NO128302B - - Google Patents

Abstract

Formlegemer på basis av 0,O-dimetyl-0-(2,2-diklorvinyl)-fosforsyreester, herde-. plast og fyllstoffer for anvendelse til. bekjempelse av insekter.Oppfinnelsen vedrører formlegemer på basis av 0, 0-dimetyl-O-(2,2-diklorvinyl)-fosforsyreester (DDVP), herdeplast og fyllstoffer for anvendelse til bekjempelse av insekter, idet formlegemene erat de er dannet ved kopolymerisering. av en umettet polyester med en polymeriserbar vinylforbindelsé i nærvær av DDVP og ett eller flere faste fyllstoffer, eventuelt i kombinasjon med flytende fyllstoffer, idet vektforholdet mellom DDVP og umettet polyesterharpiks er fra 1 : H til 2:1.DDVP med strukturformel

Description

har i.lengere .tid vært kjent som'pesticid virksomt stoff med insekticid og akaracid virkning (sml. G. Schrader: "Die Entwicklung neuer insektizider Phosphorsåureester", 3. opplag, Verlag Chemie, Weinheim, Bergstrasse (1963)). Som de.fleste insekticider virker • DDVP som kontakt såvel.som spise- og innåndingsgift. Da forbindelsen allerede ved værelsestemperatur har et- sammenlignet med andre insekticider høyt damptrykk (1,2 x 10~ torr ved 20°C) er dens giftvirkning ved innånding spesielt bemerkelsesverdig. Forbindelsen anvendes derfor i spray-automater som aerosoler til bekjempelse av skadelige insekter og spinnedyr. Så fordelaktig den høye flyktighet på den ene side er for dette formål, desto mer uheldig er denne egenskap for oppnåelse av en tilstrekkelig permanent virkning.

DDVP fordamper fra et rom så hurtig at dette allerede 1 til 2 timer etter anvendelse av det virksomme stoff igjen kan angripes av utøy, uten at dette utryddes. En ytterligere ulempe ved DDVP ligger deri

,at det forholdsvis hurtig forsåper og derved.blir uvirksomt, hvilket likeledes influerer på dets permanentvirkning som innåndningsgift.

Det er derfor allerede foretatt tallrike forsøk på;å regulere fordampningen"av DDVP i et rom således at det avgis for insekter dødelige, men for mennesker ugiftige doser og at det virksomme stoff samtidig er beskyttet mot hydrolytisk spaltning.

Med hensyn til slike forsøk heter det i det tyske ut- ' legningsskrift nr. 1.207.144, spalte 1, linje 20 til 24 i over-settelse: "Fremstilling av tilberedninger med virkning over lengere tidsrom er ikke bare vanskelig på grunn av den høye fuktig-hetsfølsomhet for DDVP, men også på grunn av dets uforenlighet med mange bærestoffer".

I ovennevnte utlegningsskrift åpenbares.videre at ved hjelp av blandinger av DDVP og montanvoks kan problemet med jevn insekticid virkning i lengere tid ikke løses, da en merkbar for-dunstning resp. fordampning av det virksomme stoff så godt som ikke foregår. Selv etter 4 ukers oppbevaring ved værelsestemperatur er slike blandingers innhold av DDVP. praktisk talt det samme, således at de er ubrukbare for det. tilstrebede formål. Ifølge det-tyske utlegningsskrift nr. 1.207.144 omtales derfor preparater med langvarig insekticid virkning som består av en kombinasjon av DDVP, montanvoks og hydrogenert bomullfrøolje og dibutylftalat. Disse formuleringer har imidlertid den ulempe at det fra disse ved bruk drypper ut en blanding av DDVP og mykningsmiddel, hvilket gir grunn til.toksikologiske betenkeligheter.

Det er også foretatt forsøk på å fukte naturprodukter med DDVP. Således omtales i britisk patent nr. 1.072.218 en for-dunstningsbeholder for DDVP av tre med et fuktighetsinnhold på mindre enn 8%. Ulempene ved en slik anvendelsestype ligger klart for dagen. Naturprodukter er i sin oppbygning ikke enhetlige. Dette gjelder spesielt for et materiale med så forskjellig struktur som tre. I denne forbindelse skal-det bare nevnes forskjellen mellom splint- og kjerneved såvel som oppbygningen av tidligere og senere la'meller. Fra tresort til tresort og også innenfor" en. og samme tresort, svinger disse strukturelementer betraktelig,' alt etter hyilke betingelser et tre er vokst under. Fagfolk vet derfor hvor forskjellig treet forholder seg ved impregnering, idet det praktisk talt ikke et stykke ligner det andre. For å oppnå en jevn for-dunstning av det virksomme stoff, måtte det derfor for hvert tre-stykke utarbeides- en individuell .dosering.

De samme overveielser gjelder også med hensyn til et

i handelen befinnende produkt, hvor man anvender Sepia-skall som bæremateriale for DDVP. Disse skjelettelementer av blekksprut, hvorav likeledes intet stykke ligner det andre, har dessuten som ytterligere ulempe at det ikke står til disposisjon.i .ønskelig an-tall overalt. Naturprodukter er derfor uegnet for å løse problemet.

Videre omtales i tysk utlegningsskrift nr. 1.230.259 formede masser med langvarig insekticid virkning, som er karakterisert ved kombinasjonen av en flyktig insekticid virksom organisk fosforforbindelse og et termoplastisk vannuoppløselig makromolekylært stoff, spesielt polyvinylklorid eller vinylkloridholdige blandings-polymerisater.

Som det angis i sistnevnte ulegningsskrift er opptag-elsesevnen av DDVP i polyvinylklorid begrenset på tross av visse mykningsgjørende egenskaper av fosforsyreesteren på' kunststoffet. Således er f.eks. blandinger av pulverformet polyvinylklorid som inneholder 25$ DDVP, våte (sml. spalte 5, linje 65 i DAS 1.230.259).

På den annen side viste forsøk at formuler i nge'r av polyvinylklorid og DDVP alene ikke er egnet som insektdrepende middel, da de allerede etter kort tid ikke avgir tilstrekkelig virksomt stoff. Slike blandinger må altså nøyaktig som de i det tyske utlegningsskrift nr. 1.207.144 omtalte montanvoksformuleringer tilsettes betraktelige mengder av mykningsmidler. Avhengigheten ;av virkningen av DDVP-holdige polyvinylklorid-formuleringer av myk-ningsmiddelinnholdet fremgår av følgende, tabell 1.

Tabell 1.

Virkningstid av 20% DDVP-holdige formmasser av polyvinylklorid (størrelse: 12 x 12,5 x 0,5 cm) overfor husfluer (Musea domestica)- i avhengighet- av deres mykningsmiddelinnhold målt i et rom på 50 m^_ størrelse.

Som det fremgår av ovennevnte tabell, er det nødvendig , med betraktelige mengder mykningsmiddel for at de undersøkte formlegemer skal utfolde en tilstrekkelig langvarig insekticid virkning. Mangler mykningsmidlet eller er det ikke tilstrekkelig herav til-stede, utarmes formlegemets overflate meget hurtig på virksomt stoff; 'Det vandrer ikke tilstrekkelig DDVP etter fra formlegemets indre således at det hurtig blir uvirksomt.

Det er altså på den ene side nødvendig med tilsetning-av betraktelige mengder mykningsmiddel og på den annen side oppstår den vanskelighet at denne tilsetning må foregå på bekostning av det virksomme stoffinnhold. Således utsvetter eksempelvis formlegemer 'av polyvinylklorid som inneholder 20% mykningsmiddel og l8# DDVP ved lagring i gasstette forpakninger og også ved praktisk bruk-betraktelige mengder av en blanding av mykningsmiddel og virksomt stoff.

På grunn av denne blandings skadelighet og de dermed sammenhengende toksikologiske betenkeligheter er dette forhold.meget uheldig.

Da polyvinylklorid på den annen side bare formår å oppta begrensende mengder av DDVP og mykningsmiddel, lar denne ulempe seg bare unngå ved at man i formuleringene enten nedsetter den virksomme.stoff-mengde eller mykningsmiddelmengden resp. begge samtidig. En nedsettelse av DDVP-innholdet vil imidlertid, influere på virkningen og en nedsettelse, av mykningsmiddelmengden. influere på diffusjonen av det virksomme stoff og .dermed likeledes på virkningen. Av denne :

grunn anbefales for formlegemer som består av polyvinylklorid,

DDVP og mykningsmidler å anbringe dem ved bruk i en pappramme som

skal oppfange den avdryppende virksomme stoff-mykningsmiddelblanding.

En ytterligere ulempe ved DDVP-polyvinylklorid-formuleringene må sees deri at også-når dé inneholder maksimum 20% mykningsmiddel diffunderer en betraktelig del av det virksomme stoff ikke til overflaten og kommer ikke til nytte. Slike formlegemer'

som er blitt anvendt i 16 uker under praktiske betingelser og ikke mer har noen tilfredsstillende biologisk virkning, inneholder ifølge kjemisk analyse (infrarød-måling etter ekstrahering) ennå ca. 50 til' 60% av deres opprinnelige DDVP-innhold. Denne anvendelsesme-

tode synes derfor meget uøkonomisk.

Endelig må det dessuten tas hensyn til .at for frem- •' »' stilling av formlegemer' av polyvinylklorid, mykningsmidler og DDVP -er det nødvendig med en meget omstendelig apparatur, fordi

man må ekstrudere blandingen, hvilket forutsetter nærvær av til-svarende maskinelle innretninger.. Da-dessuten fremstillingen foregår ved høy temperatur (170 till80°C), inntrer følelige stofftap, hvilket igjen nødvendiggjør omfattende' beskyttelsesforholdsregler for personalet som beskjeftiger seg med fabrikasjonen.

I tysk utlegningsskrift nr. 1.230.259 nevnes som bære-materialer utelukkende termoplastiske vannuoppløselige makromole-kylære stoffer og mer detaljert nevnes: polymere vinylforbindelser, polyolefiner, -akrylater, -vinylacetaler, -vinylidenforbindelser, syntetiske og naturlige elastomere, f.eks. også kautsjuk såvel som cellulosekunststoffer. Som eksempler på vinylforbindelser som foretrukket skal anvendes, nevnes polyvinylhalogenider, som -klorid og -fluorid, polyakrylat- og -metakrylatestere, f.eks. polymetakry-lat og -metylmetakrylat, videre polymere benzenforbindelser som polystyren og polymerisert vinyltoluen. Spesielt egnet -.skal (polymeri-satene og blandingspolymerisatene av vinylklorid være, som ved siden av gode fysikalske egenskaper angivelig har en meget god tålbarhet med'de insekticide organiske fosforforbindelser som skal anvendes.

Dessuten betones uttrykkelig i dette utlegningsskrift

at man bare ved anvendelse av et ikke nettdannet, men mer termoplastisk materiale oppnår den ønskede effekt, nemlig at det virksomme stoff nettopp i kontrollerte mengder stadig og jevnt i månedsvis avgis til atmosfæren. ny ' *'-Også fra sveitsisk patent nr. 289.915 fremgår at herdede

formede masser.med innarbeidet virksomt stoff, f.eks. herdnings-produkter av fenol-formaldehydharpikser, ikke utfolder noen praktisk utnyttbar insekticid virkning. Por fagfolk må det da bestå det inn-

trykk at slike herdeplaster er helt uegnet for slike formuleringer.. Disse; i faglitteraturen publiserte resultater kunné'

bekreftes ved forsøk, da det ikke lykkes ved innbygning av DDVP.-i umettede polyesterharpikser å oppnå en langvarig insektigid virkning av slike formlegemer. Slike formuleringers overflate utarmes meget hurtig på virksomt stoff og fra de nedenfor liggende dypere sjikt diffunderer på grunn av den tredimensjonalt nettdannede duromeres. omhyllingsvirkning .lite DDVP til overflaten. Følgen herav-er at således fremstilte formlegemer ikke har noen tilfredsstillende

. virkning.

Det er nå funnet at formlegemer som plater, kuler, bånd, tabletter, barrer på grunnlag av 0,0-dimetyl.-0-( 2,2-diklor- . vinyl)-fosforsyreester, umettede polyestere som er kopolymerisert med vinylforbindelser har en langvarig depot-gassvirkning når formlegemene inneholder faste fyllstoffer, eventuelt i kombinasjon med flytende fyllstoffer og vektforholdet mellom virksomt stoff og umettede polyesterharpikser utgjør 1:4 til 2:1..

Disse formlegemer har dessuten sammenlignet med de i litteraturen omtalte formuleringer på basis av termoplastiske masser sågar betraktelige fordeler.

Som fyllstoffer som skal anvendes i formlegemene ifølge oppfinnelsen kommer det eksempelvis på tale: slike av fast type som fibre av glass, sisal, hamp, nestle, kokos, flaks og andre planteprodukter eller syntetiske fibre. Videre kan det som faste fyllstoffer anvendes slike av mineralsk natur, f.eks. titandioksyd, jernoksyder, kaolin, kvarts og andre inerte materialer.

Som flytende fyllstoffer egner det seg slike med bærervirkning for det nevnte formål, f.eks. dioktylftalat, klorparafin eller alkylsulfonsyrearylestere.

Som.spesielt fordelaktig har det vist seg å anvende de

ovennevnte faste og flytende fyllstoffer i kombinasjon med hverandre.

Anvendelsen av glassfibre som faste fyllstoffer er en foretrukket ut førelsesform ifølge oppfinnelsen, da ved anvendelse av glassfibermatter, bortsett fra finansielle aspekter, lar form-' legemene ifølge oppfinnelsen seg også lett fremstille i teknisk måle-stokk uten komplisert apparatur og fremkommer derved i fremragende

kvalitet.

Fyllstoffmengden må som allerede nevnt, være-tilpasset således at vektforholdet mellom DDVP og herdeplast utgjør 1:4 til 2:1, fortrinnsvis 1:3 til 1:1.

Det har vist seg at umettede polyesterharpikser, i forhold til termoplastiske masser har følgende fordeler ved anvendelse til det nevnte formål:

1. De har en bedre opptaksevne for DDVP (inntil 50%).

2. De holder tilbake mindre virksomt stoff og gir således en bedre kvantitativ utnyttelse av dette.

3. De har en bedre virkning.

4. Formlegemene ifølge oppfinnelsen drypper ikke.

5. Formlegemenes fremstilling kan foregå ved værelsestemperatur. 6. Fremstillingen er mulig ved støpning i enkle former av passende materiale, f.eks. tre uten maskinell anvendelse. 7. Fremstillingsmåten muliggjør en oppbygning av formlegemene av sjikt med forskjellig DDVP- og fyllstoffinnhold.

Til fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen herdnes blandinger av umettede polyesterharpikser og DDVP etter de for forarbeidelse av de umettede polyesterharpikser vanlige frem-gangsmåter ved hjelp av polymerisasjonsutløsende radikaler. (Sml. f.eks. "I. Bjorksten et al: Polyesters and their Application", Reinhold Publishing Corporation, New York, 1956). Da det ved

■ høyere temperaturer kan opptre tap av det lett flyktige virksomme stoff er det fordelaktig å anvende initiatorakseleratorsystemer som er virksomme allerede ved værelsestemperatur eller energirike stråler som UV- eller elektronstråler til frembringelse av de poly-merisasjonsutløsende radikaler. Av de ved værelsestemperatur virksomme initiator-akseleratorsystemer er blandinger bestående av et diacylperoksyd som benzoylperoksyd og et dialkylamin brukbare, f.eks. dimetylanilin resp. et ketonperoksyd som metyletylketonperoksyd eller cykloheksanonperoksyd og en koboltakselerator som kobolt-naftenat, -resinat, -oktoat eller -acetylacetonat anvendelige, imidlertid nedsettes herdingshastigheten i nærvær av DDVP. Derimot er initiator-akseleratorsystemet av en oppløselig vanadiumforbind-else, f.eks. vanadiumsaltet av en partiell fosforsyreester eller vanadyl-p-toluensulfonat, med derpå reagerende peroksyder, f.eks. perestere, perketaler eller alkyl-hydroperoksyder, fortrinnsvis cumenhydroperoksyd, praktisk talt uforandret virksomme i nærvær av

DDVP og foretrekkes derfor.

En fordelaktig anvendelsesform er også innarbeidelsen av DDVP i polyester-skumstoffer, som f.eks. kan fremstilles etter den fremgangsmåte som er omtalt i DOS 1.694.068 og DOS 1.694.069, Ved de til kunststoff-formmassene til grunn liggende herdningspro-dukter dreier det seg om de vanlige blandinger av umettede polyestere og polymeriserbare monomere vinylforbindelser i forholdet fra 20

80 til 67 : 33 vekt%. De umettede polyestere fremstilles på kjent måte ved polykondensasjon av fler-, spesielt toverdige alkoholer som 1,2-propan-, 1,3-butan- eller 2,2-dimetyl-l,3-propandiol, videre di- eller trietylenglykol med a,g-umettede dikarboksylsyrer eller deres anhydrider, f.eks. fumarsyre eller maleinsyreanhydrid, eventuelt under tilsetning av mettede dikarboksylsyrer som ftal-syre eller deres anhydrider, isoftal-, ravsyre-, adipin- eller sebacinsyre. Som polymeriserbare monomere kan f.eks. styren, mono-og diklorstyren, divinylbenzen, vinyltoluen finne anvendelse, videre vinylestere som vinylacetat og -benzoat, deretter akrylestere og -nitril, videre metakrylsyreestere, endelig allylestere som allyl-akrylat, ftalsyrediallylestere og triallylfosfat. Blant eventu-elle inhibitorer som kan medanvendes skal f.eks. nevnes: kinon, hydrokinon, toluohydrokinon, 2,5-di-tert.-butylkinon eller 2,6-di-tert.-butyl-p-kresol.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av følg-ende eksempler, hvor deler betyr vektdeler.

Eksempel 1.

I en blanding av 1935 deler polyesterharpiks A (se nedenfor) og 774 deler DDVP innrøres i rekkefølge 90 deler av en 40%-ig oppløsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat og 30 deler av en koboltoktoatoppløsning i doktylftalat som inneholder 1 vekt% kobolt. Av denne blanding fremstiller man under anvendelse av en glassfibermatte (4 50 g pr. m ) i en lukket form en 5 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vekt$. Platen tas ut av formen etter 2 timer og skjæres deretter i formlegemer av størrelse 12 x 12 cm. Prøvelegemene har en tørr og klebefri overflate. Eksempel 2.

1533 deler umettet polyesterharpiks B (se nedenfor) blandes godt med 851 deler DDVP, 596 deler dioktylftalat, 90 deler av en 4o#-ig oppløsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat

1

og 30 deler av en koboltoktoatoppløsning i doktylftalat som inneholder 1% kobolt. Under anvendelse av en glassfiberplate av flatevekt 450 g pr. m fremstilles av denne blanding i en lukket form en 5 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vekt%. Pla'ten uttas etter 24 timer med klebefri, tørr overflate fra formen og kuttes i prøvelegemer med dimensjonen 12 x 12 cm.

Eksempel 2a (sammenligningsforsøk).

800 deler av den umettede polyesterharpiks A (fremstilling se nedenfor) og 200 deler DDVP blandes godt. Deretter katalyseres blandingen med 30 deler av en 40$-ig oppløsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat og 10 deler av en kobolt-oktoatoppløsning i dioktylftalat, som inneholder 1% kobolt, og herav fremstilles i en lukket form en 5 mm. tykk støpep.late.

Etter 24 timer fjernes platen fra formen og skjæres i prøvelegemer av dimensjonene 12 x 12 cm, som føles tørre.

Eksempel 3.

En ifølge eksempel 2a;(sammenligningsforsøk) fremstilt plate- såvel som de ifølge eksemplene 1 og 2 fremstilte plater opphenges enkeltvis i midten av like 50 m^ store rom og hver gang settes det ut 2000 husfluer (Musea domestica) i rommene. Man iakttar om alle fluene i løpet av 24 timer er utryddet. Forsøkene gjentas med mellomrom på 1 uke så lenge som det ennå er å iaktta en 100#-ig utryddelse av fluene i løpet av 24 timer. Den herav fremkomne virkning av platene fremgår av følgende tabell 2.

Eksempel 4.

I en blanding av 225 deler polyesterharpiks A (fremstilling se nedenfor) og 75 deler DDVP innrøres i rekkefølge 9 deler av en 40%-ig oppløsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat og 3 deler av en koboltoktoatoppløsning i dioktylftalat som inneholder

1% kobolt. Av denne sats fremstiller man under anvendelse av en glassfibermatte av flatevekt 450 g pr. mpi en lukket form en 5 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vekt%. ,Platen, hvis overflate er klebefri,.fjernes fra formen etter 2 timer, tempereres

deretter i 4 timer i en gasstett forpakning ved 40°C og kuttes i formlegemer av størrelse 12 x 12 cm.

Eksempel 5-

66,5 deler polyesterharpiks B (fremstilling se nedenfor) og 3,5 deler DDVP blandes godt med 1,75 deler av en 40%-ig opp-løsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat og 0,7 deler av en koboltoktoatoppløsning i dioktylftalat, som inneholder 1 vektprosent kobolt. Fra den dannede blanding fremstiller man under anvendelse av en glassfibermatte av flatevekt 450 g pr. m p en 1 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vektprosent. Etter V. begynnelsesgelédannelse blir det på samme måte som beskrevet tidligere på begge sider av denne glassplate pålaminert en ytterligere 1 mm tykk plate, som likeledes inneholder ca. 30 vektprosent glass-matte, men 10 vektprosent DDVP. Endelig bringer man etter begyn-nelsesgelering av disse sjikt på over- og underflaten et ytterligere 1 mm tykt sjikt med et DDVP-innhold på 50 <q>g et glassmatte-innhold på ca. 30 vektprosent og dekker prøvelegemets ytre flater med cellofanfolier. Etter utherdning og fjerning av folien er formlegemets overflate klebefri og tørr.

Eksempel 6.

Forskjellige tilberedninger fremstillet ifølge eksemplene 4 og 5 opphenges enkeltvis i midten av like store rom på 50 "m^' og heri utsettes hver gang 1000 husfluer (Musea domestica). Deretter iakttar man etter hvilken tid 50% av fluene er blitt utryddet"'1 (LT^0). I bestemte tidsintervaller, som fremgår av følgende tabell 2 settes igjen fluer ut i forsøksrommene og prøven vurderes • ( på samme måte som tidligere. Mellom de enkelte forsøk utlufter man rommene tilstrekkelig.

Eksempel 7-

45 deler umettet polyesterharpiks A (fremstilling se nedenfor) og 25 deler DDVP blandes godt med 30 deler bariumsulfat, 2,1 deler av en 40%-ig oppløsning av metyletylketonperoksyd i dimetylftalat og 0,7 deler av en koboltoktoatoppløsning i dioktylftalat, som inneholder 1% kobolt. Blandingen støpes i en form som består av to glassplater av dimensjoner 20 x 20 x 0,3 cm, som inn-vendig ved hjelp av en kunststoffslange holdes på en avstand av 5 'mm. Etter 24 timer tar man støpeplaten ut av formen. Formlegemenes overflate er klebefrie og tørre.

Eksempel 8.

45 deler umettet polyesterharpiks A (fremstilling se nedenfor) og 25_.deler DDVP utrives med 30 deler finmalt, lett dis-pergerbart rutil, 0,7' deler cumenhydroperoksyd og 0,7 deler av en akseleratoroppløsning som inneholder 1 vektprosent vanadium. Blandingen herdnes i den i eksempel 7 omtalte form ved værelsestemperatur. Ved uttagning fra formen etter ca. 2 timer får man en plate med klebefri og tørr overflate.

Eksempel 9 .

225 deler polyesterharpiks C (fremstilling se nedenfor), 125. deler DDVP, 1,7 deler cumenhydroperoksyd og 2,0 deler av en akseleratoroppløsning som inneholder 1% vanadium, blandes godt. Av denne sats fremstiller man under anvendelse av ståpelfibre av glass av 6 mm lengde i en lukket treform en 5 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vektprosent. Platen tas ut av formen etter 2 timer med klebefri og tørr overflate.

Eksempel 10.

80 deler polyesterharpiks C (fremstilling se nedenfor) blandes godt med 20 deler klorparafin (70 vektprosent Cl), 40 deler DDVP, 1,4 deler cumenhydroperoksyd og 1,4 deler akseleratoroppløs-ning som inneholder 1% vanadium. Under anvendelse av en glassfibermatte av flatevekt 450 g/m fremstilles herav i en lukket treform en 5 mm tykk støpeplate med et glassinnhold på ca. 30 vektprosent og platen uttas fra formen etter 24 timer med klebefri, tørr overflate. I løpet av 3 måneders opphengning i lukket rom iakttar man ingen dråpedannelse.

Eksempel 11.

En ifølge eksempel 2 fremstilt plate såvel som en slik av polyvinylklorid, som inneholder 20% mykningsmiddel og 18% DDVP, henger man 16 uker fritt opp i et rom og bestemmer deretter DDVP-innholdet analytisk (infrarød metode etter ekstrahering). Platen ifølge eksempel 2 har avgitt 71%, sammenligningsplaten av polyvinylklorid bare 35 >5% av deres opprinnelige DDVP-innhold til atmosfæren. Fremstilling av de som utgangsstoffer anvendte umettede polyesterharpikser.

Harpiks A: En av 7253 deler maleinsyreanhydrid, 43883 deler ftalsyreanhydrid, 29267 deler 1,2-propandiol og 4,2 deler hydrochinon fremstilt polyester av syretall 44 oppløses i 28000 deler styren. Harpiks B: Den umettede polyester fremstilles av 647 deler maleinsyreanhydrid, 2284 deler ftalsyreanhydrid, 1276 deler 1,2-propandiol, 724 deler dipropylenglykol og 0,125 deler hydrochinon. Etter-at et syretall på 35 er oppnådd, oppløses produktet i 1510 deler styren. ' Harpiks C: En av 1294 deler maleinsyreanhydrid, 1598 deler ftalsyreanhydrid, 986 deler 1,2-propandiol, 374 deler glykol, 636 deler diglykol og 0,72 deler hydrochinon fremstilt polyester av syretall 31 oppløses i 1910 deler styren.

Claims (2)

1. Formlegemer på basis av 0,0-dimetyl-0-(2,2-diklorvinyl)-fosforsyreéster (DDVP), herdeplast og fyllstoffer for anvendelse til bekjempelse av insekter, karakterisert ved at de er dannet ved kopolymerisering av en umettet polyester med en polymeriserbar vinylforbindelse i nærvær av DDVP og ett eller flere faste fyllstoffer, eventuelt i kombinasjon med flytende fyllstoffer, idet vektforholdet mellom DDVP og umettet polyesterharpiks er fra 1:4 til 2:1.

2. Formlegemer ifølge krav 1, karakterisert' ved at det faste fyllstoff er glassfiber.