NO128105B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer pneumatiske dekk som oppviser en assymmetri i forhold til et plan parallelt med vulstkablene og på like stor avstand fra disse.

Fordelen ved en assymmetrisk struktur i et pneumatisk dekk og spesielt i slitebaneområdet av dette er beskrevet i fransk patent nr. 1.342.822 for Société Michelin & Cie. I dette be-skrives dekk som omfatter en assymmetrisk slitebanearmering i forhold til medianplanet. Patentet vedrorer et radialdekk uten utvendigé assymetriske tegn/ men hvor topparmåturen derimot har en fleksibilitet som varierer fra en kant til den andre. For-uten unektelige fordeler oppviser en slik assymmetrisk struktur mangler som dels vedrorer fremstillingen og dels de pneumatiske egenskaper.

Hva fremstillingen angår oppviser den kjente struktur den mangel at den er vanskelig og kostbar å realisere. Idet nemlig de to halvdeler på hver side av medianplanet ikke er identiske, må man for å oppnå assymmetri utfore en eller flere tilleggsopera-sjoner eller bruke minst ett eller flere ekstra elementer ved produksjon. Videre er den noyaktige tilmåling av assymmetri-graden vanskelig, særlig når graden av assymmetri er av en størrelsesorden som ligger litt hoyere enn den tilfeldige assymmetri som skyldes uunngåelige toleranseavyik som ikke kan forutsies ved fremstilling av selv et teoretisk sett symmetrisk dekk.

Hva angår dekkets egenskaper, oppviser den hittil kjente assymmetriske oppbygning den mangel at graden av assymmetri er en funksjon av brukstiden og kjørehastigheten. Den er en funksjon av tiden fordi slitasjon kan oke eller redusere graden av assymmetri, og et dekk som har rullet et visst antall kilometer, kan være temmelig forskjellig fra et nytt dekk. Den er en funksjon av hastigheten fordi de to halvdeler av slitebanen på hver side av medianplanet, under påvirkning av sentrifugalkraften, kan bli deformert forskjellig.

Tysk patent nr. 1.039.383 beskriver et radialdekk hvis topp-armatur er mere forsterket på kantene enn i den midtre sone. I tillegg dertil er ifolge patentet bare en kant mere forsterket.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere nevnte mangler ved pneumatiske dekk med assymmetrisk struktur. Den tar sikte på en type assymmetri som er lite folsom overfor hastigheten og brukstiden for dekket, og som videre ikke medforer ekstra fremstil-lingsomkostninger i forhold til symmetriske dekk og som endog gir en bedre ensartethet i fremstillingen.

Med et dekks "medianplan" skal forstås et plan parallelt med de plan som defineres av yulsttrådenes sentrallinjer (de innerste tråder så fremt der er flere i hver vulst) og som befinner seg på like stor avstand fra disse plan når dekket inntar den stil-

ling som det normalt har på en felg.

I motsetning til de nevnte to patenter er det imidlertid ifolge den foreliggende oppfinnelse hele toppen som danner en vinkel °(

i forhold til dekkets medianplan. Selve toppen er på den annen side anordnet symmetrisk i forhold til nor-

malen som er fort gjennom dens midte. Det er denne normalen som danner vinkelen med medianplanet, og det assymmetriske oppbygde dekk ifolge oppfinnelsen er i tråd med dette karakterisert slik det fremgår av etterfolgende krav.

Elementene i slitebane- og underbanepartiet danner med medianplanet en vinkel som avviker fra 90° med en verdi som ligger mellom 0°15' og 3°, og fortrinnsvis mellom 0°45' og 2°.

Fremstillingsmåten for dekk ifolge oppfinnelsen, i hvilken man

i et forste trinn forarbeider et i forhold til vulsttrådenes medianplan symmetrisk dekk, er karakterisert ved at man i et annet trinn vulkaniserer det ubearbeidede emne i en form hvis perifériske del, som kommer i kontakt med slitebanen, danner en vinkel forskjellig fra 90° med medianplanet, idet emnet på i og for seg kjent måte presses an mot formen ved hjelp av en hetemembran- eller pose.

Som det vil ses, er dekket ifolge oppfinnelsen assymmetrisk derved at alle de elementer som utgjor slitebane- og underbanepartiet, oppviser en "konisitet". Alle perpendikulærene på slitebanen, på stammen og på slitebanearmeringen langs banens median-linje danner således en konus og ikke et plan. Det som er vesentlig, er at oppbygningen og tykkelsen av de forskjellige elementer som utgjor slitebane- og underbanepartiet er identiske på like store avstander fra medianplanet. Dette gjor assymmetrien lite eller overhodet ikke avhengig av brukstiden og hastigheten.

Det er tilstrekkelig med en konisitet på ca. 1° til 2° for at dekkets utseende skal bære preg av det. Mindre konisitet kan lett registreres ved å måle slitebanens periferi langs dens to kanter. En forskjell på ca. 2 mm for en kurant dekkdimensjon for en personbil svarer til en konisitetsvinkel på ca. en kvart grad. I en foretrukket utforming av oppfinnelsen er denne periferiforskjell ca. 10 til 25 mm, idet diameterforskjellen for banens kanter er ca. 3 til 8 mm.

Anvendelse av dekk ifolge oppfinnelsen gjores best ved foran på bilen å plassere den kant av banen som har den minste diameter, ytterst, og bakerst, kanten med den minste diameter fortrinnsvis innerst, og i hvert fall symmetrisk på de to bakhjul i forhold til kjoretoyets lengdeakse.

Denne anbringelse av dekkene ifolge oppfinnelsen gir folgende fordeler: a) Oket nøyaktighet og behagelighet i styringen både i rett linje og i sving. b) Bedre adhesjon mot våt og glatt veibane på grunn a v den bedre "torkning" av veibanen som skyldes forskjellig

trykk på de to kanter.

c) Det blir ingen reaksjon ved passering av en vannpytt i stor fart. Vanligvis vil vannpytten forårsake en skjening av vedkommende hjul, men denne skjening hindres av dekkbanens konisitet.

Det skal bemerkes at dekkene ifolge oppfinnelsen ikke undergår noen særlig forringelse m.h.t. slitestyrke, fasthet, grensehastighet eller fremdriftsevne, i motsetning til dekk med konisk bane med variabel tykkelse. Med hensyn hertil spiller parallel-liteten av de flater som begrenser banen, slitebanearmeringen og stammen en vesentlig rolle. Hvis man antar at det blir en variasjon i tykkelse, vil denne bare gjelde midtpartiet relativt banekantené, og ikke mellom den ene kant og den andre.

En fordel ved oppfinnelsen som overhodet ikke kunne forutsies, er det faktum at stopningen i konisk form har en tendens til å gi mer ensartede produkter. I en serie dekk fremstillet på denne måte, er toleranseawikene for serien i forhold til middel-verdien mindre enn i en serie identiske dekk stopt i symmetrisk form.

Oppfinnelsen skal nærmere forklares ved hjelp av et utforelses-eksempel under henvisning til tegningene, hvorpå: Fig. 1 viser et aksialsnitt av et dekk ifolge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et aksialsnitt av en stopeform for fremstilling av et dekk ifolge oppfinnelsen.

I fig. 1 er et dekk 10 montert på en felg 11 (vist stiplet). Man ser de to vulstkabler 12 og 13, og på like stor avstand fra disse og parallelt med planene gjennom vulstkablene ses medianplanet MM' i dekket.

Dekket omfatter videre en stamme 15 bestående av kord forlopende i dekkets aksialplan, forsterkninger 16 og 17 i hver dekkside, en slitebane 20 og en slitebanéarmering 21 som utgjores av flere metallduker.

I slitebaneområdet, d.v.s. over hele bredden av slitebanearmeringen 21 eller slitebanen 20, er de forskjellige elementer, d.v.s. stammen 15, slitebanen 20 og slitebanearmeringen 21, plassert direkte mot hverandre og er identisk oppbygget på hver side av medianplanet MM'. Derimot er disse elementer ikke an-bragt symmetrisk i forhold til medianplanet MM<1>, idet de er dreiet en vinkel oC som er vinkelen mellom medianplanet og slitebanens normal N i skjæringspunktet med medianplanet.

Eksempelvis er vinkelen oC valgt lik 0°50' i ett tilfelle og

lik 1°40' i et annet tilfelle for et dekk med dimensjoner 185/70 VR 15. Det konisitetstrykk som fremkommer for disse heldnings-vinkler ved et trykk pA 1,5 bar i dekket og forskjellige belast-ninger er nedenfor gitt i kg.

Konisitetstrykket virker på dekket i retning mot avtagende dia-metre.

Der er foretatt sammenlignende prover mellom dekk ifolge oppfin-elsen med en vinkel c-C på 0°50' og 1°40' på den ene side og kon-vensjonelle dekk hvis eneste forskjell fra de forstnevnte er at vinkeld er lik null, på den annen side. Disse prover har vist at slitasjeegenskapene og fremdriftskraften ved 235 km/h som grensehastighet er praktisk talt uforandret. Spesielt er vekt-tapet ved slitasj e etter en utrullet distanse på 15 000 km den samme på mindre enn 2% nær, hvilket er forbausende tatt i be-traktning det store konisitetstrykk som kan komme opp i 2 til 4% av den anvendte belastning.

Diameterforskjellen i de to kanter av banen oppveies selvsagt

av den noe forskjellige form av flankene mellom forsterkningene 16 og slitebanearmeringen 21.

Fig. 2 viser et aksialsnitt av en stopeform for fremstilling av dekk ifolge oppfinnelsen.

Formen omfatter et forste element 30 som svarer til en av dekk-sidene og slitebanen, og et annet element 32 som svarer til den annen dekkside og som lukker formen. Partiet 31 av elementet 30, svarende til slitebanen, heller en vinkel på 90° - c=C i forhold til medianplanet MM1 . ÅpningsvinkelenoÉ letter dekkets uttagning av formen.

Det emne som skal vulkaniseres er, slik det legges inn i formen, fullstendig symmetrisk i forhold til vulstkablenes medianplan, og kan være av i og for seg kjent type, det være seg som et sylindrisk eller torusformet emne. Det trykk som anvendes på emnet ved hjelp av en hetemembran- eller pose 33 fylt med en væske under trykk, bevirker at emnet inntar stopeformens form, og det uten å forandre slitebanens, slitebanearmeringens og stammens innbyrdes stillinger og uten å forandre tykkelsene av disse i et område på bekostning av eller til fordel for et annet.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen reduserer toleranseawik for dekk i samme fabrikasjonsserie. Idet man nemlig innforer et systematisk konisitetstrykk istedenfor å underkaste dekket et tilfeldig konisitetstrykk, blir avvikelsene redusert så vel i absolutt som spesielt i relativ verdi. Videre blir konisitetstrykket ikke lenger tilfeldig, men ensartet over alle dekk i serien, og kan angis på dekket ved stempling etter stopningen, hvilket letter montering av brukeren.

Skjont tegningene og eksemplene spesielt refererer seg til et radialdekk, kan oppfinnelsen selvsagt anvendes på et diagonal-dekk med eller uten slitebanearmering..

Claims (3)

1. Pneumatisk dekk med assymmetrisk oppbygning, karakterisert ved at de forskjellige elementer som utgjor slitebane, underbane, slitebanearmering og stamme, alle danner en vinkel forskjellig fra 90° med medianplanet MM', mens de på beg-be sider av medianplanet og på like store avstander fra dette er identisk oppbygget og spesielt har identiske tykkelser.

2. Pneumatisk dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene danner en vinkel med medianplanet avvikende fra 90° med en verdi mellom 0°15' og 3° og fortrinnsvis mellom 0°45' og 2°.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av et pneumatisk dekk ifolge krav 1 eller 2 i hvilken man i et forste trinn fremstiller et i forhold til medianplanet mellom vulsttrådene symmetrisk dekk, karakterisert ved at man i et annet trinn vulkaniserer dekket i en form hvis periferiske parti som kommer i kontakt med banen, danner en vinkel forskjellig fra 90° med medianplanet, idet dekket på i og for seg kjent måte presses mot formen ved hjelp av en hetemembran- eller pose.