NO133096B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av dibenzyltinndihalogenid henholdsvis dibenzyl-tinnhalogenider som er substituert i benzolkjernen.

Organo-tinn-forbindelser har fått en

øket betydning som stabilisatorer for halo-genholdige kunststoffer. For fremstilling av

slike stabilisatorer er blant annet dialkyl-og diaryltinndihalogenider verdifulle ut-gangsstoffer.

Den direkte innvirkning av alkylhalo-genid på elementært tinn er allerede blitt

forsøkt flere ganger, men fører bare i få tilfelle til organotinnforbindelser. Kjent er

reaksjonen mellom alkyljodid og tinn som

imidlertid må utføres ved temperaturer på

140—180° C i autoklaver i 32—35 timer. Med

metylklorid kunne spesielle tinn- og kob-berlegeringer omsettes. Ved de kjente reak-sjoner oppstår det for det meste en blan-ding av mono-, di- og triorganotinnhalo-genider, som er vanskelige å skille fra. Til

teknisk fraskilling blir derfor de kjente

fremgangsmåter til direkte omsetning av

tinn og organohalogenid ikke anvendt. Man

gikk heller veien over den såkalte felles

disproporsjonering av tetraalkyltinn med

SnCl, til dialkyltinndiklorid. Tetraalkyltinn fremstilles ved omstendelige og kost-bare fremgangsmåter ifølge Grignard henholdsvis Wurtz.

Gjenstanden for oppfinnelsen er en

fremgangsmåte hvor dibenzyltinnhalogeni-der fremstilles umiddelbart fra elementært

tinn og benzylhalogenid i ett reaksjons-trinn. Oppfinnelsen strekker seg likeledes

til fremstilling av dibenzyltinndihalogeni-der som er substituert i benzolkjernen. I det

siste tilfelle anvendes som reaksjonspart-ner i stedet for benzylhalogenid et benzylhalogenid som er substituert i benzolkjer-

nen, med halogen, alkyl- eller alkoksygrup-per.

Ifølge oppfinnelsen bringes tinnet fortrinnsvis i finfordelt form i en organisk væske under intens omrøring ved temperaturer over 50° C, fortrinnsvis 100—150° C, til reaksjon med benzylhalogenid.

Til den organiske væske stilles bare det krav at den ikke inngår bireaksjoner hver-ken med utgangsstoffene eller med det dannede dibenzyltinndihalogenid, hvilket i høy grad nedsetter utbyttet. Anvendelige er f. eks. etere, estere, ketoner, kullvannstoffer, klorerte kullvannstoffer og alkoholer. Hvis man ikke utfører reaksjonen under forhøyet trykk, men ved normale koke-temperaturer under tilbakeløpskjøling, fo-retrekkes væsker med et kokepunkt mellom 100 og 150° C, slik som toluol, dibutyleter, butylacetat eller butanol.

Forsøk har vist at alkoholer generelt fører til dårligere utbytter enn oppløs-ningsmidler som ikke inneholder noen hy-droksylgrupper.

Eksempel 1:

Man lar 100 g benzylklorid i 450 g dibutyleter innvirke på 38 g Sn-pulver i 3 timer under sterk omrøring med tilbake-løpskjøler. Den ennå varme oppløsning skilles fra tiloversblevet Sn-pulver (12 g) og avkjøles. Det utkrystalliseres 73 g dibenzyltinndiklorid. Det ble bare fastslått SnCl, i meget liten mengde. Utbyttet ut-gjorde 85 % beregnet på Sn.

Smeltepunktet for det rensede pro-dukt 159° C.

Analysen viste: Sn-innhold funnet 31,3 %; teoretisk 31,9 %. Cl-innhold funnet 18,9 %, teoretisk 19,1 %.

Eksempel 2: 60 g benzylbromid oppvarmes med 18 g Sn-støv i 300 g dibutyleter under omrøring til kokning. Etter 1,5 timer er tinnet opp-løst og ved avkjøling utkrystalliserer 45 g dibenzyltinndibromid. Sn-innhold 26,0 %

(teoretisk 25,9 %), utbytte 67 % av det teo-retiske.

Eksempel 3: 38 g tinnpulver behandles under om-røring i 2 timer med 100 g benzylklorid i 250 cm<3> teknisk butylacetat ved 125° C. Den dannede oppløsning skilles fra tinnresten (17 g) og inndampes til y3 av sitt volum, hvorved 67 g dibenzyltinndiklorid utkrystalliserer. Råproduktet har et tinninnhold på 30,5 %, hvilket svarer til et utbytte på ca. 95 %, beregnet på tinn.

Eksempel 4: Man lar 130 g o-klorbenzylklorid i 400 g dibutyleter innvirke på 38 g tinnstøv. Etter en reaksjonstid på 2 timer under til-bakeløpskjøling skilles eteroppløsningen fra tinnresten (26 g) og inndampes. Ved av-kjøling utkrystalliserer et hvitt bunnfall av bis-o-klorbenzyltinndiklorid, med smelte-punkt 115° C. Vekt 33 g. Klor som kan av-spaltes ved forsåpning 16,3 % (teoretisk 16,1%). Eksempel 5: 76 g tinnpulver og 200 g benzylklorid oppvarmes i 400 g n-butanol under kraftig omrøring og under tilbakeløpskjøling i 7 timer til kokning. Deretter helles reak-sjonsoppløsningen fra den uoppløste tinn-rest (4 g), butanolet avdestilleres og resten opptas med toluol og vann. I det vandige lag befinner det seg deretter 60 g Sn som SnCl2, som igjen kan opparbeides til elementært tinn. Fra toluollaget utkrystalliserer 25 g dibenzyltinndiklorid. Utbyttet beregnet på tinn lik 11 %. Naturligvis avhenger utbyttet og reak-sjonstiden vesentlig av det anvendte tinn-pulvers kornstørrelse. Ved anvendelse av tinnstøv kan utbyttene delvis økes vesentlig.

Det er bemerkelsesverdig at ved reaksjonen ifølge oppfinnelsen oppstår diben-zyldihalogenidet av tinn mens eventuelt ventede mono-, tri- eller tetrabenzylfor-bindelser ikke kunne isoleres fra reaksjons-blandingen.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av dibenzyltinndihalogenid henholdsvis diben-zyltinndihalogenider som er substituert i benzolkj ernen, karakterisert ved at elementært tinn, fortrinnsvis i finfordelt form omsettes i en organisk væske som oppløsningsmiddel med benzylhalogenid, som eventuelt er substituert i kjernen, ved temperaturer over 50° C, fortrinnsvis mellom 100 og 150° C.