NO131809B - - Google Patents

Description

Anordning for fremstilling av profilerte blikk-bånd.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for fremstilling av profilerte blikk-bånd med vilkårlig lengde med langsgående profilering.

Det er kjent maskiner for fremstilling av profilerte blikkbånd med profilering tvers på lengden av båndet. Profillengden er herunder avhengig av valselengden og gitt av denne.

Det er videre kjent mangevalse-maskiner som muliggjør en profilering i lengderetningen for båndet i vilkårlig lengde. Denne maskin og de tilhørende valsesett er dog så dyre at de bare passer for meget store mengder.

En ytterligere ulempe ved de kjente maskiner og anordninger består i at det ikke er mulig å fremstille underskårne profileringer ved trekking.

Underskårne profilbånd er nødvendige

for mange formål og kunne tidligere bare fremstilles på kantbrettemaskiner i be-grensete lengder og med forholdsvis store omkostninger. Foreliggende maskin gjør det imidlertid mulig å fremstille underskårne profileringer uten nevneverdig høy-ere omkostninger.

Lange profilbånd med underskåret profilering muliggjør f. eks. en meget økonomisk fremstilling av takdekker, vegg-og fasade-kledninger, da profilbåndene er gjennomgående uten tverrskjøter fra mønsås til takskjegg eller over hele høy-den av veggen eller fasaden og kan for-bindes med hverandre ved hjélp av en klemmeforbindelse uten skruer. Herved oppnås absolutt tette kledninger.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å

unngå disse ulemper ved de kjente anordninger og å fremskaffe en maskin som bare koster en brøkdel av en valsemaskin av i og for seg kjent type og som tillater fremstilling av underskårne profileringer på vilkårlig båndlengde.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir dette oppnådd ved at den nedre del av matrisen kan beveges hydraulisk eller mekanisk til en regulerbar stopper, mens den øvre del som en enarmet vektstang kan dreies, vippes opp og ved lukking svinges til en fast stopper.

En maskin utformet på denne måte koster bare en brøkdel av det en valsemaskin koster, og matrise-omkostningene er så små at det på økonomisk måte kan profileres så små mengder som noen tonn metallbånd. Med denne nye anordning er det også mulig å fremstille underskårne profileringer på vilkårlige båndlengder.

Matrisene er derved anordnet slik etter hverandre at den bølgete arbeidsspalt i matrisene og på tvers av trekkretningen har stadig større bølgehøyde og tilsvarende mindre bølgebredde enn den foregående matrise.

Det er også viktig at den ene del av en eller flere matriser for fremstilling av underskårne profileringer er forskyvbare i trekkretningen i forhold til den annen del av denne eller disse matriser slik at matrisedelene kan skyves inn i hverandre.

For å sikre god innstillbarhet er det viktig at de egentlige trekkverktøy i matrisene består av flere elementer som er innstillbare i forhold til hverandre tvers på lengderetningen..

Anordningen og utformingen av matrisene er i det hele meget vesentlig. Så-ledes kan matrisene innstilles såvel loddrett som vannrett i forhold til blikkbåndet. De kan være hvelvet konkavt eller konvekst. De kan være anbragt på vibrerende stativer for å nedsette friksjonsmot-standen, og mellom de enkelte matriser kan det være anordnet i og for seg kjente anordninger for varmebehandling for å fjerne spenninger. Videre er det hensiktsmessig at sentreringsanordninger som virker som blikkbåndføringer og som kan være kombinert med smøremiddelfordelere tillater feilfri blikkføring.

Matrisene kan være anordnet på en såkalt trekkbenk. Selve blikkbåndet kan trekkes gjennom disse matriser ved hjelp av en slede som omfatter en klemanord-ning for blikkbåndet og som beveges i lik-het med en tannhulsbane på en tannstang. Det er også mulig å trekke en slik slede ved hjelp av et tau. Ved bruk av vippbare matriser blir alle matrisene vippet opp ved begynnelsen av trekkingen og etter at blikkbåndet har passert de enkelte matriser blir den øvre matrisedel igjen vippet ned.

På vedføyde tegninger er det vist ut-førelseseksempler på anordningen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser skjematisk anordningen av matrisene og sleden, sett forfra. Fig. 2 viser et grunnriss tilsvarende fig. 1. Fig. 2a viser en profil slik som den eksempelvis fremstilles i maskinen. Fig. 3 viser perspektivisk en opptageranordning på sleden. Fig. 3a viser høyde- og bredde-innstillingen ved blikkbåndføringen. Fig. 4 viser sleden med den eksempel-vise opptageranordning og tannstangen sett forfra. Fig. 5 viser en åpnet matrise med hy - draulisk innstilling og stopperstiftene. Fig. 6 viser en matrise som er slått opp. Fig. 7 viser skjematisk og perspektivisk en utførelsesform for en matrise for fremstilling av underskårne profileringer av den art som er vist i fig. 7a. Fig. 8 viser tidsrekkefølgen for defor-meringen ved profileringen. Fig. 9 og 10 viser en ytterligere, spe-siell utførelsesform for trekkbenken i henhold til oppfinnelsen, nemlig i lengdesnitt i fig. 9 mens fig. 10 viser et trekkmatrise-sett i trekkretningen. Fig. 11—14 viser ytterligere eksempler på bølgninger som kan fremstilles ved

hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 15 viser en matrise som dannes av trekkverktøyene som er innstillbare på tvers av trekkretningen.

I fig. 1 og 2 er det vist et blikkbånd 1 som eksempelvis skal gis en profil 3 eller

en profil med underskårne viker 4, slik

som vist i fig. 2. Blikkbåndet 1 blir, sam-men med forrådsrullen 6 understøttet i oljekaret 7 med oljefylling 8 på koniske

trelister 9. Blikkbåndet 1 blir ført over

oljeavstryker- og oljefordelings-valser 10, blikkbåndføringen 11, matrisene 12—17 til opptageranordningen 18 og klemt fast der. Denne opptageranordning 18 er fast anbragt på sleden 19 som bevirker trekkingen når den beveges i retningen for pilen 20.

Fremføringen foregår ved hjelp av tannhjul 21 som løper på tannstengene 22. Den øvre del av den siste matrise, kalibre-ringsmatrisen, 17a kan forskyves vannrett i lengderetningen for fremstilling av underskårne profiler.

Opptageranordningen 18 består av skiver 24 som ligger ved siden av hverandre og overfor hvilke det ligger andre skiver 25. Skivene er lagret eksentrisk på hver sin aksel 26, 27 slik at ved innstilling av tann-hjulene 28, 29 blir enten spalten 30 mellom skivene forstørret slik at blikket kan skyves inn, eller spalten blir forminsket slik som vist, slik at blikket blir presset tilstrekkelig inn til at det kan oppta strekkpåkj enningen.

Den blikkbåndføring som er vist i fig. 3a har en øvre føring 36 og en nedre fø-ring 37. Innstillingen på bredden av båndet foregår ved hjelp av den innstillbare skruespindler 38 som har hver sin stopper 39. Innstillingen1 av retningen for blikkbåndet foregår ved hjelp av skruespinde-len 40 som forskyver alle stopperne 39. Innstillingen på tykkelsen av båndet foregår ved innstilling langs skruespindler 41 ved hjelp av hvilke den øvre føring 36 beveges.

Matrisen selv har profiler 32, 33 som vist i fig. 5 og den øvre del ligger på stop-pere 34, 35 som kan innstilles nøyaktig. Den nedre del kan skyves opp eller ned ved hjelp av et hydraulisk påvirket stem-pel 23. I fig. 6—10 er matrisen vist i åpnet henhv. oppslått tilstand.

Det fremgår også av fig. 6 at matrisene også kan slås opp, idet den øvre del 31 er vist slått opp.

Den matrise 17 som er vist i fig. 7 består av en øvre matrisehalvdel 78 som kan svinges opp om en akse 72, samt en nedre matrisehalvdel 79 som kan forskyves i trekkretningen på skinner 73. Begge matrisehalvdeler består av en bærer hvor-til de to halvdeler 74 og 75 av det egentlige trekkverktøy er festet. Som vist i detalj i fig. 7a er fremspringet på den nedre verk-tøyhalvdel, på grunn av underskjæringen, på sitt bredeste bredere enn åpningen av det tilsvarende spor i den øvre verktøy-halvdel, i alle tilfelle når det innspente bånd fyller arbeidsspalten 76. Av denne grunn kan de to matrisehalvdeler ikke fø-res fra den åpne stilling til den lukkede ved bevegelse i vertikal retning slik til-fellet er for matriser som ikke er underskåret. Ved matriser av den art som er vist i fig. 7 må de to matrisehalvdeler bringes i inngrep med hverandre ved å forskyves sideveis i trekkretningen.

Før trekkingen begynner blir - den nedre matrisehalvdel 79 ført tilbake til den stilling 77 som er vist stiplet i fig. 7 og den øvre matrisehalvdel 78 vippet opp slik at båndet kan føres inn.

Etter at den øvre matrisehalvdel er vippet ned blir den nedre matrisehalvdel, når båndet som har fått en preging av matrisen 16 kommer frem til matrisen 17, forskjøvet i retning av pilen 80 ved at båndet trekkes videre til det vertikale plan gjennom den øvre matrisehalvdel slik at de to matrisehalvdeler griper inn i hverandre og slik at den egentlige arbeidsspalt 76 med underskårne partier dannes. Den nedre matrisehalvdel virker samtidig som kalibrermatrise. Trekkingen fortsettes inntil den ønskede lengde bølgebåndlengde er oppnådd eller til råbåndet er oppbrukt.

Ved den viste matrise 17 er den nedre halvdel 79 forskyvbar. Det ville naturlig-vis også være mulig på analog måte å for-syne den øvre matrisehalvdel med en forskyvbar del slik som antydet i fig. 1 ved den forskyvbare del 17a.

Det skal i alle fall bemerkes at da matrisehalvdelene griper inn i hverandre kan spaltebredden bare innstilles ved riktig dimensjonering av matrisehalvdelene og ikke ved høydeinnstilling av den ene matrisehalvdel i forhold til den annen.

I fig. 8 er båndet 1 i vist utgangstil-stand. Det får så etterhvert i de forskjellige matriser de stadig sterkere utpregete bølginger 47, 48, 49, 50, 51. Det fremgår av tegningen at når bølgehøydene stadig blir større, blir bølgebredden stadig mindre. Det fremgår videre at bredden av båndet avtar tilsvarende tildannelsen av at blikk-kantene så vel som de enkelte bølger ikke er parallelle med hverandre under tildannelsen, men konvergerer. Pa-rallelliteten for blikk-kantene og for bøl-gene inntrer igjen først etter at den siste matrise er forlatt. Ved den fremadskri-dende behandling, som den f. eks. er vist i fig. 8, utsettes metallet for en plastisk deformering, men tykkelsen av båndet hol-der seg praktisk talt konstant. Metallet har en viss elastisitet, slik at det etter at den siste matrise er forlatt går tilbake til en form som er litt mindre sterkt utpreget enn formen for den siste matrise. Det foregår så å si en tilbakefjæring.

Det bånd 1, fig. 9, som skal bølges blir i rulleform lagt i forrådsbeholderen 53 som er delvis fylt med smøremiddel og trukket gjennom deformeringsmatrisene 12—17 ved hjelp av trekkvognen 54 med gripere 55. Vognen, som ruller på skinner 57, blir selv trukket f. eks. ved hjelp av tau 58 som ruller seg opp på trommelen 59. Foran de egentlige deformeringsmatriser 12—17 er det dessuten anordnet en føringsanord-ning 11 som tjener til å sentrere båndet og også kan arbeide som smøremiddelforde-ler. Etter den siste matrise 17 er det anordnet en rette-matrise 61, slik at båndet mellom disse to matriser 11, 61 utsettes for et parallelt strekk og de indre spenninger jevnes ut. Endelig løper det bølgete bånd gjennom to filterstrimler hvor den største del av smøremiddelet blir fjernet. Dette gjenvunne smøremiddel flyter så til et passende tilbakeløpsblikk 63 som fører tilbake til karet 53.

Som vist i fig. 10 har matrisestativet prinsipielt to tverrbjelker 64 og 65 hvor de utskiftbare arbeidsverktøy 66, som dan-ner matrisene, er festet med skruer. Disse arbeidsverktøy består av en innfatning 67 av f. eks. tre, hvor de egentlige trekk-stål 68 er anordnet. Trekkskålene kan være fremstilt helt av stål, eller kan også på den midtre del bestå av hårdt kunstig material, f. eks. plast, herdet tre, resofil osv., idet det dog da er hensiktsmessig å fremstille de deler av stål som er utsatt for friksjonen fra de mere eller mindre skarpe blikk-kanter. For å lette innførin-gen av et nytt bånd er det fordelaktig om den øvre tverrbjelke 64 kan svinge om en akse 69 og slås opp, slik som vist med strekete linjer og i denne hensikt er den forsynt med en motvekt 70. Denne anordning av den øvre tverrbjelke 64 byr også den fordel at arbeidsflatene på matrisen blir lett tilgjengelige for kontroll. Sam-menpressingen av de to matrisehalvdeler kan foregå hydraulisk eller også mekanisk, f. eks. ved hjelp av spindlene 71. Videre er det mulig, fortrinsvis i en av de siste matriser, også på begge båndsider å anbringe en kante-anordning som ikke er vist, f. eks. i form av en kniv eller et valse-par.

Trekkstålene kan, som nevnt, være utformet av to sammenhengende halvdeler. Som allerede nevnt kan det forekomme at den bølging som er oppnådd, på grunn av elastisiteten i båndet ikke nøyaktig tilsvarer bølgingen i den siste matrise og at der-for bredden av det bølgebånd som er oppnådd, alt etter utgangsbåndets egenska-per, kan variere litt og ikke har den verdi som er forutsatt. For å kunne korrigere dette, kan det anvendes en matrise hvis to halvdeler består av flere deler som hver tilsvarer f. eks. en bølgebredde. Ved å forskyve disse deler mot eller fra hverandre kan den pregete bølgebredde endres og korrigeres slik at bølgebåndet tilslutt får den bredde som er forutsatt.

I fig. 11—14 er det vist spesielle bølg-inger som lar seg fremstille ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Et bånd kan også oppvise bølger med forskjellige tverrsnitt og f. eks. få flate kanter eller forsynes med spesielle bølginger i kantene, f. eks. den høyre bølge i fig. 12, som tillater overlapping av blikk-kantene ved montering som kledning eller tekking. Det skal spesielt henvises til det tverrsnitt som er vist i fig. 13 som har svalehaleformete bølger. Slike bølger er bredere ved bun-nen enn ved åpningen og kan åpenbart ikke fremstilles med en valsemaskin av kjent art, men vel ved trekking gjennom tilsvarende formete matriser.

Fig. 15 viser den mulighet at trekk-verktøyene i matrisene består av flere elementer som kan innstilles i forhold til hverandre på tvers av trekkretningen.

Matrisen 17 består av en øvre matrisehalvdel 103 som kan vippes om en akse 81 samt en nedre matrisehalvdel 82 som kan innstilles i høyden. På samme måte som i fig. 10 har hver matrisehalvdel en travers som virker som bærer og som de egentlige utskiftbare trekkverktøy er innsatt i. I motsetning til den utførelsesform som er vist i fig. 10 består imidlertid det øvre og det nedre trekkverktøy av et gjennomgående, sammenhengende stykke 66, men av flere elementer 83—89, henhv. 90—96 som kan forskyves langs traversen, dvs. på tvers av trekkretningen, idet hvert av disse elementer tilsvarer en halv bølgelengde.

Fig. 15 viser to innstillingsmuligheter for de enkelte verktøyelementer. Den øvre matrisehalvdel er vist i snitt. Traversen for denne matrisehalvdel omfatter et spor 97 hvor elementene 83—89 er anbragt. Det

midtre element 86 holdes fast og ikke forskyvbart ved hjelp av en stift 98. De ytterligere elementer 83-—85 og 87—89 er deri-mot forskyvbare i sporet 97. Innstillingen av de enkelte elementer skjer ved hjelp av en spindel 99 som på den ene halvdel har høyregj enger og på den annen halvdel har venstregj enger, idet gjengestigningen øker fra element til element regnet fra midten av matrisen slik at elementene 83—89 ved dreining av spindelen 99 blir jevnt fordelt i sporet 97.

Den nedre matrisehalvdel er vist i opp-riss, og viser en annen noe enklere inn-stillingsmulighet for de enkelte elementer. Elementene 90—96 er forskyvbart anordnet i et spor 100 i traversen. Veggen i dette spor er forsynt med langsgående slisser 101, hvorigjennom skruer 102 kan skrues inn -i de enkelte elementer for at disse skal festes til veggen i sporet. Innstillingen eller forskyvningen av elementene 90—96 er lett og enkel å gjennomføre ved midlertidig å løse skruene 102. Som beskre-vet ovenfor i forbindelse med fig. 10 tjener en slik matrise med innstillbar bølge-lengde fortrinnsvis som rettematrise og er anordnet på slutten av matriserekken. Det er imidlertid ikke utelukket å anordne flere slike matriser etter hverandre.

Det skal også bemerkes at de bølgefor-mer som er vist i fig. 11—14 er lette å fremstille.

Det har vist seg at ved kapping av båndet, hvorunder lengder på over hund-rede meter uten videre er mulig, vil en-dene av disse avsnitt på grunn av de indre spenninger ha tilbøyelighet til å bre seg ut under lett avflating av bølgene. Dette kan unngås ved at det i tilslutning til den kileformete trekking også foretas en pa-rallelltrekking, idet båndet etter å ha forlatt de matriser som frembringer bølgene også blir trukket gjennom minst en rette-matrise som har praktisk talt samme indre profil som den siste trekk-matrise.

Herunder er det alltid av vesentlig be-tydning at hele anordningen, som kan be-tegnes trekkbenk, har flere trekkmatriser som er anordnet etter hverandre og hvis arbeidsspalte, som er bølget tvers på trekkretningen, alltid har en større bølgehøyde og en tilsvarende mindre bølgebredde enn den foregående matrise.

Foreliggende oppfinnelse kan benyt-tes på alle de områder hvor det er ønske-lig å fremstille bølget blikkbånd ved trekking gjennom profilverktøy.

Muligheten til mellom de enkelte matriser å anordne varmebehandlingsanord-ninger for å fjerne spenninger gjør det også mulig å fremstille de vanskeligste

profiler.

Selvsagt kan det i stedet for blikk-bånd også bearbeides kunststoffbånd, idet

det herunder eventuelt treffes spesielle

ekstra foranstaltninger, f. eks. varmebe-handlinger mellom matrisene, stedvis vibrerende matriser og andre midler.

Claims (10)

1. Anordning for fremstilling av lengde-bølgete bånd ved trekking av et bånd

gjennom flere trekk-matriser som er anordnet etter hverandre, karakterisert ved at den nedre del (79) av matrisene (12— 17) kan beveges hydraulisk eller mekanisk til en regulerbar stopper, mens den øvre del (31, 78) som en enarmet vektstang kan dreies, vippes opp og ved lukking svinges til en fast stopper.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den ene del (75) av en eller flere matriser for fremstilling av underskårne profileringer er forskyvbare i trekkretningen i forhold til den annen del av denne eller disse matriser slik at matrisedelene kan skyves inn i hverandre.

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de egentlige trekkverktøy (68) i matrisene (12—17) består av flere elementer som er innstillbare i forhold til hverandre tvers på lengderetningen.

4. Anordning som angitt i påstand 1,karakterisert ved at en eller flere matriser er innstillbare loddrett ut fra planet for de øvrige matriser.

5. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de enkelte matriser (12—17) er innstillbare vannrett i forhold til hverandre for å rette ut blikkbåndet (1).

6. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en eller flere matriser er hvelvet konkavt eller konvekst.

7. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at matrisene er anbragt på vibrerende stativer for å nedsette frik-sjonsmotstanden.

8. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det foran de første matriser (12) er anordnet en blikkbånd-føring (11) som virker som sentreringsan-ordning, som kan innstilles loddrett og vannrett, og som kan innstilles på ved-kommende båndbredde.

9. Anordning som angitt i påstand 8, karakterisert ved at sentreringsanordnin-gen er kombinert med en smøremiddelfor-deler (10).

10. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det mellom de enkelte matriser er anordnet i og for seg kjente anordninger for varmebehandling for å fjerne spenninger.