NO128519B - - Google Patents

Description

Blande- og knainnretning.

Foreliggende oppfinnelse angår en blande- og knainnretning .

Det er allerede kjent blande- og knainnretninger som

har en i en kapsling roterende og samtidig frem-og tilbakegående aksel som bærer rore- og knaorganer som samvirker med i kapslingen anordnede knafremspring i et blanderom, idet akselens frem-og tilbakegående bevegelse er slik begrenset at rore- og knaorganene ikke kan treffe knafremspringene og idet der for dreiebevegelsen og for den frem-og tilbakegående bevegelse av akselen er anordnet fullstendig uavhengige drivmidler, og hvor knaakselen er forbundet med en drivaksel som drives ved hjelp av en drivmotor under mellomkobling av en tannhjulsutveksling og at der for akselens frem og tilbakegående bevegelse er an-

ordnet et av en motor påvirkbart styreorgan som virker avvekslende i begge retninger-i form a<y> en aksial forskyvning på et arbeidsstempel som omgir akselen koaksialt. " ....

Den samtidig roterende og frem- og tilbakegående beve*i • geise gir en sinuskurveliknende bane , idet material-tgj ennomgangen over et område er proporsjonal med akselens omdreiningstall. Den roterende og samtidig frem—og tilbakegående bevegelse av akselen ble frembrakt ved hjelp av en spesialdrivanordning, idet det gitte forhold av be-arbeidet materiale til blande- og knaytelse bare kunne forandres innenfor visse grenser. Således har det allerede vært foreslått å anvende et knaorgan med helt eller delvis sluttede snekkegjenger for å oppnå

en ytterligere lengdestromning av materialet. En annen losning besto i at det ved skråstilling av snekkeskovlene i forhold til skruelinjen, på hvilken de er anordnet, kunne bevirkes en merkbar okning av materi-algjennomgangen. Denne okning opptråtte ofte allerede ved skrå ut-forelse av skovlekantene. En struping av gjennomgangen ved et gitt omdreiningstall kunne oppnåes ved fortykning av akselkjernen eller ved anordning av oppdemningselementer.

Det skal dessuten spesielt vises til at ved alle hittil kjente blande- og knainnretninger med skovleliknende avbrutte snekkegjenger er forholdet mellom slagtall og omdreiningstall 1:1.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe en blande- og knainnretning, hvor forholdet mellom g'jennomgangsytelsen og blande- og knaeffekten kan tilpasses kravene innenfor et storre område og med enkle midler på en trinnlos måte, slik dette f.eks. er påkrevet for mange kjemiske reaksjonsprosesser.

Blande- og knainnretningen ifolg,e oppfinnelsen utmerker seg ved at arbeidsstemplet er utformet som en hulaksel og omslutter drivakselen på en slik måte at den kan rotere fritt, idet der ved begge ender av arbeidsstemplet er anordnet med akselen fast forbundne glideringer, mot hvilke arbeidsstemplets endesidér hviler under mellom-, kobling av kulelagere, og arbeidsstempelet står under virkningen av et fjærorgan som soker å forskyve arbeidsstemplet mot den ene aksiale endestilling, idet styreventilen omfatter en styresylinder som over trykkledninger er forbundet med arbeidsstemplets arbeidssylinder.

Avfasingen av de forreste kanter har ved denne arbeids-måte praktisk talt ikke lenger noen innflytelse. Hvis knaakselen roterer hurtig og den frem- og tilbakegående bevegelse foregår langsomt, oppstår en gunstig stempelstromningsvirkning i materialstrommen, hvorved den midlere oppholdstid og dermed gjennomgangsmengden kan på-' virkes.

Ved forandringen av antallet slag pr. tidsenhet og ved reguleringen av slagbevegelsens hastighet, idet forskjellige slagbeve-gelseshastigheter kan holdes fremover og bakover, kan den onskede gjen-nomgangsmengde innstilles trinnlost. Blande- og knaeffekten er inn-stillbar tilnærmet uavhengig av slaget ved forandring av omdreinings-tallet.'

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen er vist på teg-ningene, hvor fig. 1 er et aksialsnitt av en blande- og knainnretning uten drivanordning, fig. 2 viser en avvikling av knaakselen på fig. 1

med tre varianter a - c av slagbevegelsen, fig. 3 viser en forste mulighet av drivanordningen i vertikalsnitt, fig. 4 er et vertikalsnitt av innretningen på fig. 1, fig. 5 er en annen utforelsesmulighet av innretningen med drivanordning og fig. 6 er et snitt etter linjen A-A på fig. 5.

Blande- og knainnretningen på fig. 1 har en sylindrisk kapsling 1 som er forsynt med et traktformet innlop 2 for faste stof-

fer og med et innlop 3 for væsker, pastaer eller fluidiserte pulvere.

Ved en annen ende av kapslingen befinner seg en utlripsdyse 4. Langs •kapslingens vegg er anordnet knafremspring 5 som kan stikkes inn uten-fra gjennom tilsvarende åpninger og sikres. Derved er det mulig å forsyne knafremspringene eller enkelte av disse med boringer som kan tjene til ytterligere tilforsel av materiale.

I kapslingen 1 er anordnet en knaaksel 6 som hensikts-messig er lagret på drivsiden (til venstre) og kan være stottet i knakapslingen. Aksellagringen på drivsiden er betegnet med 7. I om-rådet for det traktformede innlop er det på akselen 6 anordnet snekke-skruevinninger 8, ved hjelp av hvilke materialet trekkes inn i blanderommet 9. I tilknytning til snekkeskruevinningene er det på akselen anordnet knaskovler eller vinger 1D. De nevnte knafremspring 5 er fordelt i samsvar med vingene 10, eventuelt forskutt skruelinjeformet i flere rekker. I blanderommet 9 blir materialet blandet og knadd særlig intenst, idet som avslutning av blanderommet er satt en oppdemningsring 11 inn i kapslingen 1. Det bearbeidede produkt stotes over denne oppdemningsring 11 inn i kapslingens 1 rom 13. Rommet 13

er utstyrt med en avlang avgassingssjakt 14 som muliggjor avsugning av flyktige reaksjonsprodukter. Denne avgassingssjakt dekkes ved hjelp av et inspeksjonsglass 20. Avslutningen av avgassingsrommet 13

dannes av : sperreeleme.n.t.er -15, hvorved der kan . oppnåes en struping av tilbakestromningen som oppstår ut fra avlopsdysen 4.

Det skal - videre nevnes at akselen 6 er utformet som hul aksel og har en tilforselsledning. 16 og en. returledning 17 for et varmemedium. Det skal også nevnes den med 18 betegnede doseringspumpe, ved hjelp av hvilken en væskekomponent drives gjennom en ledning 19 og inn gjennom tillopet 3.1

På fig. 2 er akselen b vist avviklet, idet stillingene

av knafremspringene 5 i.forhold til akselen er angitt ved forskjellige kombinasjoner av rotasjons- og slagbevegelser. Linjen a fremkommer når man innstiller en aksialbevegelse for hver omdreining. Linjen b viser to aksialbevegelser for hver omdreining og linjen c likeledes to bevegelser, men med stillstand i endepunktene over 15° omdreining. Det er tydelig hvordan man er i stand til å regulere hele den periodisk tilbakevendende avstrykervirkning over hele snekkevingebredden.

På fig. 3 er skjematisk vist drivanordningen. Den ende

av knaakselen 6 som rager ut av kapslingen 1, er forbundet med en drivaksel 21 som strekker seg med samme akse som knaakselen 6. Drivakselen 21 er fort i glidela og står i forbindelse med en drivmotor 22. Drivmotoren 22 er forsynt med en tannhjulsutveksling 23

som har inngrep med et på akselen 21 med kile festet tannhjul 24. Den ende av akselen 21 som rager ut av tannhjulsutvekslingen, er forsynt med tilkoblinger 25 og 26 for et varmemedium til oppvarming av akselen.

Akselens frem- og tilbakegående bevegelse frembringes

ved hjelp av en separat drivanordning som har en motor 27. Denne motor er trinnlost regulerbar og har en drivaksel 28 som bærer en utskiftbar kurveskive 29. Kurveskivens virksomme bane er slik valgt at slagbevegelsen foregår hurtig i drivretningen og returlopet foregår langsomt. Mot kurveskiven 29 ligger der an et hode 30 på et styreorgan som er tatt opp i en styresylinder 31. Styreorganet er utformet som en styreventil 32. Til styreventilen 32 er koblet en trykkpumpé 33 som drives ved hjelp av motoren 27. Dessuten står styreorganet i forbindelse med en, arbeidssylinder 34 som omslutter drivakselen 21

med samme akse og i hvilken arbeidssylinder er glidbart lagret et arbeidsstempel 35. Arbeidsstemplet 35 omfatter som hulaksel drivakselen 21, slik at sistnevnte kan rotere fritt. Drivakselen 21 bærer glideringer 36, mellom hvilke arbeidsstemplet 35 samt kulelagere 37

er anordnet.

Alt etter styreventilens 32 stilling strommer hydrau-likkolje enten gjennom ledningen 38 eller gjennom ledningen 39 inn i arbeidssylinderen 34, hvorved arbeidsstempelet 35 forskyves mot htiyre eller mot venstre. Da arbeidsstempelet ikke deltar i dreiebevegelsen, er der bygget inn fjærer 4-0 for utjevning av skyvekrefter i hydraulikk-sylinderen.

For finregulering av slagbevegelsen er der anordnet en grenseregulator som har en stangoverforing 41. Denne står ved den ene ende i forbindelse med en foring 42 på arbeidsstempelet 35 og er ved den annen ende svingbart lagret ved 43.

Midten av stangen er forbundet med styreventilen 32.

Ved hjelp av grenseregulatoren holdes oljestrommen sålenge vedlike

til sluttstillingene for arbeidsstemplet er nådd. Alt etter, kurveskivens 29 form kan den ene eller begge sluttstillinger holdes f.eks. over 15° av kurveskivens omdreining for oljestrommens retning forandres med styreventilen 32.

Den hydrauliske drift av akselens 21 frem- og tilbakegående bevegelse avlastes vesentlig ved hjelp av den nevnte fjær 40, idet denne leverer ytterligere kraft i utstotningsretningen og lagrer kraft i returslaget.

På fig. 5 og 6 er vist et ytterligere utforelseseksempel. Blande- og knainnretningen på fig. 5 har en på et fundament 101 anordnet, sylindrisk kapsling 102 med innlopsåpning 103 og utlopsåp-ning 104, hvori en roterende og samtidig frem- og tilbakegående aksel 105 er anordnet. Akselen 105 er forsynt med parvis diametralt mot-stående anordnede, skovleliknende rore- og knavinger 106, idet et av-strykerfremspring 107 samvirker med hvert par rore- og knavinger 106, hvilke fremspring 107 er festet oventil til venstre i kapslingen 102 når akselen 105 roterer med urviserens retning. Videre er kapslingen 102 forsynt med en vakuumtilkobling 108.

For drift av akselen 105 foreligger en drivmotor med tannhjulsutveksling, hvilke deler er anbrakt i en i aksial retning frem og tilbake bevegelig kapsling 109 som ved hjelp av pendelstotter 110 er forskyvbar på fundamentet 101 i pilens P retning. Tannhjuls-utvekslingens utgående aksel 111 er lagret ved 112 og står i forbindelse med akselen 105.

For å frembringe akselens 105 frem- og tilbakegående bevegelse foreligger en stempelinnretning 113 som har et i en stasjo-nær sylinder 114 anordnet, hydraulisk eller pneumatisk påvirkbart stempel" 1.15'.. Stempelstangen 116 har mellomlagringer ved 117 og er tilkoblet kapslingen 109,:slik at ved frem- og tilbakegående bevegelse av stempelet 115 blir kapslingen 109 skjovet frem og tilbake på pen-delstottene 110, hvorved også den,roterende aksel 105 får en frem- og tilbakegående bevegelse, under hvilken tannhjulsutvekslingen vedvar-ende forblir i fast inngrep med akselens 105 tannkrans uten å måtte oppta slag ved den uregelmessig glidende frem- og tilbakegående bevegelse. Både kapslingen 102 og akselen 105 er utformet med mulighet for oppvarming.

Under drift fylles kapslingen 102 ca. 65 % med det materiale som skal bearbeides, opp til nivået 118, idet der over dette nivå gjenstår et rom 119, hvor det hersker vakuum.

Oppholdstiden og gjennomgangsytelsen kan meget enkelt varieres ved forandring av slagbevegelsens rekkefolge. I dette til-felle foregår slagbevegelsen fremover ved horisontal vingestilling, slik at de to rore- og knavinger 116 i hvert par transporterer fullt, mens ved returslaget er vingestillingen vertikal, slik at den bakover virkende transportytelse bare er ca. 50 til 55 % av ytelsen fremover. Ved forandring av slagbevegelsens rekkefolge kan transportytelsen fremover og bakover varieres etter onske innenfor de ovennnevnte ver-dier.

På den beskrevne måte foregår knaakselens frem- og tilbakegående bevegelse fullstendig uavhengig av den roterende bevegelse, idet blande- og knavirkningen kan påvirkes avgjorende ved forandring av akselens omdreiningstall og antallet slagbevegelser. Blande- og knavirkningen forblir innenfor et stort område tilnærmet uavhengig av slagbevegelsen og innstilles bare ved forandring av omdreinings-tallet. For driften kan anvendes enkle og pålitelige regulerbare mo-torer og rotasjons- og eksenterdrivanordninger som fåes i normal ut-forelse.

Claims (3)

1. Blande- og knainnretning som har en i en kapsling roterende og samtidig frem og tilbakegående aksel som bærer rore- og knaorganer som samvirker med i kapslingen anordnede knafremspring i et blanderom, idet akselens frem og tilbakegående bevegelse er slik begrenset at rore- og knaorganene ikke kan treffe knafremspringene og idet der for dreiebevegelsen og for den frem-og tilbakegående bevegelse av akselen er anordnet fullstendig uavhengige drivmidler, og hvor knaakselen er forbundet med en drivaksel som drives ved hjelp av en drivmotor under mellomkobling av en tannhjulsutveksling og at der for akselens frem-og tilbakegående bevegelse er anordnet et av en motor påvirkbart styreorgan som virker avvekslende i begge retninger i form av en aksial forskyvning på et arbeidsstempel som omgir akselen koaksialt, karakterisert ved at arbeidsstemplet (35) er utformet som en hulaksel og omslutter drivakselen (21) på en slik måte at den kan rotere fritt, idet der ved begge ender av arbeidsstemplet er anordnet med akselen (21) fast forbundne glideringer (36), mot hvilke arbeidsstemplets (35) endesider hviler under mellomkobling av kulelagere (37), og arbeidsstempelet (35) står under virkningen av et fjærorgan (40) som soker å forskyve arbeidsstemplet mot den ene aksiale endestilling, idet styreventilen (32) omfatter en styresylinder (31) som over trykkledninger (3B, 39) er forbundet med arbeidsstempel-ets (35) arbeidssylinder (34).

2. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at motorens (27) drivaksel (28) bærer en utskiftbar kurveskive (29) som ventilens styrestang ligger an mot under fjærtrykk.

3. Innretning ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at for regulering av den frem-og tilbakegående bevegelse er anordnet en grenseregulator som har en stangoversetning (41) som ved den ene ende står i forbindelse med arbeidsstemplet (35) og ved den annen ende er svingbart lagret, idet midten av stangen er forbundet med styreventilen.