NO129772B - - Google Patents

Description

Anordning for behandling

av luftveiene med varmluft.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for behandling av luftveiene med varmluft, hvor den maske som skal anbringes mot pasientens ansikt, har et foran koplet og med en varme-innsetning forsynt rom og det i varmelufts trommen er anordnet et med varmeinnretningen konsentrisk samlerlegeme av fast, porost materiale som i en avstand er omgitt av minst en yttervegg. Samlerlegemet tjener i denne forbindelse hovedsakelig til opptak av vann, idet det dessuten kan være anordnet en særlig medikamentbærer, selvom også den mulighet foreligger å anvende samlerlegemet for eventuell samtidig opptak av medikament og vann. Den normale hensikt med samlerlegemet består i hvert tilfelle i å forsyne den luft som åndes inn, med en hoyere grad av fuktighet, idet mange sykdommer i luftveiene ikke eller i det minste ikke på optimal måte kan behandles ved innånding 3V forholdsvis torr luft.

I norsk patent nr. 127.435 tilhørende

samme soker er behandlet en anordning av den ovenfor beskrevne art, hvor ytterveggen er forsynt med en åpning, gjennom hvilken vann eller en annen væske bringes inn i samlerlegemet. I dette tilfelle er anordningen slik laget at samlerlegemet ikke uten videre kan taes ut av anordningen. Dette kan være en ulempe, særlig fordi det ikke med sikkerhet kan konstateres hvorvidt samlerlegemet er helt tort etter en anvendelse av anordningen. Ved at det gjentatte ganger blir tilbake en restfuktighet i samlerlegemet består i dette tilfelle faren for at det der kan oppstå luktdannelse og andre uonskede feno-mener. En annen ulempe ved den kjente anordning består i at ved fylleoperasjonen er det ikke uten videre mulig å konstatere hvor meget væske samlerlegemet har tatt til seg. Det kan folgelig skje at samlerlegemet er bare utilstrekkelig fylt, slik at det tidsrom, gjennom, hvilket den fuktige luft kan innåndes, blir tilsvarende avkortet.

På den annen side kan også det tilfelle forekomme at mer vann gis

inn i anordningen enn samlerlegemet er i stand til å oppta, slik at det under visse omstendigheter foreligger fri væske i anordningen. Dette er uonsket i betraktning av den kjensgjerning at anordningen oppvarmes elektrisk.

Til grunn for oppfinnelsen ligger blant annet den oppgave å utforme en anordning av den ovenfor beskrevne art på en slik måte at samlerlegemet på en enkel måte er tilgjengelig og eventuelt også kan taes ut av anordningen. Særlig skal den mulighet fore-ligge å skifte ut samlerlegemet ved behov uten vanskeligheter.

For å lose denne oppgave foreslåes ifolge oppfinnelsen at den masken og samlerlegemet bærende del kan trekkes av fra den del som oppviser ytterveggen og varmeinnretningen, fortrinnsvis i aksial retning. Fordelen ved denne utformning består i at samlerlegemet for fyllingsformål kan taes ut, hvorved der fremkommer en særlig enkel håndtering og også en god kontrollmulighet med hensyn til fyllingsgraden.

Som særlig hensiktsmessig har vist seg en utformning, hvor masken og ytterveggen kan forbindes med hverandre ved hjelp av et mellomstykke som på sin mot ytterveggen vendende side bærer det fortrinnsvis hulsylindrisk utformede samlerlegemet, slik at dette i demontert tilstand av anordningen stikker frem overfor mellomstykket og uten videre er tilgjengelig praktisk talt over hele sin utstrekning. Videre kan samlerlegemet fortrinnsvis være losbart anbragt på mellomstykket ved hjelp av en bajonettlås, slik at ved ,behov kan med noen få håndgrep settes inn et nytt samlerlegeme. I detalj kan utformningen være valgt slik at mellomstykket eller en forlengelse av dette er forsynt med en eller flere utsparinger som samvirker med tilsvarende fremspring på samlerlegemet. Det fortrinnsvis av kalksandsten bestående samlerlegeme kan være forsynt med en hensiktsmessig av plast bestående ring som bærer de med mellomstykkets utsparinger henholdsvis forlengelsens utsparinger samvirkende fremspring. Man går da ut fra at samlerlegemet i et overveiende antall tilfelle består av kalksandsten eller av et materiale med liknende beskaffenhet som kalksandsten. Det kan f.eks. dreie seg om pimpesten, filtersten, kjeramikkdeler eller liknende, hvor den varige anbringelse av et fremspring av nevnte art på selve legemet ikke er uten videre mulig.

I samsvar med et annet forslag ifolge oppfinnelsen kan mellomstykket henholdsvis dettes forlengelse på den ene -side og ytterveggen på den annen side likeledes være innbyrdes forbindbare over en bajonettlås. Ytterveggen bærer mest fordelaktig på sitt mot mellomstykket vendende endeområde minst én fortrinnsvis innvendig anordnet utsparing som er tilordnet en eller flere neser på mellomstykket henholdsvis forlengelsen. Det er altså mulig etter en rela-tiv dreiebevegelse mellom ytterveggen og mellomstykket eller forlengelsen av dette å trekke ut av ytterveggen det av mellomstykket understøttede samlerlegeme. Utsparingene kan være utformet som i omkretsretningen forlopende sporseksjoner som over ytterligere utsparinger i ytterveggen er tilgjengelige fra en endeside av samme. Sporseksjonene kan i dette tilfelle ha en storre dybde i radial retning enn tilleggsutsparingene. Sistnevnte har hensiktsmessig en tilnærmet trekantet utformning, idet der ved en spiss av trekant-formen er anordnet en gjennomgang til sporseksjonen, hvis utvidelse i omkretsretningen er storre enn gjennomgangens. Sistnevnte er minst så stor eller fordelaktigst noe lenger enn den tilsvarende dimensjon av den med samme samvirkende nese på den annen del.

Videre har en utformning vist seg hensiktsmessig, hvor den del som bærer ytterveggen og varmeinnretningen, er forsynt med en i en avstand fra ytterveggen anordnet rorformet innervegg som i forhold til ytterveggen er anordnet relativt dreibar om delens lengdeakse. I dette tilfelle kan innerveggen på sin mot mellomstykket vendende side være forsynt med utover fremstikkende, eventuelt av steg bårne fremspring som griper inn i sporseksjonene. Det vil altså si at graden av dreiebevegelse begrenses ved lengden av disse sporseksjoner. Den radiale utstrekning av disse fremspring er henholdsvis storre enn dybden av de tilleggsutsparinger som fremstiller forbindelsen mellom sporseksjon og endeside, slik at det ikke uten videre er mulig å lose de fremspring som horer til innerveggen, fra denne sporseksjon. Generelt gjelder at ved fremstillingen av de ovenfor beskrevne samvirkende deler av termoplastisk kunststoff er der alltid gitt en viss elastisk deformerbarhet som gjor det mulig å montere og demontere delene også i det tilfelle hvor disse i ikke deformert tilstand står slik i inngrep med hverandre at de ikke kan skilles fra hverandre.

Forovrig er det hensiktsmessig å forsyne mellomstykket henholdsvis forlengelsen med kantutsparinger som griper over fremspringene henholdsvis stegene. Derved kan kantutsparingene gå over i eller danne en del av de utsparinger som samvirker med samler-legemets fremspring.

De sporseksjoner som forer innerveggens fremspring, kan være forsynt med en fremstikkende nese eller liknende som under innvirkningen av en i dreieretningen virkende kraft er elastisk de-formerbar. Hensikten med denne forholdsregel består i at ved demontert anordning, når innerveggen er tilgjengelig utenfra, skal denne ikke kunne dreies ut av sin stilling, hvori den befinner seg etter uttak av samlerlegemet. På den annen side er den som sperring virkende nese ikke så kraftig at den ved innvirkning av et storre dreie-moment ville være i stand til å hindre en dreining av innerveggen. Her gjelder den allerede ovenfor omtalte omstendighet at ved valget

av egnede materialer, særlig et egnet termoplastisk materiale, kan den elastiske deformerbarhet av dette utnyttes ved den relative forskyvning mellom de enkelte deler.

Innerveggen kan være forsynt med en innsats som bærer varmeelementet. Sistnevnte kan på den side som horer til dets mellomstykke, være tilordnet et ringformet tetningselement av gummielastisk materiale, fortrinnsvis av silicongummi, hvilket er innspent mellom varmeelementet og mellomstykket henholdsvis forlengelsen av samme. Mellomstykket henholdsvis forlengelsen er hensiktsmessig på den

side som vender mot varmeelementet, forsynt med et ringformet fremspring som ligger an mot tetningsringen. Videre har det vist seg furdelaktig å anordne dette slik at tetningsringen, eventuelt med en rnellomkoplet avstandsring, ligger an også mot samlerlegemet. Den

under forspenning stående tetningsring har foruten sin egentlige virk-ning som tetningselement også den funksjon å forspenne delene, det vil særlig si varmeelementet, samlerlegemet og mellomstykket, hvilket f. eks. kan utnyttes til å holde bajonettlåsen under en forspenning som hindrer utilsiktet åpning av denne. Dessuten blir ved hjelp av denne elastiske tetningsring visse toleranser i pasningen av de enkelte deler utjevnet, slik at disse ved normal håndtering av anordningen ikke kan bevege seg i sine fester, seter og liknende.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere i

form av et utforelseseksempel vist på tegningene, hvor fig. 1 er et sideriss av en anordning for behandling av luftveiene med varmluft delvis i snitt, fig. 2 er et riss i pilenes II retning på fig. 1, fig. 3 er et riss i likhet med fig. 2, idet delene dog inntar en annen stilling, fig. 4 er et delriss i lengdesnitt, idet snittet ligger i et annet plan gjennom anordningens lengdeakse enn det som- er vist på fig. 1, fig. 5 er.et delvis lengdesnitt i et ytterligere aksialt plan, fig. 6 er et planriss i pilenes VI-VI på fig. 5 retning, fig..'7.,er en frem-stilling i likhet med den på fig. 5, hvor imidlertid delene inntar en annen stilling i forhold; til hverandre, fig. 8 er det tilhørende planriss, fig. 9 er et perspektivriss av flere deler av anordningen i demontert tilstand av samme, fig. 10 er et sideriss av anordningen, fig. 1.1 er et sideriss, åv hele-»- afiprdningeo . i. djaroontert tilstand' "a.</' 'sjmihe, fig. 12 er et sideriss av den ovre del av anordningen méd demontert samlerlegeme.

Det på tegningene viste utforelseseksempel består hovedsakelig av en maske 20 som legges mot pasientens ansikt, et mellomstykke 21 som omslutter et kammer, samt en del 23 som inneholder et varmeelement 22 og som samtidig tjener som håndtak. Varmeelementet 22 k an over en kabel 24 tilkobles en spenningskilde. Forbindelsen mellom kabelen 24 og varmeelementet 22 foregår over en losbar stopsel-forbindelse med stikkontaktene 25 og stopselet 26.

Varmeelementet 22 er utfort rorformet. I dettes indre

er anordnet en termostat 27. Utvendig er det omgitt av et fast, porost legeme', f.eks. en filtersten eller liknende 28 som tjener som samlerlegeme.

Samlerlegemet 28 er omgitt av en innervegg 31 som sammen med en yttervegg 32 og samlerlegeme-t 28 i hvert tilfelle danner et ringformet kammer 33 henholdsvis 34. I det nedre område av delen 23

er anbragt huller 35, gjennom hvilke den luft som pasienten skal inn-

ånde, i forste omgang kommer inn i det ringformede kammer 34 og derfra gjennom huller 36 i den indre vegg 31 kommer inn i det ringformede kammer 33. I sistnevnte strommer luften nedover. Den kommer gjennom åpningene 37- og 38 som befinner seg i en innsats 39, inn i det av varmeelementet 22 omsluttede innvendige rom 4C og derfra gjennom mellomstykket 21 inn i masken 20 og endelig inn i pasientens luftveier, foran hvis ansikt befinner seg masken 20.

Linder gjennomgangen gjennom de ringformede kammere 33

og 34 og det indre rom 40 blir luften oppvarmet til den Snskede tempe-ratur som er innstillbar ved hjelp av termostaten 27. Samtidig oppnåes en isolering av ytterveggen 32, slik at en utillatelig oppvarming av denne unngåes.

På sin ovenfor beskrevne vei gjennom delen 23 opptar luften samtidig fuktighet fra samlerlegemet 28.

Samlerlegemet er låsbart festet i en forlengelse 45 av mellomstykket 21. Mellomstykket 21 og forlengelsen 45 kan også være utformet i ett stykke. Av produksjonsmessige grunner er det imidlertid mer hensiktsmessig å fremstille forlengelsen 45 for seg og deretter, f.eks. ved klebning, forbinde denne med mellomstykket 21. Forlengelsen 45 er ved sin frie ende forsynt med utsparinger 47 som utgår fra kan-ten 46 og til å begynne med forloper i en retning parallell med delens 23 lengdeakse og deretter går over i et tilnærmet i omkretsretningen forlopende område 48 i hvert tilfelle. Anordningen er i dette tilfelle slik at den seksjon 49 av utsparingen 47 som vender mot den frie kant 46, danner et fullstendig gjennombrudd av forlengelsens 45 vegg, mens derimot den tilhorende seksjon 47 og det i omkretsretningen forlopende område 46 bare er dannet av en utsparing i den indre mantel-flate 50.

Det hulsylindriske samlerlegemet 28 er ved den ende som vender mot masken 20, forsynt med en ring 51 f.eks. av plast eller et annet egnet materiale, som er forbundet med samlerlegemet 28 f.eks. ved klebning. Denne ring 51 bærer på sin ytre omkrets to radiale fremspring 52 som samvirker med utsparingene 47, 48 i forlengelsen 45

på samme måte som en bajonettlås. Det vil altså si at for anbringelse av samlerlegemet 28 på mellomstykket 21 henholdsvis dettes forlengelse 45 beveges samlerlegemet i forste omgang slik i retning mot mellomstykket 21, altså aksialt, at fremspringene 52 glir inn i utsparingene 47, hvoretter, når fremspringene 52 befinner seg i hoyde med områdene 46, ved en dreining av samlerlegemet 28 og dermed av ringen og de på

samme anordnede fremspring 52, disse kommer til å ligge i områdene 48 av utsparingene 47. Derved kan anordningen på vanlig måte være slik at området 48 eller i det minste én (27) av dettes grenseflater forloper noe skrått, slik at de to fremspring 52 får en viss fiksering som utelukker en utilsiktet losning av forbindelsen. Denne fiksering understøttes ved hjelp av en tetningsring 53 av gummielastisk materiale, fortrinnsvis silicongummi, som over en mellomring 54 trykker mot sam-le r-legemets 28 ring 51 og varmeelementet 22 og holder disse deler under en viss forspenning. Forlengelsen 45 ér i dette tilfelle forsynt med et ringformet fremspring 30 som ligger an mot det midtre område av tetningsringen 53.

Ytterveggen 32 er ved sitt ovre endeområde på innersiden forsynt med to overfor hverandre liggende utsparinger 55, hvorav hver består av to områder 56 og 57. Det ovre område 56 er på den ene side avgrenset av to skrått forløpende flater 58 på en slik måte at det i sideriss har en tilnærmet trekantet form, idet der ved spissen av denne trekant som blir smalere i retning mot det nedre område 57, er anordnet en gjennomgang 59 som forbinder de to områder 56 og 57 med hverandre. Det nedre område 57, som er utformet som et i omkretsretningen forlopende spor, har i dette tilfelle en storre radial dybde enn det ovre område 56 (fig. 6 og 8).

De deler som samvirker med disse to utsparinger 55 i ytterveggen 32, er to radiale neser 60 som befinner seg på forlengelsen 45 av mellomstykket 21, samt to ved den ovre ende av innerveggen 31 foreliggende ytre fremspring 61. 5istnevnte bæres respektive av et steg 62 som stikker frem oppover over innerveggens 31 ovre begrensning 63.

Det ovre område 56 av hver utsparing 55 tjener hovedsakelig til innforing av den tilhorende nese 60 henholdsvis det tilhorende fremspring 61 i det sporformede nedre område 57. Ved monteringen går man i dette tilfelle frem slik at forst stikkes innerveggen 31 inn i det av ytterveggen 32 avgrensede rom, idet de to fremspring 61 i forste omgang kommer inn i det ovre område 56 og derfra over gjennomgangen 59 inn i det nedre sporformede område 57. Denne sammenføyning byr ikke på noen vanskeligheter, fordi fremspringene 61 ved hjelp av de skrå flater 58 tvangsmessig fores i retning av gjennomgangen 59. Innerveggen 31 dreies deretter til en stilling, hvori fremspringene 61 inntar den på fig. 5 viste stilling. I denne stilling er fremspringene 61 og dermed også innerveggen 31 sikret ved hjelp av en på områdets

57 grensevegg anbragt liten knast eller fremspring 64. Dette fremspring, som hensiktsmessig er av termoplastisk kunststoff, altså har en viss elastisk ettergivenhet, er på den ene side tilstrekkelig til å unngå en utilsiktet dreining av innerveggen 31. På den annen side er dette lille fremspring såvidt fleksibelt at hvis en ytre kraft vir-ker i omkretsretningen på fremspringet, er dette såvidt elastisk de-formerbart at det tilhorende fremspring på innerveggen 31 kan forskyves forbi fremspringet 64.

Når de to forlengelser inntar den på fig. 5 og 6 viste stilling, kan forlengelsen 45 av mellomstykket 21 likeledes innfores ovenfra i det ovre område av ytterveggen 32. Det fremgår av fig. 5

at åpningene 49 og de tilsluttede utsparinger 47 på den ene side samt nesene 60 på den annen side er slik anordnet i forhold til hverandre at når nesene 60 fores gjennom den respektive tilhorende gjennomgang 59 i det nedre område 57 av utsparingen 55, griper åpningen 49 ved den nedre frie ende av forlengelsen 45 ovenfra over det respektive tilhorende steg 62 på innerveggen 31, slik at det altså i omkretsret-ning fremkommer en formfast forbindelse mellom disse to steg 62 på den ene side og de to åpninger 49 på den annen side. Delenes stilling i sammensatt tilstand er vist på fig. 7, idet også her i likhet med fig. 5 og 6 og 8 av hensyn til oversikten ikke er vist samlerlegemet 28. For å kunne sikre forlengelsen 45 og dermed mellomstykket 21 og de deler som horer til disse, i den stilling, hvori forlengelsen 45 befinner seg inne i det ovre område av ytterveggen 32, overfores en dreiebevegelse på forlengelsen 45 om delens 23 lengdeakse. Denne dreiebevegelse er antydet ved pilen 65 på fig. 7. Graden av dreiebevegelse er på fig. B betegnet med 66. Ved slutten av denne dreiebevegelse i pilens 65 retning inntar de på forlengelsen 45 foreliggende neser 60 den på fig. 7 og 8 med brutte linjer viste stilling 60a. Samtidig er også innerveggen 31 dreiet en tilsvarende vinkel, da på grunn av den allerede nevnte formfaste forbindelse mellom stegene 62

på den ene side og forlengelsen 45 ved dennes åpninger 49 på den annen side en medforing av disse steg og dermed av innerveggen 31 finner sted. I dette tilfelle blir på den allerede beskrevne måte fremspringet 64 elastisk 'deformert i en slik grad at det ikke hindrer dreiebevegelsen av det tilhorende steg 62. På fig. 8 er av hensyn til oversikten ikke den annen stilling av fremspringet 61 vist.

På grunn av den ovenfor beskrevne forbindelse mellom innerveggen 31 og innsatsen 39 deltar sistnevnte sammen med en holder 70 for stikkontaktene 25 i denne dreiebevegelse. De i stopselet inn-forbare deler av denne stikkontakt rager inn i en utsparing 71 i bunnen 72. Sistnevnte er forbundet med ytterveggen 32. Utsparingen 71 er med hensyn til sin tverrsnittsform slik utformet at tverrsnittet ved innskjiivet stopsel 26 praktisk talt fylles helt av sistnevnte. Normalt inntar delene, særlig innerveggen 31 og ytterveggen 32, den på fig. 1, 2, 4 og 10 viste stilling i forhold til hverandre. For innforing av væske i samlerlegemet 28 skal dette taes ut av delen 23. For dette formål dreies mellomstykket 21 med forlengelsen 45 en dimensjon 66 (fig. 1 og 3) i pilens 73 retning i forhold til ytterveggen 32 som av produksjonsmessige grunner og for oppnåelse av et spesielt utseende kan bestå av to deler 32a og 32b.

Dreiebevegelsen kan være begrenset ved hjelp av anslag

på passende steder, fortrinnsvis i området 57 av utsparingen 55.

Det er også mulig at en forlengelse 76 av holderen 70 kan stote mot

et tilhorende anslag 77 eller at stikkontaktene 25 stoter mot utspar-ingens 71 vegg og således begrenser dreiebevegelsen.

Fig. 11 viser det på mellomstykkets 21 forlengelse 45 hengende samlerlegeme 28 etter at dette er trukket ut oppover fra delen 23 henholdsvis delen 23 er trukket av nedover. Det foreligger nå den mulighet at samlerlegemet 28 som fortsatt kan være forbundet med mellomstykket 21 og eventuelt med masken 20, kan fores inn i en spesiell beholder 76 som har et ringformet rom 77, hvis dimensjoner er til-passet det hulsylindriske samlerlegeme 28. I dette tilfelle er det ringformede rom 77 i sitt nedre område 78 innsnevret på en slik måte at den radiale dimensjon på dette sted tilnærmet svarer til samler-legemets 28 veggtykkelse. På denne måte oppnåes at den i dette nedre område 78 foreliggende væske, som ved innforingen av samlerlegemet 28 delvis fortrenges oppover, så å si trykkes særlig sterkt inn i samlerlegemet.

Av fig. 12 kan sees at det er mulig ved hjelp av en rela-tiv dreiebevegelse av samlerlegmet 28 i pilens 79 retning å lose samlerlegemet med den på dette foreliggende ring 51 fra forlengelsen 45. Det er på denne måte mulig ved behov å sette inn et nytt samlerlegeme 28 som på den allerede beskrevne måte med sine fremspring 52 fares inn i utsparingene 47 henholdsvis 48 på forlengelsen 45.

Anordningens sammensetning etter fyllingen av samlerlegemet 28 finner sted på den i forbindelse med fig. 5 til 8 beskrevne måte, idet da for opprettelse av forbindelsen mellom delen 21 henholdsvis 45 på den ene side og 23 henholdsvis 32 på den annen side den relative dreining må utfores i retning av pilen 65 (fig. 7) for å bringe de deler som danner bajonettlåsen, til inngrep.

Claims (7)

1. Anordning for behandling av luftveiene med varmluft, hvor den maske som skal anbringes mot pasientens ansikt, har et foran koblet og med en varmeinnretning forsynt rom og hvor det i varmluftstrommen er anordnet et varmeinnretningen konsentrisk omsluttende væskesamler-legeme av fast, porost materiale som i en avstand er omgitt av minst én yttervegg, karakterisert ved at et mellomstykke (21) som bærer masken (20) og væskesamlerlegemet (28) kan trekkes av fra den del (23) som oppviser ytterveggen (32) og varmeinnretningen (22), i aksial retning.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at mellomstykket (21) eller en forlengelse (45) av samme er forsynt med en eller flere utsparinger (47, 48) som samvirker med tilsvarende fremspring (52) på samlerlegemet (28).

3. Anordning ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at væskesamlerlegemet (28) er losbart anbragt på mellomstykket (21, 45) ved hjelp av en bajonettkobling (47, 48; 52).

4. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at væskesamlerlegemet (28) er forsynt med en ring (51) fortrinnsvis av kunststoff, som bærer de med utsparingene (47, 48) i mellomstykket (21) hhv. forlengelsen (45) samvirkende fremspring (52).

5. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at mellomstykket (21) hhv. forlengelsen (45) på den ene side og ytterveggen (32) på den annen side kan forbindes med hverandre over en bajonettlås (57, 60).

6. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at ytterveggen (32) i sitt mot mellomstykket (21) vendende endeområde bærer minst én fortrinnsvis på innersiden anordnet utsparing (57) hvortil forer en eller flere neser (60) på mellomstykket (21) hhv. forlengelsen (45), og utsparingene er utformet som i omkretsretningen forlbpende sporseksjoner (57) som over ytterligere utsparinger (56) i ytterveggen (31) er tilgjengelige fra en endeside av samme.

7. Anordning ifolge krav 6, karakterisert ved at sporseksjonene (57) har en storre dybde i radial retning enn de ytterligere utsparinger (56). C. Anordning ifolge krav 7, karakterisert ved at de ytterligere utsparinger (56) har en tilnærmet trekantet form, idet der ved en spiss av trekanten er anordnet en gjennomgang (59) tii sporseksjonen (57) og denne gjennomgang (59) i omkretsretningen er noe lenger enn den tilsvarende dimensjon av den dermed samvirkende nese (60) på den annen del (21, 45).