NO127407B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for styring av

fremføringen av garntråder til en

tekstilmaskin.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat

for styring av fremforingen av garntråder til nålene i en multippel-pol-dannende tekstilmaskin, hvor tråder trekkes ut fra et antall forråd og fores til nålene og hvor den relative forskyvning mellom trådene bestemmes, hvoretter fremforingshastigheten for noen av trådene som fores til nålene styres på en forut bestemt måte.

Ved tilvirkning av visse typer gulvtepper av polvevnad, f.eks. fluset vevnad, har de hittil kjente fremgangsmåter og apparater langt fra kunnet innfri rimelige forventiiinger. De metoder som tidligere er tillempet for å danne farvembnstre på sådanne stoffor har vært av typene skje «utrykk, stensilering, påsproyting, reservoarfarving, osv. Som det vil være vel kjent av fagfolk har alle disse metoder vist seg utilstrekkelige når det gjelder å tilvirke en vevnad hvor konturene for de forskjellige farver i monsteret fremtrer klart, mens samtidig farvestoffene trenger i onsket dybde ned i loen.

Fra US patentskrift 2.l86.8l>+ er det kjent en fremgangsmåte og

et apparat for på tidsbasis å måle forut bestemte mengder av garn som tilfores en tekstilmaskin, slik at over en bestemt drifttid for maskinen vil et fast antall monsterenheter fores til maskinen.

I henhold til dette patentskrift er det sorget for muligheten

for endring av hastigheten på garn-fremforingsvalsene slik at fremforingshastigheten for garnet holdes på en forut bestemt verdi. Det er imidlertid her ikke tale om en tversgående «inaretting av monstrene på polgarn mens garnene fores til nålene. Det er ikke flere garn som fores frem samtidig og det er heller ikke påtenkt en innretting av monstrene på flere garn mens' dé fores frem til en poldannende maskin, og det er heller ikke angitt noe om synkronisering av den tversgående innretting av garnene mens de fores til maskinen. I let tilfellet hvor der er flere tilforsels-iifijer styres fremforingen av garnet i de respektive linjer uavhengig av fremforingen av de ovrige garn, slik at det ikke oppnås noen tversgående synkronisering av monstrene i de fremforte garn i forhold til hverandre.

Fra US patentskrifter 3. 2^+. 300 og 2J+32.518- samt britisk patentskrift 1.087.<1>+8<!>r er det kjent en hastighetsindikator for en strikkemaskin, henholdsvis en veftutretter, samt.en innretning for påvisning av en spesiell type indeksmerker og synkronisering av en sekundærinnretning overfor passeringen av dette merke. US patentskrift 2.V}2.5l8 angår et apparat for angivelse enten av en forskjell mellom hastigheten for et garn i bevegelse og en forut bestemt hastighet, eller en variasjon i det forut bestemte hastighets!'erhold mellom irtdividulle garn slik at hastigheten for et enkelt ga en eller forholdet mellom hastighetene for de individuelle garn kan korrigeres til den forut bestemte verdi. Apparatet i henhold til dotte patentskrift .er slik at det nødvendiggjor en operator som visuelt bemerker variasjonene og bevirker korrigeringen. I US patentskrift 3. 25k.300 er det vist et apparat for bestemmelse av tidsintervallet mellom to tidspunkter og for dannelse av styresignaler for -å opprettholde dette tidsintervall noyaktig på

en forut bestemt verdi. Det vil imidlertid ikke være mulig å' kombinere prinsippet bak US patentskrift-2.'+32. 5l8 og prinsippet bak US patentskrift 3-25*+. 300 idet en opprettholdelse av en forut bestemt hastighetsforskjell mellom endene av veft-trådene (US patentskrift 2.'+32.51.8) vil være motsatt funksjonen av det apparat som er vist i US patentskrift 3- 25*+. 300.

Det britiske patentskrift 1. 0& 7. h8\ angår et apparat for påvisning av passering av et indeksmerke av onsket form på en materialbane og for utnyttelse av dette merke for påvirkning av mekanismer i synkronisme med fremkomsten av merket. Hensikten med apparatet i henhold til dette patentskrift er å påvise en spesiell form på merket slik at dette skilles fra alle andre merker på banen hvorved merket, ved sin passasje, kan benyttes til synkronisering av virkningen av en sekundærinnretning, f. eks-, en kappeanordning.

Foreliggende oppfinnelse går, som nevnt innledningsvis, ut på en fremgangsnåte og et apparat for styring av fremforingen av garntråder til nålene i en multippel-pol-dannende tekstilmaskin, hvor tråder trekkes ut fra et antall forråd og fores til nålene og hvor den relative forskyvning mellom trådene bestemmes, hvoretter fremforingshastigheten for noen av trådene som fores til nålene styres på en forut bestemt måte.

I den hensikt å gjore det mulig å utforme farvemonstere med en fremtredende skarphet i farvekonturene og utmerket inntrengning av de forskjellige far venyanser i .polen går det særegne ved 'fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ut på at i det minste-noen av trådene i en forste gruppe mbiistrede garntråder, omfattende en forste indekstråd med innbyrdes adskilte indeksmerker, fores til en forste gruppe .nåler i maskinen, mens i det minste noen av trådene i minst en ytterligere gruppe av monstrede tråder, hvor hver gruppe omfatter en indekstråd med adskilte indeksmerker, fores til en annen gruppe nåler, at de respektive indekstråder avfoles og at resultatene av avfolingene sammenligner, at det frembringes et signal som .tilsvarer den relative posisjon av monstre i den forste gruppe tråder i forhold til monsteret i den annen gruppe tråder og at styringen av synkroniseringen av den.tversgående innretning av trådene som fores .frem til de respektive nålgrupper bevirkes i avhengighet av det nevnte signal.

Hensiktsmessig avfoles hver indekstråd fra to posisjoner som

er inbyrdes adskilt med en forut bestemt avstand slik at et og samme indeksmerke avfoles samtidig fra begge posisjoner. Når de to indeksavfolinger ikke sammenfaller.tidsmessig kan en alarminnretning igangsettes.

Oppfinnelsen-går også ut på et-apparat for gjennomforing av denne fremgangsmåte og dette apparat omfatter anordninger for uttrekking av garntråder fra et antall forråd, anordninger for fremforing av trådene til nålene, anordninger for bestemmelse av den relative forskyvning mellom trådene samt anordninger for styring, på en forut bestemt måte, av fremforingshastigheten av noen'av de tråder som fores.til nålene, og det særegne ved dette apparat består i en forste fremforingsanordning for fremforing'av idet minste noen tråder i den forste gruppe monstrede garntråder, omfattende en forste indekstråd med innbyrdes adskilte indeksmerker, til en forste gruppe nåler, minst en ytterligere fremforingsanordning for fremforing av i-det minste noen tråder i "minst'en ytttérligere gruppe monstrede garntråder, hvor hver gruppe'omfatter en indekstråd med adskilte indeksmerker, til en ytterligere gruppe nåler,

en forste foleranordning for avfoling- av den forste indekstråd,

en ytterligere foleranordning- for avfoling av den annen Indekstråd, én anordning for sammenligning av utgangen fra den forste foleranordning med utgangen fra den annen foleranordning og for frembringelse av. et signal som tilsvarer den relative posisjon av monsteret i den forste gruppe tråder i forhold til monsteret i den anne,'i gruppe- tråder, og en anordning, for' styring av den tvers-gående innretting av monstrene i .'trådene som fores til de respektive nål-grupper,- i avhengighet-av det .nevnte signal", -idet den anordning som reagerer i. avhengighet av signalet bevirker - at den annen fremforingsanordning drives med normal hastighet '.når-indekstrådene ligger tvers ove; f or' hverandre,, men med ..hoyere, eller lavere' hastighet enn normalhastigheten' nå-r. ,den- eller'de-ytterligere indeks tråder ligger forskjovet bak, henholdsvis -'foratt- deh.-fq-rst-é ."irideks-tråd. ■'..-

I en foretrukket utforelsesform omfatter hver foleranordning- et forste og et -annet folerelement som ligger i en forut "bestemt avstand fra hverandre slik at elementene, samtidig kan avfole ett og samme indeksmerke.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen omfatter hensiktsmessig en anordning for påvirkning av en alarm når den ene eller den annen foleranordning ikke registrerer et indeksmerke samtidig med den annen, henholdsvis den forste .foleranordning.

Den vesentlige forskjell mellom foreliggende, oppfinnelse og anordningene i henhold til de ovenfor nevnte patentskrifter ligger i det forhold at det med foreliggende oppfinnelse muiiggjores en kontinuerlig overvåking og endring av den.garnmengde som fores fra et antall forråd til nålene slik at monsteret i garnet er synkronisert

på tvers av garnfremforingsretningen uavhengig av garnets hastighet, mens de tidligere kjente anordninger går ut på å regulere hastigheten på garnene til en forut bestemt fast verdi, eller å opprettholde

en fast hastighetsforskjell mellom den enkelte garn.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegning, hvorved også ytterligere fordeler ved oppfinnelsen vil komme til uttrykk. Fig. 1 er et blokkdiagram for et apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser garnbomapparatet i fig. 1 sett fra siden.

Fig. 3 er en. perspektivskisse a<y> fLusemaskinen i fig. 1.

Fig. -viser detektorinnretningen for foreliggende utforelse sett forfra.

Fig. 5 er en annen perspektivskisse av flusemaskinen i fig. 3«

Fig. 6 er et blokkdiagram av detektor- og styreinnretningene i foreliggende apparat. Fig. 7-10a er inngangs-, utgangs-tabeller som angir inngangs- og utgangspulser■for de forskjellige blokker i fig.6.

Fig. 11 er et tidsdiagram.

Fig. 12 og 13 er koblingsskjemaer for detektor- og styreinnretningene i fig. 6.

Et stottende rammeverk 50 (fig. 2) anordnet på gulvet nær.flusemaskinen bærer flare aksler 515 52, 53 5 5<*>+ osv. Hver av disse aksler er utstyrt med en krave 55 ved hver ende. Respektive akselpar, slik som paret 51, 52, bærer en garnbom 60 på kravene 55- Akslen 52 er koblet på k,pit måte til en motor 61 ved hjelp av en passende kobling 62 og drives således ved hjelp av nevnte motor. Akslen 51 står i forbindelse med og drives av akslen 52 ved hjelp av en endelos kjede som.er tredd over- tannhjul (ikke vist) som er anordnet på hver av akslene 515 52. Koblingen 62 styres av stillingsbrytere (ikke vist) som påvirkes av utstikkere som er festet på et kjede 63 operativt tilordnet ert hoppende valse. 6*+, hvis funksjon vil være velkjent av fagfolk. Hver av de ovrige garnbommer som er anordnet i rammeverket 50, blir unders tott et og drevet på samme, måte, slik at det oppstår, et garnforråd i aksjonsområdet for den tilordnede hoppende valse, slik at dette garnforråd kan trekkes ut ved hjelp av matningsvalser som vil bli beskrevet i det folgende.

Ved flusning av, f.eks. et 5 m bredt teppe fra garn som er anordnet på bommer slik som bommen 60 i fig. 2,. vil flere slike bommer bli matet i synkronisme til flusningsmaskinen 70 i,fig. 3- Flusemaskinen 70

er i konstruksjon og operasjon lik konvensjonelle flusemaskiner. Foreliggende maskin bruker imidlertid apparat i henhold til oppfinnelsen for å styre matningstakten for garn til nærliggende soner av en sådan maskin, idet en maskinsone her defineres som den del av flusnings-maskinens bredde som kreves for flusning på et gruhnlerret av alle garnender, med unntagelse, av indeksgarntråden, som er oppviklet på en av garnbommene 60.

Garnet fra garnbommene 60 passerer gjennom hvert sitt ror 71, som leder fra rammeverket 50 til en rammeanordning 73, fig. 3? montert på flusemaskinen. Mår garnet kommer ut fra rorene 71 tres de gjennom foringene 7^-, en detektorinnretring anvist, ved hj.elp av pilen. 110, en annen foring 75, og derpå rundt et par matningsruller 78, 79 som bæres av aksler som e.. opplagret i lageret. på. rammeanordning ene 72, 72'. etc. Der er separate matningsruller for hver sone-.. Matningsrullene- 78, 79 trekker ut fra det garnforråd som'dannes ved virkningen av den hoppende valse 6h, og -bringer dette garn f rem til'.nålene . f or .f lusningsmaskinen.

Sone nr. 1 i fig. 5 vil bli. betegnet som hovedsonen. I arbeidstilstand blir garnet fra denne. sone. matet til' flusemaskinen i en takt som' vil bli betegnet som den normale takt. Qg hvis de garntråder som tilfores noen av. eller alle de ovrige soner, slik som sone nr. 2, sone nr. 3 etc. , blir fremfort i en sådan takt at de kommer ut av synkronisasjon med matningstakten for garntrådene fra sone nr. 1, vil matningstakten for garnet fra de ovrige soner bli retardert eller aksellerert for å bringe dette garn i synkronisme med garnet fra sone nr. 1. I visse tilfeller, hvis indeksmerkene for en eller flere av de ovrige soner er for meget ute av synkronisme med hovedsonen, vil der ikke bli gjort noen korrigerende tiltak for å oke eller minske matningstakten for garnet i vedkommende sone eller-soner, men et alarmsignal vil bli satt igang for å informere maskin-passeren for flusningsmaskinen om denne usynkroniserte tilstand.

Flusemaskinen 70 blir drevet ved hjelp av en hoveddrivaksel 76 som er koblet til og drives av motoren 70 på konvensjonell måte. Hvilke som helst passende utvekslingsanordninger mellom hoveddrivakslen 76 og de sekundære drivaksler 80, fig. 3 og 5-, kan brukes for drift av nevnte sekundære drivaksler. De sekundære drivaksler 80 er koblet til og driver tre aksler, nemlig, en normal eller mellom-aksel 81, en retarderende aksel 82 og en aksellererende aksel 83? "ved hjelp av passende koblingsarrangement i en koblingsboks 8<*>+. I foreliggende utforelse er utvekslingen mellom akslene 80 og 81 i forholdet 1:1, utvekslingsforholdet mellom akselene 80 og 82 er 100:98 og utvekslingsforholdet mellom akslene 80 og 83 er 98:100, men disse utvekslingsforhold kan naturligvis gjores annerledes. Anordnet på den normale aksel 81 i sone nr. 1, er der en konvensjonell magnetisk kobling 85, som når den energiseres, forbinder akslen 8l med et tannhjul 88, som bæres lost av akslen 8l. I sone nr. 1 er ytterligere tannhjul 89 og 98 lost anordnet på tapper festet til rammeanordningen 72', og tannhjul 95, 96 er festet til de aksler som bærer matningsrullene 78 og 79 henhv., for sone nr. 1. En endelos kjede 98 er på passende måte tredd over tannhjulene 88, 89, 95, 96 og 93 i den angitte rekkefolge, for å drive matningsrullene 79 og 78, henhv. i retning med og mot urviseren, fig. 3, når flusemaskinen arbeider. Akslene 80, 81, 82 og 83 har slike lengder at de strekker seg over hele bredden av flusemaskinen, mens de aksler som bærer materullene 78, 79, hver har en lengde som er lik bredden av en enkelt sone slik som sone nr. 1, sone nr. 2, etc. i fig, 5. I alle soner av flusemaskinen bortsett fra sone nr. 1, bærer akslene 81, 82 og 83 koblinger av samme type som den tidligere nevnte kobling 85, idet disse koblinger, når de energiséres,. forbinder de nevnte aksler til tannhjul med samme struktur og funksjon som tannhjulet 88. I hver sådan sone er et tannhjul slik som hjulet 102, Ibst anordnet på en tapp som er montert på maskinens rammeverk. Videre er de aksler som bærer matningsrullene 78, 79 for hver sone, utstyrt med tannhjul av samme type som tannhjulene 96, 95 for sone nr. 1.

I sonene nr. 2, 3 etc. er et endelost kjede 10*+ tredd rundt de tannhjul som bæres av akslene 82, 81 og 83, de tannhjul som bæres av matningsrullenes stotteaksler, og tannhjulet" 1 02 slik at,, når en hvilken som helst av koblingene i en hvilken som helst av sonene blir energisert, vil de tilordnede matningsruller bli drevet i motsatte retninger slik at der mates garn til nålene i flusemaskinen. Alltid når en av koblingene i sone nr. 2 blir energisert, blir de ovrige to koblinger i nevnte sone deenergisert, slik som det vil bli beskrevet nedenfor.

I forbindelse med beskrivelsen ovenfor av drivmekanismen i sone

nr. 1, kan det anfores at det iblant kan være bnskelig å utstyre, akslene 82 og 83 i sone nr.. Tj med koblinger, av samme type som koblingene 82a og 83a i sone nr. 2 for å gjore det mulig å drive matningsrullene i sone nr. 1 hurtigere eller langsommere enn den normale hastighet for akslen 81. I et slik tilfelle kan drifts-arrangementet for sone nr. 2 med fordel tillempes også på sone nr. 1 .

Montert på og anordnet mellom foringene 7^, 75 i hver sone, fig. 3 er den tidligere nevnte detektorinnretning anordnet, idet den er indikert ved pilen 110 og vist mer detaljert i fig. h. Diektorinnretningen består av en gjennomsiktig tube 112 som er festet til foringene 7*+, '75 på en passende måte, idet dette ror har et par fotofolsomme innretninger 11*+, 115 anordnet i-sin nærhet. Hver detektorinnretning består 'hovedsaklig av en lyskilde 1 1 ^a og en fotocelle . 11 >+b, som er i stand til å avgjore om den garndel som reflekterer lys fra lyskilden 11 *+a mot fotocellen, f.eks. , "er hVit eller sort. Ettersom materiallene trekker ut garn fra hver garnbom, fores den indeksgarntråd som .trekkes frem, gjennom roret 112 for den detektorenhet som er anordnet i den sone som er tilordnet nevnte bom, og derpå rundt matningsrullene 78, 79 for nevnte,sone. Denne indeksgarntråd fores forbi nålnne og gjennom en foring 116,

fig. 5, til en hvilken som helst passende oppsamlingsinnretning,

som ikke er vist. For å lette den fblgende beskrivning, betegnes fotocellene i.detektorinnretningen for en' hvilken som helst slavesone, f. eks. sone nr. 2 eller nr. 3., som en forste fotocelle og en annen.."f otocelle, idet den forste fotocelle da er den fotocelle i en hvilken som helst detektoranordning som forst passeres av indeksgarnet, og den annen fotocelle er den celle som garnet derpå passerer forbi. Folgelig, er i fig. h fotocellen '11 Vb den forste fotocelle og fotocellen i 15b den annen fotocelle.

Fig. 6-13 anskueliggjør detektor-og styreinnretningene som er tilordnet hovedsonen nr. 1 og slavesonen nr. 2.

Det skal nå henvises til fig. 6, der den forste og annen slavefotodetektor 11 Vb og 115b registrerer indeksmerket på slaveindeksgarnet og avgir en SORT puls til den logiske slavedekoder 132

hvis de registrerer et indeksmerke, og en HVIT puls til vedkommende logiske slavedekoder 132 hvis de ikke registrerer et indeksmerke. Den forste og annen hovedfotodetektor 11 Vb' og 115b' registrerer indeksmerkene på hovedindeksgarnet og avgir en SORT puls til den logiske hoveddekoder 130 når de registrerer et indeksmerke og en HVIT puls når de ikke registrerer et indeksmerke. Den logiske hoveddekoder avgir en fartbedbmningspuls til den logiske slavedekoder 132 når -et indeksmerke detekteres på hovedindeksgarnet både av den forste og den annen hovedfotodetektor 11 Vb1 og 115b<1>,

og avgir en forsbkspuls for tilbakestilling av tilbakestillingsporten 131 under de samme betingelser. Den logiske slavedekoder 132 avgir en "langsom" puls til koblingsvelgeren 138 når bare den forste slavefotodetektor 11 Vb registrerer et indeksmerke på slaveindeksgarnet samtidig som fartsbedbmningspulsen tilfores denne,

og avgir en "hurtig" puls til koblingsvelgeren 132 når bare den annen slavefotodetektor 115b registrerer et indeksmerke på slaveindeksgarnet samtidig som en fartsbedomningspuls blir tilfort denne. Når ingen av slavefotodetektorene registrerer noo indeks-

merke, blir en stopp-puls. tilfort alarmen -1 31+.. Normalt blir

ingen hemningspuls tilfort tilbakestillingsporten 131 - En sådan hemningspuls .for hemning av tilbakestillingen av tilbakestillingsporten, blir bare tilfort denne port når ingen av slavefotodetektorene- registrerer et indeksmerke.

Tilbakestillingsporten 131 avgir normalt en tilbakestillingspuls' til koblingsvelgeren 138 når en fasokspuls tilfores tilbakestillingsporten.

Koblingsvelgeren 138 avgir enten et retardasjonssignal, et aksellerasjonssignal eller et normalsignal, avhengig av hvilket inngangssignal som tilfores koblingsvelgeren 138 fra tilbakestillingsporten 131 og den logiske slavedekoder 1 32 på en måte som vil bli beskrevet. Denne generering av én av de tre nevnte koblingssignaler velger en av de tre koblinger for enten å aksellerere matningen av slavesonegarnet, retardere matningen av slavesonegarnet eller bibeholde matningen på den normale matnings-takt.

Den styreanordning som er vist i fig. 6, styrer matningstakten for garntrådene fra de forskjellige soner i flusemaskinen på folgende måte. Styreanordningen kan virke på forskjellige, måter ved sine forsak på å -vedlikeholde matningstakten fo.r slavesonegarnet i synkronisme med garnet i hovedsonen. Den vil vedlikeholde energiseringnn for- normalkoblingen. hvis slavegarnet. befinner seg i synkronisme med hovedgarnet.• Den vil aksellerere slavegarnet hvis dette garn beveges langsommere enn hovedgarnet, og den vil retardere slavegarnet hvis dette beveges hurtigere enn hovedgarnet. Hvis slavegarnet. og hovedgarnet er i synkronisme, vil både den forste og den annen slavef otodetektor -11 hb og. 11 5b registrere et indeksmerke på slaveindeksgarnet.samtidig som den forste og den

-annen hovedf otodetektor 1.1 Vb og 11 5'b registrerer et indeksmerke

på hovedindeksgarnet. Den logiske hoveddekoder 130 vil avgi en fartsbedomningspuls og en forsokspuls.'■ Den logiske slavedekoder 132 reagerer på registreringen av et. indeksmerke av begge slave-fotodetektorer og den samtidige mottagelse av en fartsbedomningspuls ved å produsere intet signal. Forsokspulsen. fra den logiske hoveddekoder 130 kan passere tilbakestillingsporten og blir tilfort -.koblingsvelgeren 158. Koblingsvelgeren. 1 38 reagerer på tilbakestillingspulsen og fravær, av puls fra den. logiske slavedekoder• ved å velge normalkoblingen for å.bibeholde slavegarnsmatningen i synkronisme. med hovedgarnsmatningen.

Hvis slaveindeksgarnet beveges for fort i det oyeblikk den forste og den annen hovedfotodetektor 11 Vb1 og:1l5b' registrerer indeksmerket på hovedindeksgarnet, vil-bare den annen slavefotodetektor . 11 5b registrere indeksmerket på slaveindeksgarnet da indeksmerket allerede har passert den forste slavefotodetektor 11 Vb. Bare den annen slavefotodetektor 115b vil derfor avgi et SORT-signal til den logiske slavedekoder -132 ved den tid den logiske hoveddekoder 130 avgir en fartsbedomningspuls til den: logiske slavedekoder 132. Som reaksjon på fartsbedbmningspulsen og SORT-signalet fra den annen slavef otodetektor 115 b, avgir den logiske slavedekoder en hurtig-puls til koblingsvelgeren 138. Koblingsvelgeren 138 reagerer på hurtigpulsén ved å velge retardasjonskoblingen for å senke farten for. slaveindeksgarnet, som forsbk på å bringe slaveindeksgarnet tilbake i synkronisme med hovedindeksgarnet. Retardasjonskoblingen vil forbli energisert inntil de neste indeksmerker på hoved- og slave-indeksgarnene registreres slik at det kan bestemmes om.slaveindeksgarnet har kommet i synkronisme med hovedindeksgarnet. Avhengig av relasjonene mellom indeksmerkene på slave- og hoved—indeksgarnene ved dette tidspunkt, vil tilsvarende tiltak bli gjort. Hvis slaveindeksgarnet er i synkronisme med hovedindeksgarnet ved vedkommende tid, indikert ved at de to slavefotodetektorer 11 Vb og 115b avgir SORT-signaler samtidig som de to hovedfotodetektorer 11 Vb' og 115b' avgir SORT-signaler, vil normalkoblingen bli valgt slik som tidligere beskrevet. Hvis slaveindeksgarnet beveges for fort, vil retardasjonskoblingen bli valgt på nytt, og hvis slaveindeksgarnet loper for langsomt, må aksellerasjonskoblingen velges.

Hvis slavegarnet beveges for langsomt ved .det tidspunkt den forste og den annen hovedfotodetektor" 11 Vb' og 115b' registrerer indeksmerket på hovedindeksgarnet, vil bare den forste slavefotodetektor 11 Vb registrere indeksmerket på slaveindeksgarnet., idet indeksmerket

på slaveindeksgarnet ennå ikke har nådd den annen slavefotodetektor 111b. Bare. den forste slavefotodsbektor 11 Vb avgir derfor et SORT-

signal til den logiske slavedekoder 132 ved det tidspunkt den logiske hoveddekoder 130 avgir en fartsbedomningspuls til den logiske slavedekoder 1.32. Som en folge av fartsbedomningspulsen og SORT-signalet fra den forste slavefotodetektor 11 Vb, avgir den logiske slavedekoder en lahgsomtpuls til koblingsvelgeren 138. Koblingsvelgeren 138 reagerer på langsomtpulsen ved å velge aksellerasjonskoblingen for å oke matningshastigheten for slavegarnet, og forsoker derved å bringe slavegarnet tilbake i synkronisme med hovedsonegarnet. Aksellerasjonskoblingen forblir energisert inntil det neste indeksmerke på hoved- og slave-garnene registreres for å avgjbre om slave- og hoved-garnene har blitt bragt tilbake i synkronisme. De beskrevede tilordnete aksjoner vil derpå folge for å bringe slave- og hoved-garnet i .synkronisme eller å bibeholde synkronisme;

Hvis intet indeksmerke registreres av noen av de .to slavefotodetektorer 11 Vb og 115b på det tidspunkt når.hovedindeksmerket påvises, vil den logiske slavedekoder avgi en hemningspuls til tilbakestillingsporten 131 og en stopp-puls til alarmkretsen 13*+. Alarmkretsen vil straks avgi et alarmsignal, og tilbakestillingsporten 131 vil opprettholde den kobling som tidligere er valgt inntil korrigerende tiltak blir utfort av maskinisten.

I den folgende beskrivelse av den detaljerte konstruksjon av styreanlegget vil uttrykkene "ener"- og "null"-signal eller puls bli brukt. Et "ener"-signal eller -puls henviser til et mettet positivt spenningsnivå på ca. V,5 volt, og et "null"-signal eller

-puls henviser til et nivå på 0 volt.

I fig. 12 er den logiske' hoveddekoder 130 vist. Signalet fra den forste hovedfotodetektor 11 Vb' forsterkes av en forsterker 251, og tilfores derpå gjennom diode 253 til en mikro-sekunds monostabil multivibrator 255, som vil' avgi på utgangskiemmen 259 og gjennom dioden 257 den forsbkspuls som er vist i fig. 11, når den forste hovedfotodetektor 11 Vb' registrerer et indeksmerke på hovedindeksgarnet. Fbrsbkspulsen tilfores klemme 203.i fig. 13, hvor den fores til tilbakestillingsporten■131. Signalet fra den annen hovedfoto-' detektor 115b<1> mottas av den logiske hoveddekoder 130 over klemme 261 forsterkes av forsterkeren 263 og tilfores gjennom dioden. 265 til en to-mikrosekunds. monostabil multivibrator. 267_, slik at denne multivibrator. 267 avgir den fartsbedomningspuls. som er vist i fig. -1.1, når den annen hovedf otodetektor 115b' registrerer et indeksmerke på hovedindeksgarnet. Fartsbedomningspulsen fra klemme 269 tilfores klemme-295 for -den logiske slavedekoder 132

i fig. 13. Hverken multivibrator 255 eller multivibrator 267 vil avgi noen puls med mindre det mottas inngangssignaler fra begge hovedfotodetektorer..

NOG-kretser er brukt i stor utstrekning i kontrollanordningen. Slike NOG-kretser 179, 181 og 185 er vist 1 den. logiske slavedekoder 132 i fig. 13. Hver NOG-krets har flere inngangskiemmer, betegnet med X, Y og Z i de nevnte tre NOG-kretser, og en utgangsklemme. Når alle tre innganger mottar et "ener"-signal (V,5 volt), er utgangssignalet et "null"-signal (en null-spenning). På den annen side når en eller flere innganger for NOG-kretsen mottar et "null"-signal, blir utgangssignalet fra NOG-kretsen et "ener"-signal.

Forsterkerne, f.eks. 175 og 191, er angitt som trekanter i skjemaet og mottar inngangssignal på den side som vender mot venstre og avgir utgangssignal på hoyre side ved trekantens topp-punkt. Hver forsterker forsterker det signal den mottar og avgir et signal av motsatt karakter. Hvis den således mottar et "null"-signal, avgir den et "ener"-signal eller -puls.

To monostabile multivibratorer 255 og 267 er vist i fig. 12 i

den logiske hoveddekoder 130. Ved mottagelse av et signal avgir de en puls av forut bestemt varighet. Forsokspulsen som avgis fra multivibrator 255 er således av et-mikrosekunds varighet, mens fartsbedomningspulsen som dannes av .multivibrator 267 er to-mikrosekunder lang. Denne forskjell mellom pulsene er vist i fig-. 11..,.

Fig. 7, 8, 9, .10 og 10A angir operasjonstabeller for de forskjellig elementer i styreanlegget. Hver vertikal kolonne.under."inngang"-overskriften angir inngangstilstanden for det angitte element og hver vertikal kolonne under -"utgang"-overskriften indikerer utgang stil standen for vedkommende angitte element for den kombinasjon av inngangssignaler som er angitt i tilsvarende horisontale rekke. Alltid når nn asterisk opptrer i en tabell-blokk, indikerer dette at-det signal eller den puls som er angitt på toppen av vedkommende kolonne, er tilstede, og i de blokker hvor en sådan asterisk opptrer henvises det til fig. 11 hvor de aktuelle pulskarakteristikker er vist. I de ovrige blokker angis det likespenningsnivå som er tilstede ved vedkommende tidspunkt.

I de vertikale inngangskolonner i fig. 7 og 8 som er betegnet med "fotodetektor", indikerer betegnelsen SORT at den tilsvarende fotodetektor registrerer et indeksmerke, og betegnelsen HVIT indikerer at den tilsvarende fotodetektor ikke registrerer et indeksmerke. Et SORT-signal er et "ener"-signal, og et HVIT-signal er et "null"-signal.

Signalet fra den forste slavefotodetektor 11 hb tilfores til klemme 171 i den logiske slavedekoder 132 i fig. 13, og signalet fra den annen slavefotodetektor 115b tilfores til klemme 173 for den logiske slavedekoder.132 i fig. 13. Inngangssignalet til klemme 171 fra den forste slavefotodetektor 11 Vb inverteres av forsterker 175 og tilfores- til Y-klemmen for NOG-kretsen 177, Z4døimen for NOG-kretsen 179, Y-klemmen for NOG-kretsen 181, NOG-kretsen 183 og inverteres av denne for den tilfores Y-klemmen for NOG-kretsen 185 samt dessuten er forbundet gjennom HVIT-signallyset 187 til +V,5 volt. Inngangen til klemme 173 fra den annen fotodetektor er forbundet gjennom HVIT-lyskilden 189 til +<!>+,5 volt, invertert av forsterker 19-1 og tilfort til klemme X for. NOG-kretsen 185, invertert av NOG-kretsen 193 og tilfort til terminal Z for NOG-kretsen 181 , tilfort til klemme Y for NOG-kretsen 1-79 og

tilfort til klemme X.for NOG-kretsen 1 77.

Fartsbedomningspulsen mottas,-som vist i fig. TT, over klemme 165

i den logiske slavedekoder fra- den logiske hoveddekoder.'130, som er vist -i detalj i flg. 12-,- og fores til klemme Z for NOG-kretsen 185, klemme Y for-NOG-kretsen. 101-og klemme X for NOG-kretsen T79.

Den logiske slavedekoder 132 avgir en langsom-puls fra -NOG-krets 185, en hurtig-puls fra NOa-krets 181 eller en stopp-puls fra

NOG-krets 179 ( som vist i fig. 11) i overensstemmelse med synkrohlseringstilstanden for Indeksgarnet i slavesoneri med indeksgarnet i hovedsonen, slik som det registreres av hoved- og slave-fotodetektorer og som vil oli forklårt- i det fblgande.

Disse pulser tilfores koblingsvelgeren 138 i kombinasjon med en tilbakestillingspuls fra tilbakestillingsporten 131 for å velge aksellerasjons-, retardasjons-,-eller, normalkoblingen for enten å bibeholde slavesonegarnet i synkronisme med hovedsonegarnet eller å bringe slavesonegarnet i synkronisme med hovedsonegarnet.

Langsom-pulsen fra NOG-kretsen 185 tilfores til klemme X for NOG-kretsen 1 95, og hurtig-pulsen.fra NOG-kretsen 181 tilfores terminal-X for NOG-kretsen 197. Stopp-pulsen fra NOG-kretsen 179 tilfores klemme X f or NOG-kretsen 1 99 i alarmkretsen 1 3*+.

Utgangssignalet fra NOG-kretsen 177 er et hemningssignal som tilfores klemme X for NOG-kretsen. 201 i tilbakestillingsporten 13^• En forsokspuls som blir mottatt' over klemme 203 fra ..den logiske hoveddekoder 130, som vist i fig. 11, tilfores klemme Y: for NOG-kretsen 201-, Utgangssignalet fra NOG-kretsen 201 tilfores klemme Y for NOG-kretsen 205 i alarmkretsen 13*+,. klemme Y for NOG-ketsen' 196 og klemme Y for NOG-kretsen 1 9&,, Utgangssignalet fra NOG-kretsen 196 tilfores • klemme. Y -fot. NOG-kretsen 195 og klemme X for NOG-kretsen 207_ - Utgangssignalet fra NOG-kretsen 195 for utvelgelse av aksellerasjonskoblingen forsterkes av forsterker 211, energiserer det gule signallys.213 og .avgis over utgangsklemme 215 til akselleras jonskoblingen.. Utgangssignalet fra-NOG-kretsen 195 -blir også til Tort klemme X. for NOG-kretsen T96.

Utgangssignalet. fra' NOG-kretsen 198 tilfores klemme Y for.NOG-kretsen 207'og til klemme Y for NOG-kretsen 1 97. Utgangssignalet fra NOG-kretsen 197 tilfores klemme X for NOG-kretsen-198, og

blir også forsterket av forsterkeren 217, hvoretter det avgis over klemme 219 for utvelgelse av retardasjonskoblingen og' energisering av det gule signallys 221.

Inngangssignalene til NOG-kretsen,207 bevirker et utgangssignal som tilfores til NOG-kretsen 209, blir forsterket av forsterker 223, velger.normalkoblingen ved hjelp av et utgangssignal over klemme 225 og energiserer det gronne signallys 227.

I alarmkretsen 1 3*+-blir ..utgangsignalet fra NOG-kretsen 205 tilfort klemme Y for NOG-kretsen 199, og utgangssignalet fra NOG-kretsen 199 tilfores klemme X for NOG-kretsen 205. Utgangssignalet ,fra NOG- 199 blir også'forsterket av alarmforsterkeren 129 for energisering av-det rode signallys 231 og fores over diode 233 "til energisering av lydalarmrelee-t fra klemme 235.

Hver av forsterkerne 211, .2,17- Pg 223 er forbundet- til en +1 2- volt samleskinne 237 PS "til, en automatikk-samlesklnne 239. : Utgangs-klemmen 215 for aksellerasjonskoblingen er forbundet til en aksellerasjonssa'mlesk'inne- 2^1 og utgangskl emmen :2-1"9 Tor retardas,jonskoblingen er forbundet- direkte til en retardåsjonssamleskinne 2V3. -.-En dreibar arm ;2l+5 er-.forbundet til f el I c s 10 d nh •; g r. 2' - 7 slik at denne kan forbindes enten til autpmatikksamleskinnen '239, • akselleras jons samle skinnen- 2U-1-,- retarda:s jonssamleskinnen 2V3 eller-til en avkoblingss.tilling- som" er. forbundet gjennom en normalt åpen bryter. 2^7 til en ;utgangskiemme 2U9, som kan-forbindes til en' brems slik som< det vil bli-'beskrevet i det folgende. Når den 1 dreibare, arm 2^7 er i avlednlngsstillingen 2k- 6 'og den normal-t- åpne bryter 2^7 er'lukket.,'blir en bremsémekahisme, som-vil'bli- - ■'•'-beskrevet nedenfor, energisert for'låsing" av matningsrullene for slave.sonen. Når: den dreibare- arm 2^5 er forbundet til retardas jonssamleskinnen 2V3, blir retardas j-onsntg-ang ski emmen 21 9- tilkoblet direkte og når armen 2^5 blir forbundet med aksellerasjonssamle-skinnen 2^1, blir aksellerasjonsutgangsklemmen 21 5 tilkoblet direkte... Når den dreibare- arm 2h5■ er. forbundet .til -automatikk- -' samleskinnen 239., ..avhenger valget - av.- koblingsutgangsklemme' av inngangs signal ene .fra den lpgiske slavedåcoder til' koblingsvelgeren 138 på en-.-måte som vil'bli' beskrevet.

Arbeidsfunksjonen for styreanordningen-vil bli beskrevet for fire spesielle- tilstander for hovedindeksgarnet I forhold til slaveindeksgarnet. Den forste beskrivelse vil omhandle det tilfelle når hoved- og slaveindeksgarnene.er i synkronisme med hverandre,

det annet tilfelle vil være når slaveindeksgarnet går.for fort,

det tredje når det går for langsomt og det fjerde når det ikke indikeres noen samordning av slaveindeksgarnet med hovedindeksgarnet, dvs. ingen spesiell registrering om slaveindeksgarnet er for hurtig eller for langsomt. I det forste tilfelle vil normalkoblingen bli energisert, i det annet, når slaveindeksgarnet går for fort, vil retardasjonskoblingen bli energisert for å senke hastigheten for slavegarnet. I den tredje tilstand, når slavegarnet går for langsomt, vil aksellerasjonskoblingen bli energisert for å oke hastigheten for slavegarnet, og i den fjerde tilstand vil et alarmsignal bli avgitt slik at sådanne korrektive tiltak kan gjores som ikke kan foretas av styreanordningen.

Den forstnevnte situasjon er kjennetegnet ved at hovedindeksgarnet

og slaveindeksgarnet er i synkronisme.. Den forste og annen hovedf otodetektor 11 Vb' og 1-1 5b' registrerer tilstedeværelsen av et indeksmerke på hovedindeksgarnet, hvorved signaler avgis til klemmene 250 og 261, fig.. 12, for den logiske hoveddekoder 130,

idet disse signaler forsterkes av forsterkeren 251 og 263 henhv.,

og tilfores de monostabile multivibratorer 255 og 267. Når begge fotodetektorer registrerer indeksmerket, danner multivibrator 255

en forsbkspuls på et mikrosekund, fig. 11., som tilfores terminal Y

for NOG-kretsen 201 i tilbakestillingsporten 131 i'fig. 13. Forsbkspulsen er en "ener"-puls. Den monostabile multivibrator

267 danner en fartsbedomningspuls på to mikrosekunder, fig. 11,

som tilfores i form av en "ener"-puls til klemme Z for NOG-krets 185, klemme X for NOG- 181 og klemme X for NOG 179 i den logiske slavedekoder 132 i fig. 13.

SORTE "ener"-signaler tilfores den forste og den annen slavefoto-detektorinngang 171 og 173 i den logiske slavedekoder 132, fig. 13,

ved dette tidspunkt idet der opptrer et indeksmerke på slaveindeksgarnet samtidig som der er et indeksmerke på hovedindeksgarnet og både den forste. og den annen slavef otodetektor 11 *+b og 11 5b oppfatter et indeksmerke ved vedkommende tidspunkt da det råder synkronisme mellom slaveindeksgarnet og hovedindeksgarnet. Det "ener"-signal fra den forste slavefotodetektor 11 kb som mottas over klemme 171 blir invertert og forsterket av forsterkeren 175

og tilfort som et "null"-signal til klemme Y for NOG.177, klemme Z

for NOG il 79, klemme .Y for NOG il Sl og til NOG 1 ©3 hvor det blir Invertert og tilfort som et ""ener"11-signal til klemme Y far NOG il ©5. ©et SORTE ""ener^-signal fra den annen slave f otodetektor ill 5b blir invertert og forsterket av forsterkeren il'91 .og tilfores som et ""null-slgnal til klemme X for NOG-kretsen il-77. Hemme Y for NOG

il79., klemme .X fo.r NOG 1©5 'Og til NOG il'9.3 hvor det. blir invertert og deretter tilfort som et ""«ener1,11-signal til klemme Z for NOG 118il'.

Fartsfcedomnlngsipulsen iblir tilfort som et ""ener^-signal til klemme X for .NOG -il 7.9,' klemme Y for NOG il©il og klemme Z for NOG 'il85 ved

dette tidspunkt...

NOG-kretsen il©5 mottar et -'"null""-signal på sin X klemme, ved dette tidspunkt slik. at den fortsetter å avgi et ""ener""-signal som blir tilfort klemme X for NOG-kretsen il'95 1 koblingsvelgeren il 3©. De ovrige klemmer for NOG-kretsen il'95 har tidligere iblitt innstilt på "'null"-signaler,,' slik at den avgir et ""ener<1>"-signal., således at det ikke opptrer noen forandring i' utgangssignalet fra NOG il©5..

NOG-kretsen 1©'il har et "null"-signal på sin Y klemme ved dette tidspunkt slik at iden fortsetter å avgi et '"null<1>"-signal,, som'

tilfores Hemme X for NOG-kretsen il'9?.. 'Dette innebærer Ingen forandring.

NOG-krets 179 har ""nuli"--signaler'på sine Y og'Z.klemmer ved-dette tidspunkt slik alt-den avgir ét "'ener'1"-signal til klemme X for NOG-kretsen 199 i ''alarmkretsen il3%,. Dette innebærer ingen." forandring

■ da fartsbedbmningsledningen il'95 tidligeré tilforte .et "'null"'-signal til klemme..Z for NOG 179.

Den logiske, slavedekoder. avgir således hverken en iangsomt-puis,

en hurtig-puls ..eller- en stopp-puls-, og dette er- 1 sin orden da slave- og hoved-lndeksgarnet er i synkronisme..■

NOG-kretsen 177 .tilforer nå et "ener"-signal til klemme X for NOG-kretsen 201. De etablerte tilstander som er beskrevet ovenfor,

er oppsatt 1 tabellform i fig,. © for de SORTE hast.Ighe t s bedomnings-pul s innganger Alle f ire utganger. ligger på +*+,5 volt, eller utgjor som-tidligere'betegnet, "ener""-signaler". '.

Tilbakestillings NOG-kretsen 201 med et "ener"-signal på sin Y klemme og et "ener"-signal på sin X klemme, avgir nå et "null"-signal som tilfores til klemme Y for NOG-kcetsen 205, klemme Y for NOG-kretsen 196 og klemme Y for NOG-kretsen-198.

Alarmkretsen skal nå forst behandles, der klemme X for NOG-kretsen 199 fortsetter å ha et "ener"-signal på sin X klemme, slik at NOG-kretsen 199 avgir et "null"-signal til klemme X for NOG-kretsen 205. NOG-kretsen 205 avgir i sin tur et "ener"-signal til klemme Y for NOG 199. Når et "null"-signal avgis til klemme Y for NOG 205, opptrer det således ingen forandring i alarmkretsen 13<*>+.

NOG-kretsene 195 °g 197 mottar "ener"-signaler på sine X klemmer. Antas det at NOG-kretsene 196 og 198 avgir "ener"-signaler som tilfores til Y klemmene for NOG-kretsene 195 og 197, avgir kretsene 195 og 197 normalt "null"-signaler til X klemmene for NOG-kretsene 196 og 198, slik at NOG-kretsene 196 og 198 normalt i sin tur avgir "ener"-signaler til klemmene X og Y, henhv., for NOG-kretsen 207. Det resulterende "null"-signal fra NOG 107 inverteres av NOG 209 til et "ener"-signal og forsterkes derpå av forsterker

223 slik at normalkoblingen velges for opprettholdelse av garnmatningen i slavesonen i synkronisme med garnmatningen i hovedsonen. Valget av normalkoblingen etter at retardasjons- eller aksellerasjons -koblingen tidligere har blitt utvalgt, vil bli beskrevet senere.

Den annen tidligere nevnte situasjon opptrer når slaveindeksgarnet beveges for fort. Den forste og den annen hovedfotodetektor 11 Vb' og 115b<1> registrerer tilstedeværelsen av et indeksmerke på hovedindeksgarnet, og avgir derved signaler til klemmene. 250 og 261 i fig. 12 for å danne en forsokspuls og en fartsbedomningspuls på samme måte som beskrevet ovenfor og vist i fig. 11. Idet slaveindeksgarnet beveges for fort, har indeksmerket passert den forste slavefotodetektor 11 Vb, men har fremdeles den annen slavefotodetektor 115b foran seg. Av fig. 8 fremgår det da at. den forste slavefotodetektor er HVIT og avgir et "null"-signal til klemme 171 i fig. 13, og den annen slavefotodetektor er SORT og avgir et "ener"-signal til klemme 173 i fig. 13. "null"-signalet som mottas på klemme 171 inverteres av forsterker 175 til et "ener"-signal, som avgis til klemme Y for NOG 177, klemme Z for NOG 179,. klemme Y for NOG 181 og NOG 183 hvor det inverteres til et "null"-signal og tilfores som sådant klemme Y for NOG 185. Enersignalet som mottas over klemme 173 inverteres av forsterker 1 91 til et "null"-signal som overfores til klemme X for NOG 177, klemme Z for NOG 179, klemme X for NOG 185, og deretter inverteres av NOG 193

og tilfores som et "ener"-signal til NOG 181.

Fartsbedomningspulsen som er vist i fig. 11, er et positivt "ener"-signal ved dette tidspunkt slik at et sådant "ener"-signal tilfores klemme Z for NOG 185, klemme Z for NOG 181 og klemme X

for NOG 179.

NOG-kretsen 181 mottar således "ener"-signaler på alle sine tre klemmer, slik at det dannes en hurtig-puls av "null"-veB3L på

dette tidspunkt, hvorved det indikeres at slaveindeksgarnet beveges for hurtig og må retarderes. Danne "null"-puls fra NOG 181 i den logiske slavedekoder 132 tilfores til klemme X for NOG-kretsen 197 i koblingsvelgeren 138.

I fig. 10 er der satt opp betingelsene for koblingsvalg når en hurtig-puls og ingen langsom-puls er tilstede. Som tidligere beskrevet, bevirker den forsokspuls som er vist i fig. 11 at en tilbakestillingspuls av "null"-verdi, som vist i fig. 11, tilfores klemme Y for NOG 198. Som likeledes beskrevet ovenfor, går langsom-pulsen over et "ener"-signal ved det tidspunkt fartsbedomningspulsen overgår til et "null"-signal som, når det tilfores klemme X for NOG 181, bevirker at NOG 181 danner et "ener"-signal igjen. Tilbakestillingspulsen som tilfores klemme Y for NOG 198 varer et mikrosekund mens hurtig-pulsen varer to mikrosekunder som tidligere beskrevet.

Tilstanden for hurtigpulsen tilfores, er at klemmene X og Y for NOG-kretsen 197 begge har "ener"-signaler tilfort slik at det dannes et "null"-signal som tilfores til klemme X for NOG 198. Klemme Y for NOG 198 har et "ener"-signal tilfort.

Tilforslen åv hurtig-pulsen med "null"-verdi til klemme X for NOG 197 bevirker at NOG 197 avgir et "ener"-signal som blir forsterket og avlevert på retardasjonsutgangsklemmen 219 som en retardasjons-koblingspuls for å bevirke at retardasjonskoblingen-blir energisert for inngrep-med retardasjonsakslen.82 i fig. 5. Matningsrullene i slavesbnen beveges da langsommere enn tidligere,

i det minste Inntil det neste indeksmerke på hovedindeksgarnet registreres på nytt for bestemmelse av.den relative posisjon av slaveindeksgarnet i forhold til-hovedindeksgarnet.

"Ener"-signalet fra NOG 197 tilfores også klemme X for NOG 198,

og den tilbakestillingspuls som tilfores klemme Y for NOG 198 er et "null"-signal ved dette tidspukt slik at NOG 198 fortsetter å avgi et "ener"-signal som tilfores klemme. Y for NOG 1979 slik at NOG 197 fortsetter å avgi 'ener"-signalet-som energiserer retardas jonskoblingen. Det "-ener "-signal som avgis av NOG 198 blir også tilfort klemme Y for NOG 207, og idet NOG 207 har et "ener"-signal på sin X klemme, vil den fortsette å avgi "null"-signalet som inverteres av NOG 209 til en "ener" forenergisering av normal-koblingspulsen for et oyeblikk. Imidlertid, når det tilbakestillingssignal av "null"-verdi som tilfores klemme Y for NOG 198, går tilbake til et "ener"-signal, bevirker det at NOG 198 avgir et "null"-signal ved dette tidspunkt slik at NOG 207 forandrer sitt utgangssignal fra en "null"-verdi til en "ener"—verdi og NOG 209 avgir et "null"-signal som ikke velger normalkoblingen ved dette tidspunkt-, NOG 197 fortsetter å avgi et ener "-signal ved dette tidspunkt slik at det dannes et signal for utvelgelse av retardasjonskoblingen på klemme 219. "ener"-signalet fra NOG 197 fortsetter når hurtigpulsen overgår til et "ener"-signal,'da NOG 197 da har et "ener"-signal tilfort sin X klemme og et "null"-signal tilfort sin Y klemme..

Hvis den folgende tilstand er at slave-og hovedindeksgarnene kommer tilbake i synkronisme, vil tilstandene være slik som tidligere beskrevet med "ener"-signaler tilfort X klemmene for NOG 195 og 197. Et tilbakestillingssignal av "null"-verdl tilfores Y klemmene for NOG 196 og 198. NOG 196 har fortsatt å avgi et "ener"-signal til klemme X for NOG 207, mens NOG 198 har avgitt et "null"-signal.til klemme Y for NOG 207 idet retaafesjonskoblingen har blitt valgt.

Det "null"-signal som tilfores klemme Y for NOG 198 bevirker imidlertid at- NOG 198 avgir et "ener"-signal istedetfor et "null"-signal ved dette tidspunkt og tilforer dette "ener"-signal til klemme Y for NOG 207 og klemme Y for NOG 197. Da NOG 197 har et "ener"-signal på begge klemmer ved dette tidspunkt begynner den å avgi et "null"-signal i stedet for et "ener"-signal slik at retardasjonskoblingen ikke lenger velges. Med tilforsel av "ener"-signaler til begge klemmer av NOG 207 ved dette tidspunkt, avgir NOG 207 et "null"-signal som inverteres av NOG 209 til et "ener"-signal, slik at normalkoblingen velges.

Hvis en ytterligere hurtig-puls tilfores NOG 197 eller en langsom-puls tilfores til NOG 1 955 vil enten et retardasjonskoblingssignal eller et aksellerasjonskoblingssignal bli generert i stedetfor normalkoblingssignalet.

Valget av aksellerasjonskobling utfores på en lignende måte som valget av retardasjonskobling. Ved et sådant valg beveges slaveindeksgarnet for langsomt i forhold til hovedindeksgarnet slik at den forste fotodebektor 11 Vb registrerer indeksmerket på slaveindeksgarnet, men den annen fotodetektor 115b ikke registrer indeksmerket på slaveindeksgarnet ved det tidspunkt hovedfotodetektoren registrerer indeksmerket på hovedindeksgarnet. Det "ener"-signal som detekteres av den forste fotodetektor 11 Vb og det "null"-signal som datekteres av den annen fotodetektor 1151», bevirker derfor at det opprettes en langsom-puls av "null"-verdi fra utgangen av NOG-kretsen 185 ved tilforselen av "ener"-signaler til NOG-krets? n 185. Tilforslen av et "null"-signal til NOG 195 får NOG 195 til å avgi et "ener"-signal til aksellerasjonskoblingen på samme måte som NOG 197 dannet retardasjonskoblingssignalet, således at aksellerasjons-koblingen blir valgt.

Når hovedfotodetektorene detekterer et indeksmerke på hovedsonens indeksgarn, men hverken den forste eller den annen slavefotodetektor registrerer tilstedeværelsen av et indeksmerke på slavesonens indeksgarn ved vedkommende tidspunkt, blir alarmanordningens lys og lydsignal energisert.

Hvis hverken den forste eller den annen' fotodetektorinngangsklemme 171 eller 173 i"fig. 13 mottar et "ener"-signal på samme tid som forsokspulsen tilfores klemme Y for NOG 201, blir det "null"-signal som mottas på begge klemmene 171 og 173 invertert av forsterkerne 175 og 191 henhv., til "ener"-signaler som tilfores begge klemmer for NOG 177. NOG 177 avgir således et "null"-signal til klemme X for NOG 201 . Forsokspulsen av "ener"-verdi tilfores klemme Y for NOG 201 ved dette tidspunkt som et resultat av registreringen av

et indeksmerke på hovedindeksgarnet på den tidligere beskrevne måte. Styreanordningen er ikke i stand til å utfore korreksjonstiltak som beskrevet ovenfor, da det ikke foreligger noen indikasjon av slaveindeksgarnets posisjon i forhold til hovedindeksgarnet.

NOG 201 for tilbakestillingen tilforer et "ener"-signal til klemme

Y for NOG 205. "ener"-signaler tilfores også klemmene Y og Z for NOG 170 og fartsbedomningspulsen tilfores i form av et "ener"-signal til klemme X for NOG 179, slik at NOG 179 danner en stopp-puls av "null"-verdi som tilfores klemme X for NOG 199. NOG 199 avgir derfor en alarmpuls av "ener"-verdi, som forsterkes av forsterkeren 229 for energisering av det rode alarmlys 231 og av-givning av en alarmpuls til alarmreleet for -å energisere en alarm-anordning 13V. Alarmanordningene forblir energisert og den tidligere valgte kobling forblir aktiv inntil det gjores korreksjonstiltak.

En detaljert beskrivelse av energiseringen av den normale, retardajons- og aksellerasjons-koblingen for slavesone nr. 2 er gitt ovenfor. Likeledes er energiseringen av alarmanordningene blitt beskrevet.

Det vil kunne forstås at kretsene i fig. 13 kan kopieres for tilpasning til så mange slavesoner som det er onskelig i tillegg til sone nr. 2.

Matningsrullene i hovedsonen kan drives med enten en hoy hastighet, en lav hastighet eller en normal hastighet ved innstilling av den roterende omkoblerarm 2<*>+6, fig. 12. Innstilling av den roterende koblingsarm 2k6 på en av de tre arbeidsstillinger (normal, hurtig eller langsom) velger ut en tilsvarende utgangsklemme (normal-kobl ing ski emme 2*+8 , hurtigkoblingsklemme 252 ell erA ang somt - koblingskiemme 25^). Et tilsvarende signallys tennes f orå indikere hastigheten for hovedsonens matningsruller. Et gront lys 256

tennes for å indikere normalhastighet, et gult lys 258 tennes for å indikere hoy hastighet, og et annet gult-lys 260 tennes for å' Indikere lav hastighet. Den roterende arm 2<*>+6 kan også velge en

"av"-posisjon hvor kraftforsyningen til matningsvalsene i hoved-

sonen kobles ut, og et tilsvarende rodt lys 262 tennes da for å indi-

kere det faktum at mat .lingsrulleue i hovedsonen ikke er "tilsluttet kraftforsyningen.

En manuell vender 2h$'med fire stillinger, fig. 13, kan innstilles

etter onske for automatisk styring av koblingsvelgeren for slave--

sone nr. 2 eller manuelt valg av aksellerasjons- eller retardasjons-

koblingen for denne sone- Venderen kan også inntilles i en "av"-stilling for å koble ut slavesone nr. 2 fra kraftforsyningen.

En hvilken som helst passende bremseanordning kan brukes i hver av

sonene for bremsing av matningsrullene for en hvilken som helst so :e i utkoblingsstilllngen. En sådan bremseanordning kan ta form av et lost tannhjul av samme type som tannhjulet 89 i fig. 5? og en magnetisk bremseanordning som bæres av en tapp på hver av ramme-

delene 72' , slik at når en bremsebryter 2^+7 og 262 er lukket, vil de 1 magnetiske bremseanordning bli energisert for låsing av det lose tannhjul og dets tilordnete'kjede i en fast stilling.

Skjont foreliggende utforelse av oppfinnelsen er beskrevet i

forbindelse med matning av garn til en flusemaskin med flere nåler,

vil det lett kunne forstås av fagfolk at foreliggende oppfinnelse også kan finne anvendelse i forbindelse med andre apparater enn •

flusemaskiner, f.eks. strikkemaskiner for fremstilling av polstoffer.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for styring av fremforingen av garntråder tii nålene i en multippel-pol-dannende tekstilmaskin, hvor tråder trekkes ut fra et antall forråd og fores til nålene og hvor den relative forskyvning mellom trådene bestemmes, hvoretter fremforingshastigheten for noen av trådene som fores til nålene, styres på en forut bestemt måte, karakterisert v ed at i det minste noen av trådene i en forste gruppe monstrede garntråder, omfattende en f6.ste indekstråd med innbyrdes adskilte indeksmerke!.', fores til en forste gruppe nåler i maskinen, og at i det minste noen av trådene i minst en ytterligere gruppe av monstrede tråder., hvor- hver gruppe omfatter en. indekstråd med adskilte indoksmerke(, fores til en annen gruppe nåler, at de respektive indekstråder avfoles og at resultatene av avfSlingene sammenlignes, at det frembringes et signal som tilsvarer den' relative posisjon av monstret i den forste gruppe tråder i forhold til monstret i den annen gruppe tråder, og at styringen av synkroniseringen av den tversgående innretning av trådene som fores frem til de respektive nålegruppev bevirkes i avhengighet av nevnte signal.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver indekstråd avfoles fra to posisjoner som er innbyrdes adskilt med en forut bestemt avstand slik at ett og samme indeksmerke avfoles samtidig fra begge posisjoner.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved, at en alarminnretning igangsettes når de to indeksavfSlinger ikke sammenfaller tidsmessig.

4. Apparat for styring av fremføring av garntråder til nåler i en multippel-pol-dannende tekstilmaskin i henhold til fremgangsmåten i krav I omfattende anordninger fo.v uttrekking av garntråder fra et antall forråd, anordninger for fremforing av trådene til nålene , anordninger for bestemmelse av den relative forskyvning mellom trådene samt • anordninger for styring, på en forut bestemt måte, av fremfSrings-hastigheten av noen av de tråder som fSres til nålene, karakterisert ved en fSrste fremforingsanordning (76-85, 88,89,93,95,96,98) for fremforing av i det minste noen tråder i en fSrste gruppe mSnstrede garntråder, omfattende en fSrste indekstråd med innbyrdes adskilte indeksmerker, til en forste gruppe nåler, minst en ytterligere fremforingsanordning (76-85, 88,89,93,95,96,98) for fremforing av i det minste noen tråder i minst en ytterligere gruppe mSnstrede garntråder, hver omfattende en indekstråd med adskilte indeksmerker, til en ytterligere gruppe nåler, en fSrste foleranordning (110) for avfSling av den forste indekstråd, en ytterligere foleranordning (110) for avfSling av den annen indekstråd, en anordning (132) for sammenligning av utgangen fra den fSrste fSle-anordning (110) med utgangen fra den annen foleranordning (110) og for frembringelse av et signal som tilsvarer den relative posisjon av monstret i den forste gruppe tråder i forhold til monstret i den annen gruppe tråder, og en anordning (131,138) for styring- av den tversgående innretting av monstrene i tråden som fores til de respektive nål-grupper, i avhengighet av det nevnte signal, idet den anordning (131,138) som reagerer i avhengighet av signalet bevirker at den annen fremforingsanordning (76-8^,102,10^) drives med normal hastighet når indekstrådene ligger tvers overfor hverandre, men med hbyere eller lavere hastighet enn normalhastigheten når den elle r de ytterligere indekstråder ligger forskjbvet bak, henhv. foran den . forste indekstråd.

5. Apparat som angitt i krav h-, karakterisert ved at hver foleranordning (110) omfatter et forste og et annet folerelement (llV, henhv. 115) som ligger i en forut bestemt avstand fra- hverandre slik at. elementene (11<1>+,115) samtidig kan avfole ett og samme indeksmerke.

6. Apparat som angitt i kravene h' eller 5, karakterisert ved at det omfatter en anordning (131,13*+,229,233,231,235) for påvirkning av en alarm når den ene eller den annen folerano' dning (110) ikke registrerer et indeksmerke samtidig med den annen, henhv. den forste f bier anordning.