NO129773B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved regenerering av

en deaktivert reformingkatalysator.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved regenerering av en deaktivert reformingkatalysator inneholdende fra 0,01 til 3,0 vekt% av minst ett edelmetall fra gruppe VIII i det periodiske system, fra 0,01 til 5 vekt% av minst ett metall som har elektronegativitet i området fra 1,6 til 2,0, fra 0,1 til 1,5 vekt%

av minst ett halogen og en oxydisk ildfast bærer, hvilken fremgangs-

måte omfatter en oxydasjonsbehandling med en gass inneholdende oxygen, vanndamp og klor og en reduksjonsbehandling med en hydrogen - holdig gass, og den kjennetegnes ved at

katalysatoren først bringes i kontakt med en oxygenholdig gass ved en temperatur i området fra 385 til 5lO°C for, på i og for seg kjent vis, å bevirke i det vesentlige fullstendig carbon-

fjernelse, derefter

bringes katalysatoren i kontakt med en ikke-reduserende gass inneholdende oxygen, vanndamp og minst ett halogen ved en temperatur i området fra 427° til 538°C, ved et totaltrykk i området fra 3,5 til 35 ata, ved et oxygen-partialtrykk på 0,105 til 0,175 ata, et damp-partialtrykk på 0,07 til 0,35 ata, et halogen-partialtrykk på 0,0035 til 0,0175 ata og en gass-strømningshastighet i området fra 3,125 til 15,625 N m- 1 pr. time pir. kg katalysator, inntil 80 - 90 vekt% av det ønskede ha logeninnhold er nådd, hvorefter

anvendelsen av oxygen og vanndamp i den ikke-reduserende gass avbryt es, og

katalysatoren bringes i kontakt med den ikke-reduserende gass inneholdende minst ett halogen inntil det. ønskede halogeninnhold er nådd,

katalysatoren tørres med en ikke-reduserende gass ved et trykk i området fra 2,1 til 28 ata, en temperatur i området fra 454° til 538°C og en gasstrømningshastighet i området fra 6,25 til 13,5 N m pr. time pr. kg katalysator inntil vanninnholdet i katalysatoren utgjør fra 1 til 2 vekt%, og katalysatoren reduseres med en hydrogenholdig gass ved en temperatur i området fra 371° til 427°C, et trykk i området fra 3,5 til 28 ata og en gasstrømningshastighet i området fra 6,25 til 13,5 N m 3 pr. time pr. kg katalysator.

Denne regenereringsfremgangsmåte gjenoppretter fullt ut både aktiviteten og stabiliteten av deaktiverte reformingkatalysatorer.

Katalysatorene som kan reaktiveres ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfatter ett eller flere edelmetaller fra gruppe VIII og ett eller flere ytterligere metaller, på en porøs bærer. Edelmetallene fra gruppe VIII, som kan være tilstede på bærermaterialet, er platina, palladium, rhodium, ruthenium, iridium og osmium, hvor platina er foretrukket. Kombinasjoner av to eller flere av disse metaller kan også være tilstede. Mengden av edelmetaller fra gruppe VIII tilstede i den ferdige katalysator er fra 0,01 til 3 vekt%, fortrinnsvis 0,2 til 0,9 vekt%. Gruppen av ytterligere metaller som er tilstede, omfatter elementene wolfram, tinn, vismuth, bly, molybden, kadmium, germanium, kobber, jern, kobolt, nikkel, sølv, technetium, thallium, kvikksølv og indium. Begrepet elektronegativitet er velkjent slik det ble innført i 1932 av L. Pauling. For en drøfting av dette begrep henvises her til en artikkel av H. 0. Pritchard og H. A. Skinner, i Chem. Rev. 55 (1955), sider Jk5 til 786, og til R. T. Sandersons lærebok "Inorganic Chemistry" (Ed. 1967) utgitt av Reinhold Chemistry Textbook Series. Elektronegativiteten for forskjellige elementer (av Pauling type) er vist i en tabell på side 78 av den sistnevnte henvisning. Kombinasjoner av to eller flere av disse ytterligere metaller kan også være tilstede på bæreren. Mengden av ytterligere metall som er tilstede i den ferdige katalysator, er fra 0,01 til 5 vekt% og fortrinnsvis fra 0,2 til 2 vekt%. Fortrinnsvis er atomforholdet mellom ytterligere metaller og edelmetaller fra gruppe VIII mellom 0,1 og 2, og helst er dette atomforhold ikke større enn 1.

Fremgangsmåter ved katalysatorfremstillingen er ikke av av-gjørende betydning og er velkjente på området. Halogeninnholdet av katalysatoren er i området fra 0,1 til 1,5 vekt%. Fluorkonsentra-sjoner er fortrinnsvis i området fra 0,1 til 0,6 vekt%, mens dersom halogenet er klor, er den foretrukne konsentrasjon 0,6 til 1,5 vekt%. I enkelte tilfelle inneholder katalysatoren både klor og fluor. Vanligvis er hydrogeneringsmetallbestanddelene og halogen anbrakt på en egnet bærer, fortrinnsvis aluminiumoxyd, selv om andre typer ildfaste metalloxyder kan benyttes. Slike bærere kan også inneholde små mengder promotorer eller stabilisatorer, som f.eks. fosfor, vanligvis som aluminiumfosfat, eller siliciumoxyd.

Av edelmetallene fra gruppe VIII i det periodiske system er platina foretrukket som katalysatorbestanddel, mens rhenium, germanium, tinn og/eller bly fortrinnsvis velges som den ytterligere katalysatorbestanddel fra den gruppe metaller som har elektronegativitet i området fra 1,6 til 2,0, og rhenium er mest foretrukket.

Disse multifunksjonelle reformingkatalysatorer er spesielt egnet for hydrogenomdannelsesprosesser, som f.eks. hydrogenering og dehydrocyclisering av paraffiner og dehydrogenering av nafthener. Slike prosesser er spesielt nyttige for økning av oktantallet for paraffiniske og naftheniske hydrocarboner i bensinkokeområdet. Slike katalysatorer kan imidlertid også benyttes til å utføre andre hydro-genomdannelsesreaksjoner f .eks. dealkylering, ringåpning av nafthener og hydrocracking. Regenereringsprosessen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er spesielt virksom for katalysatorer

som anvendes ved katalytisk reforming.

Dehydrocyclisering av paraffiner til aromater utføres ved temperaturer i området fra 399 til 649°C og fortrinnsvis fra 482 til 593°C. Vanligvis er trykket relativt lavt, idet det er i området fra et underatmosfærisk trykk på 0,14 ata til et forhøyet trykk på 7 ata, eller mere. Fortrinnsvis er de absolutte trykk i området fra 0,35 til 5,25 ata.

Betingelsene ved katalytisk reforming vil variere avhengig av sammensetningen av tilførselen, og produktbehovet, men temperaturen er hensiktsmessig i området fra ca. 399 til 649°C og trykket er hensiktsmessig i området fra 7 til 42 ata, fortrinnsvis fra IO,5 til 28 ata. Lavt trykk har en tendens til å favorisere dehydrocycliser-ingsreaksjonen. Romhastighetene for væske pr. time kan variere over et betydelig område, hensiktsmessig fra 0,1 til 10, og fortrinnsvis fra 0,5 til 5 liter olje pr. time pr. liter katalysator. De molare forhold mellom hydrogen og olje er hensiktsmessig i området fra 2:1 til 12:1 .

Efter en driftsperiode ved en reformingprosess er katalysatorens aktivitet redusert som vist ved avtagende utbytter av væskeprodukt, og en økende katalysatortemperatur er nødvendig for å opprettholde den ønskede omdannelsesgrad. Når fortsatt drift blir uøkonomisk, regenereres fortrinnsvis katalysatoren på stedet ved å utsette den for en oxyderende atmosfære inneholdende fritt oxygen, ved en temperatur fra ca. 385°C til 5lO°C for å brenne av carbon-avsetninger eller koks, ("coke"). Edelmetallinneholdende katalysatorer kan også deaktiveres under bruk på grunn av metallagglo-merering. For deagglomerering av metallet anvendes fortrinnsvis en halogeneringsfremgangsmåte som omfatter å bringe en i det vesentlige carbonfri katalysator i kontakt med en ikke-reduserende gass som inneholder oxygen ved et partialtrykk på O,105 til 0,175 ata, vanndamp ved partialtrykk på 0,07 til 0,35 ata, og et halogen med lav atomvekt (fluor eller klor) med partialtrykk 0,0035 til 0,0175 ata, ved en temperatur fra 427 til 538°C, og mere foretrukket ved ca. 482°C. Slik behandling resulterer i et edelmetall-halogenkompleks eller forbindelse. Det er ikke viktig hvilken type halogenforbindelse som benyttes, fordi halogenet kan tilsettes som elementær gass, f.eks. klor, som hydrogenhalogenid eller en organisk halogeninneholdende forbindelse, som f.eks. triklorethylen.

Overraskende har det imidlertid vist seg at når en slik halogeneringsfremgangsmåte anvendes på katalysatorer som inneholder et edelmetall og et metall som har elektronegativitet fra 1,6 til 2,0, er den hovedsakelig carbonfrie, halogenerte katalysator noe mindre aktiv enn den nye katalysator når den benyttes i prosesser med opptil ca. 1,75 m<J> tilførsel pr. kg katalysator, og derefter avtar aktiviteten raskt. I den vedføyede fig. 1 er katalysatoralderen

(uttrykt som m^ tilførsel som er behandlet over 1 kg katalysator)

avsatt på den horisontale akse mot katalysatorskikttemperaturen, i °C, på den vertikale akse. Fig. 1 viser at en regenerert platina-rhenium-katalysator som er halogenert ved den konvensjonelle fremgangsmåte (linje 2), er meget mindre stabil enn en ny katalysator (linje 1). I fig. 2 er katalysatoralderen (uttrykt som m 3 tilførsel behandlet over 1 kg katalysator) avsatt på den horisontale akse mot utbyttet av væskeprodukt på den vertikale akse. Fig. 2 viser at

selektiviteten er hovedsakelig den samme som for ny katalysator opptil en katalysatoralder som tilsvarer 1,75 m tilførsel pr. kg katalysator, ved hvilket punkt nedgangen av selektiviteten også er tyde-lig. Formodentlig skyldes dette forhold i det minste delvis nærværet av den annen metallkomponent, som eventuelt delvis er legert med metallet fra platinagruppen, og forstyrrer deagglomereringen av platinametallet eller på annen måte modifiserer dets funksjon.

Hvilken som helst ikke-reduserende gass eller gassblanding kan benyttes som bærergass ved halogeneringen, f.eks. nitrogen, luft eller blandinger av disse, så lenge gassen ikke inneholder kjente katalysatorgifter som f.eks. carbonmonoxyd. Halogeneringen utføres hensiktsmessig ved en gasstrømningshastighet fra ca. 3,125 til 15,625 normal kubikkmeter pr. time pr. kg katalysator, og fortrinnsvis fra 6,25 til 13,5 normal kubikkmeter pr. kg katalysator ved trykk fra 3,5 til 35 ata, og fortrinnsvis fra 7 til 17,5 ata. Vanndamp i gassen forbedrer fordelingen av halogen gjennom katalysatorskiktet da vanndamp og halogen konkurrerer om de aktive punkter på katalysatorbæreren. Halogeninnholdet av katalysatoren varieres fortrinnsvis ved å tilpasse det molare forhold vanndamp/halogen fra 2/1 til 200/1. Halogen tilsettes den ikke-reduserende gasstrøm til halogeninnholdet for den nye katalysator er blitt gjenopprettet. Dette trinn utføres fortrinnsvis ved temperaturer fra 427 til 538°C, hvor en temperatur på ca. 482°C er spesielt virksom.

Under halogeneringstrinnet med fritt halogen reagerer vanndamp med halogen og danner oxygen og hydrogenhalogenid ved den omvendte Deacon-reaksjon, f.eks.:

Således er oxygen tilstede under dette trinn selv om det ikke med hensikt tilsettes. Når platinakatalysatorer som ikke inneholder ytterligere metallkomponent, halogeneres, er det vanlig å tilsette den ønskede mengde halogen, rense katalysatoren med en inert gass for å fjerne oxygen og derefter redusere platinaoxydene med en hydrogeninneholdende gass ved temperaturer fra 343 til 510°C. Dette siste trinn fjerner overskytende vann fra katalysatorbæreren i til-legg til at platinametallet reduseres fra oxydet til elementær form. Efter som systemet er meget fuktig ved slutten av halogeneringstrinnet, kan betydelige mengder halogen fjernes fra katalysatoren mens denne renses med inert gass for å fjerne oxygen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse har det vist seg

at ved å eliminere oxygen og vanndamp fra den ikke-reduserende gass efter at 80 til 90 vekt%, fortrinnsvis ca. 85 vekt%, av det ønskede halogeninnhold er tilsatt, gjenopprettes aktiviteten og stabiliteten av katalysatorene som inneholder et edelmetall fra gruppe VIII og et ytterligere metall som har elektronegativitet i området fra 1,6 til 2,0, til et nivå som er likt eller bedre enn for den nye katalysator. Når intet oxygen tilføres, er det tilstrekkelig å stanse tilførselen åv vanndamp, og dette utelukker dannelsen av oxygen.

Ved å fortsette tilsetningen av halogen med samme hastighet til det ønskede halogeninnhold er oppnådd, efter at vanndamp- og oxygentil-førselen er avsluttet, fortrinnsvis i ca. 5 minutter, avsettes overskytende halogen på den fremre del av katalysatorskiktet. Det lavere vanninnhold i den resirkulerende ikke-reduserende gass tillater at likevekt opprettholdes med katalysatoren ved et høyere halogeninnhold enn det som ville oppnåes ellers og klorid som ville blitt fjernet, beholdes i katalysatorskiktet. Ferdige katalysatorer som har halogeninnhold på 15 til 25%, fortrinnsvis ca. 20%, større enn for nye katalysatorer, er spesielt velegnede for å oppnå forbedret stabilitet i efterfølgende prosessykler.

Mens tørking kan utføres samtidig med metallreduksjonstrinnet hvor det benyttes en hydrogeninneholdende gass, er en foretrukken fremgangsmåte å tørke katalysatoren ved å bringe den i kontakt med en ikke-reduserende gass, fortrinnsvis den samme gass som benyttes under halogeneringen, dog helst med nitrogen. Reduksjon under fuktige betingelser resulterer i sintring av platinametallkrystallittene og medfører lavere aktivitet. Selv om tørking kan utføres i en enkelt gjennomløpsoperasjon, er det mere fordelaktig å sirkulere tørke-gassen. Vann fjernes fra katalysatoren ved reduksjon av temperaturen av den resirkulerende gass i en høytrykksreaktor i anlegget , og man fraskiller vannet fra gassen og gjenoppvarmer gassen før den bringes i kontakt med katalysatoren. Foretrukne trykk er 2,1 til 28 ata. Lavere trykk er velegnet for mere fullstendig vannfjernelse ved en gitt temperatur. Katalysatoren tørkes til vanninnholdet av katalysatoren er i området fra 1 til 2 vekt%, fortrinnsvis ca. 1,5 vekt%, hvilket viser seg ved at vanninnholdet av den ikke-reduktive tørke-gass er mindre enn 150 pprn, beregnet på volumbasis, når den for-later katalysatoren, når det benyttes gasstrømningshastigheter på 6,25 til 13,5 normal m pr. kg katalysator pr. time og temperaturer på 454 til 538°C.

Reduksjon av hydrogeneringsmetalloxydene utføres fordelaktig med en hydrogeninneholdende gass ved temperaturer ikke høyere enn ca. 499°C. Ved temperaturer over 538°C nedbrytes den metalliske halogenforbindelse eller -kompleks og sintrirtg av metallet til katalytisk inaktive metallkrystallitter inntrer. Reduksjonen ut-føres ved temperaturer fra 371 til 427°C. Der anvendes gass-strømningshastigheter på 6,25 til 13,5 normal m pr. kg katalysator og pr. time og trykk fra 3,5 til 28 ata.

Eksempel

For å vise effektiviteten av halogeneringsfremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse på katalysatorer som er deaktivert i en reformingprosess og underkastet carbonfjernelse, ble en ny katalysator inneholdende 0,375 vekt% platina, 0,20 vekt% rhenium og 0,9 vekt% klor på aluminiumoxyd (katalysator 1) vurdert som basis for sammenligning. Denne sammenligning ble utført i et toreaktors , semi-regenerativt forsøksanlegg. Driftsbetingelsene i reaktorene var trykk på 17,5 og 14 atmosfærer manometertrykk, et molforhold hydrogen/olje på 7,0:1 til 8,0:1, en romhastighet på

2,0 liter naftha pr. time pr. liter katalysator og temperaturer som nødvendig for å fremstille debutanisert reformat som, (uten tilset-ning av blyforbindelser), hadde et oktantall F-l, som er ekvivalent med lOO.

Den benyttede tilførsel var en hydrogenbehandlet, tung direkte-destillert ("st raight-run") naftha fra Vest Texas hvortil det var tilsatt 5 ppm, på volumbasis, vann og 0,9 ppm, på vektbasis, klorid (som klorbenzen).

Aktiviteten (katalysatorskikttemperaturen) og selektiviteten (C^ + utbytte) for den nye katalysator under disse driftsbetingelser er vist i fig. 1 og 2 på vedføyede tegning, som funksjon av katalysatoralderen. I fig. 1 er den nødvendige temperatur (uttrykt i °C) for å oppnå et avbutanisert reformat med oktantall F-l, som er ekvivalent med lOO, avsatt på den vertikale akse mot katalysatorens alder (uttrykt ved kubikkmeter naftha som var ledet over én kg katalysator) på den horisontale akse. I fig. 2 er utbyttet av avbutanisert reformat avsatt på den vertikale akse mot katalysatoralderen på den horisontale akse. I fig. 2 er katalysatoralderen uttrykt i samme enheter som i fig. 1. Platinakatalysatoren med rhenium-promotor var mere aktiv og stabil enn reformingkatalysatorer som bare inneholdt platina som hydrogeneringsbestanddel, hvor aktivitetsfor-delen utgjør gjennomsnittlig 25°C på katalysatorskikttemperaturen ved samme råstoff ved en katalysatoralder tilsvarende at 1,6 m^ naftha var ledet over 1 kg katalysator. Opptil en katalysatoralder tilsvarende at 0,875 m<J> naftha var ledet over 1 kg katalysator, var platina-rhenium (Pt-Re) katalysatoren opptil 0,5 volum%, (beregnet på grunnlag av tilførselen) mindre selektiv enn en katalysator som ikke inneholdt rhenium. Efter at 0,875 mJ •a naftha var ledet over 1 kg katalysator, var den imidlertid minst 0,5 volum% (beregnet på grunnlag av tilførselen) mere selektiv enn en katalysator som ikke inneholdt rhenium.

Efter at den nye katalysator var blitt deaktivert i det fore-gående driftsforløp, ble den underkastet konvensjonell carbonav-brenning. Efter evakuering og rensning av reaktoren med nitrogen ble 0,5% oxygen tilsatt nitrogenstrømmen som ble ledet over katalysatoren med en hastighet av ca. 11,9 normal m^ pr. kg katalysator. Temperaturen ble gradvis øket fra 385 til 510°C. Hovedsakelig alt carbon ble derefter fjernet ved å øke oxygeninnholdet i nitrogenet til 1,5 volum% og ved å holde temperaturen på 5lO°C i ca. 5 timer.

Efter carbonfjerningstrinnet ble oxygeninnholdet i nitrogen-gassen øket til 2,0 volum% og platina-rhenium-metallene og/eller

-legeringene ble deagglomerert ved å tilsette 2,2 volum% vann og 0,2 volum% klor til nitrogenstrømmen til katalysatorens klornivå var øket til ca. 1,0 vekt%. Dette trinn krevde ca. 45 minutter reak-

sjonstid, hvorefter oxygen-, vanndamp- og klortilførselen samtidig ble avbrutt. Romhastighetene for gassen pr. time varierte fra 6,25 til 13,5 normal m pr. kg katalysator ved 7 atmosfærer manometertrykk. Katalysatoren ble derefter tørket ved 7 atmosfærer manometertrykk og temperatur 482°C med 6,25 normal m<3> tørt nitrogen pr. kg katalysator til vannkonsentrasjonen i den utgående gass var under 25 ppm, beregnet på volumbasis, og redusert med tørr hydrogen (6,5 normal m •3 pr. kg katalysator) i 1 time ved 7 atmosfærer manometertrykk og 371°C. Katalysatoren som var regenerert på denne måte, ble betegnet katalysator 2.

Katalysator 2 ble derefter undersøkt under samme driftsbetingelser som er anvendt for ny katalysator 1. Som vist i fig. 1 og 2 var katalysator 2 noe mindre aktiv (med omtrent den samme selek-tivitet) enn ny katalysator. Imidlertid var katalysator 2 vesentlig mere aktiv enn en ny katalysator som ikke inneholdt rhenium og som ble undersøkt under de samme betingelser. Efter at en katalysatoralder tilsvarende at 1,85 m tilførsel var ledet over 1 kg katalysator, avtok aktiviteten og selektiviteten raskt sammenlignet med ny katalysator 1.

Katalysatoren ble regenerert på samme måte og undersøkt under hovedsakelig de samme drif tsbet ingelser i 5 driftssykler med til-nærmet de samme resultater efter hver regenerering. Disse forsøk ble avsluttet efter en katalysatoralder tilsvarende at 3 m ■ 3 naftha var ledet over 1 kg katalysator, på grunn av dårlig ytelsesevne for den regenererte katalysator.

Efter den femte driftssyklus ble katalysatoren regenerert på samme måte som katalysator 2, med unntagelse av halogeneringstrinnet. Katalysatoren som var regenerert på denne modifiserte måte, ble betegnet katalysator 3. Istedenfor å avbryte tilførselen av oxygen, vanndamp og klor til nitrogenstrømmen samtidig ved slutten av halo-gener ingstrinnet, ble vanndamp og oxygentilførselen avbrutt efter 40 minutter og klor ble tilført med samme hastighet i ytterligere 5 minutter. Katalysatoren ble derefter tørket og redusert som be-skrevet foran og undersøkt under de samme driftsbetingelser som tid-ligere anvendt. Fig. 1 og 2 viser at aktiviteten og selektiviteten er like med det som ble oppnådd for ny katalysator 1 opptil en katalysatoralder tilsvarende med at 1,85 m<3> naftha var ledet gjennom 1 kg katalysator, men er bedre enn verdiene for ny katalysator efter denne katalysatoralder. Dette viser klart effektiviteten ved den forbedrede regenereringsfremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved regenerering av en deaktivert reformingkatalysator inneholdende fra 0,01 til 3,0 vekt% av minst ett edelmetall fra gruppe VIII i det periodiske system, fra 0,01 til 5 vekt% av minst ett metall som har elektronegativitet i området fra 1,6 til 2,0, fra 0,1 til 1,5 vekt% av minst ett halogen og en oxydisk ildfast bærer, hvilken fremgangsmåte omfatter en oxydasjonsbehandling med en gass inneholdende oxygen, vanndamp og klor og en reduksjonsbehandling med en hydrogenholdig gass, karakterisert ved at katalysatoren først bringes i kontakt med en oxygenholdig gass ved en temperatur i området fra 385 til 5lO°C for, på i og for seg kjent vis, å bevirke i det vesentlige fullstendig carbonfjernelse, derefter bringes katalysatoren i kontakt med en ikke-reduserende gass inneholdende oxygen, vanndamp og minst ett halogen ved en temperatur i området fra 427° til 538°C, ved et totaltrykk i området fra 3,5 til 35 ata, ved et oxygen-partialtrykk på 0,105 til 0,175 ata, et damp-partialtrykk på 0,07 til 0,35 ata, et halogen-partialtrykk på 0,0035 til 0,0175 ata og en gass-strømningshastighet i området fra 3,125 til 15,625 N m<3> pr. time pr. kg katalysator, inntil 80 - QO vekt% av det ønskede halogeninnhold er nådd, hvorefter anvendelsen av oxygen og vanndamp i den ikke-reduserende gass avbrytes, og katalysatoren bringes i kontakt med den ikke-reduserende gass inneholdende minst ett halogen inntil det ønskede halogeninnhold er nådd, katalysatoren tørres med en ikke-reduserende gass ved et trykk i området fra 2,1 til 28 ata, en temperatur i området fra 454° til 538°C og en gasstrømningshastighet i området fra 6,25 til 13,5 N m pr. time pr. kg katalysator inntil vanninnholdet i katalysatoren utgjør fra 1 til 2 vekt%, og katalysatoren reduseres med en hydrogenholdig gass ved en temperatur i området fra 371° til 427°C, et trykk i området fra 3,5 til 28 ata og en gasstrømningshastighet i området fra 6,25 til 13,5 N m ■ 3 pr. time pr. kg katalysator.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at katalysatoren bringes i kontakt med den ikke-reduserende gass inneholdende oxygen, vanndamp og minst ett halogen, ved et molart forhold mellom vanndamp og halogen i området 2:1 til 200:1.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at katalysatoren, efter at anvendelsen av oxygen og vanndamp i den ikke-reduserende gass er avbrutt , behandles videre med den ikke-reduserende gass inneholdende minst ett halogen, inntil katalysatoren har nådd et halogeninnhold som er 15 til 25% høyere enn halogeninnholdet i den nye, ikke deaktiverte katalysator.

4- Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at katalysatoren tørkes med en gass som ligner den ikke-reduserende gass som benyttes under halogeneringen, dog fortrinnsvis med nitrogen.