NO128423B - - Google Patents

Description

Fritthengende ledning, særlig høyspenningsledning.

Oppfinnelsen vedrorer en fritthengende ledning , særlig hoyspenningsledning med i det minste tre mellom bæremastene fritt hengende faseledere som er innbyrdes forbundne ved hjelp av isolatorstag, hvorved faselederne i et på tvers av deres lengderetning forlopende plan danner en rettvinklet eller stumpvinklet. trekant.

Som kjent kan ytre innflytelser av forskjellig art, f.eks. sne-avfall på ledningen, være årsak til at de enkelte ledere beveges ut av hvilestilling mot nabolederne. Innbyrdes beroring av lederne medforer kortslutning eller andre forstyrrelser ved energi-overføringen. Dessuten oppstår brannskader på selve lederkablene. For å hindre dette har man forsokt å holde spennvidden mellom mastene så liten som mulig.

Forhåndsbestemte forhold tillater imidlertid ofte ikke kort spennvidde / f.eks. terrengets topografi. Man tvinges derfor ved store spennvidder til å oke avstanden mellom de enkelte ledere i betydelig grad for i alle tilfelle å hindre en innbyrdes beroring av lederne. Ved ennå storre spennvidder, f.eks. over daler, er avstanden mellom lederne forstorret ennå mer ved foring av de enkelte ledere på adskilte master for å hindre innbyrdes kontakt mellom lederne. Det store behov for materialer og plass,såvel som planlegging og omkostninger som disse los-ninger har krevet, har man hittil ikke klart å redusere.

Man har derfor foreslått å anordne stive distanserammer

mellom lederne for å holde lederne på innbyrdes bestemte avstander. Disse rammer har imidlertid den ulempe at på grunn av den stive forbindelse er en leder med hensyn på de ovrige ledere på ingen måte selvstendig bevegelig, og enhver posisjonsendring av en leder ble umiddelbart overfort til de andre ledere.

Dessuten egner disse stive distanserammer seg ikke for ledninger med store lederavstander da egenvekten og den mekaniske belastning f.eks. ved boye-, strekk- og trykkrefter av den mellom lederne anordnede ramme ved okning av lederavstanden blir merkbart storre. Den for disse okede belastninger dimensjonerte stive ramme har en stor vekt som ikke uten videre kan bæres av lederne og særlig ikke av isolatorene.

Man har allerede forsokt å anordne faselederne i en trefaset hoyspenningsledning i en likesidet trekant og sammenfatte den til en isolert bunt, hvorved avstanden mellom faselederne er blitt fiksert med sett av tre isolerstaver av kunststoff.

Den isolerte bunt er blitt festet med to faseledere til en på bæremastens tverrligger anbragt porselensisolator, hvorved det mellom de to faseledere ble innsatt en isolerstav,mens den tredje faseleder ble festet til hver av de to på tverrliggeren festede faseledere med en isolerstav.

I motsetning til enkeltopphengning av hver faseleder på en egen tverrligger må en tverrligger ved denne anordning bære hele vekten av de tre faseledere, hvilket oker den statistiske belastning og derved medfdrer storre materialbehov og således mer kostbare mastkonstruksjoner .

Tverrliggernes fremspring ble bestemt av summen av de spennings-avhengige minimale avstander mellom masten og den nærmest be-liggende til tverrliggeren festede faseleder på den ene side og mellom disse to faseledere på den annen side. Ved maksimal-spenninger ble det nodvendige fremspring meget stort og det ble derfor behov for tilsvarende kraftige bæremaster, hvilket bkte anleggsomkostninger for fritthengende ledninger i meget stor grad.

De i triangel anordnede isolerstaver virker som stive di-stanse- rammer hvis ulemper allerede er nevnt tidligere. Dessuten ble de mellom de to på tverrliggeren festede faseledere og den tredje faseleder anordnede isolerstaver utsatt for betraktelig strekk-, trykk-, boyriings- og torsjonskrefter på grunn av den stive anordningen, hvilke krefter eller belastninger ikke kunne opptas av isolerstavene, fremfor alt ved høyspennin-ger med de store faselederavstander. Det oppsto derfor hyppige tretthetsbrudd på kabelklemmene.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere disse ulemper ved å distansere faselederne innbyrdes uavhengig av storrelsen av faselederavstanden under bibeholdelse av en innbyrdes forskyvbarhet.

Dette oppnås slik det fremgår av etterfølgende krav.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives nedenfor ved. hjelp av et utforelseseksempel under henvisning til tegningen, hvorpå

fig. 1 viser et oppriss av en trefaset dobbeltledning med bunter av to parallelle ledere pr. fase, hvorved det mellom fasenes ledere er anordnet isolerstag,

fig. 2 viser et oppriss av isolerstag anordnet mellom lederne i en av ledningene i fig. 1.

Fig. 1 viser en av flere master 1 til hvilkendet på i og for seg kjent måte er festet tre av to parallelle nabolederkabler bestående og over hverandre anordnede faselederbunter 2, 3, 4 av en forste og 5, 6, 7 av en annen trefaset høyspenningsled-ning. De fritthengende lederkabler i lederbuntene for hver fase er adskilt av kjente distanseinnretninger 8.

Mellom faselederbuntene er det anordnet isolerstag 9 av boyeelastisk materiale f.eks. glassfiberarmert epoxydharpiks, som med kappeisolatorrekker lo og 11 er festet til faselederbuntene på i og for seg kjent måte. De enkelte kappeisolatorer oker samtidig krypeveien og er her i motsetning til fig. 2 innbyrdes lost forbundne. Den mellom mastens 1 spisser opphengte jord-kabel 12 influeres ikke av tilfeldig bevegede faseledere og må ikke avstottes med hensyn på disse. For å sikre en innbyrdes forskyvbarhet av lederbuntene er isolerstagene 9 for hvert sett kun innhengt mellom den ovre lederbunt 2 resp. 5 og den midtre lederbunt 3 resp. 6 såvel som mellom den midtre og den nedre lederbunt 4 resp. 7. Dessuten ligger hvert sett av to isolerstag 9 i et på tvers av lederkablenes lengderetning forlopende plan.

I fig. 2 er vist en av de to trefaseledere ifolge fig. 1.

Lederkablene 2oo og 2ol, 3oo og 3ol, såvel som 4oo og 4ol i faselederbuntene 2, 3 resp. 4 er vist i sn-itt og i innbyrdes prinsippielt riktig posisjon. Som kjent er over hverandre be-liggende faseledere i en hoyspenningsledning ikke anordnet i et vertikalplan , men innbyrdes forskjovet i sideretning.

Lederkablene i hver lederbunt er i tillegg til de i fig. 1

viste distanseinnretningene 8 forbundet med hverandre ved hjelp1 av distanseholdere 13..Distanseholderne 13 består av klemmene 14 som omfatter lederkablene og er festet til en gjenget stav 15 og tjener til befestigelse av isolerstagene 9.

Hvert isolerstag 9 er utformet som en rund stav og er fremstilt av et boyeelastisk kunststoff fortrinnsvis glassfiberarmert epoxydharpiks. Staven 9 bærer i hver ende en fast med denne forbundet kappeisolator,hvorved den nedre er betegnet med 16

og den ovre med 17. Disse er fastskrudd til isolatorrekken lo resp. 11. De enkelte isolatorer i hver rekke, lo og 11 er festet ved hjelp av skruer 18,av hvilke kun en på isolatorrekken H er vist.

I gjengestaven 15 på distanseholderne 13 er det fritt dreibart innhengt gaffelformige forbindelsesstykker 19 og 2o som ved hjelp av muttere 21 er sikret mot sideforskyvning på gjengestaven 15.

Forbindelsesstykket 19 er med en med lederkablene parallellt forlopende bolt 22 leddforbundet med den ovre isolatorrekkenll. Forbindelsesstykket 2o er over en med lederkablene parallellt forlopende bolt 23 leddforbundet med et gaffelstykke 24 som på sin side ved hjelp av en på tvers av bolten 23 stående leddtapp 25 er innhengt i et oyestykke 26 av den nedre isolatorrekkenlo.

På grunn av anordningen av isolatorstagene 9 og den fullstendige leddforbindelse mellom disse og distansehoJ.derne 13 for lederkablene overfores små stillingsendringer av en faselederbunt ikke eller kun i liten grad til de ovrige faselederbunter. Deri-mot ved store og også raske sidebevegelser av lederen ut fra hvilestilling fremfor alt i vertikal retning, sikres en innbyrdes forskyvbarhet av alle ledere slik at den onskede avstand mellom faselederbuntene opprettholdes.

Den korsleddlignende lagring av gaffelstykket 24 tillater dessuten en betraktelig bevegelse av faselederbunten i lengderetning uten innflytelse på stillingen av den andre faselederbunten.

De ved hoyspenningsledninger med hoye driftspenninger nodvendige store avstander mellom faselederbuntene betinger isolerstag av betraktelig lengde. Således er det f.eks. ved 22o kw drift-spenning passende med en isolerstaglengde på ca. 5 meter, isoler-

rekkene lo og 11 iberegnet. Da isolatorstagene dessuten utset-

tes for ennå storre mekaniske belastninger må det til det an-

vendte materiale stilles i det vesentlige to betingelser: for det forste må det ha gode boyeelastiske egenskaper og må være lett for å holde vekten av stavene lavest mulig, da deres vekt bæres av lederkablene og isolatorene. Glassfiberarmert epoxyd-

harpiks tilfredsstiller disse betingelser.

For å redusere faren for overslag mellom faselederbuntene på

grunn av krypestrommer langs isolatorstagene blir krypeveien forlenget, i foreliggende eksempel ved isolatorrekker sammensatt av kappeisolatorer av porselen. Det er også tenkelig å utforme selve isolerstaven i sine ender som kappeisolator. Ved erstatning av porselenisolatorene med det lettere kunststoff oppnår mQn en vekt-reduksjon.

Det er også kjent at under visse betingelser kan svingningene i faseledernes spenninger tilta i amplitude. Ved.uregelmessig fordeling av isolatorstag over lederkabelens spennvidde dempes svingningene og hindrer således en amplitudeokning.

Claims (8)

1. Fritthengende ledning, særlig hoyspenningsledning med i det minste tre mellom bæremastene fritt hengende faseledere som er innbyrdes forbundne ved hjelp av isolatorstag, hvorved fase-

lederne i et på tvers av deres lengderetning forlopende plan danner en rettvinklet eller stumpvinklet trekant, karakterisert ved at faselederne i fritt heng mellom bæremasteneer innbyrdes forbundne ved hjelp av i det minste et par isolatorstag som i det minste i en av deres ender over et korsledd er forbundet med en av faselederne.

2. Fritthengende ledning som angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagene for hvert par er anordnet i det på tvers av ledningsforlopet stående plan.

3. Fritthengende ledning som,angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagene i deres ender er forbundne med faselederne over en kappeisolatorrekke .

4. Fritthengende,ledning som angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagene i sine ender er utformet som kappeisolatorer.

5. Fritthengende ledning som angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagparene er fordelt over faseledernes hengstrekning med innbyrdes ujevne avstander.

6. Fritthengende ledning som angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagene med en ende over et korsledd og med den andre ende over et vanlig ledd er forbundet med faselederne.

7. Fritthengende ledning som angitt i krav 1, karakterisert ved at isolatorstagene er fremstilt av boyeelastisk materiale.

8. Fritthengende ledning som angitt i krav 7, karakterisert ved at isolatorstagene er fremstilt av glassfiberarmert epoxydharpiks.