidelse av aktiv sot alene (forsøk nr. 1 og 2) og med tilsetning av aktiv kiselsyre (forsøk nr. 3 og 4). Dessuten ble det hver gang i den rene sot-blanding (forsøk 5 og 6) og i sot-kiselsyreblandingen (forsøk 7 og 8) innblandet stoffer som er i stand til kunstharpiksdannelse. Som ytterligere variasjon ble det undersøkt innvirkningen av tungmetall-oksyden (forsøkene 2, 4, 6 og 8) i de ovennevnte blandingskombinasjoner. Klebeprøvingen ble foretatt således at stålcord ble innleiret i en blandingsblokk av 1 cm kantlengde og innvulkanisert under trykk 40' ved 145°C. Den nødvendige kraft til uttrekning av stålcorden fra blandingsblokken ble målt på en rivmaskin av vanlig type og angitt i kp/cm.

Av resultatene sees at en tilsetning av tungmetalloksyder allerede gir en merkbar forbedring av klebeverdien som dessuten vesentlig økes når det anvendes blandinger med sot-kiselsyre med til-setninger 'av harpiksdannere og tungmetalloksyder (sammenlign forsøk-ene 7 og 8 med de øvrige).

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til forbedring av binding til metall ved vulkanisering- av blandinger som inneholder 10-50 vektdeler silisium-dioksyd med en spesifikk overflate på 30-400 m pr. gram og en midlere

   .partikkelstørrelse på 10-400 m p\ pr. 100 vektdeler naturlig eller syntetisk polyisopren- .og/eller styrenbutadiengummi og som ytterligere inneholder kjønrøk samt resorcinol, metylentetraamin og tungmetalloksyd,karakterisert vedat man anvender blandinger som inneholder en med SiC^ synergistisk virkende tilsetning av 1-4 vektdeler resorcinol, 1-4 vektdeler heksametylentetraamin samt 2 vektdeler tungmetalloksyd pr. 100 vektdeler gummi.