NO130970B - - Google Patents

Description

et meget ømtålig kjøtt som ikke tåler høye trykk ved flåingen hvilket vil beskadige og forringe kjøttets utseende.

Denne innretning til flåing av flate fiskestykker,

spesielt fiskefileter, fremviser i tilknytning til kjente innretninger for flåing av flate kjøttstykker eller spekksider, en til forskjell-• igehudtykkelser innstillbar flåkniv. Med denne kjente innretning blir huden skilt fra undersiden av fiskestykket som løper ned på

den skråstilte føringsplate og trukket nedad av valseparet mens det flådde fiskestykket føres frem på flåknivens ryggside og føres videre i alt vesentlig trykkløst til et utløpssted.

Ved en annen tidligere kjent fiskeflåinnretning blir de

for hånd holdte fiskekropper trykket mot i sin lengderetning mot den horisontale egg på en flåkniv, og huden blir ført nedad gjennom to under flåkniven beliggende transportvalser mens den på sin under-side flåtte fisk samtidig blir ført videre over flåknivens ryggflate.

Sluttlig er det kjent å forsyne fiskefiåinnretninger med spylerør på forskjellige steder for å holde fuktig, de transportflater som kommer i berøring med fisken, henholdsvis fiskehuden ovenfra og nedenfra for å forhindre fastklebing av hudstykker og kjøtt på tran-sportmidlene.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en pålitelig arbeidende fiskeflåingsinnretning hvorved oppnås en godtagbar fjerning av skinn fra rå, flate fiskestykker uten be-skadigelse av fiskekjøttet, og som kan manøvreres med liten arbeids-kraft og som fremviser en delvis automatisk tilpassing til varierende størrelse og skinntykkelse til det fiskestykket som behandles.

Dette blir ved den innledningsvis omtalte fiskeflåingsinnretning ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at flåkniven ligger innunder frem-mat ingsvaisen ved nedløpssiden til dennes omkrets; at trykkvalsen er anordnet i en avstand fra fremmatingsvalsen og flåkniven avhengig avtykkelsen til det tilførte og fra føringsplaten utløpende fiskestykke, og at det tilførte fiskestykket i samvirkning med fremmatingsvalsen føres mot flåkniven, idet flåkniven og trykkvalsen ved hjelp av en styreinnretning er lagret avstandsinnstillbart i forhold til fremføringsvalsen.

De karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil forøvrig fremgå av de etterfølgende krav og oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet med henvisning til et i tegningen vist utførelseseksempel, idet figur 1 viser et perspektivisk frontriss av innretningen med bortskårne partier for mer fullstendig å illustrere oppfinnelsen, figur 2 er et forstørret riss sett etter linjen 2-2 i figur 1 med bortskårne deler, figur 3 er et perspektivriss &- j den trykkvalse som anvendes i innretningen, figur 4 er et forstørret riss i snitt etter linjen 4-4 i figur 3, figur 5 er et snitt etter linjen 5~5i figur 2 med bortskårne deler, figur 6 er et forstørret snitt etter linjen 6-6 i figur 2 og som viser fjernelsen av skinnet fra en fiskefilet, figur 7 er et forstørret snitt etter linjen 7~7i figur 2 og viser trykkvalsen og flåkniven i "stengte" stillinger, figur 8 er et riss tilsvarende figur 7, men her er trykkvalsen og flåknivaggregatet flyttet til deres "åpne" stillinger, figur 9 er'et snitt tilsvarende figur 75men sett fra innretningens motsatte side, figur 10 er et riss tilsvarende figur 8, men sett fra innretningens motsatte side, figur 11 er et forstørret delriss i snitt etter linjen 11-11 i figur 9, og figur 12 viser i perspektiv bakfra, leddsystemet som forbinder trykkvalsen og flåknivaggregatet.

Innretningen ifølge oppfinnelsen betegnes som helhet

med henvisningstallet 10 og omfatter vanligvis et hus 12 anbragt på et understell 14. Huset 12 har en bunn 16, en frontdel 18, en bakre del 20, sider 22 og 24 og en toppdel 26. Huset 12 omfatter også et par vegger 30 og 28 adskilt innad fra sidene 22, resp. 24, hvis nedre ender slutter over bunnen 16. Siden 22 og veggen 28 avgrenser seg i mellom et fag 32, mens siden 24 og veggen 30 avgrenser mellom seg et fag 34. Sidene 22 og 24 er forsynt med adkomstpanaler 36 resp. 38 for å tillate service på komponentene i faget 32 resp. 34. Huset 12 har et par rør 40 og 42 som strekker seg oppover fra samme nær den bakre del 20. Et horisontalt plassert rør 44 er låst til de øvre ender av rørene 40 og 42 og står i forbindelse dermed. Røret 40 kommuniserer med en vannkilde under trykk for å tillate at vann sprøytes utad fra spøyteåpninger 46 i rører 44. Krager 48 og 50 er roterbart montert på' røret 44 og bærer den øvre ende av en føringsplate 52 som strekker seg nedover fra samme inn i det åpne areal 43 (fig. 1) avgrenset av veggene 28 og 30. Som det fremgår av fig. 2, strekker et par anhold 56 og 58 seg innad fra veggene 2 8 og 30 og er anordnet til å begrense den nedadgående bevegelse og føringsplaten 52 under svingningen.

Fire stillskruer 60 strekker seg gjennom bunnen 16 og står i inngrep med den øvre flate av understellet 14. En langstrakt støttevinkel 62 strekker seg mellom et par av skruene 60 mens en langstrakt støttevinkel 64 strekker seg mellom det andre par skruer 60. Plater 66 og 68 er låst til vinklene 62 resp. 64 og strekker seg oppad derfra nær veggene 28 og 30. Som det fremgår av fig. 7 og 9, er armer 70 og 72 låst til platene 66 resp. 68

og strekker seg bakover fra disse.

En aksel 76 er hensiktsmessig roterbart montert i platene 66 og 68 og strekker seg gjennom disse og utad fra veggen 28. Den høyre ende av akselen 76, som vises i fig. 2, har påmontert en remskive 78 omkring hvilken løper en rem 80. En elektrisk motor 82 er montert i det bakre parti på huset 12 og innbefatter en motor-aksel 84 med en derpå montert remskive 86. Remskiven 86 er om-sluttet av remmen 80 for å muliggjøre at motoren 82 roterer akselen 76. Akselen 76 har også en kjedekrans 88, montert innenfor remskiven 78 og som er påmontert en kjede 90. Kjeden 90 strekker seg rundt en kjedekrans 92, som er montert på den ene ende av en aksel 94. Akselen 94 har en fremmatingsvalse 95 med en fortannet og riflet gripeflate 97. De motsatte ender av aksélen 94 er roterbart montert på platene 66 og 68 nær disses øvre ender. Akselen 94 har en remskive låst innenfor tannkransen 92. En rem 98 løper rundt en.remskive 96 og rundt en remskive 100, anordnet'på en aksel 102. Som det fremgår av fig. 5 er remmen 98 krysset mellom remskivene 96 og 100 til dannelse av et 8-tall, slik at akslene 94 og 102 vil rotere i motsatte retninger. Akselen 102 strekker seg roterbart gjennom veggen 28 og er roterbart båret av denne. En remskive 104 er låst til den indre ende av akselen 102 og har ehderpå montert rem 106, som løper derfra oppover og løper rundt en remskive 108 montert på. den ene ende av en aksel 110. De motsatte ender av akselen 110 er roterbart båret av armer 112 resp. 114 som strekker seg derfra nedover som illustrert i fig. 12.. En aksel 116 er stivt låst til de nedre ender av armene 112 og 114 og strekker seg mellom disse utad. Den ene ende av akselen 116 er roterbart montert i en holder 122 låst til husveggen 120 (fig. 6). Den andre ende av akselen 116 er også roterbart montert i en konsoll 122 låst til husveggen 120 (fig. 6). En arm 124 er fastklemt på enden av akselen 116 og strekker seg fra denne nedad og bakut.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 er en fjærende trykkvalse- hylse 126 montert på akselen 110 for rotasjon med denne og innbefatter et sentralnav 128 med et hull eller boring 130 som strekker seg gjennom samme. Hylsen 126 er forsynt med et stort antall adskilte kammer eller flenser 132, som strekker seg fremover fra navet 128 som illustrert i fig. 4. I beskrivelsesøyemed vil hver kam'bli omtalt å ha en ytre ende 134 og flatepartier 136 og 138.

Som det fremgår av fig. 4 er ikke partiene 136 og 138 parallelle med hverandre, men søker å konvergere slik at kammenes indre ender er tykkere enn de ytre ender. Fortrinnsvis er flatepartiet 136 plassert tilnærmelsesvis 20° i forhold til den tversgående senterlinje, dvs. en senterlinje som strekker seg på tvers av rullens langsgående senterlinje. Fortrinnsvis er flatepartiet plassert tilnærmelsesvis 16° i forhold til nevnte tversgående senterlinje. Forbindelsen mellom kammene 132 med hensyn til akselen 110 ses

best i fig. 6. En langstrakt sko 140 er stivt festet ved hjelp av passende organer ved de motsatte ender til armene 112 og 114

for bevegelse sammen med disse.

Som det ses i fig. 12, strekker en aksel 142 seg roterbart mellom og gjennom armene 70 og 72, slik at dens ender blir beliggende utenfor disse. Enden 144 av akselen 142 strekker seg utad gjennom siden 24 av huset og har et håndtak 146 som strekker seg oppover derfra. Kragen 148 er stivt festet til akselen 142 ved hjelp av en innstillingsskrue 149 for rotasjon med.denne utenfor armen 72

og har et øre 150 som strekker seg oppover derfra. Den øvre ende av øret 150 er svingbart forbundet med den nedre ende av en fjær-belastet stang 152, som strekker seg fra en trykksylinder 154. Trykksylinderen 154 er ved sin øvre ende svingbart forbundet med

en ende av armen 156 ved en tapp 158. Som det ses i fig. 12, strekker armen 156 seg nedad og bakut fra tappen 158 og er stivt forbundet ved dens nedre bakre ende til en ende av akselen l60. Akselen 160 er roterbart montert i og strekker seg gjennom platene 66 og 68, slik at dens respektive motsatte ender er beliggende utenfor disse. Et flåknivaggregat 162 er montert på akselen 160 og innbefatter et par endestøtter 164 og 166 som er stivt festet ved den ene ende til akselen l60 og strekker seg oppover og bakover fra denne. Knivstøtten 168 strekker seg mellom endestøttene 164 og 166 og innbefatter en flåkniv 170, som er avtagbart montert i en renne eller kanal utformet deri. Et antall frittflytende stempler

172 sørger for skyvningen av kniven 170 fra rennen for å tillate rengjøring og/eller utskiftning av kniven. Som det ses i fig. 6 innbefatter knivstøtten 164 et bøyd parti 174 med en krumnings-radius som er tilstrekkelig for å tillate at knivstøtten 168 inn-stilles med hensyn til flaten 97 på valsen 95.

Den andre ende av akselen 160 har en arm 176 som er stivt festet dertil, vhilken arm strekker seg oppover og fremover slik det fremgår av fig. 12. Den øvre ende av armen 176 er dreibart forbundet med en tapp 178 med den øvre ende av en trykksylinder 180 som strekker seg nedover og bakover. Den nedre ende av den fjærbelastede trykksylinders stempelstang 182 er dreibart forbundet ved en tapp 184 til den øvre ende av et øre 186. Øret 186 er festet ved dens nedre ende til en hylse 188 som omslutter og som er stivt festet til akselen 142 for rotasjon med denne. Trykksylindrene 154 og 180 er hver forsynt med et deri anbragt fjær-organ (ikke vist), hvilke fjærorganer ettergivende tvinger stengene 152 og 182 utover.

Hylsen 190 er stivt festet til akselen 142 ved hjelp av en innstillingsskrue 191 innenfor armen 72 og har en-arm 192 som strekker seg derfra. Armen 192 er ved enden forsynt med et rør 194, som roterbart bærer en stang 196 som strekker seg utad derfra, hvilket best ses i fig. 11. •■ Hylsen 198 er låst til stangen 196 (fig. 11) og mottar glidbart en stempelstang 200 som strekker seg gjennom samme. Den nedre ende av stangen 200 er forsynt med et mutteraggregat 202 montert derpå ved gjengning. Den øvre ende av stangen 200 er dreibart forbundet med tappen 204 til armen 124. Fjæren 206 omslutter stangen 200 ovenfor hylsen 198 for ettergivende å motstå den nedadglidende bevegelse av stempelstangen 200 med hensyn til hylsen 198. Innstillingsskruehylsen 208 omslutter og er festet til stangen 200 ved den øvre ende av fjæren 206 og er innstillbart anbragt på stangen 200, slik at fjærens 208 spenning kan varieres etter ønske.

Den bakre ende av armen er forsynt med et gjenget hull 210 utformet i armen 70, i hvålket hull et kulesporaggregat 212

er montert. Som det ses i fig. 11, rager aggregatets fjærbelastede kule 214 frem i sideretning fra armen 70. Hylsen 216 er stivt montert på akselen 142 for rotasjon innenfor armen 70 og innbefatter en kvadrantplate 218 som er dreibar eller roterbar av kulen 214 når

akselen 142 roterer. Kvadrantplaten 218 er forsynt med stopptapper 220 og 222 låst til denne nær endene, hvilke tapper strekker seg sideveis ut fra platen. Tappene 220 og 222 er innrettet til å tre i inngrep med armen 70 for å begrense den svingende bevegelse av kvadrantplaten 218 i forhold til armen 70. Fortrinnsvis plasseres stopptappene 220 og 222 tilnærmelsesvis 130°C fra hverandre. Kvadrantplaten 218 er også forsynt med et par adskilte forsenkninger eller sperreflater 224 og 226 utformet deri, hvilke er avpasset til tidsvis å motta kulen 214. Fortrinnsvis er forsenkningen 226 plassert tilnærmelsesvis 20° fra stopptappen 222 mens forsenkningene 224 og 226 helst anordnes i en avstand svarende til 66° fra hverandre.

Kassen 12 er også forsynt med en vannledning 228 som strekker seg tvers over den fremre ende av samme og som har et antall vannmunnstykker 230 som besørger sprøytningen av en flat vannstråle på akselen 94 ved et punkt rett over tangenten som illustrert i fig. 6. Vannledningen 228 står i væskekommunikasjon med et rør 232 som er forbundet med ledningen 44. Skjermen 234 er dreibart montert på ledningen 228 og er bestemt til delvis å strekke seg over valsen 95- Huset 12 er forsynt med en stopper 236, som ligger i skjermens 234 dreiningsbane for å begrense dreiningsvinkelen av denne, hvilket er illustrert i fig. 6.

I beskrivelsesøyemed henviser tallet 238 til en fiskefilet som et skinn 240.

Den normale måte for å manøvrere innretningen ifølge oppfinnelsen er som følger: Vannventilen somkontrollerer vann-strømmen til røret 44 og ledningen 228 skal åpnes slik at vann vil strømme nedover på føringsplaten 52 og slik at vannet vil sprøytes på akselen 94 som tidligere beskrevet. Vannets strømning nedover føringsplaten 52 bidrar til at fileten 238 glir nedover. Den elektriske motor 82 settes igang slik at akselen 94 vil rotere mot urviserne som vist i fig. 6 og slik at trykkvalsen 126 roterer med urviserne, som vist i fig. 4.

Håndtaket 146 skal først forflyttes slik at kulen 214

blir beliggende i forsenkningen 226 (fig. 9)- Bevegelsen av håndtaket 146 forårsaker at akselen 142 roterer, hvilket forårsaker at kvadrantplaten 218 dreies med hensyn til armen 70 og sperre-kuleaggregatet 212. Stopptappen 222 begrenser dreiningsbevegelsen. av kvadrantplaten 218 og hjelper operatøren med å anbringe sperre-

kulen 214 i forsenkningen 226. Inngrepet av den fjærbelastede sperrekule 214 i forsenkningen 226 holder kvadrantplaten 218 og akselen 142 i den i fig. 7 og 9 illustrerte stilling. Fjærstengene 152 og 182 tvinger også stopptappen 222 i inngrep med armen 70 avhengig av den nedadrettede kraft som derved utøves. De fjærbelastede stenger 152 og 182 påvirker- ettergivende kvadrantplaten 218 til å rotere mot urviserne når stopptappen 222 bringes i inngrep med armen 70 (fig. 9) og dette trykk hjelper til å holde kvadrantplaten i stillingen ifølge fig. 9-

Ved forflytting til stillingen i fig. 7 og 9 fremgår

det at akselen 142 har forårsaket hylsene 148 og 188 å rotere og rotasjonen av hylsene 148 og 188 forårsaker at trykksylindrene 154 og 180 dreier armene 156 og 176 oppover. Den oppadrettede dreiebevegelse av armene 156 og 176 forårsaker at akselen 160 roterer, hvilket forårsaker at flåkniven dreies oppover til en stilling nær inntil valsen 9.5-

I stillingen i fig. 7 og 9, tvinger fjæren 206 ettergivende stempelstangen 200 oppover mot tappen 204, hvilken forårsaker armen 124 å rotere eller dreie akselen 116 med urviserne, slik som vist i fig. 7- Medursrotasjonen av akselen 116 forårsaker at den roterende trykkvalsen 126 føres svingbart mot valsen 95 og flåknivaggregatet 162.

Fiskefileten 238, som skal flås, plasseres deretter på føringsplaten 52 med skinnet plassert på den øvre side av denne. Fileten 238 glir nedover på det nedadstrømmende vann på platen 52.

De i motsatte retninger roterende valse 126 og 95 griper den laveste ende på fileten og trekker denne mellom seg. De fleksible kammer132 på valsen 126 griper undersiden av fileten 238 på den i fig. 6 illustrerte måte og avbøyes derved. Som tidligere forklart dreier fjæren 206 ettergivende valsen 126 mot knivaggregatet 162 og dette ettergivende trykk sikrer at kammene 132 vil påvirke fileten tilstrekkelig til å trykke denne nedad i inngrep med flåknivaggregatet 162. Den fortannede og riflete flate 97 på valsen 95 sammen med kammene 132 trykker fileten nedad mellom seg, slik at flåkniven 170 kan fjerne skinnet 240 fra fileten. Når skinnet 240 er fjernet fra fileten 238, passerer skinnet over den oppsvingte flate 174 av bladstøtten 168 og under valsen 95- Skinnet 240 har tilbøyelighet til å hefte eller klebe seg fast til flaten 97, men vannstrålene 230, som er rettet mot valsen 95 rett over tangenten til samme, sprøyter eller skaller av skinnet fra denne.

Når tykkere eller tyngre partier av fileten passer.r mellom valsen 126 og valsen 95»svinges valsen 126 bakut bort fra valsen 95, hvilket forårsaker at armene 112 og 114 dreier akselen 16. Dreiningen av akselen 116 forårsaker at armen 124 svinger nedad, slik at stangen 200 strekker seg glidende nedover gjennom hylsen 198 uten å forårsake ikke ønskelige bevegelser av noen av anordningens andre komponenter. Fjæren 206 på stangen 200 motstår ettergivende den nedadgående bevegelse av stangen 200 og tvinger ettergivende valsen 126 mot fileten. Fjæren 206 beveger valsen 126 bakover mot flåingsaggregatet såsnart det tykkere parti av fileten har passert.

Den normale eller "stengte" stilling av de ulike komponenter illustreres i fig. 7 og 9 ifølge tidligere forklaringer.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor operatøren ønsker å stoppe flåingsoperasjonen umiddelbart og den alternative eller "åpne" stilling av håndtaket 146 tillater at flåingsoperasjonen stoppes hurtig.

Fileten kan f.eks. ha en sådan form at den ikke blir flådd på ønsket måte eller den kan stoppe til eller festne i maskinen. I hvert tilfelle der operatøren ønsker å frigjøre fileten fra dens inngrep med valsen og flåkniven, er det bare nødvendig å dreie håndtaket slik at akselen 142 roteres fra de relative stillinger i fig. 7 og 9 til stillingene i fig. 8 og 10.

Bevegelsen av håndtaket 146 forårsaker at akselen 142 roteres slik at kvadrantplaten 218 ved dreining flyttes med hensyn til sperrekulen 214 og slik at forsenkningen 226 flyttes bort fra inngrep med kulen 214. I fig. 7 kan det ses at den dreibare forbindelse (tappen 151) mellom øret 150 og stangen 152 ligger noe foran senterlinjen som strekker seg mellom tappen 158 og akselen 142. Den dreibare forbindelse av stangen 182 (tappen 184) er også beliggende noe foran en sentrumslinje som strekker seg mellom tappen 178 og akselen 142. En sådan forbindelse mellom dreinings-punktene resulterer i at valsen 126 ved dreining flyttes bort fra flåkniven meget hurtigere enn med den hastighet som flåkniven svinges bort fra valsen 95 ettersom akselen 142 må rotere inntil tappene 151 og 184 flyttes bakom de nettopp beskrevne senterlinjene innen flåkniven begynner å svinges bakut fr,a akselen 94. Valsen 126 svinges bort fra flåknivaggregatet innen tappene 151 og 184

passerer nevnte senterlinje. Håndtaket 146 skal beveges inntil forsenkningen 224 mottar kulen 214 for ettergivende å holde kompo-

nentene igjen i den i fig. 10 viste stilling. Trykksylindrene 150

og 180 fastholder også ettergivende kvadrantplaten 218 i stillingen i fig. 8 og 10 ettersom de fjærbelastede stenger søker å rotere kvadrantplaten med urviseren som vist i fig. 10. Det utøvede trykk på kvadrantplaten hjelper til å holde kvadrantplaten etter-

givende i stillingen i fig. 8 og 10. Som det ses i fig. 10 bringes stopptappen 220 i inngrep med armen 70 når flåknivaggregatet og trykkvalsen har svingt til deres "åpne" stillinger. Den svingende bevegelse av valsen 126 motvirker ikke dreiningen derav ettersom akselen 102 er innstilt aksialt i rett linje med akselen 116.

Det faktum'at trykkvalsen 126 svinges bort fra valsen 95

med høyere hastighet enn flåkniven forhindrer valsen 126 fra inn-

grep med flåkniven, hvorved det sikres at valsen ikke ødelegges av flåkniven. Hvis kniven og valsen svingte samtidig med samme hastig-

het, kunne valsen 126 bringes i inngrep med flåkniven. Hvis dess-

uten kniven og valsen samtidig ble svingt bort fra fremmatnings-

valsen 95 med samme hastighet, kunne fileten 238.muligens bli sittende fast i maskinen. Dennes arrangement sikret at trykket på undersiden av fileten opphører rett før flåkniven svinges bort fra valsen 95-

Det innses således av det foregående at det er tilveie-

bragt en unik fiskeflåingsinnretning som effektivt fjerner skinnet fra fiskefileten uten å ødelegge fileten. Således oppfyller innretningen i det minste alle de omtalte.formål.

Claims (1)

1. Innretning for flåing av flate fiskestykker (fiskefileter) omfattende en føringsplate anordnet på et hus og skråstilt i frem-føringsretningen til de- fiskestykker som skal flås; -en ved førings-platens utløpsende horisontalt anordnet flåkniv og et i dennes nærhet anordnet valsepar med i motsatte retninger dreibare valser bestående av en fremmatningsvalse og en til en klemme - og til en frigjøringsstilling bevegbar trykkvalse,karakterisertved at flåkniven (170) ligger inn under fremmatningsvalsen (95)

ved nedløpssiden til dennes omkrets, at trykkvalsen (126) er anordnet i en avstand fra fremmatningsvalsen (95) og flåkniven (170) avhengig av tykkelsen til det tilførte og fra føringsplaten (52) utløpende fiskestykke, og at flåkniven (170) og trykkvalsen (126) er avstands-innstillbare mot fremmatningsvalsen (95) ved hjelp av styreinnretning omfattende en forstillingsaksel (142) og et håndtak (146). 2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at flåkniven (170) og trykkvalsen (126) er svingbart montert i forhold til den skråstilte føringsplate (52), og at styreinnretningen har en leddmekanisme bestående av en trykksylinder (154), en hevarm (156), en styrestang (200) og armer (124,192) som forbinder flåkniven (170) og trykkvalsen (126) for å svinge flåkniven fra fremmatningsvalsen (95) og for å svinge trykkvalsen (126) fra flåkniven (170) og fremmatningsvalsen (95)-3- Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at styreinnretningen har en trykkfjær (206) for fjærende trykking av trykkvalsen (126) mot flåkniven (170).

4. Innretning ifølge krav 3,karakterisertved at trykkvalsen (126) har langsgående og radielt utragende, fjærende kammer (134) som ved trykkanlegg mot fiskestykket utsettes for en fjærende deformasjon. 5- Innretning ifølge krav J,karakterisertved at trykkvalsen (126) med den øvre del av sin omkrets ligger i den skrå føringsplates (52) forlengelse, og at fiskestykkene ved tilføring til flåkniven (170) bøyes om trykkvalsens øvre del, og at trykkvalsen som er ettergivende opplagret, ved tiltagende tykkelse av det tilførte fiskestykket, vil bevege seg fjærende vekk fra fremmatningsvalsen (95). 6. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat d.;t ved den øvre ende av føringsplaten (52) er anordnet et første spylerør (44) for over-risling av f øringsplaten, og et andre -jpylerør (228) ved frem-matni :i-.;svalsens avløpsside for å fukte f remmatningsvalsen (95) somcX''■'"fiskeskinnet. 7. Innretning ifølge krav 6,karakterisertved at forstillingsakselen (142) bæ'er en fast anbragt kvadrantplate (218) som er forsynt med sidevei; fremspringende stopptapper (220, 222) for å begrense forstillingsdreLningen, og som videre mellom stopptappene er forsynt med forsenkninger eller stoppflater (224,226) som samvirker med en avfjæret sperrekule for fiksering av omslagsstillingene.