NO131037B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av ikke-sprutende margarin.

Det er kjent at margarin spruter når

den stekes. Dette er en ulempe for forbru-kere og det er gjort mange forsøk på å finne stoffer som, hvis de er til stede i margarinen, hindrer sprut, eller med andre ord som har antisprutevirkning.

Av disse antisprutemidler er lecitiner

eller fosfatider i form av eggeplomme eller vegetabilske fosfatider fra oljefrø de eld-ste. I det siste er det fremkommet syntetisk lecitin. De nedsetter tendensen til å sprute ved stekning, men er langt fra å hindre denne. Dessuten har de en uønsket virkning på smak og holdbarheten hvis de anvendes i mengder som er tilstrekkelige til å oppnå en forsvarlig reduksjon av sprut-ningen. Av kjemiske stoffer er det blitt prø-vet et stort antall, og skjønt mange stoffer medfører en avgjort nedsettelse av sprut-ningen, er det bare meget få stoffer som kan anbefales til bruk for antisprutemidler som undertrykker dette i noen særlig grad.

Det er blitt gjort alvorlige innvendin-ger mot bruken av disse få tilstrekkelige effektive stoffer på grunn av at de kan være helsefarlige. Det er derfor ganske al-minnelig for margarin som finnes på mar-kedet at den viser en utpreget og uønsket sprutning ved stekning.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av ikke sprutende margarin, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at det tilsettes en blandet ester av en polyalkohol med tre eller fire hydroksylgrupper, hvorav en er forestret med en fettsyre med 8—24 karbonatomer, og hvor en annen kan være forestret med en fettsyre med 1—24 karbonatomer, og som videre er forestret med ett eller to molekyler av en polykarbonsyre valgt fra gruppen som består av trikarballylsyre, akonitsyre og acylerte eller ikke-acylerte hydroksypolykarbonsyrer i hvilke polykarbonsyrer minst en karboksylgruppe er forestret, unntatt blandede estere med to acylerte hydroksypolykarbonsyreradikaler hvis sistnevnte radikaler inneholder fire eller flere acylrester pr. molekyl blandet ester.

I henhold til den ovenstående defini-sjon kan den blandede ester inneholde enten en eller to polykarbonsyrerester pr. polyalkoholrest delvis forestret med fettsyre.

De antisprutevirkende blandede estere som ifølge oppfinnelsen anvendes for inn-blanding i margarin, kan fremstilles ved flere i og for seg kjente fremgangsmåter. Disse fremgangsmåter fører ikke til en ester i ren form, men til en komplisert blanding av flere enkelte kjemiske for-bindelser, som varierer i antall av poly-alkoholrester delvis forestret med fettsyre og antallet av polykarbonsyrerester som utgjør et molekyl. For eksempel, når et mol monostearin forestres med et mol eplesyre, vil den enkelte blandede ester som inneholder en monostearylrest bundet til en karboksylgruppe, i eplesyre være den fremherskende bestanddel i reaksjonspro-duktet, men alle mulige kombinasjoner og permutasjoner mellom hydroksylgruppen i

Fremgangsmåte for fremstilling av ikke-sprutende margarin.

Det er kjent at margarin spruter når den stekes. Dette er en ulempe for forbru-kere og det er gjort mange forsøk på å finne stoffer som, hvis de er til stede i margarinen, hindrer sprut, eller med andre ord som har antisprutevirkning.

Av disse antisprutemidler er lecitiner eller fosfatider i form av eggeplomme eller vegetabilske fosfatider fra oljefrø de eld-ste. I det siste er det fremkommet syntetisk lecitin. De nedsetter tendensen til å sprute ved stekning, men er langt fra å hindre denne. Dessuten har. de en uønsket virkning på smak og holdbarheten hvis de anvendes i mengder som er tilstrekkelige til å oppnå en forsvarlig reduksjon av sprut-ningen. Av kjemiske stoffer er det blitt prø-vet et stort antall, og skjønt mange stoffer medfører en avgjort nedsettelse av sprut-ningen, er det bare meget få stoffer som kan anbefales til bruk for antisprutemidler som undertrykker dette i noen særlig grad.

Det er blitt gjort alvorlige innvendin-ger mot bruken av disse få tilstrekkelige effektive stoffer på grunn av at de kan være helsefarlige. Det er derfor ganske al-minnelig for margarin som finnes på mar-kedet at den viser en utpreget og uønsket sprutning ved stekning.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av ikke sprutende margarin, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at det tilsettes en blandet ester av en polyalkohol med tre eller fire hydroksylgrupper, hvorav en er forestret med en fettsyre med 8—24 karbonatomer, og hvor en annen kan være forestret med en fettsyre med 1—24 karbonatomer, og som videre er forestret med ett eller to molekyler av en polykarbonsyre valgt fra gruppen som består av trikarballylsyre, akonitsyre og acylerte eller ikke-acylerte hydroksypolykarbonsyrer i hvilke polykarbonsyrer minst en karboksylgruppe er forestret, unntatt blandede estere med to acylerte hydroksypolykarbonsyreradikaler hvis sistnevnte radikaler inneholder fire eller flere acylrester pr. molekyl blandet ester.

I henhold til den ovenstående defini-sjon kan den blandede ester inneholde enten en eller to polykarbonsyrerester pr. polyalkoholrest delvis forestret med fettsyre.

De antisprutevirkende blandede estere som ifølge oppfinnelsen anvendes for inn-blanding i margarin, kan fremstilles ved flere i og for seg kjente fremgangsmåter. Disse fremgangsmåter fører ikke til en ester i ren form, men til en komplisert blanding av flere enkelte kjemiske for-bindelser, som varierer i antall av poly-alkoholrester delvis forestret med fettsyre og antallet av polykarbonsyrerester som utgjør et molekyl. For eksempel, når et mol monostearin forestres med et mol eplesyre, vil den enkelte blandede ester som inneholder en monostearylrest bundet til en karboksylgruppe, i eplesyre være den fremherskende bestanddel i reaksjonspro-duktet, men alle mulige kombinasjoner og permutasjoner mellom hydroksylgruppen i monostearin og karboksylgruppene i eple-syren vil dannes i mindre grad. For for-målet ifølge oppfinnelsen er det i det hele tatt ikke nøvendig å oppdele slike kom-plekse reaksjonsblandinger og å isolere de definerte estere. Reaksjonsproduktene kan benyttes som sådanne og påstandene er ment å dekke bruken ikke bare av de rene stoffer som er definert, men også bruken av blandinger, hvorav de definerte stoffer er vesentlige bestanddeler.

For å få de partielle estere som ifølge oppfinnelsen skal innblandes i margarin er det en vanlig måte for å oppnå aktive antisprutende estere å forestre en monoester av glycerol, pentaerytritol eller sorbitan som inneholder en fettsyrerest, mettet eller umettet, med 8—24 karbonatomer, fortrinnsvis 8—20 karbonatomer og spesielt 12—18 karbonatomer, med en polykarbonsyre som er valgt fra den gruppe som består av trikarbalyllsyre, akonitsyre og acylert eller ikke-acylert mono- eller di-hydroksypolykarbonsyre. Når det anvendes acylert vinsyre eller citronsyre, er det praktisk å anvende anhydridet da det er i denne form de acylerte syrer fåes, og deres i det vesentlige fullstendig forestring med monoglycerider, diglycerider eller mono- eller difettsyreestere av pentaerytritol eller sorbitan kan oppnås ved en-kel oppvarmning av blandinger til 100— 150° C i en til to timer på kjent måte.

Når det anvendes et mol av et monoglycerid eller av en annen av fettsyre-esterne pr. 1 mol av det acylerte anhydrid, medfører innføringen av 0,12 til 0,24 pst. av den dannede ester i en margarin, som uten tilsetning av antisprutemidler spruter sterkt, en utpreget antisprutevirkning. Langt sterkere er virkningen av bruken av 0,12 pst. av nevnte ester sammen med 0,04 pst. soyalecitin. For eksempel viste en margarin som uten noen tilsetning viste et sprutetap på over 10.000 mg, etter inn-føring av 0,20 pst. av esteren som er fremstillet av 1 mol monostearin (90 pst. ren) og 1 mol diacetylvinsyreanhydrid, et sprutetap på 200 mg, mens etter innføring av 0,12 pst. av den nevnte ester og også 0,04 pst. soyalecitin var sprutetapet null. For samme margarin viste en tilsetning på 0,12 pst. av esterene som fåes av 1 mol monostearin (70 pst. ren) og 1 mol acetyl-citronsyreanhydrid et sprutetap på 100 mg.

0,12 pst. av den samme ester sammen med 0,04 pst. soyalecitin (på en annen margarin) viste et sprutetap på null.

Det ble oppnådd et temmelig tilfredsstillende sprutetap, nemlig på 90 mg med 0,12 pst. av stearoylanalogoen av den nevnte ester og 0,04 pst. lecitin, hvor esteren var fremstillet av 1 mol monostearin og 1 mol stearoylcitronsyreanhydrid. Når imidlertid 1 mol monostearin forestres med 2 mol diacetylvinsyre enten i 10 minutter ved 160°C eller i en time ved 120°C er antisprutevirkningen av 0,12 pst. av de dannede estere endog i kombinasjon med 0,04 soyalecitin ganske dårlig sam-menlignet med de estere som anvendes ifølge oppfinnelsen, idet sprutetapet med lecitin utgjorde 1800 og 1100 mg resp. og uten lecitin 2000 mg.

Følgelig omfatter oppfinnelsen ikke bruk av estere med to acylerte hydroksypolykarbonsyreradikaler hvis sistnevnte inneholder 4 eller flere acylresiduer pr. molekyl blandet ester.

En mer hensiktsmessig måte til fremstilling av blandede estere som har god antisprutevirkning når de innblandes i margarin, er å oppvarme en monoester av en triol eller tetrol med en fettsyre eller en blanding av estere inneholdende nevnte monoester med citron- eller eplesyre til en temperatur mellom 110° og 150°C i 10 timer til ca. 15 minutter, idet tiden kan nedsettes jo høyere temperaturen er. De foretrukne betingelser for å forestre fett-syremonoestere med citron- eller eplesyre er oppvarming til ca. 130°C i en til to timer under omrøring under nedsatt trykk og/eller under gjennombobling av en inert-gass gjennom blandingen, og avkjøling av blandingen etterat reaksjonstiden er ut-løpt.

Det er fordelaktig å benytte omtrent ekvimolekylære forhold av nevnte monoester og av nevnte hydroksypolykarbonsyre for å oppnå en maksimal antisprutende virkning, for en bestemt vekt av den resulterende esterblanding. Dette fremgår klart av følgende tabell som viser sprutetap

for en margarinblanding, hvorav porsjoner

var blitt tilsatt en serie forskjellige estere. I hver porsjon var det innført 0,10 pst. monostearin, 0,04 pst. soyalecitin og 0,12 pst. esterblanding som definert i påstandene.

Når det benyttes 3 mol syre pr. mol monostearin, forblir syreoverskuddet uopp-løst etter reaksjonen. Anvendelsen av et maksimum på 1 mol hydroksypolykarbonsyre pr. mol monoester har den fordel at syren som vanligvis er den mest kostbare bestanddel, utnyttes i høy grad, mens eventuelt overskudd av monoester er nyt-tig i margarinen som antisvettemiddel. Oppfinnelsen omfatter tilsetting til margarin av den reaksjonsblanding som oppnås ved å oppvarme en monoester av en triol eller tetrol med en fettsyre, mettet eller umettet, inneholdende 8—20 karbonatomer eller en blanding inneholdende nevnte monoester, med citron eller eplesyre til en temperatur mellom 110 og 150°C i 10 timer til ca. 15 minutter, fortrinnsvis til ca. 130°C i en—to timer, idet det benyttes et maksimum på ca. 1 mol hydroksypolykarbonsyre pr. mol monoester.

Det foretrukne forhold mellom hydroksypolykarbonsyre og monoester er i om-rådet fra 0,8 til 1,2 mol til et mol eller mere ønskelig ettmol:ett mol. Oppfinnelsen omfatter også tilsetting til margarin av reaksjonsblandingen ved oppvarmning av en monoester av en triol eller tetrol med en fettsyre, mettet eller umettet inneholdende 8—20 karbonatomer, eller en blanding inneholdende nevnte monoester med sitron eller eplesyre til en temperatur mellom 110 og 150°C i 10 timer til ca. 15 minutter fortrinnsvis til ca. 130°C i 1—2 timer, under anvendelse av 0,8 til 1,2 mol hydroksypolykarbonsyre pr. mol monoester.

Det må tas flere forholdsregler ved fremstilling av antispruteesterene av fettsyre mono-estere og en hydroksypolykarbonsyre. Monoestrene som anvendes som ut-gangsmaterial, skal befris for ureagert triol eller tetrol, da polyalkoholen hurtig reage-rer med hydroksypolykarbonsyren slik at det dannes et uoppløselig gummiaktig stoff uten antispruteegenskaper. Det foretrekkes å ikke tillate noe fritt glycerol eller mak-simalt 0,3 pst. i den partielle fettsyreester. Videre skal det unngåes en forlenget oppvarmning ved reaksjonstemperaturen. I tilfelle det anvendes betydelig mindre enn 1 mol hydroksypolykarbonsyre pr. 1 mol monoester, kan en annen karboksylgruppe forestres, hvilket medfører tap i antisprutevirkningen. Men endog når det ikke finnes noe overskudd av fettsyremonoester fører forlenget oppvarmning eller oppvarmning til for høy temperatur endog i en kort tid, f. eks. til 150°C, spesielt under redusert tykk, til et tap i antisprutevirkningen. Dette tap er spesielt utpreget jo flere fri hydroksyl- og/eller karboksylgrupper den aktive ester inneholder. For eksempel når ett mol glycerolmonostearat (i form av en teknisk blanding av glycerider som inneholder 70 pst. monoester) bringes til å reagere med 1 mol citronsyre ved 130°C under et trykk på 30 mm, idet en kvelstoffstrøm ledes gjennom væsken, fåes følgende tabell:

Enskjønt det ikke er klart hvilke videre-reaksjoner kan oppstå ved videre eller høy-ere oppvarmning, er det klart at for å hindre tap av aktivitet må opphetningen avbrytes når den primære forestring har funnet sted.

Den tilsvarende eplesyrerester tåler bedre forlenget oppvarmning ved f. eks. 130°C hvis det ikke anvendes redusert trykk.

Det er av interesse å bemerke at en ester dannet fra 1 mol monostearin og 1 mol citronsyre, den nettopp omtalte, som hadde tapt antisprutevirkning ved 10 timers oppvarmning, kan gjenvinne sin aktivitet eller en del av denne ved flere ukers lagring av margarinen som inneholder esteren.

Monoglycerider er meget anvendelige som en komponent som skal forestres for å oppnå de antisprutende blandede estere som anvendes ifølge oppfinnelsen. Enskjønt innvirkningen av lengden av kjeden i fett-syreradikalet eller radikalene og dets umettethetsgrad ikke er meget utpreget, foretrekkes det monoglycerider som er av-ledet fra stearin eller oljesyre og fettsyre-blandinger som er tilgjengelige innen indu-strien for spiselig fett. Hydroksykarbon-syresterene som avledes fra monostearin, er faste stoffer og slike fra monoolein er sterkt viskose væsker.

Navnet monoglycerider anvendes her på de tekniske stoffer som ofte inneholder 35—50 pst. mono-, 30—40 pst. di- og 10— 20 pst. triglycerider, men også for rensede stoffer som ved spesiell behandling har fått en høy konsentrasjon av monoglycerider. De endelige produkter som fåes av sistnevnte som utgangsmaterialer for forestring med polykarbonsyrer, får høyere antisprutende virkninger enn slike som fåes av de såkalte monoglycerider, inneholdende mindre mengder av virkelige monoglycerider. På den annen side kan det fåes tilfredsstillende antispruteestere fra diglycerider ved forestring med hydroksypolykarbonsyrer, men de krever forest-ringstemperaturer over 150°C. En tilfredsstillende ester er f. eks. dannet fra et mol glyceroldistearat og 1 mol citronsyre ved oppvarmning i 1 time ved 155°C. Men under de temperaturforhold som favoriserer for-estringen av diglycerider, er monoglycerider tilbøyelig til å reagere for langt til å vise gode anti-sprutevirkninger.

Bortsett fra hydroksypolykarbonsyrene er aconitsyre og spesielt trikarballylsyre en god syre for å gi polykarbonsyreresten i antispruteesterene som anvendes ifølge oppfinnelsen. Av hydroksypolykarbonsyrene foretrekkes citronsyre som polykarbonsyre-bestanddelen i antispruteesterene.

I stedet for hydroksypolykarbonsyrer kan umettede polykarbonsyrer anvendes for forestring med partielle fettsyreestere såfremt disse kan overføres til hydroksypolykarbonsyrer under betingelser for forestring ved addisjon av vann til dobbelt-binding. Således kan maleinsyreanhydrid ved forestring med en ekvimolekylær mengde monostearin som inneholder 2 pst. vann ved 130°C ved atmosfæretrykk etter i/2 til

1 times oppvarmning gi en blanding med

middelmådig antispruteegenskaper, men

etter 2 til 5y2 times oppvarmning var antisprutevirkningen ganske høy. Etter åtte timers oppvarmning avtok virkningen. Når

fremgangsmåten ble gjentatt med vannfrie

råmaterialer, viste aktiviteten en parallell retning, men maksimum etter 5y2 time var langt lavere. Gode resultater kan også oppnås under forminsket trykk når et vesentlig trykk av vanndamp opprettholdes således at det skaffes en tilstrekkelig vann-konsentrasjon i væsken. Når maleinsyreanhydrid ble erstattet med citrakonsyre, ble det oppnådd tilsvarende resultater.

Den nevnte antisprutevirkning består i at ved stekningen eller bakning i udekket panne unnslipper vannet i margarinen på en rolig måte uten noen små eksplosjoner, således at det oppstår liten eller endog ingen sprutning. Sprutningstap ble målt ved å veie et papirark som holdes i en slik stil-ling at det oppfanger all sprut som for-later pannen, hvor 80 g av den margarin som skal prøves, oppvarmes under stan-dardiserte betingelser over en åpen bren-ner. Lignende prøver er blitt beskrevet an-net sted.

Med visse av de definerte antispruteestere viser margarinen som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og som forøvrig fremstilles på en hvilken som helst vanlig måte, andre ønskelige egen-skaper ved stekning. Mange av de nevnte estere bevirker at overflaten av den smel-tede margarin dekkes av et stabilt fint skum. Hvis margarinen inneholder stoffer som kan danne et brunt sediment ved stekning, bevirker mange av de nevnte estere dannelsen av et finfordelt løst sediment og hindrer utskillelse av store mørke partikler eller flak som har en tendens til å sette seg fast i pannen.

Ved flere av de definerte estere blir således utseendet av margarinfettet etter stekningen slik at det har et klart øvre lag og findelte brunede partikler under. Vanligvis gir citronsyreesterene som anvendes som antisprutemidler, også tilfredsstillende virkninger med hensyn til bruning og skum.

Det er en stor fordel at ifølge oppfinnelsen kan det velges antispruteestere som med sikkerhet ikke medfører noen helse-risiko.

Ifølge oppfinnelsen kan antispruteesterene settes til råmaterialene som anvendes ved fremstilling av margarin, de kan f. eks. settes til oljene eller fettet under avkjøling eller deodorisering, fortrinnsvis når temperaturen ikke lengere er over 100°C, eller de nevnte estere kan innføres på et hvilket som helst trinn ved marga-rinfremstillingen hvor det kan oppnås god fordeling. Det er også mulig å innføre stof-fene som overføres til de aktive estere etter at margarinen er blitt framstillet.

Mengden av de estrene som anvendes i margarinen, varierer med deres sammen-setning, spesielt hvis de antispruteestere som er definert her anvendes i form av blandinger med andre lignende estere som har langt mindre eller ingen antisprutevirkning eller med ureagert utgangsmate-riale. Hvis f. eks. det produkt som fåes ved forestring av teknisk monostearin inneholdende 35 pst. rent monoglycerid med acylert eller ikke-acylert hydroksypolykarbonsyre anvendes, kan det være tilstrekkelig med tilsetning av 0,2 pst. til 0,3 pst., men hvis det anvendes produkter som fåes fra monoglycerid med 90 pst. renhet, kan det være nok med 0,05 pst. eller mindre.

Hvis de definerte estere anvendes sammen med fosfatider, er det ofte tilstrekkelig med prosenter omkring 0,1 pst., men 0j01 til 0,05 pst. kan være tilstrekkelig da det oppnås en utpreget synergistisk virkning med hensyn til hindring eller nedsettelse av sprutetap ved stekning, ved til-setningen ifølge oppfinnelsen av de blandede estere som er angitt og en mengde av samme størrelsesorden av et fosfatid av vegetabilsk, animalsk eller syntetisk opp-rinnelse. Fosfatidet kan renses eller det såkalte lecitin som er utskilt fra vegetabilske oljer, for eksempel soyalecitin, som inneholder rundt regnet 60 pst. fosfatider og 30—40 pst. vegetabilsk olje, kan anvendes. I eksemplene i det følgende er blitt brukt lecitin og alle prosenter av fosfatider i foreliggende beskrivelse refererer seg til fosfatider med ca. 60 pst .renhet.

Den synergistiske virkning ved nærvær av både antispruteestere som angitt

ifølge oppfinnelsen og fosfatider er vist ved tallene ifølge tabellene.

Tallene viser at sprutingen kan un-dertrykkes fullstendig ved bruk av meget lave prosentsatser av fosfatider i nærvær av de blandede estere som er angitt ifølge oppfinnelsen.

Det finnes et optimalt mengdeforhold mellom blandede estere og fosfatider, men det er klart at denne mengde varierer med sammensetningen av de tilsatte estere. Generelt kan det sies at mengden av fosfatid skal være lik eller mindre enn mengden av den blandede ester, f. eks. ca. 30 pst.

Ifølge denne side av oppfinnelsen er en blanding av stoff som omfatter en blandet ester som angitt ifølge oppfinnelsen og en lignende eller mindre mengde av et fosfatid, idet begge er spisbare, bruk-bare som antisprutblanding. Den kan tjene ikke bare som tilsetning til margarin, men også til andre fett som anvendes for stekning under slike betingelser hvor vann fordamper og kan gi anled-ning til sprut eller for sterk skumming. Blandingen kan inneholde andre spisbare bestanddeler av en fet eller oljeaktig na-tur såsom monoglycerider, fett eller olje.

Eksempler.

I. 100 g glycerol-mono-oleat (ca. 50 pst. rent, mindre enn 0,1 pst. fri glycerol) og 15 g citronsyre ble oppvarmet til 120°C under omrøring inntil blandingen var biltt fullstendig homogen (varighet ca. 1 time). Denne blanding viser ennu ikke antispruteegenskaper. Estrene ble holdt videre i 2 til 3 timer ved 130°C under omrøring, mens det ble sendt en kvelstoffstrøm gjennom væsken. Etter innføring av 0,12 pst. av esteren i margarinen sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. soyalecitin, sprutet margarinen ved stekning meget lite og dannet et findelt brunt sediment. Skummet var også tilfredsstillende. II. 100 g glycerol-mono-stearat (57 pst. rent, mindre enn 0,1 pst. fri glycerol) og 30 g diacetylvinsyreanhydrid ble omrørt ved 100—110°C inntil det var oppnådd en oppløsning. Etter 10 minutter hadde inn-holdet av monoglycerider i reaksjonsblandingen avtatt til 19 pst. og syretallet utgjorde 87. Ved dette trinn viser reaksjonsblandingen bare en middelmådig antisprutevirkning. Etter 2 timers videre opphetning til 130°C var syretallet sunket til 76, og monoglyceridinnholdet til 10 pst. Etter innføring av 0,12 pst. av det endelige produkt margarin sammen med 0,1 pst. av glycerolmonostearatet og 0,04 pst. lecitin viste margarinen lignende utmer-kede stekeegenskaper som i eksempel I. III. 100 g glycerol-mono-laurat (ca. 50 pst. renhet) og 30 g acetylcitronsyreanhyd-rid ble oppvarmet til 120°C under omrø-ring inntil blandingen var blitt homogen. Etter. 2 timers videre opphetning til 130°C mens det ble sendt en kvelstoff-strøm gjennom væsken, ble det oppnådd et produkt med meget god antisprutevirkning. Prosentdelen av monoglycerider ved dette trinn var 17 og syretallet 40. Etter tilsetning av 0,12 pst. av denne ester til margarin sammen med 0,1. pst. monostearin og 0,04 lecitin, sprutet margarinen ved stekning overordentlig lite, og det ble dannet et tilfredsstillende sediment. IV. 100 g glycerol-mono-stearat (52 pst. monoglycerider, 0,2 pst. fri glycerol) og 20 g citronsyre ble forestret som beskrevet i eksempel I. Etter 3 timers oppvarmning ved 130°C hadde monoglyceridinnholdet avtatt til 29 pst. Dette produkt, hvorav 0,12 pst. ble satt til margarin sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 lecitin, får margarin til å sprute meget lite ved stekning og det danner et godt brunt sediment. V. 100 g pentaerytritolmonostearat og 48 g citronsyre ble oppvarmet til 120°C under omrøring mens en strøm av kvelstoff ble sendt over væsken inntil citronsyren var praktisk talt fullstendig oppløst. Etter en times videre oppvarmning ved 130°C ble det oppnådd et produkt med et syretall på 130. Etter tilsetning av 0,12 pst. av dette produkt til margarin, sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. lecitin var stekeegenskapene med hensyn til antisprutevirkning, sediment og skum meget tilfredsstillende. VI. 100 g sorbitan-mono-oleat inneholdende 50 pst. monoester og 25 g citronsyre ble oppvarmet til 120°C under omrøring, mens det ble sendt en kvelstoff-strøm gjennom væsken inntil blandingen var praktisk talt homogen. Etter oppvarmning til 130°C i videre 2 timer var syretallet 64. Etter innføring av 0,12 pst. av produktet i margarin, sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. lecitin ble det bemerket en utmerket virkning ved stekning med hensyn til fravær av sprut og sedimentets karakter, mens skumdannel-sen også var god. VII. Idet den forskrift som er angitt i US patent nr. 2 192 907, idet eksempel B ble fulgt, ble det fremstillet en ester fra 3 mol glycerol og 1 mol citronsyre ved

opphetning i 6 timer til 140°—155°C, idet denne ester fremdeles inneholdt ufor-estrede karboksylgrupper. Reaksjonspro-duktet ble behandlet i pyridinoppløsning

i kulden med 1 mol stearoylklorid. Etter isolering av esteren som angitt i det nevnte patent ved ekstrahering med pe-troleter, hadde esteren et syre tall på 65. For en ester som har en fri karboksylgruppe av citronsyre er det beregnet et syretall på 75. Esteren består derfor ikke vesentlig av den fullstendig forestrede citronsyre, for hvilken formelen er gitt i det siterte eksempel B i det nevnte patent, men av citronsyre med en karboksylgruppe forestret med en monostearylrest og en annen karboksylgruppe forestret med en glycerylrest, mens den resterende karboksylgruppe er uforestret.

Margarin hvori det var innført 0,12 pst. av dette produkt sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. pecitin viste meget lave sprutetap og dannet et meget godt sediment. VIII. 100 g renset glyceroldistearat (80 pst. glyceroldistearat, 10 pst. glycerolmonostearat, 10 pst. tristearat) og 34,6 g diacetylvinsyreanhydrid ble omrørt under kvelstoff og oppvarmet til 170°C, idet blandingen ble homogen. Etter 2 timer ved 170°C var syretallet 69, hydroksyltallet 24. Etter innføring av 0,12 pst. av produktet i en margarin, sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. lecitin, viste margarinen ved stekning meget lave sprutetap og et aksépterbart brunt sediment.

IX. 354 g teknisk glycerolmono-oleat (47 pst. glycerol-mono-oleat) og 67 g eplesyre ble omrørt under kvelstoff og oppvarmet til 130°C, inntil blandingen var blitt homogen. Det ble anvendt et redusert trykk på 40 mm og oppvarmning til 130°C fortsatt i 2 timer. Dette fullstendig tørre produkt ble tilsatt 205 g eddiksyreanhydrid og blandingen ble oppvarmet ved 120°C i en time, hvoretter eddiksyren og overskudd av eddiksyreanhydrid ble av-destillert ved forminsket trykk. Produktet, eplesyreester av glycerol mond-oleat, mono-acetat, viste et hydroksytall på 5 og etter innføring av 0,12 pst. i margarin sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. lecitin, viste margarinen ved stekning ingen sprutetap og et godt sediment.

X. En blanding av 60 g aconitsyre og 71 g eddiksyreanhydrid ble oppvarmet i 2 timer ved 90—100°C, hvoretter eddiksyren og resterende eddiksyreanhydrid ble av-destillert under forminsket trykk.

Residuet, aconitsyreanhydrid ble blandet med 124 g rent glycerolmonostearat, og under omrøring i en atmosfære av kvelstoff, oppvarmet til 130°C. Blandingen var ved dette punkt nesten homogen, men ved videre opphetning utskilte det seg et klebrig sediment. Det er klart, at bare en del av aconitsyreanhydridet hadde reagert med glycerol-monostearatet, for å gi den ønskede ester.

Etter innføring av 0,24 pst. av mate-rialet fra det øvre lag i en margarin, sammen med 0,1 pst. monostearin og 0,04 pst. soyalecitin, viste margarinen ved stekning et temmelig lavt sprutetap.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av ikke sprutende margarin, karakterisert ved at det tilsettes en blandet ester av en polyalkohol med tre eller fire hydroksylgrupper, hvorav en er forestret med en fettsyre med 8—24 karbonatomer, og hvor en annen kan være forestret med en fettsyre med 1—24 karbonatomer, og som videre er forestret med ett eller to molekyler av en polykarbonsyre valgt fra gruppen som består av trikarballylsyre, aconitsyre og acylerte eller ikke-acylerte hydroksypolykarbonsyrer, i hvilke polykarbonsyrer minst en karboksylgruppe ikke er forestret, unntatt blandete estere med to acylerte hydroksypolykarbonsyreradikaler hvis sistnevnte radikaler inneholder 4 eller flere acylrester pr. molekyl blandet ester.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at en blandet ester tilsettes hvori en karboksylgruppe av polykarbonsyreresten er forestret med en hydroksylgruppe av en polyalkohol som ikke er forestret ved en annen hydroksylgruppe.

3. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at det tilsettes en blandet partiell ester av citron- eller eplesyre.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1— 3, karakterisert ved at også et fosfatid (for eksempel lecitin) innblandes i margarinen, fortrinnsvis i en mengde som er tilsvarende eller mindre enn mengden av nevnte blandede ester.