NO130247B - - Google Patents

Description

Skorsten, særlig en skipsskorsten.

Oppfinnelsen vedrører en skorsten, særlig en skipsskorsten utstyrt med i det minste én indre skorsten som er omgitt av en ytre skorsten med hovedsakelig strøm-linjet omriss.

Ved slike skorstener opptrer en mere eller mindre sterk røkplage ombord på dek-kene når de relative vindretninger enten foran eller aktenfor tvers danner vinkler på 20—70° med skipets lengdeakse. Jo mere skråv skorstenens form er, og jo mindre for-holdet mellom røkavløpets hastighet og den relative vinds hastighet er, desto mere vil denne plage øke. Selv formen av skipets overbygning kan bidra til dette hvis over-bygningens deler står i sterk kontrast til hverandre og f. eks. omfatter lave for- og quarterdekk med en høy midtre overbygning, slik som i lasteskip med begrensede passasj erbekvemmeligheter.

Til skorstenens leside og også fra de øvre kanter til skorstenens luvartside og av overbygningen vil der dannes sterke hvirvler som tilsammen danner et kjølvann-eller hvirvelområde over skipet og særlig aktenfor skorstenen, inn i hvilket område avløpsgassene trekkes og deretter suges ned. Jo lavere avløpshastigheten er, jo mindre vil den utstrømningskraft med hvilken gassene drives frem over hvirvelområdet og jo større vil den plage som derved oppstår bli. Selvfølgelig er høyden av avløps-åpningene over skipet meget viktig, men moderne skip har, delvis av andre grunner, allerede lave skorstener, så at det bare er med lave relative vindhastigheter at ingen plage opptrer.

Forholdsregler for å unngå denne plage er allerede blitt foreslått. I henhold til

f. eks. U.S. patent nr. 2 326 446, er den ytre skorsten ved sin øvre ende utstyrt med slisslignende åpninger som strekker seg på-langs av skorstenens senterlinje, idet midler til å lede luftstrømmen er anordnet in-nenfor omkretsen av den ytre skorsten tilnærmelsesvis parallelt med de nevnte slisslignende åpninger. Her består disse midler av vertikale finner som er anordnet hovedsakelig radielt i forhold til den indre skorsten og som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en horisontal plate som er anordnet midt mellom den nedre plate og toppen av den indre skorsten, hvilken ho-risontale plate er bortskåret slik at der dannes et ringformet rom om den indre skorsten. En luftstrøm som mottas fra skorstenens luvartside kan tre inn ved noen av åpningene og blir deretter sammentrengt og presset oppover langs den indre skorsten i vertikal retning. Herved føres avløpsgas-sene oppover, men samtidig forsterkes hvir-veldannelsen. Der er ikke tale om å hindre avløpsgassene fra å bli suget ned av hvirvlene, idet tvert imot deres volum økes og dessuten forskjellige periferiene forstyrrelser er en årsak til komplikasjoner.

Oppfinnelsen går ut på for en vesentlig del å redusere undertrykket på skorstenens leside, så at den relative vindhastighet på skorstenens leside ikke senkes, og det undertrykk som der hersker ikke vil suge av-løpsgassene ned over kanten av den indre skorsten.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen en skorsten, særlig skipsskorsten, med minst én røkkanal som er omgitt av en hovedsakelig strømlinjeformet mantel, hvis nedre del er utført som en tett bekledning og hvis øvre del er utstyrt med slissformige i åpninger som er parallelle eller tilnærmelsesvis parallelle med skorstenens akse, mens der i den øvre del er anordnet ledeplater som likeledes er parallelle eller tilnærmelsesvis parallelle med denne akse, idet med det ovennevnte formål for øye i oppfinnelsen hovedsakelig består i at disse ledeplater er således anordnet at de danner en eller flere gjennomgående kanaler som forbinder åpningene på babordsiden med åpninger på styrbordsiden.

På denne måte vil en lufstrøm som mottas ikke bli avbøyet om den ytre skorsten, med den ulempe at der oppstår en oppadrettet fremdrift fra overtrykk som tilveiebringes på luvartsiden og en nedad-rettet sugning fra undertrykk på lesiden, men luftstrømmen passerer gjennom de slisslignende åpninger og ledes helt av finnene eller ledeplatene og føres til lesiden praktisk talt uten å bevirke noen hvirvler.

Ved en egnet form og anordning av finnene, hvorav noen i henhold til oppfinnelsen er dreibare om aksler som er tilnærmelsesvis parallelle med skorstenens senterlinje, så at disse dreibare finner er regulerbare i overensstemmelse med den fremherskende vindretning, vil istedenfor et undertrykk, et lite overtrykk også lei-lighetsvis kunne oppnås, slik at en stråle av exhaustrøk drives oppover istedenfor å bli suget ned. Fordi noen av finnene er regulerbare kan denne bortføring av av-løpsgassene over en lengere strekning finne sted med en hvilken som helst innfallsvin-kel av den relative vindretning. Det er her å anbefale å holde de slisslignende åpninger og den bakre del av den ytre skorsten

i så stor avstand som mulig fra toppåpnin-gen i den indre skorsten, og derfor anbringe den indre skorsten så langt som mulig mot forsiden av den ytre skorsten, samt å gi de øvre kanter av den nevnte ytre skorsten en større eller mindre helling nedad i retning bakover, og om ønskelig å ha den ytre skorsten dekket av en topplate, i hvilken den indre skorstens åpning er anordnet.

Herved oppnås at med vindretninger foran tvers, som bevirker den høyeste relative vindhastighet, vil de små hvirvler som fremdeles avbøyes fra finnene og/eller den bakre del av den ytre skorsten, ha et minimum mulighet for å påvirke forbrennings-gassene når disse strømmer ut.

For å oppnå en minimum motstand mot lufstrømmen på innsiden av den ytre skorsten, kan det i henhold til oppfinnelsen være å anbefale at noen finnedeler gjøres slik at de er regulerbare for tilpas-ning til deler av flere andre tilstøtende

"inner. Generelt vil derfor flere finnedeler rære tilstede i periferien av den ytre skorsten enn i denne skorstens innvendige del iom støter til den indre skorsten.

Forskjellige utførelsesformer for skorstener i henhold til oppfinnelsen er nær-nere beskrevet i det følgende under hen-visning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et horisontalsnitt av en slliptisk skorsten med faste finner, hvor en i el av hvirvlenes bane er vist skjematisk. Fig. 2 viser skorstenen med en del av

hvirvlenes bane vist skjematisk.

Fig. 3 viser et horisontalsnitt av en skorsten med strømlinjeformet omriss og med faste og regulerbare finner. Fig. 4 viser et oppriss av skorstenen i

henhold til fig. 3.

I fig. 1 og 2 består skorstenen av en gassavløpskanal 1 for en hjelpekjel, tre ekhaustrør 2 for hjelpemotorer og to eks-haustrør 3 for hovedmotor, idet alle disse rør er omsluttet av en elliptisk ytre skorsten 4 som rekker opp til rørenes øvre kanter 5.

Den øvre del 6 av den ytre skorsten 4 er utstyrt med vertikale slisslignende åpninger 7, som er dannet av de ytre kanter av de bøyede finner 8 som forbinder den ytre skorstens styrbord-side med dens ba-bordside og som danner kontinuerlige kanaler av hvilke lufstrømmen 9 mottas, og oppdeles og bortføres uten at noe særlig overtrykk gjør seg gjeldende på skorstenens luvartside, mens det undertrykk som normalt er fremherskende på den ytre skorstens leside også er utlignet. Herved vil ikke noe sterkt kjølvann dannes aktenfor skorstenen, men bare en liten lokal hvirvel nær åpningens kant.

Den endehvirvel som normalt dannes ved skorstenens øvre kant, er her oppdelt i et antall små hvirvler som ruller langs lesiden. Disse hvirvler vil imidlertid ikke, som i andre tilfeller, synke ned inn i skorstenens undertrykksdel, men bortføres av den luftstrøm som føres gjennom finnene og som praktisk talt ikke har noe undertrykk, idet hvirvlene kommer ned i en langt større avstand fra skorstenen, hvis de over-hodet kommer ned.

Ved å anvende faste finner er det alli-kevel mulig at der kan oppstå forstyrrelser på grunn av vertikale hvirvler, men ved å anvende konstruksjonen i henhold til fig. 3 og 4 blir luftstrømmen aktenfor skorstenen betydelig forbedret.

I fig. 3 og 4 er der vist en skorsten av moderne type, med et strømlinjeformet lengdesnitt og en skrå overside. Røkavløpskanalene 10 er her kombinert og anbrakt så langt som mulig mot forsiden i den ytre skorsten, som er dannet av en plate 11 som på oversiden igjen er utstyrt med åpninger 12. Disse åpninger er dannet mellom finner 14 som kan dreie seg om tilnærmelsesvis vertikale aksler 13 og som kan reguleres i overensstemmelse med den fremherskende relative vindretning. Foruten de bevegelige finnedeler er noen faste finnedeler 15 blitt anordnet i midten, mens finnedelene 16 er anordnet mere mot innsiden, og idet de er dreibare om aksler 13, kan de reguleres og tilpasses forskjellige faste eller bevegelige finnedeler, i det øye-med å oppnå en optimal luftsirkulasjon. På denne måte kan skorstenens vakuum fylles opp uansett om vinden er foran eller aktenfor tvers. Ved å anordne bare noen få finnedeler i det indre, vil deres motstand bli forminsket, mens man ved de mange finnedeler nær omkretsen av den ytre skorsten kan oppnå en mest mulig jevn opp-deling. Åpningene av røkavløpskanalene 10 ligger i et skrått plan 17, og det kan være fordelaktig å anordne de øvre omdreinings-punkter av akslene 13, som i hvert tilfelle må være innbyrdes forbundet med hen-blikk på stabilitet, i en dekkplate 18, hvor-ved der bare ved en passende avstand ba-kenfor og under utløpspunktet for eks-haustgassene vil danne seg en endehvirvel ved kanten av denne plate 18, hvilken hvirvel føres langt bort av den lufstrøm som passerer mellom finnene.

Naturligvis kan en slik plate også være tilstede i fig. 1, eller hvis stabiliteten av de bevegelige finner 14 er tilstrekkelig høy, kan platen 18 utelates i fig. 4.

Claims (2)

1. Skorsten, særlig skipsskorsten med minst én røkkanal som er omgitt av en hovedsakelig strømlinjeformet mantel, hvis nedre del er utført som en tett bekledning og hvis øvre del er utstyrt med slissformige åpninger som er parallelle eller tilnærmelsesvis parallelle med skorstenens akse, mens der i den øvre del er anordnet ledeplater som likeledes er parallelle eller tilnærmelsesvis parallelle med denne akse, karakterisert ved at disse ledeplater (8; 14) er således anordnet at de danner en eller flere gjennomgående kanaler som forbinder åpningene (7; 12) på babordsiden med åpninger på styrbordsiden.

2. Skorsten som angitt i påstand 1, karakterisert ved at deler (16) av ledeplatene (14) er svingbare om akser (13) som er parallelle eller tilnærmelsesvis parallelle med skorstenens akse.