NO128487B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for utlutning av jern fra titanholdige

malmer.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for å fjerne

jerninnholdet fra titanholdige malmer for å fremstille et titan-

konsentrat som er egnet som kloreringsmateriale.

Å fjerne jern fra forskjellige jern- og titanholdige materialer er i teknikken ofte kalt malmoppredning og foretas i den hensikt å oppnå

et praktisk talt jernfritt TiO^-konsentrat som uten videre behandling kan anvendes som et pigmentmateriale for spesielle anvendelsesområder

eller som kan kloreres for å fremstille titantetraklorid for bruk ved fremstilling av titandioksydpigmenter o.l.

Det finnes i litteraturen en rekke metoder for oppredning av titanholdige malmer. U.S. patent nr2.406.577 vedrorer en to-trinns behandling av titanholdige malmer med saltsyre hvor kloridione-konsentrasjonen okes ved tilsetning av loselige kloridsalter. Den gavnlige effekt av kloridsalttilsetningen sees særlig i forste trinn hvor frisk malm behandles med delvis brukt saltsyre.

U.S. patent nr. 3.193.376 vedrorer en fremgangsmåte for oppredning av ilmenitt i en to-trinns utlutningsprosess ved å bruke en blanding av delvis brukt HC1 plus frisk HC1 i forste trinn og bare frisk HC1 i annet trinn. Begge utlutningstrinn foretas under trykk fra 2 til 2,5 kg/cm^og ved en temperatur fra 105° til 110°C.

U.S. patent nr. 2.912.320 vedrorer utlutning av titanholdig malm med salpetersyre, og U.S. patent nr. 2.96I.298 beskriver en fremgangsmåte for selektiv utlutning av jern fra en titanholdig malm ved forst å foreta en oksyderende rostning av den grovpulveriserte malm i luft og deroå utlute den rostede malm under reduserende betingelser med fortynnet svovelsyre i nærvær av et malemedium, som f. eks. porselens-kuler, som har til hensikt å rive malmpartiklene og på den måte stadig danne friske overflater for angrep av syren.

U.S. patent nr. 3.252.787 vedrorer oppredning av titanholdig malm ved for-rostning av malmen fulgt av en reduksjon med fast eller gassformig reduksjonsmiddel for å overfore jerninnholdet til metallisk jern. Jernet utlutes av malmen med en 12^-ig ferriklorid-opplosning. Det dannede ferroklorid reageres derpå med oksygen for regenerering av ferrikloridet.

Selv om de ovenfor nevnte fremgangsmåter har vært begrenset anvendt, har hver av dem lidd av en eller flere ulemper. Den mest iøyne-fallende ulempe har vært omkostningene i form av anvendt materiale og nodvendig tid for å oppnå optimum av fjernet jern.

På grunn av den stadig stigende eftersporsel efter titanprodukter, som f. eks. titandioksydpigment, titantetraklorid og titanmetall, er det et sterkt behov for en 5konomisk og hurtig fremgangsmåte for å anrike titanholdige malmer.

Som anfort ovenfor under teknikkens stand, er svovelsyre tidligere blitt brukt som utlutningsmiddel, og selv om den har den fordel at den er forholdsvis billig og til å begynne med virker hurtig ved opplosning av størstedelen av det metalliske jern fra en metallisert titanholdig malm, vil resten av jernet som kan ekstraheres i malmen bare bli opplost ved å forlenge utlutningstiden over et prohibitivt langt tidsintervall. Ferriklorid er også blitt anvendt som utlutningsmiddel, men selv om ferriklorid resulterer i en praktisk talt fullstendig fjerning av det metalliske jern fra en metallisert titanholdig malm på kort tid, er ferriklorid meget dyrere enn fortynnet svovelsyre, og det er derfor nodvendig for all praktisk anvendelse å- regenerere ferrikloridet fra utlutningsopplosningen for fornyet anvendelse. Dette gjores vanligvis ved å reagere ferrokloridutlutningsopplosningen med oksygen. Imidlertid skaper det problemer å fjerne jernhydroksydet som dannes ved regenereringen, og dette problem sammen med den nuværende pris på oksygen og den tid som medgår for å regenerere ferrikloridet, gjor :dets bruk som utlutningsmiddel okonomisk uanvendbart.

Foreliggende oppfinnelse er basert på oppdagelsen av en ny og hittil ukjent utlutningsprosess for hurtig og okonomisk oppredning av titanr holdige malmer og omfatter en ny kombinasjon av utlutningstrinn karakterisert ved at den métalliserte malm utlutes med en fortynnet ikke-oksyderende opplosning av en mineralsyre, fortrinsvis saltsyre eller svovelsyre, med en konsentrasjon mellom 3$ og 21+% > over en tidsperiode svarende.til maksimum av hastigheten for opplosning av det métalliserte jern til vannloselig ferrosalt, fortrinsvis fra 5 til 30 minutter. Derpå utlutes den syreutlutede;malm med et oksyderende middel ved sur pH, under pH 5, fortrinsvis ved pH fra 3 til 5, over en tidsperiode tilsvarende maksimum av hastigheten for oksydasjon av det tilbakeværende metalliske jern i: malmen til vannloselig ferrosalt, fortrinsvis fra 5 til 15 minutter, hvorefter den utlutede malm, på kjent måte, gjenvinnes fra ferrosaltopplosningen ved filtrering, vaskning og torring.

Oppfinnelsen er anvendelig for utlutning av jerninnholdet fra hvilken som helst av de vanlig kjente titanholdige materialer og særlig ilme-nittmalmer av strandsand-typen, slik som Quilon og Florida strandsand. Den kan videre anvendes for massive malmer som f.eks. Maclntyre malm som kommer fra malmforekomstene ved Tahawus, New York. Strandsanden slik den brytes har i almindelighet en partikkelstorrelse i området fra 0,6 mm til 0,072+ mm og kan derfor utlutes uten forutgående maling, mens massive malmer forst må males til det nodvendige partikkelstor-relsesområde. Videre kan det være fordelaktig i enkelte tilfeller å anrike malmen ved å fjerne gangart, særlig ikke-magnetisk gangart,

for den blir opparbeidet for å fjerne jerninnholdet. Typisk anrik-ningsteknikk omfatter knusing, maling, sikting fulgt av magnetisk separasjon av gangartmaterialet. Uttrykket "malm" er i beskrivelse og krav ment å omfatte malmer som er anriket ved anvendelse av vanlig opparbeidelsesteknikk for mineraler.

For utlutningen blir malmen forst redusert for å overfore jerninnholdet til metallisk jern. Dette kan gjores ved å opphete den anrikede malm til en temperatur i området 700 - 1250°C i nærvær av gassformig eller fast reduksjonsmiddel i fra J time til 6 timer avhengig av malmen,

den reduksjonsteknikk som anvendes, d.v.s. statisk eller fluidisert lag, hva slags reduksjonsmiddel som anvendes og lignende faktorer.

Mens jerninnholdet i■malmer av strandsandtypen kan reduseres til metallisk jern uten forutgående oksydasjon, er jerninnholdet i massive malmer hovedsakelig ferroforbindelser, og derfor er det i almindelighet nodvendig å roste disse malmer i nærvær av luft eller andre oksygen-holdige gasser for å overfore ferrojernet til ferrijern for reduksjonen. Reduksjonen kan utfores i en reduksjonsovn med statisk lag, men utfores fordelaktig i en roterovn eller i fluidisert lag for å være sikker på å oppnå praktisk talt fullstendig reduksjon av jerninnholdet til metallisk jern.

Efter reduksjonen kan malmen utlutes direkte ved å bruke den forbed-rede utlutniirgsmetode ifolge foreliggende oppfinnelse, eller den reduserte malm kan forst underkastes en magnetisk separasjon for å fjerne eventuelt tilstedeværende fast reduksjonsmiddel og gangart og derefter, hvis nodvendig, males lett for å gjore det metalliske jern i malmen tilgjengelig for utlutning.

Ved fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse utlutes den reduserte malm i to trinn. Utlutningsmidlet som anvendes i forste trinn er fortrinsvis fortynnet svovelsyre med fra 3 til 21+% HoS0.. Av okonomiske årsaker er det imidlertid fordelaktig å bruke avfallssvovelsyre som fåes fra produksjon av TiO^ ved hydrolyse av titansulfatopplosninger. En typisk avfallssyre inneholder fra 5 til 2k% E2S°k' Man har oppdaget ifeige foreliggende oppfinnelse at mengden av avfallssyre som anvendes er forholdsvis liten, og forsok har vist at mengder tilsvarende et forhold 'av H_2 SO k. til totaljern i området fra ca. 1:1 til 3:1 er tilfredsstillende for både strandsand og massive malmtyper. Utlutningen av den reduserte malm med avfallssyren kan utfores på hvilken som helst måte som omfatter tilstrekkelig omroring for å oppnå hoy overflatekontakt, d.v.s. ved dusjing eller besprutning av avfallssyren på

et bevegelig lag av malmen eller ved å oppslemme malmen med syren, og ifolge foreliggende oppfinnelse gjennomføres den ved en temperatur i området fra 25 til 100°C, fortrinsvis i området fra 60 til 70°C og i et tidsrom som tilsvarer maksimum av opplosningshastighet av det

metalliske jern.

I fig. 1 viser kurven A-B-C grafisk den fortynnede svovelsyres utlutningssyklus og kurven A-D ferrikloridets utlutningssyklus. Kurven A-B-E viser den kombinerte utlutning med avfallssyre og en oksyderende utlutning, d.v.s. ferrisaltutlutningen, ifolge foreliggende oppfin-

nelses to-trinns fremgangsmåte. Man har funnet at ved utlutning av redusert ilmenitt med avfallssyre er denne maksimum utlutningstid,

som er antydet ved a' i fig. 1 på tegningen, i området fra 5 til 15 minutter og er bare en liten del av den totale tid, representert ved a, som er nodvendig for å fjerne 90 til 95$ av jernet.

Da hydrogengass vil bli dannet ved utlutningen med avfallssyre, bor

noen forsiktighetstiltak tas for å oppsamle hydrogenet og/eller fjerne det på sikker måte.

Annet trinn av utlutningen kan utfores på to måter. Ifolge den forste fremgangsmåte adskilles den delvis utlutede malm, som er fremstilt i forste trinn, ved filtrering fra avfallssyren, vaskes med vann i 1

til 5 minutter ved en temperatur på 20 til 50°C for å fjerne eventuelt tilbakeværende avfallssyre og utlutes derefter med en oksyderende utlutningsopplosning inneholdende en vandig opplosning av et ferrisalt, f.eks. ferriklorid eller ferrisulfat. Alternativt kan annet utlutningstrinn utfores ved å tilsette et ferrisalt direkte til den forste utlutningsopplosning eller ved å innfore luft eller oksygen inn i denne gjennom en spreder for å danne ferri-ioner in situ og fortsette

utlutningen.

Den siste fremgangsmåte er foretrukken fremfor den forste, men uavhengig av hvilken av de to fremgangsmåter som anvendes er den nodvendige mengde av ferri-ioner i opplosningen forholdsvis liten. Erfaringer har således vist at at når ferriklorid anvendes, er et forhold av ferriklorid til totalt jern fra 0,50 til 0,75:1 tilfredsstillende, og hvis ferrisulfat anvendes istedenfor ferriklorid, kan dette forhold være så lavt som ca. 0,25:1. Likeledes hvis luft tilfores til den forste utlutningsopplosning ved hjelp av en spreder,''

bor den tilfores med en hastighet av fra ca. 340 til ca. 510 liter pr. 100 gram malm, og hvis oksygen anvendes i et forhold av fra ca.

141 til ca. 226 liter pr. 100 gram malm.

I tillegg til å innfore luft eller oksygen i den sure utlutningsopplosning har man andre billige kilder for ferri-ioner (for å oksydere" det metalliske jern til vannopploselige ferrbjern), f.eks. hematitt (Fe„0„), pyrolusitt eller kopperas (ferrosulfat) som sammen med luft

«3

kan tilsettes til den sure utlutningsopplosning efter forste trinns' utlutning. Uansett om ferri-ioner tilsettes som sådan eller dannes in situ efter utlutningen med avfallssyre, har erfaring vist at ut-lutningshastigheten vil okes ved tilsetning av mindre mengder av en akselerator. Typiske akseleratorer er ammoniumklorid eller gassformig S0g. Det siste er særlig okonomisk fordelaktig hvor det er tilstede som et avfallsprodukt fra kalsineringsavgasser eller avgasser dannet ved dppslutningsprosessen for fremstilling av TiOg-pigmenter på sul-fatbasis.

Det annet utlutningstrinn utfores fortrinsvis ved pH fra 3 til 5, ved en temperatur i området fra 25 til 100°C, fortrinsvis i området fra 70 til 90°C og i lopet av en tid som igjen tilsvarer det tidsrom hvor opp-losningshastigheten av jernet er storst.

Ved å utfore foreliggende oppfinnelse i praksis fant man at denne utlutningstid, representert ved b<*> i tegningen, ligger i området fra 5 til 15 minutter. Dette er bare en liten del av den totale tid som er nodvendig for å fjerne fra 90 til 95$ av jernet ved bruk av ferriklorid alene (inklusiv den tid som er nodvendig for å regenerere ferrikloridet). Efter annet utlutningstrinn adskilles den utlutede malm fra utlutningsvesken ved filtrering, vaskes med vann ved 15 til 50°C og derefter torkes>

Ved å anvende den nye kombinasjon av utlutningstrinn ifolge foreliggende oppfinnelse blir! malmen forst utlutet med avfallssyre for et tidsrom representert ved a<*> hvorefter utlutningen fortsetter med en oksyderende utlutningsopplosning, d.v.s. en opplosning inneholdende ferri-ioner, i et tidsrom representert ved b<*.> Den forste tidsperiode kan.være så kort som fra 5 minutter til ca. 15 minutter, og den siste tidsperiode kan være så kort som fra 5 minutter til ca. 6* minutter,

hvorved den totale utlutningstid for de to trinn er fra 10 til 23

minutter. I lopet av denne tid fjernes 90 til 95% av jernet fra den reduserte malm. De respektive utlutningsperioder som er nevnt ovenfor,

er de foretrukne områder for å oppnå fjerning av mest mulig jern på

den mest lonnsomme måte. Detmå imidlertid være klart at utlutnings-

tidene kan utvides, og man har oppnådd at en hoy prosentdel av jernet er blitt fjernet ved en syreutlutningstid på 30 minutter fulgt av en oksyderende utlutning på 15- minutter,selv om dette har vært på

bekostning av okonomien.

De ovenfor nevnte resultater står i sterk kontrast til de resultater

som er oppnådd ved fremgangsmåtene ifolge teknikkens stand. Således krever utlutning med svovelsyre alene en utlutningstid på fra 100

minutter til 2 l/2 time for å oppnå at 90 til 95% av jernet skal fjernes, slik som illustrert på tegningen, representert ved a, og vist i eksemplene nedenfor. Selv om den faktiske utlutningstid for jernklorid alene er meget kortere, d.v.s. ca. 6* til 10 minutter, må imidlertid store mengder jernklorid, som dannes under utlutnings-prosessen, av okonomiske grunner reoksyderes til ferriklorid for å

brukes om igjen, noe som er både tidskrevende og kostbart.

Som nevnt ovenfor kan malmen utlutes ved å sprute eller dusje en utlutningsopplosning på et lag av malm som som holdes i bevegelse ved vibrasjons eller skraperanordninger,ved oppslemning av malmen og utlutningsmidlet eller ved andre innretninger hvor man er sikker på å

få hoy overflatekontakt. Apparat som er funnet å være egnet til formålet vises skjematisk i figur 2 og omfatter et skråttstillet vibrasjonstrau (10) forsynt med en rekke beholdere (11), (12), (13) >

(14) og (15) montert efter hverandre over dette.for å sproyte de to utlutningsmidler, d.v.s. fortynnet svovelsyreopplosning og en vandig opplosning av et ferrisalt, og vaskevannet på malmen efterhvert som den fores oppover i trauet ved vibrasjonsbevegelsen. Da noe Hg dannes under utlutningen med svovelsyre, er det fordelaktig å omslutte den nedre ende av trauet med en gasstett hette (16) utstyrt med en av-trekkskanal (l?)- Det må imidlertid forsåes at oppfinnelsen ikke er begrenset til et spesielt utlutningsapparat og at hvilket som helst vanlig utstyr kan anvendes.

Folgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen ytterligere:

Eksempel 1

En prove av Florida-ilmenitt-malm med ca. 21,2$ jern og 63,1$ titan-dioksyd og med en partikkelstorrelse i området fra 0,7 til 0 , 072+ mm ble redusert ved opphetning til en temperatur på 1100°C i 5 timer i nærvær av antrasitt-kull som reduksjonsmiddel. 50 g av den reduserte malm,- som ved analyse viste et innhold på 72$ TiOg og 22+$ Fe(T), ble derpå utlutet i 12 minutter ved oppslemning av den reduserte malm i 368 mm fortynnet svovelsyre (10$ H„S0,) ved 60 - 70°C. Forholdet syre til totaljern var ca. 3:1» Derefter, og uten å fjerne avfallssyren fra den delvis reduserte malm, ble 39 ml av en vandig opplosning av ferriklorid, som inneholdt 233 g/l FeCl^, tilsatt til malm-oppslemningen. Utlutningen ble fortsatt ved en temperatur på 60 - 70°C i 8 minutter, og forholdet mellom FeCl^ og totaljern var ca. 0,75=1. Efter jernkloridutlutningen ble den utlutede malm gjenvunnet -ved filtrering, vasket med vann ved 20°C i 5 minutter og derpå torret. Den utlutede malm viste ved analyse 93,1$ Ti02 og 1,9$ Fe hvilket viser at 93 >7$ av jernet er fjernet i lopet av totalt 20 minutter.

t

Praktisk talt intet TiO^ gikk tapt under utlutningen.

Eksempel II

Fremgangsmåten ifolge eksempel 1 ble gjentatt praktisk talt i samtlige detaljer bortsett fra at en avfallssyre på 22$ HgS0^ °le anvendt i forste utlutningstrinn.

Den utlutede malm viste ved analyse 93,5$ Ti02°§ 1>3$ Fe. 92+.0$ av jernet ble i dette tilfelle fjernet, og den totale utlutningstid var bare 13 minutter.

Eksempel 'Ili

Fremgangsmåten ifolge eksempel I ble igjen gjentatt/bortsett fra at i détfce. tilfelle var. jérnsaltopplQsningen ferrisulfat som ble anvendt i en mengdé tilsvarende et forhold av jernsulfat til' totaljern på ca..0,75-l» I dette eksempel viste den utlutede malm ved analyse

93,4$ TiO£ og 1,7$.Fe. 95,0$ av jernét var således fjernet, og. den totale utlutningstid var bare 20 minutter.

Eksempel IV og V

Ytterligere utlutningsforsok ble gjort ifolge eksempel I ved å

anvende, i et forsok en Quilon strandsand og i et annet forsok et Maclntyre konsentrat. Utlutningen ble gjort med samme utlutnings-

midler ved varierende konsentrasjoner, som beskrevet i tabellen nedenfor. I hvert av forsokene ble minst 90,0$ og opptil 95,0$ av jernet fjernet, og den totale utlutningstid var ikke mere enn 20 min.

og foregikk uten tap av T±0g.

Eksempel VI og VII

Ytterligere to forsSk ble kjort likt med eksemplene IV og II bortsett

fra at i disse forsok ble syre-malm-oppslemningen efter den forste utlutning filtrert og den delvis utlutede malm vasket 5 minutter for å fjerne enhver rest av syre, hvorefter den vaskede malm ble utlutet med ferrisaltet. Den totale utlutningstid var 20 minutter.i hvert av eksemplene VI og VII. Det totale jern som ble fjernet, var 94,0$ for Quilon og 93,9$ for Florida-malmen.

Eksempel VIII, IX og X

I de foregående forsok var forholdet mellom ferrisalt og totaljern ca.

0,75: 1* En rekke ytterligere forsok ble utfort for å vise at mengden av ferrisalt som var nodvendig, kunne minskes uten vesentlig tap.

Således ble i eksempel VIII malmen fra eksempel I utlutet med 22$-ig

HgSO^ i et forhold av syre til totaljern på 3:1.. og ved 60 - 80°C i

ca. 8 minutter og derefter utlutet med FeCl^ ca. 5 minutter. For-

holdet mellom FeCl^ til redusert malm var 0,5:1. 93,8$ jern ble fjernet. Eksempel IX ble kjort som en gjentagelse av eksempel III

bortsett fra at forholdet mellom Fe2(S0^)^ og jern i annet utlutningstrinn var 0,5:1. Som vist i tabellen nedenfor hadde senkningen av

ferrisaltmengden ingen skadelig innvirkning'på fjerningen av jern. Eksempel X ble foretatt efter samme fremgangsmåte som eksempel IX,

men med et forhold av ferrisulfat til jern ytterligere senket til 0,25:1. Mengden av fjernet jern var noe mindre enn i foregående eksempel men fremdeles absolutt tilfredsstillende.

Eksempel XI

Som nevnt ovenfor, kan annet utlutningstrinn utfores ved tilsetning

av ferri-ioner til den forste utlutningsopplosning eller alternativt ved å danne ferri-ioner in situ i den forste utlutningsopplosning.

Ved å anvende denne siste fremgangsmåte ble 2+0 gram metallisert Florida-ilmenitt, som inneholdt 71, 5% Ti02°S 22+, 0% Fe, utlutet i

158 ml av 10%- ±g avfalls-HgSO^ ved pH mindre enn 1, ved et forhold mellom syre og malm på 0,2+9 og i en time ved 70 - 80°C. I lopet av siste halvtime av utlutningen ble oksygen innfort i opplosningen gjennom en spreder med en hastighet på 68 l/time. Efter filtrering, vasking og torring inneholdt den utlutede malm bare 2,7$ totaljern.

Eksempel XII

Fremgangsmåten ifolge eksempel XI ble gjentatt bortsett fra at syre-utlutning ble utfort ill/2 time og luft ble innfort i stedet for oksygen i lopet av den siste time av utlutningen ved å lede luft inn i utlutningsopplosningen gjennom en spreder med en hastighet på

170 l/time. Efter filtrering viste den utlutede malm seg å inneholde bare 2,6$ total Fe.

Eksempel XIII

Et annet forsok ble gjort idet 2+0 gram metallisert Florida-ilmenitt, som inneholdt 71,5$ TiOg og 22+,0$ Fe, ble utlutet i 187,5 ml av en 10$-ig avfallssvovelsyre med et syre til malmforhold på 0,2+6 i ca.

1/2 time ved 70 - 80°C. Derefter ble 0,25$ salpetersyre tilsatt, og utlutningen fortsatte ennu en 1/2 time. Efter filtrering, vasking og torring inneholdt den utlutede malm bare 2,8$ totaljern.

Eksempel XIV

For å vise den akselererende virkning av gassformig SO^ ble et forsok utfort som i de foregående eksempler hvor redusert Florida-ilmenitt-malm ble utlutet 30 minutter med 8,3$-ig avfallssvovelsyre med et forhold av syre til malm på 1,0 og ved 60 - 70°C. Derefter ble luft plus gassformig SO^ innfort i utlutningsopplosningen.gjennom en spreder i ytterligere 15 minutter. SO^ : malm- forholdet var 0,01+ og luft: malm-forholdet var 1,5*

Den utlutede malm viste ved analyse 2,7$ totaljern og 92,i+$ Ti°2°6 var gunstig sammenlignet med malmen som var utlutet ved bruk av oksygen (Eksempel XI) og malmen utlutet med luft (Eksempel XII). Utlutningstiden med luft-plus SO^ var bare halvparten av den for luft alene.

Eksempel XV

For å illustrere fordelene ved 2-trinnsutlutningen ifolge foreliggende oppfinnelse over teknikkens stand ble eksempel I gjentatt bortsett fra at utlutningen ble gjort i ett trinn ved å anvende fortynnet svovelsyre (10$ HgSO^) og et forhold av syre til totaljern på ca. 3:1. Utlutningen ble fortsatt inntil det fjernede jern tilsvarte omtrent det man fikk i eksempel I. Den nodvendige tid var 100 minutter.

Eksempel XVI

Et ytterligere forsok ble kjort for å illustrere ett-trinnsutlutning med ferriklorid. I dette•tilfelle ble eksempel I gjentatt bortsett fra at Florida-ilmenitten ble lutet ut med en ferriklorid-opplosning som inneholdt 2,33 gram/liter FeCl^ inntil det jern som var fjernet var praktisk talt likt med det i eksempel I. Forholdet av FeCl^ til totaljern var ca. 5j59:l. På grunn av det ekstremt hoye forhold av FeCl^ til totaljern var den totale utlutningstid bare 5" minutter. Imidlertid ble det dannet 260 ml ferroklorid som ved kjoring i teknisk målestokk nodvendigvis måtte ha blitt reoksydert ved opphetning i luft eller oksygen ved forhøyede temperaturer og trykk,

noe som er ualmindelig tidkrevende. Derfor, til tross for at den virkelige utlutningstid er forholdsvis kort, må den totale tid som er nodvendig av praktiske grunner inkludere den tid som går med til reoksydering av ferroklorid til ferriklorid og som således er prohibitivt lang.

Fra den foregående beskrivelse og forsok vil det sees at ved å anvende

to-trinns utlutning ifolge foreliggende oppfinnelse hvor fortynnet svovelsyre og en oksyderende utlutning med ferri-ioner i opplosning blir anvendt som utlutningsmidler i en på forhånd fastlagt tid bestemt ved maksimum av hastigheten for jernopplosning er det oppnådd uventet hoy fjerning av jern fra redusert ilmenitt-malm på langt kortere tid og med storre okonomisk fordel enn det har vært mulig ved fremgangs-

måten ifolge teknikkens stand.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved utlutning av jern fra finfordelt titanholdig malm for å fremstille et titandioxydkonsentrat, ved å opphete den fin-pulveriserte malm under reduserende betingelser, eventuelt efter en forutgående oxyderende rbstning, for å redusere jerninnholdet i malmen til metallisk jern, fjerne gangart fra den métalliserte malm og utlute den métalliserte malm ved en to-trinns behandling, karakterisert ved at (a) den métalliserte malm utlutes med en fortynnet ikke-oxyderende opplosning av en mineralsyre, fortrinsvis saltsyre eller svovelsyre, med en konsentrasjon mellom 3% og Zk% t over en tidsperiode svarende til maximum av ^hastigheten for opplosning av det métalliserte jern til

vannloselig ferrosalt, fortrinsvis fra 5 til 30 min., og .derpå (b) utlute den syreutlutede malm med et oxyderende middel hvorved den oxyderende utlutning utfores ved sur pH, under pH 5» fortrinsvis ved pH fra 3 til 5» over en tidsperiode tilsvarende maximum av hastigheten for oxydasjon av det tilbakeværende metalliske jern i malmen til vannloselig ferrosalt, fortrinsvis fra 5 til 15 min., hvorefter den utlutede malm, på kjent måte, gjenvinnes fra ferrosaltopplosningen ved filtrering, vaskning og torring.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den fortynnede mineralsyre anvendtei trinn (a), er avfallssvovelsyre med 3 til 2k% H2S0^, fortrinsvis 5 til 15% ^ zS°k og at avfalls-svovelsyren anvendes i en mengde svarende til et forhold av syre til totaljern i området fra 1:1 til ca. 3:1.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1-2, karakterisert ved at den delvis utlutede malm, fremstilt ved syreutlutningen i' trinn (a), filtreres og vaskes for den oxyderende utlutning i trinn (b). 1+.

Fremgangsmåte ifolge krav 1-3, karakterisert•ved at oxydasjonsmidlet anvendt i trinn (b) er ferriklorid, ferrisulfat eller salpetersyre.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1-4, karakterisert ved at forholdet av ferrisalt til totaljern er fra 0,25:1 til 1:1.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 1-2, karakterisert ved at den oxyderende utlutning utfores ved å innfore luft eller oxygen i den fortynnede syreutlutningsopplosning.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 1-6, karakterisert ved at den oxyderende utlutning akselereres ved innforing av gassformig SOg.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 1-7, karaktérisert ved at syreutlutningen foretas ved en temperatur på 25° til 100°C, fortrinsvis fra 60° til 70°C og at den oxyderende utlutning foretas ved en temperatur fra 25° til 100°C.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1-6, karakterisert ved at utlutningen i trinn (a) foretas over en tidsperiode på 5-15 minutter og utlutningen i trinn (b) på 5 - 8 minutter.