NO128663B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av plane emner for beholdere, esker eller liknende.

Foreliggende oppfinnelse angår gene-relt en kontinuerlig fremgangsmåte til

fremstilling av emner som skal brettes til kartonger, esker eller liknende, og oppfinnelsen er beregnet på å kunne muliggjøre fremstilling av pappemner med svekningslinjer langs hvilke emnene senere brettes til beholdere eller esker. Den plane massebane av cellulose eller trefibre kan fremstilles på en hvilken som helst type papir-eller cellulosemaskin som er i stand til å frembringe en sammenhengende filtet

massebane av den ønskede tykkelse. Kvali-teten av fibermassen kan variere innen vide grenser og kan strekke seg fra 100 % avfallsmateriale som f. eks. aviser og av-fall fra bølgepappkasser, til tremasse eller cellulose av høy kvalitet, alt etter den ønskede kvalitet på esken eller beholderen.

Stort sett angår oppfinnelsen kontinuerlig forming av en sammenhengende tykk, filtet bane av fibermasse til plane emner for esker eiler beholdere. Banen eller tykke ark formes i en papirmaskin som kan være en sylindermaskin eller en Fourdri-niermaskin. Etterat massebanen med høyt vanninnhold kommer ut fra den baneform-ende del av maskinen passerer banen mellom en rekke pressvalser. Disse pressvalser er fortrinnsvis anordnet parvis og etter-hvert som den fuktige bane passerer gjennom rekken av valser, blir trykket som ut-øves på banen økt jevnt fra valsepar til valsepar. Hensikten med pressvalsene er å presse ut en betydelig del av vannet i massebanen. De andre valser er vanligvis sugevalser, dvs. hule valser som har en perfo-rert sylindrisk overflate. Vakuum tilkoples valsene for at disse skal hjelpe til ved fjernelse av vann som presses ut mellom valsene. Vakuumvalser er nødvendige fordi store mengder av vann som presses ut ellers ville samle seg i anleggsområdet mellom valsene og svekke arket eller banen slik at denne ville kunne ryke av.

Den pressede, ennu våte massebane føres deretter gjennom ett eller flere par valser for frembringelse av svekningslinjer, og disse valser har stenger eller staver som danner fremspring på den sylindriske overflate, slik at arket eller banen svekkes i det ønskede mønster. De svekningslinjer som tilveiebringes av valsene bestemmer den endelige type boks, kasse, eske eller beholder som kan formes fra det emne som fremkommer ved innpresningen av svekningslinjene. Omkretsen av valsene kan endres for fremstilling av forskjellige stør-relser av bokser eller esker, idet størrelsen av det emne det er mulig å fremstille av-henger av valsens omkrets.

Etter svekkeoperasjonen blir arket eller platen ført gjennom et tørkeaggregat, og deretter skåret opp i emner med svekningslinjer ved hjelp av en automatisk skj æreanordning.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kontinuerlig fremgangsmåte til fremstilling av flate pappemner med svekningslinjer for esker, kasser eller beholdere, der fremstillingen av papplaten og påføringen av svekningslinjer på denne utføres i en kontinuerlig operasjon, noe som er oppnådd ved at svekningene innpresses i materialet mens dette ennu er fuktig.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved kontinuerlig fremstilling av plane emner for beholdere (esker) av kar-ton eller liknende materiale av en kontinuerlig fremmatet materialbane som ved hjelp av roterende valsepar i sammenhengende rekkefølge påføres de til de beholdere som skal tildannes av emnene svarende svekningslinjer og eventuelle gjennomskjæringer, hvoretter banen kuttes opp i enkeltemner, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at svekningslinjene og eventuelle gjennomskjæringer anbringes i materialbanen under dens fremstilling etterat den i nødvendig utstrekning er blitt befridd for vann, men før den underkastes videre behandling ved tørking, hvoretter banen etter endt tørkeprosess, på kjent måte kuttes opp i de enkelte emner for beholderne.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås vil den i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningene der: fig. 1 i perspektiv viser en rekke appa-rater og anordninger innrettet til utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser to av valseparene i fig. 1 mer detaljert,

fig. 3 viser i perspektiv et pappemne med svekningslinjer, beregnet på å bli pro-dusert i henhold til den fremgangsmåte som er illustrert i fig. 1.

Fig. 4 og 5 viser i perspektiv kasser eller beholdere som kan lages av emnet i fig. 3,

fig. 6 viser i perspektiv et bruddstykke av en kasse eller en sidevegg forsynt med ribber for å øke materialets stivhet, og

fig. 7 og 8 viser i perspektiv hele og oppdelte kasser fremstilt i henhold til opp-finnelsens fremgangsmåte, og figurene viser videre innretninger som skal holde lokket lukket.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er vist på figurene 1 og 2, der massebanen 10 formes av en oppslemning av cellulose- eller tremassefibre i vann, som kommer ut fra masseinnløpskassen 12 og over på den endeløse wire 14 i en Fourdri-niermaskin. Wiren er understøttet av en rekke ruller som kalles wireruller 16. På undersiden av Fourdrinierwiren 14 finnes det sugekasser 18 som skal fjerne vann fra massebanen, og en dandyrulle 20 er anordnet for utjevning av oversiden av masse-bahen. En sugevase er anordnet ved 22. Fourdriniermaskinen er bare skissemessig beskrevet, fordi detaljene ved maskinen er vel kjente og ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse.

Etterat filten forlater Fourdrinierma-skinens wireparti passerer den gjennom en rekke trykkvalser, omfattende par av øvre valser 24 og nedre valser 26. De nedre valser 26 er sugevalser som er vist mer i detalj i fig. 2. Sugevalsen omfatter et per-forert sylindrisk, hult legeme 38, som bæ-rer et trådnett 40. Vakuum tilkoples til det indre av valsen. Hensikten med sugevalsen er å fjerne vann som presses ut av massebanen når denne passerer mellom pressvalsene.

Etter å ha passert pressvalsene blir den sammenpressede, ennu våte bane ført mellom en rekke valser 28, 30 for påføring av svekningslinjer. Den øvre svekkevalse 28 har fremspring som er dannet av stenger eller staver 32, 34, 36 på overflaten av valsene 28. Disse fremspring utfører sveknin-gen av massebanen, slik at det dannes bret-ningslinjer for den påfølgende formning av beholderen eller kassen. Stengene eller stav-ene 32, 34, 36 kan anordnes på valsene for frembringelse av det ønskede mønster av svekningslinjer. I den utførelsesform som er vist frembringer de diagonale staver 32, diagonale svekningslinjer, de langsgående staver 34 frembringer tversgående svekningslinjer, og de periferiene fremspring 36 tilveiebringer langsgående svekningslinjer i massebanen.

Den svekkede massebane føres deretter gjennom en tørkeovn 42, der arket eller platen tørkes. Etterat arket kommer ut fra tørkeovnen 42, skjæres det opp i kasse-emner ved hjelp av en automatisk kutte-anordning 44, anbrakt på kutte- og stable-bordet 46. De ferdig skårede emner vil på grunn av platens eller arkets bevegelse fal-le ned på stabelbæreren 50 og der forme en stabel av ferdig skårede emner 48.

Fig. 3—7 viser emner og beholdere som kan fremstilles i henhold til den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. På fig. 3 omfatter emnet en papplate 60 med svekningslinjer 62, som begrenser bunnstykket 76 og bestemmer avstanden mellom de fire side-vegger 78. Svekningslinjer 64 i hjørnene betemmer hjørnelinjene for bretning av emnet. Ved hvert hjørne som er begrenset av svekningslinjene 64 er det anordnet en svekningslinje eller en gjennomskjæring 66 som diagonalt skjærer over det hjørne som er dannet av svekningslinjene 64. Hvis det er ønskelig med et lokk er det anordnet en svekningslinje 68 som bestemmer bredden mellom sideveggen 78 og lokket 84. Svekningslinjen 68 strekker seg til kantene av emnet med svekningslinje 70, som blir skåret opp før emnet brettes opp. Svekningslinjene 72 begrenser skjøten mellom selve lokket 84 og de to sidefliker 86 for lokket. En ytterligere svekningslinje 74 bestemmer overgangen mellom lokket 84 og fliken 88 på lokket. Om det ønskes kan hjørnet på frontfliken snittes opp langs linjen 74, og langs forlengelsen av svekningslinjene 72.

Fig. 4—7 viser beholdere som kan formes fra emnet i fig. 3. Beholderen som er vist i fig. 4 er særlig hensiktsmessig når vannlekasje skal unngås, fordi denne beholder ikke har noen spalter eller søm-mer, der vann kan lekke ut så lenge beholderen står i riktig stilling. Beholdere tildannes ved at sidene 78 brettes vertikalt opp på bunnstykket 76. De diagonale svekningslinjer 66 brettes inn mot sentret av boksen for å danne trekantformede bretter 80. De trekantformede bretter 80 er festet til sidestykkene 78 på boksen, ved hjelp av stifter 82, eller andre hensiktsmessige festemidler og forsterker således sidestykkene. Lokket 84 kan utelates om ønskes, men hvis et slikt lokk er anordnet dannes dette ved oppskj æring av svekningslinjen 70 og også svekningslinjene 75. Side-flikene 86 bøyes deretter ned langs svekningslinjene 72, og frontfliken 88 bøyes ned langs linjen 74. Den del av frontfliken 88 som strekker seg forbi svekningslinjen 72 i hver ende, kan skjæres bort slik at det fremkommer en frontflik 88 som er like lang som lokket 84 er bredt.

Beholderen i fig. 5 er satt sammen av et emne som likner på det som er vist i fig. 3, men lokket er her utelatt. I stedet for bretning langs de diagonale svekningslinjer 66 er hver diagonale svekningslinje slisset opp ut fra hjørnene av bunnstykket. Beholderen i fig. 5 omfatter således et rek-tangulært bunnstykke 90 og fire rektan-gulære trapesformede oppstående side-vegger 92, der de rettvinklede, trekantede endepartier 94 av de trapesformede sider brettes og festes til de hosliggende side-stykker ved hjørnene av boksen, ved hjelp av hensiktsmessige festemidler, som f. eks. stifter 96. Fig. 6 viser en innsats 98 for en boks, og denne innsats kan danne et bunnstykke med ribber 100, som gir boksen større stivhet. Ribbene 100 kan utføres i ett styk-ke med og i det våte råmateriale når dette beveges gjennom maskinen ved hjelp av periferielle fremspring, som svarer til frem-springene 36 på de ruller som frembringer svekningslinj ene. Fig. 7 og 8 viser beholdere som svarer til den åpne beholder i fig. 5. Beholderne i fig. 7 og 8 er imidlertid forsynt med lokk. Like henvisningtall er benyttet i figurene 7 og 8 for angivelse av like deler som svarer til delene i fig. 5. I tillegg til de deler som finnes i fig. 5 har beholderen i fig.

7 og 8 lokk 102 som er hengslet til det bakre sidestykke 92. Lokkene 102 har ned-ad brettede frontfliker 104, som dessuten kan ha utstikkende sidefliker 106. Lokket i fig. 7 holdes lukket ved hjelp av en feste-innretning 108 som omfatter to rette ben 110, 112, forbundet med hverandre ved hjelp av en bøyle 114. Det rette ben 110 strekker seg gjennom koaksiale hull i bak-stykket av boksen, og dennes forstykke samt gjennom fliken 104 for lokket 102, for å holde lokket på plass, slik at det ikke kan åpnes. Låsedelen 108 er festet på boksen ved hjelp av en krokformet lås 116, som dannes av en tversgående forlengelse av benet 112, og som hektes rundt benet 110.

En annen modifikasjon for en låsedel er vist i fig. 8, der en trekantformet låsedel 120 har hypotenusbenet 122 stikkende gjennom huller i frontveggen 92 og frontfliken 104 på boksen, og også gjennom hull i et sidestykke, og sidefliken 106 i lokket på boksen. Resten av låsdelen omfatter ben 124 og 126 der det sistnevnte ben en-der i en krokformet lås 128, som er innrettet til å bli hektet rundt den utstikkende ende av hypotenusbenet 122.

Ved den fremgangsmåte og i den mas-kin som er beskrevet er materialbanen forholdsvis tykk, fortrinnsvis fra 6—12 mm. Wiresiden av materialbanen er forholdsvis glatt. Sporet eller fordypningene som er anordnet på oversiden av materialbanen ved hjelp av valsen eller valsene som pres-ser svekningslinjer, er forholdsvis brede, og har omtrent samme bredde som mate-rialbanens tykkelse. Beholderen brettes fortrinnsvis med den glatte side eller wiresiden ut. Selv om fibrene som benyttes fortrinnsvis er cellulosefibre tar oppfinnelsen også sikte på bruken av forskjellige andre typer fibre, som f. eks. trefibre, bom-ullsfibre, linfibre, ullfibre, ramifibre, jute-fibre, hampfibre, sisalfibre, glassfibre, glass-strenger, hennequen, karoa og/eller asbest.

Ved utøvelse av oppfinnelsen kan pla-seringen av svekkevalsene endres. F. eks. kan svekkevalsene byttes om med pressvalsene.

Uttrykket «tykk» slik det her er benyttet, betyr at materialet her har en tykkelse som er vesentlig større enn den van-lige tykkelse av papir eller papp. Denne tykkelse skal videre fortrinnsvis være tilstrekkelig til at den ferdige beholder blir forholdsvis stiv og ikke fleksibel. Materialbanen eller massebanen beholderen lages

av er også forholdsvis stiv og lite fleksibel,

bortsett fra i de fordypede partier som er

tilstrekkelig fleksible til å tillate bøyning

og bretning.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved kontinuerlig fremstilling av plane emner for beholdere (esker) av kartong eller liknende materiale

av en kontinuerlig fremmatet materialbane som ved hjelp av roterende valsepar i sammenhengende rekkefølge påføres de til de beholdere som skal tildannes av emnene svarende svekningslinjer og eventuelle gjennomskjæringer, hvoretter banen kuttes opp i enkeltemner, karakterisert ved at svekningslinjene og eventuelle gjennomskjæringer anbringes i materialbanen un- der dens fremstilling etterat den i nødven- dig utstrekning er blitt befridd for vann, men før den underkastes videre behandling ved tørking, hvoretter banen etter endt tørkeprosess, på kjent måte kuttes opp i de enkelte emner for beholderne.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at arket formes av cellulosefibre på en filtformemekanisme i en papirmaskin, idet det dannede ark presses under trykk, hvilket trykk utøves av på hverandre følgende par pressvalser som står stadig tettere sammen, og ved innpresning av svekningslinjer i det sammenpressede ark når arket forlater de nevnte pressvalser, ved at arket føres mellom en rekke ruller med til svekningslinjene svarende forhøyede partier.