NO126792B

NO126792B -

Info

Publication number: NO126792B
Application number: NO00411/71*[A
Authority: NO
Inventors: Paul R Tully; Robert J Lippe; William J Fletcher
Original assignee: Cabot Corp
Priority date: 1970-02-05
Filing date: 1971-02-04
Publication date: 1973-03-26
Also published as: US3562153A; GB1336331A; SE383328B; CH521786A; CA976141A; ES415248A1; DE2103104A1; SE365187B; NL7101430A

Description

01jeabsorberende materiale samt middel

og fremgangsmåte for fremstilling av dette.

U.S.patentskrift nr.3.920 omhandler en fremgangsmåte for fjernelse av oljeforurensninger fra vann, og omfatter anvendelse av finfordelte organiske materialer som er behandlet med en organo-silanforbindelse for å gjore de nevnte materialer hydrofobe. I tillegg angis at de behandlede organiske materialer absorberer oljeforurensninger fortrinnsvis fra vannoverflaten.

U.S.patentskrift nr.3.382.170 omhandler et absorberende mineral-materiale, perlitt, som behandles med en siliconpolymer i form av flytende væske eller emulsjon. Den siliconbehandlede perlitt angis å være selektivt oljeabsorberende, samtidig som den opprettholder oljeabsorbsjonsevnen endog ved lengre tids neddykking i vann.

Selv om fremgangsmåtene antydet ovenfor, og de resulterende absorbsjonsmaterialer, anses å være fortjenstfulle, er ved den foreliggende oppfinnelse funnet at absorbsjonsmaterialer kan behandles således at de i enda hbyere grad er tilpasset formålet å rense oljeforurenset vann.

Et hovedtrekk ved den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe nye absorbsjonsmaterialer som har selektive oljeabsorbsjons-egenskaper, og som viser forbedret oljeabsorbsjonshastighet når de bringes i kontakt med oljeforurenset vann.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse har det vist seg at forbedrede oljeabsorbsjonsmaterialer oppnås når et væskeabsorberende materiale behandles med visse kolloidale hydrofobe metalloxyder eller metalloidoxyder. Når de forbedrede absorberende materialer ifolge oppfinnelsén bringes i kontakt med oljeforurenset vann, oppviser de overlegne egenskaper som god flyteevne, vannfrastbtende evrie og olje-mottagelighet.

Absorbsjonsmaterialer velegnet for behandling ved fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse, er i alminnelighet hvilket som helst uorganisk eller organisk fast stoff som er i stand til å absorbere væsker. Ofte vil utgangsabsorbsjonsmaterialet være partikkelformig, granulært eller fiberformig, og for å oppnå hensiktsmessig håndtering og behandling bor slike materialer fortrinnsvis som den minste gjennomsnittlige storrelse være minst 50 micron. Normalt er derfor folgende materialer anvendbare som utgangsmaterialer: Knust trekull eller koks, sand, kiselguhr, diatoméjord, torv, tekstilfibre, sagflis, kritt, glimmer, ekspandert glimmer, kork, filt, halm, trespon, papir, notteskall, granulerte maiskolber og lignende. På grunn av at de vanligvis forekommer ved vannområder, anvendes med fordel diatoméjord, sand og tbrket myrvegetasjon, f.eks. bregner.

De kolloidale oxyder som er anvendbare i henhold til oppfinnelsen, kan i alminnelighet være hvilket som helst metalloxyd eller metalloidoxyd hvis midlere totale partikkeldiameter er mindre enn ca. 0,5 micron (fortrinnsvis mindre enn 0,1 micron) og har et BET-N? overflateareal på minst 50 m 2 /g (fortrinnsvis storre enn 100 m 2/g). For at det partikkelformige metalloxyd eller metalloidoxyd skal kunne gjbres vesentlig permanent hydrofobt, ved en kjemisorbsjons-reaksjon mellom dette og organosiliciumforbindelsen, er det dessuten viktig at oxydet benyttet som utgangsmateriale på overflaten har minst 0,25 milliekvivalenter hydroxylgrupper pr. g, og fortrinnsvis ca. 1,0 milliekvivalenter pr. g Spesifikke eksempler på egnede oxyder som er tilgjengelige som utgangsmaterialer er: Pyrogene og utfelte siliciumoxyder, titånoxyd, alumlniumoxyd, zirkoniumoxyd, vanadium-oxyd, kromoxyd, jernoxyd, .siliciumoxyd/aluminiumoxyd, etc.

Dessuten er det Snskelig at oxydet er relativt ikke-porost,

det vil si a-t den overveiende del av det totale over flateareal er i form av ytre overflate, i stedet for indre -overflate (porevolum). Den r-élative porbsltet for et gitt "kolloidalt, fast materiale kan bestemmes :på folgende måter.:

(1) "beregning av overflatearealet, bestemt på grunnlag av den midlere partikkeldiameter (som visuell bestemmelse ved hjelp av elektronmi-kroskop (E.M.)) og ved å forutsette ingen yporositet; (2) eksperimentell .bestemmelse av det virkelige totale over* flateareal ved hjelp av den velkjente BET-N2 absorbsjonsmetode. JFblgelig uttrykkes -porbsitet-en av det partikkelformige, fast.e materiale ved.: For den foreliggende oppfinnelses formal antas de partikkelformige ^kolloidale metalloxyder -eller metalloidoxyder., som har en porositet på-mindre enn -10$?, ^å være relativt Ikke-porbse. hovedsakelig på -grunn av de ovenfor angitte p.orbsitetsantagelser samt de anvendte oxyders vanligvis relativt .hbye grad av hydroxylgruppetetthet, .store overflatearealer-og alminnelige tilgjengelighet, er pyrogene og utfelte siliciumoxydforbindelser velegnede utgangsmaterialer.

Pyrogene siliciumoxydforbindelser defineres i alminnelighet som de siliciumforbindelser som er fremstilt ved oxydasjonen og/eller hydrolyse ved hbye temperaturer, (over 800°C), av en siliciumforbind-else som :f.eks.: Siliciumtetraklorid, siliciumdisulfid og lignende. Ytterligere, detaljer ved -fremgangsmåter for fremstilling av pyrogent siliciumoxyd er tilgjengelig fra U.S. patentskrifter nr. 2.^28.178; 2.990.2^9; 3.0^3-062; 3.203.759; 3A16.98O; 3.130.008; 3.086.8^+1 og 3.02<1>+.089.

De utfelte siliciumoxydforbindelser fremstilles ved surgjor-ing eller nøytralisering av en vandig losning av alkalimetall-silicat. Den nevnte surgjbring eller nbytralisering resulterer i utfeltning av siliciumoxydhydrosol fra lbsningen, som derefter lagres i form av en gel eller semi-gel, hvorefter den vaskes fri for alkalimetallsalter, tbrkes og males til et kolloidalt, vanske-lig håndterbart pulver. Ytterligere detaljer angående de forskjellige varianter av den alminnelig kjente fremgangsmåte antydet ovenfor, for fremstilling av utfelt siliciumoxyd, fremgår av U.S.patentskrifter nr. 2.865.777; 2.900.31+8; 2.913-^19; 2.995-^22; 3-010.791;. 3.03<*>+.913; 3,172. 726; 3.250.59<>>+.

Teknikken innen området reaksjon av metalloxyder og metalloidoxyder, spesielt kolloidale siliciumoxyder, med forskjellige organo-siliciumf orbindelser , er utviklet ganske vidtgående. Fblgelig er det tilstrekkelig å angi at forskjellige organosiliciumforbindelser som har 1 eller 2 funksjonelle grupper/molekyler, kan omsettes ved hjelp av nevnte funksjonelle grupper med hydroxylgrupper som forekommer på overflaten av metalloxyder eller metalloidoxyder. Det resulterende reaksjonsprodukt utmerker seg som et metalloxyd eller metalloidoxyd som til overflaten har kjemisk bundet organosilicium-strukturer eller grupper angitt ved formel:

hvor betegner oxydoverflaten, 0 er oxygen,

betegner grense-

flaten mellom den opprinnelige oxydoverflate og 'organosilici-umover-f lategruppene; Si ér silicium, hver R betegner en hvilken som helst

alkyl-, aryl-, alkaryl-, alkoxy-, aryloxy-, alkaryloxy- eller aral-koxygruppe; a er 2 eller 3, hver X betegner halogen eller en hydroxyl-gruppe, b er 0 eller 1, og summen a + b er 3. Ifolge den foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at "a" i formelen ovenfor er 3.

Spesifikke eksempler på organosiliciumforbindelser som kan omsettes med de kolloidale oxyder, og som er anvendbare ifolge den foreliggende oppfinnelse, er: Organosilaner som (CH^SiCl, (CH3)2SiBr2, (CH3)2SiCl2, (C^H^SiCl; organosilylaminer som (CH^^Sl (CH2)3NH(CH2)2NH2, (CH30)2(CH3)SiCH2CH(CH3)CH2NHCH2 CH2 NH2; organodisilazaner som (CH3)3 SiNHSi(CH3)3 og (C^H^ SiNHSi (C^Hg )^, ete. Videre de-

taljer angående forskjellige spesifikke fremgangsmåter for reak-sjoner mellom metalloxyder eller metalloidoxyder og organosilicium-forbindelse, fremgår fra U.S. patentskrifter nr. 2.510.661; 2.589.705-, 2.705.206-, 2.705.222 og 3.023.181.

I alle tilfeller er det viktig at behandlingen av det kolloidale -oxyd med organosiliciumforbindelsen gir et produkt inneholdende minst ca. 0,5 vekt% av oxydet med den ovenfor angitte organosilicium-overflatestruktur kjemisk bundet til oxydoverflaten. Fortrinnsvis utgjor organosiliciumoverflatestrukturen minst ca.2 vekt% av metall-oxydet eller metalloidoxydet.

Mengden hydrofobt kolloidalt oxyd som er nodvendig for behandling av det partikkelformige materiale, kan variere innen vide grenser, avhengig av folgende parametere: Typen av partikkelmateriale som skal behandles, partikkelstorrelse og konsentrasjon av organosiliciumgrupper på overflaten av oxydet som benyttes, onsket grad av forandring av egenskaper for absorbsjonsmaterialet, de relative densiteter for absorbsjonsmaterialet og det kolloidale hydrofobe oxyd, etc. I alminnelighet har det imidlertid vist seg at det bor anvendes en mengde kolloidalt, hydrofobt oxyd som er tilstrekkelig til å gi et absorbsjonsmateriale som har et belegg av nevnte kolloidale oxyd, tilsvarende minst 0,1 vekt# av det ubehandlede materiale. Fortrinnsvis bor det behandlede absorbsjonsmateriale være belagt med ca. 0,25 til ca. 2 vekt#, beregnet på grunnlag av ubehandlet materiale, av det hydrofobe kolloidale oxyd.

Den måte hvorpå absorbsjonsmaterialet behandles med det kolloidale oxyd er vanligvis ikke av avgjorende betydning. Folgelig kan nevnte oxyd belegges på absorbsjonsmaterialet ved påforing av en dispersjon i et inert, flyktig løsningsmiddel. Efter påforings-operasjonen fjernes det flyktige løsningsmiddel ved f..eks.luft-torking, oppvarming, etc. Vanligvis kan imidlertid nevnte behandling med det hydrofobe kolloidale oxyd enkelt utfores ved å kontakte absorbs jonsmaterialet og det hydrofobe oxyd i torr tilstand, og om-rore den resulterende behandling tilstrekkelig til å sikre i det minste relativt ensartet dannelse av oxydbelegg på absorbsjonsmaterialet. Denne skisserte fremgangsmåte er både enkel og vel-

egnet ved utfbrelse av fremgangsmåten ifolge den foreliggende oppfinnelse lokalt, når oljesol må fjernes fra vannområdet.

Fremgangsmåten som omfatter å bringe absorbsjonsmidlet som er behandlet med det hydrofobe oxyd ifolge den foreliggende oppfinnelse, i kontakt med oljeforurenset vann, kan utfores på hvilken som helst egnet måte. Eksempelvis kan det behandlede absorbsjonsmateriale direkte anvendes på det forurensede vannområde. De behandlede absorbsjonsmaterialer ifolge oppfinnelsen kan også anvendes på vannområder for forurensningen av olje skjer, fordi disse materialer oppviser uvanlig god evne til å motstå lengre tids påvirkning av vann,

■ uten å absorbere vesentlige mengder vann. På denne måte holdes absorbs jonsmaterialet i vannsystemet, og ved en senere oljeforurensning av vannet vil disse forurensninger kunne fjernes fra vannfasen.Ifolge en annen utforelsesform ved bruk av absorbsjonsmidlene behandlet med det hydrofobe oxyd, kan absorbsjonsmidlet samles i en beholder eller kolonne, og det forurensede vann kan ledes gjennom denne. Den sist-nevnte anvendelsesmåte for absorbsjonsmidlene ifolge oppfinnelsen bygger derfor i store trekk på deres anvendelse som materiale i filter-elementer.

Når absorbsjonsmaterialet er utbrukt eller når absorbsjonen er fullfort, kan absorbsjonsmaterialet fjernes mekanisk fra vannet. Oljen som er absorbert i materialet samles dermed inn og brennes, eller anbringes på hvilken som helst hensiktsmessig måte. I de tilfeller den absorberte olje forblir på vannflaten, kan den eventuelt brennes. Når absorbsjonsmaterialet som er behandlet med det kolloidale oxyd har vesenlig storre tetthet enn vann, vil det oljefylte absorbsjonsmateriale ha en tendens til å synke under vannoverflaten. I mange tilfeller vil nevnte synkning alene gi den onskede virkning ved bruk av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. De folgende eksempler er angitt for å belyse den foreliggende oppfinnelse nærmere, uten å virke begrensende på oppfinnelsesgjenstanden.

Eksempel 1

To absorbsjonsmiddelsystemer fremstilles på basis av henholds-vis oppkuttet torr halm og torr strandsand med finhet(-12+20 Tyler mesh), som absorbsjonsmidler. I hvert tilfelle oppdeles mengden absorbs jonsmateriale i *+ hovedsakelig like store deler, hvorav en del benyttes som kontroll. De resterende deler fra hver type absorbsjonsmiddel behandles hver-for seg på folgende måte:

Behandlingsmåte 1:

Provemengden omrores og fuktes med en dimethyl siloxanpolymer emulsjon bestående av 100 cm<J> siloxanpolymer pr. liter vann og 1 vekt%, beregnet på grunnlag av den totale emulsjon, nonylfenyl-ether av ethylen-glycol stabiliseringsmiddel. Det anvendes tilstrekkelig mengde emulsjon til å gi et behandlet absorbsjonsmiddel et belegg bestående av ca.0,25 vekt% siloxanpolymer, beregnet på grunnlag av vekten av det ubehandlede absorbsjo-nsmateriale. Ef ter fuktingen av absorbs jonsmaterialetmed siloxanemuls jone-n, torkes systemet nesten fullstendig ved å blåse luft opphetet til 6555°C -mot det behandlede absorbsjonsmateriale.

Behandlingsmåte 2:

Provemengden behandles ved å bringe absorbsjonsmaterialet i kontakt med ca. 0,25 vekt% dimethyldiklorsilan,(CH^)2SiCl2. Den behandlede prove oppbevares derefter i en lukket beholder ved romtemperatur i ca. 2h timer for den benyttes.

Behandlingsmåte 3:

Provemengden behandles ved omroring av absorbsjonsmaterialet med 0,25 vekt% av et hydrofobt kolloidalt siliciumoxyd som på overflaten hadde kjemisk bundet ca. <*>+ vekt% av en organosiliciumstruktur av formel:

Det nevnte hydrofobe siliciumoxyd fremstilles ved å bringe et pyrogent kolloidalt siliciumoxyd, med gjennomsnittlig maksimal partikkeldiameter på ca. 15 millimicron, BET-N0 overflateareal på ca.

150 m 2 /g, porositet på o mindre enn 2 % og konsentrasjon av hydroxylgrupper på overflaten tilsvarende 1,5 milliequivalenter pr.gram, i kontakt -med dimethyldiklorsilan,{ CE^)^ SiCl2, ved romtemperatur. Det således behandlede-siliciumoxyd anbringes derefter i en lukket beholder og oppbevares ved omgivelsenes temperatur i ca. 2k timer.. Innholdet av beholderen spyles så med damp i ca. 15 minutter for bruk.-

De behandlede absorbsjonsmidler underkastes derefter de folgende forsbk:

Fuktetid:

Prover på 25 g av kontrollmaterialet og de behandlede materialer spyles i separate begerglass på'1000 cm^, som på forhånd inneholder vanlig springvann. Innholdet av begrene settes derefter i ro og undersbkes med tidsintervall på noen timer. Fukting av sanden frem-trer ved at den synker til bunnen av begerglasset, mens fukting av halmen påvises ved at halmen synker under vannoverflaten. Fukte-tiden i den folgende tabell er definert som det antall timer som resulterer i 50 % fukting av hver av absorbsjonsmiddelprbvene.

01jeopptagelse:

1000 gram vann og 50 gram fyringsolje nr. 5 tilsettes i hvert

av 12 begerglass av volum 1500 cm^. Derefter omrbres innholdet i begrene tilstrekkelig til å dispergere oljen i vannet. Under omrbring tilsettes,i mengder av 5 gram pr. gang, prover av behandle-

de absorbsjonsmidler til hvert av olje/vann-systemene. Efter hver tilsetning fortsetter omrbringen 1 minutt, efterfulgt av 1 minutt uten omrbring. 01jeopptagelsen anses å være fullstendig når ,

efter tidsperioden uten omrbring, en uvesentlig mengde olje synes å være igjen i vannfasen. I den folgende tabell angis de resulterende data for oljeopptagelse som antall gram olje absorbert pr.100 gram absorbsjonsmateriale benyttet.

I tillegg foretas 2 serier forsbk med oljeopptagelse. I den fors te forsbksserie, hvor resultatene er angitt i kolonnen merket "torr", anvendes absorbsjonsmaterialene i form av torre, rene materialer. Ved en annen forsbksserie, angitt i kolonnen merket "forhåndsfuktet", pakkes imidlertid provene forst i nettingposer av nylon, og anbringes 2<*>+ timer i et kar med springvann. De så-

ledes fuktede, sammenpakkede prover får så henge 2 timer i fri-

luft for å la overskytende vann renne av, og de anvendes derefter uten ytterligere behandling i forsbksseriene med oljeopptagelse,

som beskrevet. Det vil være klart at dess mindre forskjellen er i oljeopptagelse mellom "torre" og "forhåndsfuktede" prover, av på samme måte behandlet materiale, i desto hbyere grad skyldes opp-rettholdelsen av materialets oljeabsorbsjonseffektivitet den spe-sielle behandling utfort i henhoJd til den foreliggende oppfinnelse. Fblgelig er i tabellen kolonnen for"opprettholdt effektivitet"

direkte gitt ved uttrykket:

Eksempel 2

2 beholdere, hver forsynt med innlopsanordning ved den ene ende og utlopsanordning ved den annen ende, samt glassfiberpropper i hver av innlops- og utlopsanordningene, gjores i stand på folgende måte: En av beholderne fylles helt med torr strandsand siktet til finhet -12+20 Tyler mesh. I den annen beholder fylles samme type' strandsand, som dessuten er behandlet med ca. 0,5 vekt$ av et utfelt, kolloidalt siliciumoxyd med midlere partikkeldiameter på 20 millimicron, et BET-N2 overflateareal på ca. 80 m 2/gram, porositet på ca. 10 % og konsentrasjon av hydroxylgrupper på ca. 1,3 milliekvivalenter pr. gram. Nevnte siliciumoxyd var ytterligere behandlet med ca. 2,5 vekt# hexamethyldisilazan, (CH^)^SiNHSKCH^) y Carbonanalyse og infrarod analyse av det behandlede kolloidale siliciumoxydprodukt viser at nevnte siliciumoxyd kjemisk hadde bundet til overflaten ca.

2 vekt$ av en overflatestruktur i overensstemmelse med formel:

Videre stilles de 2 beholdere vertikalt på ringstativer, og deres innlopsanordninger forbindes til et "Y" ror som således danner et felles innlop til beholderne. En olje/vann-dispersjon dannes ved kraftig og kontinuerlig omroring av 19 liter vann og 0,95 liter S.A.E. 20 motorsmoreolje. Den resulterende dispersjon tilfores "Y" roret med en hastighet av ca. 0,236 liter/minutt. De resulterende utgående strommer fra de respektive beholdere samles i separate glass-kolber og det bemerkes at efter ca. 10 minutter utgjor olje en vesentlig del av den utgående strom fra beholderen inneholdende den ubehandlede sand. Efter fullfort filtrering fremgår at det utstrommende filtrat fra beholderen inneholdende sand som er behandlet med det hydrofobe oxyd, i vesentlig grad er fullstendig uten olje.

Selv om den folgende forklaring ikke har til hensikt å begrense den foreliggende oppfinnelsesgjenstand, menes det at de uventede, forbedrede egenskaper for absorpsjonsmidlene ifolge oppfinnelsen, sammenlignet med lignende absorbsjonsmidler behandlet i henhold til den tidligere kjente teknikk på området, i hoy grad skyldes de relativt .store overflatearealer for de anvendte kolloidale oxyder og deres hydrofobe egenskaper, som resultat av kjemisorpsjonsreak-sjon mellom disse oxyder og organosiliciumforbindelser. Således tjener nærværet av det kolloidale oxydbelegg på overflaten av absorpsjonsmaterialene, selv i meget lave konsentrasjoner, i hoy grad til å oke det virksomme overflateareal av absorpsjonsmaterialene.

Claims

1. Oljeabsorberende materiale, karakterisert ved at det. omfatter et væskeabsorberende materiale som har et belegg omfattende minst 0,1 vekt$ av et kolloidalt, hydrofobt metalloxyd eller metalloidoxyd med overflateareal på minst 50 m 2/g, midlere storste partikkeldiameter på mindre enn 0,5 micron, hvilket oxyd på overflaten har bundet kjemisk minst 0,5 vekt$ organosiliciumover-flategrupper med formelen:

hvor hver R er alkyl, aryl, alkaryl, alkoxy, aryloxy, alkaryloxy eller aralkoxy, a er 2 eller 3, hver. X betegner halogen eller hydroxyl, b er 0 eller 1, og a + b = 3.

2. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1,karakterisert ved at organosiliciumoverflategruppene har formelen: hvor R er som ovenfor angitt.

3. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det væskeabsorberende materiale er partikkelformig, .granulært eller fiberformig, og har en midlere minste ^ijnensgon stbrre enn 50 micron. ^f.

Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-3, karakterisert ved at det væskeabsorberende materiale er tort vegetabilsk materiale.

5. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-3, karakterisert ved at det væskeabsorberende materiale er sand.

6. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-5, karakterisert ved at organosiliciumoverflategruppene utgjor mer enn 2 vekt$ av det hydrofobe metalloxyd eller metalloidoxyd.

7. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-6, karakterisert ved at det kolloidale metalloxyd eller metalloidoxyd er pyrogent eller utfelt siliciumoxyd.

8. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-7, karakterisert ved at det kolloidale metalloxyd eller metalloidoxyd har en porositet på mindre enn 10 %.

9. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-8, karakterisert ved at det kolloidale metalloxyd-eller metalloidoxydbelegg utgjor mellom 0,25 vekt$ og 2 vekt$ av det totale væskeabsorberende materiale.

10. Oljeabsorberende materiale ifolge krav 1-9, karakterisert ved at det omfatter et tort vegetabilsk materiale eller sand, som på overflaten har et belegg omfattende mellom 0,25 og 2,0 vekt$ av et kolloidalt, pyrogent eller utfelt siliciumoxyd med midlere storste partikkeldiameter mindre enn 0,1 micron, hvilket siliciumoxyd har minst 2 vekt$ av nevnte overflategrupper med formelen: hvor R, X, a og b er som ovenfor angitt, kjemisk bundet til overflaten.

11. Middel for fremstilling av materialet ifolge krav 1 - 10, karakterisert ved at det er et kolloidalt, hydrofobt metalloxyd eller metalloidoxyd med en partikkelstorrelse under 0,5 micron, et BET-^-overflateareal på minst 50 m p/g, hvilket oxyd har kjemisk bundet på overflaten minst 0,5 vekt$ organosiliciumoverflate-grupper av formelen: hvor R er alkyl, aryl, alkaryl, alkoxy, aryloxy, alkaryloxy eller aralkoxy, a er 2 eller 3> hver X er halogen eller hydroxy, b er 0 eller 1, og a+b er 3.

12. Middel ifolge krav 11, karakterisert ved at organosiliciumoverflategruppene har formelen: hvor R er som ovenfor angitt.

13. Middel ifolge krav 11 eller 12, karakterisert ved at organosiliciumoverflategruppene utgjor mer enn 2 vekt# av det hydrofobe metalloxyd eller metalloidoxyd. Ih.

Middel ifolge krav 11 - 13,-karakterisert ved at det kolloidale metalloxyd eller metalloidoxyd er pyrogent eller utfelt siliciumoxyd.

15. Middel ifolge krav 11 - 1<>>+, k a-r a "k t e r i s e r t ved at -de<t> kolloidale metalloxyd eller metalloidoxyd har en porasitet på mindre -enn 10

16. Fremgangsmåte ved fremstilling av oljeabsorberende materiale ifolge krav 1 - 10-, k .a r a k t e r 1 s e r t ved at væskeabsorberende materiale pafores minst ^0,1 vekt$ av et kolloidalt, hydrofobt metalloxyd eller metalloidoxyd med BET-N0 overflateareal på minst 50 ^ /gram, midlere største partikkeldiameter mindre enn 0,5 micron, hvilket oxyd "kjemisk har bundet på overflaten minst 0., 5 vekt$ overflategrupper med formelen-: "hvor :hv.er R er alkyl, ar yl, alkaryl, alkoxy, aryloxy, alkar yloxy eller alkoxy, a er '2 eller 3$ hver X er halogen eller hydroxylgruppe.5 b er 0 -eller 1} og a + b er 3.

17. Fremgangsmåte ifolge krav 16-, karakterisert ved at påforingen av belegget utfores ved blanding i torr tilstand av nevnte væskeabsorberende -materiale og nevnte metalloxyd eller nevnte metalloidoxyd.

18. Fremgangsmåte ifolge krav 16 eller 17, karakterisert ved at det anvendes en mengde kolloidalt metalloxyd eller metalloidoxyd som er tilstrekkelig til å fremskaffe et kolloidalt oxydbelegg som utgjor 0,25 - 2,0 vekt# av det væskeabsorberende materiale.