NO132151B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsens gjenstand er stabile oppløsninger eller dispersjoner til appretering av tekstiler, spesielt til filtfast-gjøring av ull, omfattende organiske oppløsningsmidler, vann og omsetningsprodukter av epoksyder, di- eller polybasiske organiske karboksylsyrer og aminer, hvilke oppløsninger eller dispersjoner har en pH i området 2 til 8, idet oppløsningen eller dispersjonen er karakterisert ved at de er erholdt ved omsetning av: a) a') et epoksyd som pr. molekyl inneholder minst to epoksygrupper, hvilke epoksyder er flytende ved værelsestemperatur og avledet fra flerverdige fenoler resp. polyfenoler, og a") en organisk karboksylsyre som inneholder minst to karboksylgrupper pr. molekyl, og eventuelt a"') en minst toverdig alifatisk alkohol, idet ekvivalent-forholdet mellom epoksygrupper og syregruppper ut-gjør 1:0,1 til 1:0,8, og b) b') et amin med minst to aminogrupper, idet aminogruppene hver har minst et hydrogenatom bundet til nitrogen,

eller

b") et omsetningsprodukt av komponent b') med et epoksyd som pr. molekyl inneholder minst to epoksygrupper,

og idet ekvivalentforholdet mellom til aminnitrogen

bundet hydrogen og epoksygrupper utgjør 3=1 til 11:1, idet ekvivalentforholdet mellom epoksygrupper a) og til aminnitrogen bundet hydrogen b) utgjør 1:2 til 1:10, omsetningen er foretatt i et organisk oppløsningsmiddel, og idet reaksjonsblandingens pH senest etter avsluttet omsetning er regulert ved tilsetning av en syre.

Det er kjent omsetningsprodukter av epoksyder, flerbasiske syrer og polyaminer, f.eks. fra fransk patent nr. 990.072.

Patentet omtaler fremstilling av herdbare harpikser som finner anvendelse som lakkråstoffer.

Mengdeforholdene for de enkelte komponenter til fremstilling av lakkråstoffet er følgende:

Sluttproduktet inneholder altså et overskudd av epoksygrupper sammenlignet med aminogrupper• Produktene er lakkråstoffer som må herdes for å få sluttproduktene.

I motsetning til dette inneholder reaksjonsproduktene ifølge oppfinnelsen et overskudd av aminogrupper i forhold til epoksygrupper, idet ekvivalentforholdet mellom epoksygrupper og til aminonitrogen bundet hydrogen utgjør 1 : 2 til 1 : 10. Omsetnings-" produktene inngår dessuten som bestanddeler i oppløsninger eller dispersjoner som skal anvendes til appretering av tekstiler.

Fra norsk søknad nr. 323V69 er det kjent stabile opp-løsninger eller dispersjoner av omsetningsprodukter av epoksyd og polyamid. I relasjon til denne søknad gåes det ved oppfinnelsen frem forskjellig og det anvendes andre utgangsprodukter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fører altså ved sammenlignbare reaksjonskomponenter på grunn av forskjellig mengde-forhold til forskjellige sluttprodukter med forskjellige egenskaper og annet anvendelsesformål. Det er tidligere verken kjent omsetningsproduktene fremstillet ifølge oppfinnelsen eller deres anvendelsesformål. Fortrinnet ved foreliggende fremgangsmåte ligger fremfor alt i berikningen av teknikken med nye produkter for fremfor alt filtfastgjøring av ull og det er overraskende at det under anvendelse av andre utgangsprodukter oppnås produkter med lignende egenskaper. Anvendelsen av omsetningsproduktene ifølge oppfinnelsen som filtfast-gjøringsmiddel for ull er ikke nærliggende i forhold til det som tidligere er kjent.

Epoksydene a') hvorav komponent'a) fåes, er flytende ved værelsestemperatur, dvs. ved 15 til 25°C og avleder seg fra flerverdige fenoler reps. polyfenoler, som resorcinol, fenol-formal-dehyd-kondensasjonsprodukter av typen resoler eller novolakker. Spesielle bisfenoler som bis-(4-hydroksyfenyl)-metan og fremfor alt 2,2-bis-(4'-hydroksyfenyl)-propan foretrekkes som utgangsforbindelser til fremstilling av epoksydene.

Spesielt skal det her nevnes epoksyder av 2,2-bis-(4'-hydroksyfenyl)-propan, som har et epoksydinnhold på 3.,8 til 5,8 epoksygruppeekvivalenter/kg, fortrinnsvis imidlertid minst 5 epoksy-eruDDeekvivalenter/ke oe som tilsvarer formel

hvori z betyr et gjennomsnittstall i verdi fra 0 til 0,65. Slike epoksyder fåes ved omsetning av epiklorhydrin med 2,2-bis-(4'-hydroksy-fenyl)-propan. Som godt egnede komponenter a") har vist seg alifatiske, etylenisk umettede di- eller trimere fettsyrer, alifatiske dikarboksylsyrer med 2 til 10 karbonatomer eller aromatiske dikarboksylsyrer. Blant dikarboksylsyrer foretrekkes alifatiske dikarboksylsyrer med 4 til 10 karbonatomer, eller monocykliske aromatiske dikarboksylsyrer. Som alifatiske dikarboksylsyrer er fremfor alt alkylendikarboksyl-syrer med 4 til 10 karbonatomer av interesse, som f.eks. ravsyre, adipinsyre, azelainsyre eller sebacinsyre. Som alifatiske dikarboksylsyrer kommer også i betraktning oksalsyre, fumarsyre eller malein-syre. Foretrukne aromatiske dikarboksylsyrer er benzendikarboksy1-syrer, som ftal- eller tereftalsyre.

Dikarboksylsyrer som maleinsyren eller ftalsyren om-settes fortrinnsvis som syreanhydrider med komponent a')»

Som komponent a") kan også anvendes alifatiske etylenisk umettede di- til trimere fettsyrer. Fortrinnsvis fremstilles omsetningsproduktene a) herved av epoksydene a') og alifatisk umettede di-- til trimere fettsyrer a") som avleder seg fra monokarboksylsyrer med 16 til 22 karbonatomer. Disse monokarboksylsyrer er fettsyrer med fortrinnsvis 2 til 5 etylenisk umettede bindinger. Representant-er for denne klasse av syrer er f.eks. hiragonsyre, eleostearinsyre, licansyre, arachidonsyre, clupanodonsyre, og spesielt linol- og linolensyre. Disse fettsyrer kan fremstilles fra naturlige oljer hvor de fremfor alt forekommer som glycerider.

De ifølge oppfinnelsen anvendte di- til trimere fettsyrer a") fåes på kjent måte ved dimerisering av monokarboksylsyrer av angitte type. De såkalte dimere fettsyrer har alltid et innhold av trimere og et mindre innhold av monomere syrer.

Spesielt egnet som komponent a") er di- til trimeriserte linol- eller linolensyrer. De tekniske produkter av disse syrer inneholder vanligvis 75 til 95 vekt$ dimer syre, 4 til 25 vekti trimer syre og ét spor inntil 3% monomer syre. Molforholdet mellom dimer og trimer syre utgjør følgelig ca. 5:1 til 36:1.

Omsetningen av komponent a') med komponent a") foregår hensiktsmessig ved 110 til l60°C, fortrinnsvis 150°C.

Forholdet mellom epoksyder a<1>) og syrer a") er i komponent a) ifølge oppfinnelsen valgt således at det anvendes et overskudd av epoksyder, således at det på hver karboksylgruppe av syren kommer mer enn en epoksygruppe. Omsetningensproduktene a) inneholder således epoksyendegrupper. Ved oppfinnelsen skal mengden av komponent a') og a") fastlegges således at det foreligger et ekvivalentforhold på 1 epoksygruppe til 0,1 til 0,8 syregrupper, dvs. epoksydmengden som tilsvarer en epoksygruppeekvivalent, om-settes med 0,05 til 0,98 mol dimer syre eller dikarboksylsyre.

Eventuelt kan det ved fremstilling av omsetningsproduktet a) dessuten medanvendes en tredje komponent a"' 1. Det dreier seg ved denne komponent a"') om alifatiske alkoholer som minst har to hydroksylgrupper. Som eksempler kan nevnes etylenglykol, dietylenglykol eller alkylendioler, f.eks. 1,4-butandiol. Vanligvis gåes det ved medanvendelse av en komponent a"') frem således at alkoholene anvendes i en slik mengde at hydroksylgruppe-ekvivalenten maksimalt tilsvarer likt den anvendte syres syregruppeekvivalent. Ekvivalentforhold fra 1:0,1 til 1:0,8 i omsetningsproduktet a) refererer seg da til forholdet epoksygrupper til syre- og hydroksylgrupper.

De diaminer som skal anvendes som komponent b') kan være alifatiske, cykloalifatiske, heterocykliske eller aromatiske. De har fortrinnsvis minst en primær aminogruppe, b') skal ha minst en aminogruppe, hvor hver har minst et hydrogenatom bundet til nitrogen. Som egnede heterocykliske eller aromatiske aminer kommer f.eks. på tale piperaziner som N,N'-bis-(3-aminopropyl)-piperazin, eller fenylaminer, som bis-(3-metyl-4-aminofenyl)-metan. Det foretrekkes imidlertid diprimære alifatiske eller cykloalifatiske aminer som komponent b').

Som alifatiske aminer egner seg fremfor alt polyaminer som dietylentriamin, trietylentetramin eller tetraetylenpentamin, altså aminer med formel

hvor n er lik 1, 2 eller 3.

I tilfelle av aminblandinger kan n også ha en ikke heltallet gjennomsnittsverdi, f.eks. mellom 1 og 2.

Som cykloalifatiske aminer egner seg fremfor alt diprimære, cykloalifatiske diaminer som foruten de to aminnitrogenatomer bare inneholder karbon og hydrogen, som har en mettet 5- eller 6-ledde.t karbocyklisk ring, en til et ringkarbonatom bundet F^N-gruppe og en til et annet ringkarbonatom bundet I^N-CI^-gruppe.

Som eksempler på slike aminer skal det nevnes 3,5,5-trimetyl-l-amino-3-aminomety1-cykloheksan eller l-amino-2-amino-metyl-cyklopentan.

Aminet (komponent b')) kan anvendes for seg alene eller som omsetningsprodukt b") med et epoksyd som komponent b) til fremstilling av det endelige produkt. Til fremstilling av omsetningsproduktet b") kan det anvendes de samme epoksyder a') som anvendes til fremstilling av komponent a). Da ekvivalentforhold mellom til aminnitrogenbundet hydrogen og epoksygrupper i komponent b") utgjør 3:1 til 11:1, er aminogruppene alltid i overskudd, og i amin-epoksyd-omsetningsproduktet b") kan det ikke påvises epoksygrupper. Da ekvivalent-forholdet epoksygrupper til aminnitrogen bundet hydrogen er fra 1:2 til 1:10 i sluttproduktet av komponentene a) og b), har de til fremstilling av komponentene b") anvendte epoksyder ingen innvirkning.

Som organiske oppløsningsmidler, i hvis nærvær omsetningen av komponentene a) og b) forløper, kommer i første rekke i betraktning vannoppløselige organiske oppløsningsmidler, nemlig hensiktsmessig slike som er vilkårlig blandbare med vann. Som eksempler skal nevnes dioksan, isopropanol, etanol og metanol, etylenglykol-n-butyl-eter (= n-butylglykol), dietylenglykolmonobutyleter.

Dessuten er imidlertid også mulig å gjennomføre omsetningen i nærvær av <y>annuoppløselige organiske oppløsningsmidler, f.eks. i hydrokarboner som bensin, benzen, toluen, xylen; halogen-erte hydrokarboner som metylenklorid, metylenbromid, kloroform, tetraklorkarbon, etylenklorid, etylenbromid, s-tetrakloretan og fremfor alt trikloretylen.

Omsetningen utføres således at det oppstår i vann opp-løselige eller dispergerbare polyaddisjonsprodukter, idet man ved hjelp av syretilsetning, senest etter omsetningens avslutning, sørger for at en med vann fortynnet prøve av reaksjonsblandingen har en pH-verdi på 2 til 8, fortrinnsvis fra 5 til 7. Hertil benytter man f.eks. uorganiske eller organiske syrer, fortrinnsvis lett flyktige organiske syrer som maursyre eller eddiksyre. Videre er det hensiktsmessig å arbeide ved temperaturer på maksimalt 80°C, f.eks.

ved 45 til 70°C. De således dannede med syrer blandede og hensiktsmessig med et organisk oppløsningsmiddel eller fortrinnsvis med vann til et innhold fra 10 til 30% omsetningsprodukt innstilte oppløs-ninger eller dispersjoner utmerker seg ved høy bestandighet, dvs.

er lagringsdyktige flere uker uten å forandre seg.

Oppløsningene eller dispersjonene kan anvendes til appretering av tekstiler. Spesielt egner de seg til filtfastgjøring av ull, idet man impregnerer ullen med et vandig bad hvortil man har satt oppfinnelsens produkt, og hvis ønsket, ytterligere tilsetninger som fukte-, dispergeringsmiddel og/eller syre. Deretter tørkes og det foretas en behandling ved forhøyet temperatur. Det er spesielt fordelaktig å farve og filtfastgjøre ull ved en fremgangsmåte hvor man etter hverandre i vilkårlig rekkefølge farver etter opptrek-ningsmetoden, og behandler den ved temperaturer fra 35-til 100°C

og en pH-verdi fra 3 til 9 med en tilberedning ifølge oppfinnelsen. Parving og filtfastgjøring kan derved kombineres på enkel måte og gjennomføres i samme apparatur uten at ullen tas ut fra apparaturen mellom de to prosesser.

Man kan foreta farving på vanlig i og for seg kjent

måte med ønskelige for ull anvendbare farvestoffer, f.eks. sure ull-farvestoffer, 1:1- eller 1:2-metallkompleksfarvestoffer eller reaktiv-farvestoffer. Likeledes kan man anvende de ved farving av ull vanlige tilsetninger, som svovelsyre, eddiksyre, natriumsulfat, ammoniumsulfat, og egaliseringsmiddel, idet det som egaliseringsmiddel fremfor alt kommer i betraktning polyglykolforbindelser av høyere alifatiske aminer, som eventuelt kan være kvaternært og/eller forestret ved hydroksylgruppene med flerbasiske syrer.-

Badet som skal anvendes til filtfastgjøring inneholder ved siden av tilberedningen av polyaddisjonsproduktet dessuten den for innstilling av det sure medium nødvendige syremengde. Fortrinnsvis arbeides imidlertid i svakt alkalisk område ved pH-verdier fra ca. 8 til 9> idet det til badet settes ammoniakk eller alkalisk rea-gerende salter, f.eks. trinatriumfosfat. Videre kan det dessuten anvendes andre salter. åpm natriumsulfåt, "ammoniumsulfat eller ha-triumtiosulfat. Badene kan imidlertid dessuten også inneholde andre vanlige tilsetninger som mykgrepmidler eller blekemidler, f.eks. hydrogenperoksyd.

Mengden av omsetningsproduktet ifølge oppfinnelsen, oppløsningsmiddel og vann ikke innberegnet, referert til ullvekt, utgjør hensiktsmessig 0,5 til 5%• Som nevnt arbeider man ved temperaturer fra 35 til 100°C og trenger herved for en sterk til praktisk talt fullstendig fiksering av polyaddisjonsproduktet for det meste mellom 20 og 80 minutter.

De to prosessers rekkefølge er vilkårlig, vanligvis

er det fordelaktig først å farge, og deretter å gjøre filtfast.

Ved anvendelse av en tilberedning ifølge oppfinnelsen

i kombinasjon med et aminoplastforkondensat på tekstiler, spesielt bomull, oppnås en vaskebestandig "Soil-Release"-effekt. Det er også ved appretering med tilberedninger ifølge oppfinnelsen mulig å gjøre tekstiler strykefrie.

Videre blir ved hjelp av tilberedninger som inneholder de foreliggende omsetningsprodukter, fargestoffer, spesielt reaktiv-fargestoffer godt fiksert på tekstiler, spesielt ull, hvilket kommer til uttrykk ved en forbedret svetteekthet. Videre forbedrer appreteringer med de foreliggende omsetningsprodukter også de me-kaniske egenskaper, f.eks. rivfasthet, bruddutvidelse, skrubbefast-het, tensens til "pilling" for det behandlede tekstilmateriale.

Ved prosenter i de følgende fremstillings forskrifter og eksempler, og i beskrivelsen dreier det seg om vektprosenter. Fremstillingsforskrifter.

A. 220 g (1,15 epoksydgruppeekvivalent) av et av 2,2-bis-(4'-hydroksyfenyl)-propan og epiklorhydrin dannet epoksyd oppvarmes sammen med 44 g dimerisert linolsyre (0,157 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalentvekt på 238 og et syretall på 0.

B. 220 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1,15 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 88 g dimerisert linolsyre (0,314 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 408 og et syretall på 0.

C. 110 g av et epoksyd ifølge forskrift A (0,576 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 88 g dimerisert linolsyre (0,31* syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydgruppeekvivalentvekt på 758 og et syretall på 3. D. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 196 g dimerisert linolsyre (0,7 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalentvekt på 1550 og et syretall på 2. ;E. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 29,2 g adipinsyre (0,4 syreekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 427 og et syretall på 0. ;F. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 14,6 g adipinsyre (0,2 syreekvivalent) og 9 g 1,4-butandiol (0,2 hydroksylgruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et høytvisr køst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 302 og et syretall på 0. ;G. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 37,6 g azelainsyre (0,4 syreekvivalent) i 2 timer under omrøring ved 150°C indre temperatur. Man får et høyviskøst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 430 og et syretall på 0. ;H. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 9»8 g maleinsyreanhydrid (0,2 syreekvivalent) under omrøring i 3 timer ved 100°C indre temperatur. Man får et høyviskøst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 244 og et syretall på 0. ;J. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 5,9 g ravsyre (0,1 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et viskøst klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 26l og syretall på 0. ;K. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 8,3 g tereftalsyre (0,1 syreekvivalent) i 12 timer ved 180°C. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydekvivalentvekt på 297 og et syretall på 0. L. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 147 g av en blanding av 75% dimerisert og 25% trimerisert linolsyre (0,5 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydekvivalentvekt på 804 og et syretall på 2. M. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 144 g av en blanding av 78% dimerisert og 22% trimerisert linolsyre (0,5 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydgruppeekvivalent på 865 og et syretall på 1. ;N. 191 g av et epoksyd ifølge forskrift A (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 153 g av en blanding av 83% dimerisert og 17% trimerisert linolsyre (0,535 syregruppeekvivalent) ;i 2 timer ved 150°C. Man får et høyviskøst, klart produkt med en epoksydgruppeekvivalentvekt på 789 og et syretall på 1. ;0. 196 g av et epoksyd av 2,2-bis-(4'-hydroksy-fenyl)-propan og epiklorhydrin (1 epoksydgruppeekvivalent) oppvarmes sammen med 6,2 g etylenglykol (0,2 hydroksylgruppeekvivalent) og 11,8 g ravsyre (0,2 syregruppeekvivalent) under omrøring i 2 timer ved 150°C indre temperatur. Man får et middelviskøst, klart produkt med.en epoksydgruppeekvivalent på 364 og et syretall på 7. Eksempel 1. ;75,8 g av et epoksyd fremstilt ifølge forskrift C ;(0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det under om-røring i løpet av 30 minutter dryppe til en oppløsning av 13,72 g dietylentriamin (0,67 aminogruppeekvivalent) i 14 g n-butylglykol. 40 minutter etter avsluttet tildrypping er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:20). Nå tilsetter man 13 g iseddik og 244 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrstoffinnhold utgjør 20% og hvis pH-verdi utgjør 7,0. Eksempel 2. ;75,8 g av et epoksyd fremstilt ifølge forskrift C ;(0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes ved 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 15 minutter tildryppe en oppløsning av 14,6 g trietylentetramin ;(0,6 aminekvivalent) i 15 g n-butylglykol, 30 minutter deretter ;er en prøve klar oppløselig i iseddik/vann (1:20). Nå tilsetter man 12 g iseddik og 247 g vann (avionisert) og omrøres til avkjøling. ;Man får en klar oppløsning, hvis tørrstoffinnhold utgjør 20% og ;hvis pH-verdi er 6,8. ;Eksempel 3. ;75,8 g av et epoksyd fremstilt ifølge .forskrift C ;(0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes ved 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 15,1 g tetraetylenpentamin (0,56 aminekvivalent) i 15 g n-butylglykol. 45 minutter deretter er en prøve klar oppløselig i iseddik/vann (1:20). Nå tilsetter man 12 g iseddik og 250 g avionisert vann og omrøres til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold utgjør 20% og hvis pH-verdi er 6,6. ;Eksempel 4. ;75,8 g av et epoksyd, fremstilt ifølge forskrift C ;(0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 40 minutter tildryppe en oppløsning av 34 g l-amino-3-amino-metyl-3,5,5-trimetyl-cykloheksan (0,8 aminekvivalent) i 34 og n-butylglykol. ~ b\ time deretter er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:12). Nå tilsetter man 24 g iseddik og 302 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold utgjør 20% og hvis pH-verdi utgjør 5,4. ;Eksempel 5. ;434 g (2,55 mol) l-amino-3-aminometyl-3,5,5-trimetylcykloheksan has i et omrøringskar og oppvarmes under nitrogen ved 100°C. Under omrøring tilsettes 191 g (1 epoksydgruppeekvivalent) ;av et av 2,2-bis-(4'-hydroksyfenyl)-propan og epiklorhydrin dannet epoksyd i løpet av 3o minutter, idet reaksjonstemperaturen holdes mellom 110 og 120°C. Etter ytterligere 30 minutter ved 110 til 120°C tilsettes 625 g n-butylglykol. Etter avkjøling under omrøring får man en middelviskøs klar oppløsning. Denne oppløsnings amino-gruppeinnhold utgjør 3,73 ekvivalenter/kg. ;53,6 g (0,2 aminekvivalenter) av den således dannede oppløsning oppvarmes til 55°C indre temperatur. ;Deretter lar man det i løpet av 1 time tildryppe 37,6 g av et epoksyd ifølge forskrift C (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløst i 30 g n-butylglykol. 40 minutter deretter er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:15). Nå tilsetter man 12 g iseddik og 178 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning med et tørrinnhold på 20% og en pH-verdi på 5,7. Eksempel 6. 50 g av et omsetningsprodukt av epoksyd (ifølge eksempel 5) og dietylentriamin med en aminekvivalentvekt på 250 (0,2 aminekvivalent) oppløses i 50 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. I løpet av 30 minutter lar man det tildryppe en oppløs-ning av 37,6 g (0,05 epoksydgruppeekvivalent) av et epoksyd ifølge forskrift C i 30 g n-butylglykol. 40 minutter deretter er en prøve klar oppløselig i iseddik/vann (1:25). Nå tilsetter man 8,8 g iseddik og 224 g vann og omrører til avkjøling. Man får en klar opp-løsning hvis tørrinnhold er 20% og pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 7. ;47,6 g av et epoksyd ifølge forskrift A (0,2 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 48 g n-butylglykol og oppvarmes til 55°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 25 minutter tildryppe 29,2 g trietylentetramin (1,2 aminekvivalenter) oppløst i 30 g n-butylglykol. 35 minutter deretter er en prøve klart opp-løselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 27 g iseddik og 199 g avionisert vann og omrøres til avkjøling. Man får en klar oppløsning med et tørrinnhold på 20% og en pH-verdi på 7,0. Eksempel 8. ;40,8 g av et epoksyd ifølge forskrift B (0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 40 g n-?butylglykol og oppvarmes til 56°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 14,6 g trietylentetramin (0,6 aminekvivalent) og 15 g n-butylglykol. 30 minutter deretter er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:11). Nå tilsetter man 13,8 g iseddik og 150 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. Eksempel 9. ;53,6 g (0,2 aminekvivalenter) av den i eksempel 5 omtalte aminoforbindelse (50%-ig oppløsning i n-butylglykol) oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe 20,4 g av et epoksyd ifølge forskrift B (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløst i 20 g n-butylglykol. 60 minutter deretter en en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 16 g iseddik og 150 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning, hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 10. ;77,5 g av et epoksyd ifølge forskrift D (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 78 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Nå lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 7,3 g trietylentetramin (0,3 aminekvivalenter) og 8 g n-butylglykol. 45 minutter deretter en en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:40). Nå tilsetter man 5 g iseddik og 238 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. Eksempel 11. ;75,8 g av et epoksyd ifølge forskrift C (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 25 minutter tildryppe 11 g trietylentetramin (0,45 aminekvivalenter) oppløst i 11 g n-butylglykol. 60 minutter deretter er en prøve klart oppløse-lig i iseddik/vann (1:38). Nå tilsetter man 9 g iseddik og 24l g avionisert vann og omrøres til avkjøling. Man får en klar oppløs-ning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 6,8. ;Eksempel 12. ;75,8 g av et epoksyd ifølge forskrift C (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 76 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Nå lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe 7,55 g tetraetylenpentamin (0,28 aminekvivalenter) oppløst i 8 g n-butylglykol. Etter 80 minutter er en prøve klart oppløse-lig i iseddik/vann (1:25). Nå tilsetter man 6 g iseddik og 233 g vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning, hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 6,0. ;Eksempel 13. ;21,35 g av et epoksyd, fremstilt ifølge forskrift E (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 21;>35 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man i løpet av 25 minutter det tildryppe en oppløsning av 7,55 g tetraetylenpentamin (0,28 aminekvivalenter) i 8 g n-butylglykol. 35 minutter etter avsluttet tildrypning er en prøve klart oppløselig i iseddik/ vann (1:12). Nå tilsetter man 6,7 g iseddik og 76 g avionisert vann og omrører videre til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 14. ;21,35 g av et epoksyd fremstilt ifølge forskrift E ;(0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 21,35 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 40 minutter tildryppe 17 g l-amino-3-aminomety1-3,5,5~ trimetylcykloheksan (0,4 aminekvivalenter) i 17 g n-butylglykol. 40 minutter etter avsluttet tildrypning er en prøve klar oppløselig i iseddik/vann (1:20). Nå tilsetter man 10,4 g iseddik og 104 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløs-ning hvis tørrinnhold utgjør 20% og hvis pH-verdi er 7,0. Eksempel 15. ;30,2 g av et epoksyd, fremstilt ifølge forskrift F ;(0,1 epoksydgruppeekvivalent) oppløses i 30,2 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 35 minutter tildryppe en oppløsning av 13,7 g dietylentriamin (0,67 aminekvivalenter) i 14 g n-butylglykol. 30 minutter etter avsluttet tildrypning er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann, (1:10). Nå tilsetter man 14,7 g iseddik og 114 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en tyntflytende oppløsning, hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 16. ;30,2 g av et epoksyd ifølge forskrift F (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 30,2 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 35 minutter tildryppe en oppløsning av 14,6 g trietylentetramin (0,6 aminekvivalenter) i 15 g n-butylglykol. 45 minutter etter avsluttet tildrypning er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 14 g iseddik og 118 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar, tynnflytende oppløsning hvis tørrinn-hold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 17. ;30,2 'g av et epoksyd fremstilt ifølge forskrift F (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 30,2 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 25 minutter tildryppe en oppløsning av 15,1 g tetraetylenpentamin (0,56 aminekvivalenter) og 15 g n-butylglykol. 25 minutter etter avsluttet tildrypping er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 13,8 g iseddik og 118 g avionisert vann og omrøres til avkjøling. Man får en tynnflytende, klar oppløsning, hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 18. ;^34 g (2,55 mol) l-amino-3-aminometyl-3,5,5-trimetylcykloheksan has i et rørekar og oppvarmes under nitrogen til 100°C. Under omrøring tilsettes 191 g (1 epoksydgruppeekvivalent) av et ;av 2,2-bis-(4'-hydroksyfeny1)-propan og epiklorhydrin dannet -epoksyd i løpet av 30 minutter, idet reaksjonstemperaturen holdes mellom 110 og 120°C. Etter ytterligere 30 minutter ved 110 til 120°C tilsettes 625 g n-butylglykol. Etter avkjøling under omrøring får man en middelviskøs,"klar oppløsning. Aminogruppeinnholdet av denne oppløsning utgjør 3,73 ekvivalenter/kg. ;53,6 g (0,2 aminekvivalenter) av den således dannede oppløsning oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man i løpet av 30 minutter tildryppe 30,2 g av et epoksyd ifølge forskrift F (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløst i 30,2 g n-butylglykol. En time etter avsluttet tildrypning er en prøve klart opp-løselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 10,4 g iseddik og 114 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 19. ;14,6 g trietylentetramin (0,6 aminekvivalenter) oppløses i 25 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 35 minutter tildryppe en oppløsning av 43 g epoksyd ifølge forskrift G (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) i 43 g n-butylglykol. 2\ time etter avsluttet tildrypning er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 15,6 g iseddik og 143 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. Eksempel 20. ;53,6 g (0,2 aminekvivalenter) av en aminoforbindelse ifølge eksempel 18 oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man i løpet av 20 minutter tildryppe 12,2 g av et epoksyd, fremstilt ifølge forskrift H (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) oppløst i 12,2 g n-butylglykol. 2 timer deretter er en prøve klart oppløse-lig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 20 g iseddik og 140 g avionisert vann og omrører til avkjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 21. ;40 g N,N'-bis-(3-aminopropyl)-piperazin (0,8 aminekvivalent) oppløses i 40 g n-butylglykol og oppvarmes ved 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 1 time tildryppe en oppløsning av 75,8 g av et epoksyd, ifølge forskrift C (0,1 epoksydgruppeekvivalent) i 76 g n-butylglykol. 3 timer deretter er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 27,5 g iseddik og 321 g avionisert vann og omrører videre til .av-kjøling. Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 22. ;45.2 g bis-(3-metyl-4-aminofenyl)-metan (0,8 aminekvivalenter) oppløses i 45 g n-butylglykol og oppvarmes til 52°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 1 time tildryppe en oppløsning av 75,8 g av et epoksyd ifølge forskrift C (0,1 epoksydgruppeekvivalent) i 76 g n-butylglykol. 3 timer deretter er en prøve klart oppløselig i iseddik/vann (1:10). Nå tilsetter man 20,2 g iseddik og 336 g avionisert vann og omrører til avkjøling. ;Man får en klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi ;er 7,0. ;Eksempel 23. ;78.3 g av et epoksyd ifølge forskrift J (0,3 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 78,3 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 29,5 g trietylentetramin (1,2 aminekvivalent) og 50 g n-butylglykol. 20 minutter deretter tilsetter man en oppløsning av 36 g iseddik og 253 g vann og omrører til av-kjøling. Man får en klar, tyntflytende oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi utgjør 5,9- ;Eksempel 24. ;14,6 g trietylentetramin (0,6 aminekvivalenter) oppløses ;i 25 g n-butylglykol og oppvarmes til 55°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 29,7 g av et epoksyd ifølge forskrift K (0,1 epoksydgruppeekvivalent) og 29,7 g n-butylglykol. 1 time deretter tilsetter man 14,5 g iseddik og 111 g vann og omrører til avkjøling. Man får en tyntflytende, ;klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. Eksempel 25. ;20 g N,N'-bis-(3-aminopropy1)-piperazin (0,4 aminekvivalenter) oppløses i 20 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 50 minutter tildryppe en oppløsning av 43,25 g av et epoksyd ifølge forskrift M (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) og 43 g n-butylglykol. 50 minutter deretter tilsettes l6,4 g iseddik og 170 g vann og omrører til avkjøling. Man får en tyntflytende, klar oppløsning hvis tørrinnhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 26. ;20 g N,N'-bis-(3-aminopropy1)-piperazin (0,4 aminekvivalenter) oppløses i 20 g n-butylglykol og oppvarmes til 50°C indre temperatur. Deretter lar man i løpet av 30 minutter det tildryppe en oppløsning av 39,45 g av et epoksyd ifølge forskrift N (0,05 epoksydgruppeekvivalenter) og 40 g n-butylglykol. 70 minutter deretter tilsetter man 16,3 g iseddik og 158 g vann og videreomrører til avkjøling. Man får en tyntflytende klar oppløsning hvis tørr-innhold er 20% og hvis pH-verdi er 7,0. ;Eksempel 27. ;75,8 g av et epoksyd ifølge forskrift C (0,1 epoksydgruppeekvivalenter) oppløses i 75,8 g n-butylglykol og oppvarmes ved 60°C indre temperatur. Deretter lar man det i løpet av 30 minutter tildryppe en oppløsning av 9,72 g trietylentetramin (0,4 aminekvivalenter) og 20 g n-butylglykol. 1 time og 30 minutter deretter tilsetter man 3 g iseddik og 232 g vann og får en tyntflytende opp-løsning hvis tørrinnhold er 20,3% og hvis pH-verdi er 7,9- Nå deles blandingen og den ene halvdel innstilles på pH 2 med konsentrert saltsyre. ;AnvendeIseseksempler. ;Eksempel 28. ;I et sirkulasjonsapparat farges 100 kg ullgarn på kjent måte med et ekte fargestoff, f.eks. et reaktivfargestoff eller et l:2-krom- eller koboltkompleks av et azofargestoff. Etter avsluttet farging spyles ullen. Deretter lar man det strømme til 1500 liter vann av 50°C og deretter innstiller man med ammoniakk badets pH-verdi på 7,5. ;Derpå tilsetter man til dette bad 10 kg av preparatet ifølge eksempel 1 og når dette har fordelt seg jevnt lar man det renne til en oppløsning av dinatriumfosfat i 15 liter vann. Nå lar man badet videre sirkulere i 15 minutter ved samme temperatur, idet preparatet trekker jevnt opp på ullen. Deretter tilsetter man til behandlingsbadet så meget krystallinsk trinatriumfosfat at det innstiller seg en pH-verdi ved 8,5. Etter ytterligere 20 minutter tilsetter man dessuten 2 kg av en 12,5%-ig vandig oppløsning av til-leiringsprodukt av 1 mol oktadecanol og 35 mol etylenoksyd og behandler ennå i 10 minutter. Til slutt spyles grundig med kaldt vann, deretter sentrifugeres og tørkes. Ullgarnet er filt- og skrumpefast ifølge IWS-spesifikasjoner 7B. ;lilsvarende resultater oppnår man med oppløsningen av preparatene, hvis fremstilling er omtalt i eksemplene 2 til 12. Eksempel 29. ;100 kg ullgarn farges i et sirkulasjonsapparat som vanlig med et reaktivfargestoff, nøytraliseres deretter og spyles. ;Nå fremstilles et friskt bad av 4000 kg vann og oppvarmes til 40°C. Deretter lar man 2000 kg 25%-ig ammoniakk og 10 kg av preparatet ifølge eksempel 13 løpe inn i sirkulasjonsapparatet. Etter jevn fordeling av preparatet ifølge eksempel 13 danner det seg en fin dispersjon som i løpet av 20 minutter trekker jevnt opp på ullgarnet. Deretter lar man det i løpet av 10 minutter renne til 20 kg 33%-ig hydrogenperoksyd. Derpå tilsetter man ennå en oppløsning av 4 kg trinatriumfosfat i 10 kg vann. Etter 15 til 25 minutter tilsetter man etterhvert 2 kg av et kondensasjonsprodukt av 1 mol tristearoyldietylentriamin og 15 mol etylenoksyd. Deretter spyles ullen og nøytraliseres i siste spylebad med eddiksyre til en pH-verdi på 7, sentrifugeres og tørkes ved 80°C. Ullgarnet er nå filtfast ifølge spesifikasjonene ifølge IWS 7B. ;Tilsvarende resultater fåes når man istenfor preparatet ifølge eksempel 13 anvender et av preparatene ifølge eksemplene 14 til 22. ;Eksempel 30• ;I et hespekar farves 100 kg ullstykker i første rekke som' vanlig med et reaktivfargestoff. Etter grundig spyling tilbe-redes ved 40°C et nytt behandlingsbad av 3000 liter vann. Dette bad innstiller man med 25%-ig ammoniakk til pH 8,5 til 9. ;Deretter tilsetter man 7 kg preparat ifølge eksempel 23. Det danner seg en stabil emulsjon, som i løpet av 30 minutter trekker jevnt opp på ullen. Deretter foregår en tilsetning av 2 kg av et kondensasjonsprodukt av 1 mol tristearoyldietylentriamin og 15 mol etylenoksyd. Etter ytterligere 15 minutter spyles kaldt to ganger, avvannes og tørkes ved 80°C. Vevnaden er nå filtfast ifølge IWS-spesifikasjonene 7B. ;Tilsvarende resultater får man ved preparatene ifølge eksemplene 24 til 28. *

Claims (7)

1. Stabile oppløsninger eller dispersjoner til appretering av tekstiler, spesielt til filtfastgjøring av ull, omfattende organiske oppløsningsmidler, vann og omsetningsprodukter av epoksyder, di- eller polybasiske organiske karboksylsyrer og aminer, hvilke oppløsninger eller dispersjoner har en pH i området 2 til 8, karakterisert ved at de er erholdt ved omsetning av: a) a') et epoksyd som pr. molekyl inneholder minst to epoksygrupper, hvilke epoksyder er flytende ved værelsestemperatur og avledet fra flerverdige fenoler resp. polyfenoler, og a") en organisk karboksylsyre som inneholder minst to karboksylgrupper pr. molekyl, og eventuelt a"') en minst toverdig alifatisk alkohol, idet ekviva-lentf orholdet mellom epoksygrupper og syregrupper utgjør 1:0,1 til 1:0,8 og b) b') et amin med minst to aminogrupper, idet aminogruppene hver har minst et hydrogenatom bundet til nitrogen, eller b") et omsetningsprodukt av komponent b') med et epoksyd som pr. molekyl inneholder minst to epoksygrupper, og idet ekvivalentforholdet mellom til aminnitrogen bundet hydrogen og epoksygrupper utgjør 3:1 til 11:1, idet ekvivalent forholdet mellom epoksygrupper a) og til aminnitrogen bundet hydrogen b) utgjør 1:2 til 1:10, omsetningen er foretatt i et organisk oppløsningsmiddel, og idet reaksjonsblandingens pH senest etter avsluttet omsetning er regulert ved tilsetning av en syre.

2. Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent a') er et omsetningsprodukt av epiklorhydrin med 2,2-bis-(4'-hydroksyfenyl)-propan.

3. Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent a") er en alkylendi-karboksylsyre med 4 til 10 karbonatomer.

4. Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent a") er en benzendi-karboksylsyre.

5. Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, 'karakterisert ved at komponent a") er di- til trimerisert linol- eller linolensyre.

6. Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent b') er et alifatisk polyamin med formel hvori n er lik 1, 2 eller 3-

7. 1 Stabile oppløsninger eller dispersjoner ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent b') er 3,5,5-trimetyl-l-amino-3-aminometyl-cykloheksan eller l-amino-2-aminometyl-cyklopentan.