NO128231B

NO128231B -

Info

Publication number: NO128231B
Application number: NO02897/70A
Authority: NO
Inventors: W Talley
Original assignee: Mobil Oil Corp
Priority date: 1969-09-08
Filing date: 1970-07-24
Publication date: 1973-10-15
Also published as: CA920945A; US3590919A; JPS4945126B1; ZA704064B; NL7010365A; DE2044448A1; GB1309826A

Description

Undervannsanlegg for utvinning av gass.

Oppfinnelsen angår et undervannsanlegg for utvinning av gass fra undersjøiske forråd med en eller flere gassavgivende brønner, omfattende nedsenkede brønnhoder med vanntett, trykkbestandig kappe, en tappeledning for forbindelse med brønnen ragende inn i kappen og gjennom væskedelen av en lavtemperaturseparator i form av en varmeveksler samt ai gasstransportledning og eventuelt en oljetransportledning som fører-ut fra kappen.

Nyere statistikk viser at■forholdet mellom oljeutvinning og oljekilder avtar:slik at det er nødvendig med utvinning fra nye kilder. Av den grunn har man i senere tid begynt utvinning av gass og olje fra undersjøiske forråd. Til å begynne"med var utvinningen begrenset .til kysten av California og den Mexikanske Giilf fordi.det der er ganske grunt vann slik at utvinningen var forholdsvis lett. I og "med at forrådene i- disse områder begynner å avta er det nodvendig å utvide utvinningen til områder pa dypt vann.

Det er utviklet flere systemer for utvinning av olje på dypt vann som f.,eks. kjent fra U.S .-patentskrift nr. 3-4°l-746 og 3•.1733 men disse systemer kan vanskelig anvendes for utvinning av gass. Selvom de samme forhold som betinger anvendelsen av undervannssatellitter ved utvinning av olje tilsier anvendelse av liknende undervannssatellitter for utvinning av gass, fordi perma-nente overflateanlegg som bæres av havbunnen er okonomisk og teknologisk upraktiske, vil den meget lave temperatur på havbunnen på disse dyp umuliggjore utvinning av gass ved hjelp av disse kjente anlegg for utvinning av olje......

For tiden er den eneste okonomiske og teknologisk mulige fremgangsmåte å transportere gassen ved hjelp av en rorled-ning. Ved transport av gass gjennom en undervannsrorledning på dypt vann vil gassen utsettes for en temperatur på bare noen få grader celsius, og en slik temperatur er tilstrekkelig til å bevirke hydratisering i rorledningen. Hydratiseringen vil derfor bevirke blokkering av rorledningen. Ved kjente anlegg med undervannssatellitter for utvinning av olje, har det ikke.vært mulig å oppnå tilnærmet vannfri gass som kan selges som et ferdig produkt. Ved enkelte av disse kjente anlegg er gassen anvendt som hjelpemiddel ved transport av oljen og selve gassen anvendes ikke som noe salgs-produkt og det er derfor heller ikke noe behov for.å oppnå en tilnærmet vannfri gass. Ved andre kjente anlegg blir den hovedsakelig våte gass separert fra oljen slik at gassen kan anvendes til å' opprettholde trykk i oljekilden og derved oppnå okning av utvinningen.

Selvom hydratiseringen kunne undertrykkes i tilstrekkelig grad, ville gassen i rorledningen ikke være egnet over en lengre strekning hvis gassen overhodet var våt. Grunnen hertil er at det vil opptre meget store friksjonstap ved, anvendelse av rorledningen ved transport av væske slik at det vil være nodvendig.med meget kostbare kompressorsta.sjoner langs ledningen for å overvinne disse friksjonstap. Det er derfor okonomisk ikke mulig å transportere våt gass over lengre avstand gjennom undervannsrorledninger med. kompressorstasjoner og det er heller ikke okonomisk mulig å transportere en blanding av olje og gass over lengre strekning gjennom en slik undervannsrorledning som er utstyrt med kompressorstasjoner. Det er av den grunn at olje transporteres over lengre avstander ved hjelp av tankskip som fylles med .olje ved hjelp av en løfteinnretning fra undervannssatellittene til overflaten slik at det unngås en lang undervannsrørledning.

Det er derfor forståelig at det ikke har vært mulig å utvinne gass fra kilder på dypt vann, og følgelig er gassforekomster i visse kjente undersjøiske oljekilder ikke utnyttet. Videre er visse undersjøiske forråd som hovedsakelig er i stand til å levere gass eller lite olje i forhold til gass fullstendig uutnyttet. I noen tilfeller hvor disse hovedsakelige gassforråd ligger forholdsvis nær kysten og har et nærliggende forbruksmarked kan rørledninger en/endes for transport av gassen til dette marked med forholdsvis små rørled-ningsomkostninger hvis det kan utvinnes tilstrekkelig vannfri gass. Et anlegg med undervannssatellitter for anvendelse på dypt vann slik de foreligger i dag, er ikke i stand til å levere tilstrekkelig vannfri gass til at de kan utnyttes.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et anlegg av den innledningsvis nevnte art som muliggjør utvinning av gass fra undersjøiske gassforekomster.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en væskeutskil-lingsenhet inne i kappen med et innløp som er forbundet med tappeledningen og et gassutløp som er forbundet med innløpet til gassdelen av lavtemperaturseparatoren.

Anlegget vil normalt omfatte en varmeveksler for kondensering av praktisk talt all væsken i det utvunne fluidum unntatt gassen, en utslagningsenhet for å istandbringe den begynnende separasjon av gassen fra det utvunne fluidum som inneholder olje eller vann, og en lavtemperaturseparator for å fullføre separeringen av olje og gass før gassen transporteres gjennom undervannsrørledningen. For å hindre hydratisering fra restvann i den hovedsakelig vannfrie gass, kan et hydratiseringsundertrykkende middel innføres i gassen i utløpet fra væskeutskillingsenheten.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Pig.l viser i perspektiv et anlegg ifølge oppfinnelsen med undervannssatellitter. Fig.2 viser skjematisk utstyret i hver av satellittene. Fig.3 viser skjematisk en modifikasjon av utstyret på fig.2. Fig.4 viser et sideriss delvis i snitt av utstyret på fig.2.

Anlegget på fig.l består av et antall undervannssatellitter 12 som er anbrakt som en gruppe på havbunnen 14. Alle satellittene 12 har en transportledning 16 som ender i en sentral forbindelses-enhet 18 som tjener til levering av gass og væskeprodukter som leve-' res av satellittene 12.

Til viderebefordring av gassen og væskeproduktene er anordnet en transportledning 20 som fører fra forbindelsesenheten 18 langs bunnen 14 til kysten og direkte til forbrukerne. Væskeprodukter transporteres av en sugeledning 22 som strekker seg fra forbindelsesenheten 18 til en egnet flytende stasjon 24 som er i stand til å lagre olje eller andre kondensater som leveres av satellittene 12.

Den flytende stasjonen 24 kan være et tankskip og satellittene 12 kan ha en karusell-lignende utforming som vist i U.S.-patentskrift nr.3•504.741. Det er imidlertid å foretrekke at stasjonen 24 har form av en flytende plattform, og satellittene kan ha en annen utforming enn vist, idet h@vedhensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe hovedsakelig vannfri gass som kan transporteres gjennom en un-dervannsrørledning 20.

Fig.2 viser skjematisk et anlegg for oppnåelse av hovedsakelig vannfri og hydratfri gass fra hver av satellittene 12. Det varme utvunne fluidum føres inn i satellitten 12 gjennom en transportledning 26, ei manuelt betjent ventil 28 og en automatisk sikkerhetsventil 30.

Den manuelt betjente ventil 28 kan stenges av personell som skal inn

i satellitten 12 for serviceformål og sikkerhetsventilen 30 lukkes som følge, av f aretilstander som f. eks. for høy temperatur eller trykk inne i satellitten 12.

Det varme fluidum passerer i ledningen 26 gjennom en lavtemperaturseparator 32 for å oppnå varmeutveksling. Varmeutvekslingen er nødvendig for å kjøle det varme fluidum og derved oppnå kondensering av mest mulig vann og vanndamp fra gassen slik at denne blir hovedsakelig vannfri. Ledningen 26 strekker seg inne i separatoren 32 gjennom den øvre gassdel J>k og ned gjennom den nedre oljedel 36 slik at det oppnås en bedre varmeutveksling. Det noe avkjølte fluidum vil føres ut av lavtemperaturseparatoren gjennom ledningen 26 etter varmeutvekslingen til en utslagningsenhet 38. Hvis det er ønskelig å skille vann fra olje såvel som gass fra olje og vann,er det nødvendig med en utslagningsenhet med tre trinn. En vannledning 40 er forbundet med den nedre del av utslagningsenheten 38 for bortføring av vannet til det omgivende havvann, til en lagertank inne i satellitten 12 eller gjennom en forbindelse 42 med en væskeledning 44* Oljen fores fra den nedre del av utslagningsenheten 38 gjennom en oljeledning 46

til den nedre del 36 av lavtemperaturseparatoren 32.

Gass som fraskilles i utslagningsenheten 38 tilfores gassdelen 34 av separatoren 32 gjennom en innstillbar struner 4-R i gassledningen 50- Hovedhensikten med kveleren 48 er å begrense strommen av gass fra de undersjoiske bronner til gasstransportled-

ningen 52 som er forbundet med gassdelen 34 av separatoren 32. En annen hensikt med struneren 48 er å bevirke en plutselig ekspansjon av gassen når den passerer en begrensningsåpning i struperen 4-8 slik at ekstra kondensering av væske i gassen oppnås og derved en mere vannfri gass til gassledningen 52-Teoretisk vil gassen som kommer inn i ledningen 52

være hovedsakelig vannfri slik at det hindres hydratisering i denne.

Med hovedsakelig vannfri gass skal her forstås gass som er fri for

vann i flytende form. Det er imidlertid praktisk talt umulig å

skille ut alt vann fra den hovedsakelig vannfrie gass som tilfores ledningen 52, slik at hydratisering vil opptre i denne hvis det ikke gjores noe for å undertrykke en slik hydratisering. I denne forbindelse kan et hydratiseringshindrende middel innfores i led-

ningen 50 for gassen når st-rn-n>^<^ 48, f.eks. i form av glykol eller et annet hydratiseringsundertrykkende middel som f.eks. metanol. Innforingen av det hydratiseringsundertrykkende middel.kan skje

gjennom en undertrykningsledning 54 som er forbundet med gassled-

ningen 50 mellom n+:-<p>iir«T-»v. 48 og utslagningsenheten 38. Den andre ende av ledningen 54 kan forbindes.med et glykolforråd 56, en pumpe 58 som pumper glykolen fra forrådet 56 °g til en doseringsinnret-

ning 60 for dosering av glykolinnforingen i ledningen 54 i bnsket grad for å hindre hydratisering av gassen i gasstransportledningen 52.

Ved å anvende lavtemperaturseparatoren 32 som varmeveksler og særlig ved. at det varme utvunne fluidum fra ledningen 26 fores gjennom separatoren 32, vil veggene i denne holdes på tilstrekkelig hoy temperatur til å hindre dannelse av parafin på

veggene i oljedelen 36.. Det skal bemerkes at parafindannels.e kan være et meget kritisk problem i undervannssatellitter hvor den omgivende temperatur er ca. "2°C.■ Anvendelsen av separatoren som

varmeveksler er særlig viktig ved undervannssatellitter. Naturlig-vis kan parafindannelse på væskeledningen 44 fjernes ved en vanlig innretning 62 for dette formål som er anordnet i ledningen 44 i nærheten av separatoren 32.

Under visse forhold er varmeutvekslingen som oppnås på fig. 2 ikke tilstrekkelig til å kondensere væsken ut fra gassen, for å oppnå en hovedsakelig vannfri gass. Under slike forhold er det nodvendig å sorge for en bedre varmeutveksling og dette er vist på fig. 3.

Anlegget på fig. 3 skiller seg.fra anlegget på fig. 2 ved en ekstra varmeutveksler 64 og hjelpemidler i forbindelse med denne for å supplere varmeutvekslingen i separatoren 32. Når det varme utvunne fluidum gjennom væskeledningen 26 kommer inn i satellitten fores det forst gjennom lavtemperaturseparatoren 32 og der-etter gjennom ekstravarmeveksleren 64.

Selvom ekstravarmeveksleren 64 befinner seg i anlegget behover den ikke å utnyttes hvis separatoren 32 besorger tilstrekkelig varmeutveksling for å kjole det varme utvunne fluidum.

I et slikt tilfelle kan den hovedsakelig vannfri gass som er forholdsvis kald sammenliknet med fluidumet som kommer inn gjennom ledningen 26, tilfores direkte til gassledningen 52 gjennom en ledning 66 som forer fra gassdelen 34 i separatoren 32 og en gass-shuntledning 68, så lenge en stromningsreguleringsventil " JO i ledningen 68 er åpen. Når temperaturen av gassen som forlater utslagningsenheten 38 og passerer p^-pn.-neren 48 i -gassledningen 50 > når en forhåndsbestemt- verdi, vil et temperaturfolsomt element J2. påvirkes og lukke ventilen 70 slik at den forholdsvis kalde gass fores gjennom ledningen 74 °S ekstravarmeveksleren 64 for den leveres til gasstransportledningen 52. Når-ventilen 70 er lukket opptrer det en betydelig varmeutveksling mellom det forholdsvis varme utvunne fluidum som passerer ekstravarmeveksleren 64" og den relativt kalde, hovedsakelig vannfri gass som også passerer ekstravarmeveksleren 64 for å oppnå en. mere fullstendig kondensering, av væskedlen av det utvunne fluidum.

Fig...4 viser, mere i detalj et anlegg ifolge oppfinnelsen for utskilling av hovedsakelig .vannfri og hydratfri gass fra det utvunne fluidum.; Som- vist. på fig.. 4 er fluidumledningen 26

fort vanntett gjennom satellittens trykkfasté kappe 76 °S inn i lavtemperaturseparatoren 32. En; manuelt betjenbar ventil 28 og en sikkerhetsventil 3° er anordnet i ledningen 26 inne i mantelen 76, men

for ledningen tren inn i separatoren 32. Sikkerhetsventilen 30 påvirkes automatisk gjennom en hydraulisk styreledning 78 av hvilken bare en del er vist på tegningen, men i virkeligheten er forbundet

med et hydraulisk system med en hydraulisk pumpe 80. Sikkerhetsventilen 30 er fblsom overfor unormalt hoye trykk, temperaturer eller andre faktorer som kan indikere faretilstand i satellitten som f.eks. ved lekkasje i mantelen 76 eller i en av de forskjellige ledninger inne i satellitten.

Ledningen 26 er fort inn gjennom veggen i separatoren

32 over væskenivået 82 og med den vesentlige del av ledningssloyfen under væskenivået 82 slik at en vesentlig del av varmeutvekslingen skjer i væskedelen 36. Folgelig vil parafin bibeholdes i flytende tilstand på grunn av varmeutvekslingen i delen 36 og derved hindres at parafinen avsetter seg på veggen i delen 36 i separatoren 32.

På fig. 4 er f°r enkelthets skyld ledningen 26 bare vist som en U-formet slynge i væskedelen 36 men det kan være nodvendig å gi

denne del av ledningen form av en skruelinjeformet vikling som vist på fig. 2 og 3.

Ledningen 26 er sluttelig fort gjennom veggen i en utslagningsenhet 38 i hvilkeen det noe avkjolte fluidum separeres ved utslåing. Enden 86 av ledningen 26 munner ut midt i utslagningsenheten 38 slik at væsken på grunn av tyngdekraften faller mot bunnen mens gassen stiger opp til toppen av utslagningsenheten 38.

Ved denne spesielle utforelse er det onskelig å skille gass fra

væske og for å skille væsken i vann og olje er det her anvendt en tre-trinns enhet med oljeoppsamler 88 og vannoppsamler $ 0 som er vist til venstre resp. hoyre i den nedre del av enheten 38, atskilt ved en delevegg 92. Når fluidumet faller fra enden 86 av ledningen og mot bunnen vil all væsken til å begynne med komme ned i vannoppsamleren 90 fordi oljeoppsamleren 88 er dekket-av en prelleplate 94-

Da oljen er lettere enn vann vil oljen samle seg over vannet i vannoppsamleren 90 over skilleflaten 96 mellom olje og vann og vannet vil samles under denne skilleflate. Mellom toppen av skilleveggen 92 og prelleplateh 94 er det en åpning som tillater at oljen strommer over skilleveggen og.ned i oljeoppsamleren 88' når det sam-lede væskehivå i vannoppsamleren 90 overskrider hbyden av skilleveggen 92.

For å.regulere fjerningen av væske fra oljeoppsamleren

.88 og vannoppsamleren 90 > er det i oljeledningen 46 anordnet en ventil 102 og i vannledningen 40 -én ventil .IO.4.'

Ventilen 102 er pneumatisk styrt ved hjelp av en innretning 105 som påvirkes av en flottor 106 som flyter på overflaten 108 av oljen. Gassen for betjening av ventilen 102 tas fra den ovre del av utslagningsenheten 38 og tilfores ventilen gjennom en ledning 110 som passerer innretningen 105 og gjennom en ledning 112 påvirker ventilen 102. Gassen kan returneres til gassdelen 34 i separatoren 32 gjennom en returledning 114.

Ventilen 104 i vannledningen 40 påvirkes likeledes pneumatisk ved hjelp av en innretning ll6 som påvirkes av en flottor 120 som flyter på skilleflaten 96 mellom olje og vann. Gasstrykket tas fra den ovre del av utslagningsenheten 38 gjennom en ledning 117, passerer innretningen 116 og tilfores ventilen 104 gjennom en ledning 118, og returneres gjennom den nevnte returledning 114. Flottoren 120 er av differentialtypen som kan flyte på skilleflaten mellom olje og vann. Ved hjelp av ventilene 102 og 104 leveres olje fra oljeoppsamleren 88 gjennom ledningen 46 til oljedelen 36

i separatoren 32, og vann fra vannoppsamleren 90 fores ut i det omgivende vann gjennom ledningen 40. For å hindre at olje fores inn i oljedelen 36 av separatoren 32 er det i ledningen åfi lagt inn en struper 122.

Etterat en betydelig del av væske er skilt fra gassen i det utvunne fluidum, kan gassen fjernes fra utslagningsenheten 38 ved hjelp av en tåkeekstraktor 124« Tåkeekstraktoren 124 som har en hellende bunn 126 foråt kondensat skal renne av, er forbundet med gassdelen 34 i separatoren 32 gjennom en'ledning 50. For gassen når gassdelen 34 passerer den en innstillbar struper 130 som kan styres på egnet måte f.eks. fra den flytende plattform 24 etter behov. En stromningsmåler 132 er anordnet i ledningen 50 foran struperen 130.

Selvom gassen som strommer fra ledningen 50 inn i gassdelen 34 er hovedsakelig vannfri og særlig etter kondensering av væske idet gassen plutselig ekspanderer etter å ha passert struperen. er hydratisering fremdeles mulig i gasstrånsportlednihgen 52. Det kan'derfor være onskelig og ofte nodvendig å undertrykke hydratisering ved innfbring åv et hydratiseririgshémmende middel i ledningen'5°• Dette kan skje ved at en ledning 54 fores inn i ledningen 50 for innfbring av glykol ved hjelp av en doseringsinnret-ning 60 som-er festet-til mantelen-76 i satellitten. Ved hjelp av en tidsstyreinnretning 134 'i "forbindelse med glykoldoseringsihnret-retningen 6o kan et noyaktig tilmålt kvantum periodisk innfores i ledningen 50 i samsvar med strommen gjennom den innstillbare struper 130 i forbindelse med stromningsmåleren 132. Tidsstyreinnret-ningen 134 tillater, også at. porsjoneringsinnretningen 60 kan mate andre.ledninger som fører p;ass -fra andre brønner inn' i. se<p>a-ratoren ^ 2. Glykolen som fores inn i ledningen 50 såvel som i andre ledninger er lagret i et reservoar 56 i den nedre del av setellitten og pumpes derfra gjennom et filter 136 og en ledning 138 av pumpen 58 som drives av en motor 140. Både pumpen 58 og motoren 140 er montert på en brakett 142 som rager ut fra mantelen 76.

Uttak av gass fra gassdelen 34 i separatoren 32 skjer gjennom en tåkeekstraktor 144 inne i separatoren og denne ekstraktor er forbundet med gasstransportledningen 52. Olje som trer inn i separatoren 32 fjernes gjennom oljetransportledningen 44 som er tatt ut på det laveste punkt av oljedelen 36- Oljen som tas ut fra oljedelen 36 gjennom oljetransportledningen 44 reguleres ved hjelp av en ventil 146 som betjenes pneumatisk fra en innretning 148 som styres av en flottor 150 som flyter på overflaten.av oljen. Ventilen 146 er i den hensikt forbundet med innretningen 148 gjennom en ledning 152. En pneumatisk returledning 154 er anordnet mellom ventilen 146 og gassdelen 34-

Som nevnt ovenfor vil en hurtig ekspansjon av gassen som strbmmer gjennom struperen 130 resultere i noe kondensering

av væske fra gassen når denne trer inn i separatoren. Av den grunn er det i separatoren anordnet en beskyttelsesplate I56 for å be-skytte f lottoreri 150 mot kondensat, slik at ventilen 146 ikke skål betjenes uonsket. Hvis ventilen 146 ikke. holder oljenivået tilstrekkelig lavt i separatoren 32 vil det oppstå fare for at olje kan tre inn i gassledningen 50 eller i gasstransportledningen 52> og det er derfor i underkant av gassledningen 50 inne i separatoren anordnet et nivåfolsom element 158 som er i stand til å stoppe driften av hele anlegget. På samme måte er det anordnet et annet nivåfolsomt element l60 som hindrer at oljenivået blir for lavt slik at gass kan trenge inn i oljetilforselsledningen åfi eller oljetransportledningen 44» Elementet l6o er derfor anbrakt rett over det sted hvor oljeledningen 40 trer inn i oljedelen 36 i separatoren 32.

'.Umiddelbart under separatoren 32 er-det anordnet et

dreneringsror 16.2 som muliggjor at vann som er kondensert' på utsiden av den relativt kalde separator 32 og andre kalde overf Dlater, kan fjernes fra den ovre del av satellitten. Dreneringsledningen 162 står i forbindelse med en sump 164 umiddelbart over glykolreservo-aret ^ 6. Et hydraulisk reservoar 166 er anordnet•umiddelbart over sumpen 164 som kilde til den hydrauliske pumpe 80. Når pumpen 80 drives av motoren 172 vil det hydrauliske medium bringes opp fra reservoaret 166 gjennom et filter 168 og.en ledning 170. En hydraulisk nivåindikator 174 kan anvendes foråt plattformen 24 kan ha den nodvendige informasjon om nødvendigheten av oppfylling av hydraulisk medium i reservoaret 166.

Anlegget på fig. 3 kan stort sett være utfort på samme måte som vist på fig. 4 me<i unntagelse av ekstravarmeveksleren 64 som kan.anbringes over separatoren 32 sammen med de tilhorende hjelpemidler. Ekstravarmeveksleren 64 likesom reguleringsventilen

70 og temperaturmåleinnretningen 72 kan være av vanlig type.

Med den utforelsesform som er vist på fig. 2 eller

3 kan satellitten 12 betjene et antall gassutvinnende bronner og en fluidumledning 26 er da forbundet med hver av bronnene. Utslagningsenheten 38 med tilhorende ledninger og styreinnretninger må anbringes for hver av de bronner som satellitten 12 betjener.

Temperaturen av gassen kan variere over et område

fra -4° til 2°C ved inngangen til gasstransportledningen 52. For å oppnå hovedsakelig vannfri .gass. må det finne sted en betydelig kjoling av det varme utvunne fluidum. Tabellen nedenfor viser den nodvendige avkjoling på de forskjellige steder i anlegget når det antas at temperaturen av det varme utvunne fluidum ligger på 6o°

til 65°C.

Visse modifikasjoner av de viste utforelser kan være onskelig under forskjellige forhold uten at man kommer ut over opp-finnelsens ramme. Særlig kan det være onskelig å ha en væsketransportledning og ikke en utelukkende oljetransportledning, slik at .tre-trinns utslagningsenheten 38 kan erstattes av en to-trinns utslagningsenhet som bare skiller gass fra væske. I dette tilfelle kan oljeoppsamleren 88 og vannoppsamleren 90 elimineres og erstattes av en enkelt oppsamler med et enkeltuttak inn i separatoren. Hvis en væsketransportledning anvendes kan andre modifikasjoner være mulig som f.eks. forbindelse av dreneringsledningen 162 direkte med væske-transportledningen. Forskjellig pneumatiske og hydrauliske styreinnretninger kan også erstattes av tilsvarende elektrisk utstyr.

Claims

1. Undervannsanlegg for utvinning av gass fra undersjøiske

forråd med en eller flere gassavgiyende brønner, omfattende nedsenkede brønnhoder med vanntett, trykkbestandig kappe, en tappeledning (26) for forbindelse med brønnen ragende inn i kappen og gjennom væskedelen (36) av en lavtemperaturseparator (32) i fDrm av en varmeveksler samt en gasstransportledning (16) og eventuelt en oljetransportledning som fører ut fra kappen, karakterisert ved en væskeutskil-lingsenhet (38) inne i kappen med et innløp som er forbundet med tappeledningen (26) og et gassutløp (50) som er forbundet med innløpet til gassdelen (34) av lavtemperaturseparatoren (32).

2. Anlegg ifølge krav 1,karakterisert ved en strupeinnretning (48) mellom utløpet (50) fra væskeutskillingsenheten (38) og innløpet til gassdelen (34) av lavtemperaturseparatoren (32).

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved en andre varmeveksler (64) som er innskutt i tappeledningen (26) mellom separatorvarmeveksleren (32) og væskeutskillingsenheten (38).

4. Anlegg ifølge krav 3,karakterisert ved at den andre varmeveksler (64) er forbundet med en gassledning (66, 74) fra gassutløpet i separatoren (32) for å tilveiebringe en indirek-te varmeutveksling mellom gassen og væsken i ledningen (26).

5. Anlegg ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved et apparat (54-60) for innføring av et hydratiseringsundertrykkende middel i den vannfrie gass^ i utløpet (50) fra væskeutskillingsenheten (38).