NO133698B - - Google Patents

Description

Anordning ved beholdere for injcksjonsvæske.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved beholdere for injeksjons-væske, og særlig en oppbevarings- og for-delingsbeholder for parenterale væsker.

Den beholder som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse er av den art som kan kalles «sammenklappbar». Oppbevar-ingsbeholdere av denne art for parenterale væsker har lenge vært kjent, men ikke så lenge kjéht som stive beholdere bestående f. eks. av en glassflaske. Begge disse typer har vært beheftet med forskjellige ulemper. En ulempe var at det har vært van-skelig å oppnå en helt nøyaktig fylling av beholderne. Videre har de kjente beholdere vært beheftet med ulemper i forbindelse med oppbevaring, særlig hvis det var nødvendig å holde væskeinnholdet avkjølt, idet anvendelsen av kjølerom innebar vesentlige utgifter.

Oppfinnelsen går ut på en anordning ved hvilken de nevnte ulemper ikke er tilstede, og som er særlig egnet for oppsamling, oppbevaring og etterfølgende trans-fusjon av blod, idet beholderen har alle de bestanddeler som er nødvendige for slike operasjoner.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning ved beholdere for injeksjons-væske omfattende en flervegget ettergivende væskeoplagringsbeholder forsynt med væskegj ennomstrømningsorganer som strekker seg gjennom en beholdervegg, idet oppfinnelsen i henhold til et vesentlig trekk består i at beholderen er således ut-formet at den antar form av et rektangulært fast legeme når den fylles med væske.

Oppfinnelsen er imidlertid nærmere

beskrevet i det følgende under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en perspektivisk avbildning av beholderaggregatet ifølge oppfinnelsen, vist som det vil forekomme i væskefylt stand. Fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2—2 av den i fig. 1 viste utførelsesfbrm for oppfinnelsen. Fig. 3 viser en avbildning av den sammenklappbare beholderdel av aggregatet, som er vist i fig. 1 og 2, idet de forskjellige bestanddeler herav er vist under forskjel-lig virkende betingelser. Fig. 4 og 5 viser avbildninger av deler av en ytre beholder som anvendes i forbindelse med konstruksjonen vist i fig. 3, til samling av aggregatet vist i fig. 1 og 2. Fig. 6 viser et snitt i forstørret målestokk av den sammenklappbare beholders utløpsarmatur. Fig. 7 viser en avbildning av den sammenklappbare beholderdel av aggregatet på et tidlig trinn av fremstillingen. Fig. 8 viser en perspektivisk avbildning av den sammenklappbare beholderdel av aggregatet, således som det forekommer på et følgende fabrikasjonstrinn. Fig. 9 viser en avbildning svarende til den i fig. 8 viste, idet det her sees en perspektivisk avbildning av den sammenklappbare beholderdel av aggregatet på et ennu senere trinn av fabrikasjonen. Fig. 10 viser en avbildning svarende til fig. 8 og 9, hvor det perspektivisk er vist den sammenklappbare beholderdel av aggregatet på et av dets fabrikasjonstrinn etter det trinn som er vist i fig. 9, og

fig. 11 viser i forstørret målestokk et tverrsnitt av en del av gjennomløpsarma-turen sorti anvendes ved innføring av væske i den sammenklappbare oppbevaringsbeholder.

I fig. 1 betegner 10 en sammenklappbar oppbevaringsbeholder for parenterale væsker, idet 11 betegner et ytre hylster eller en ytre beholder for den indre beholder 10, idet den ytre beholder 11 har uelastiske .vegger, således at disse begrenser ut-videlsesgraden av beholderens 10 ettergivelige vegger.

"Beholderen 10 antar, således som det vil fremgå av fig. 1—3, når den fylles med væske 14, form av en regulær polyhedron, nærmere betegnet en heksahedron. Beholderen 10 har i virkeligheten, når den fylles med væske, en plan bunnflate og også sidevegger som strekker seg oppover fra bunn-flatens omkrets, idet veggene forenes oven-til således at der, som det fremgår av teg-ningen, oppnås en figur som vil kunne betegnes som et rektangulært legeme.

Som det fremgår av tegningene er beholderen 10 forsynt med større sidevegger betegnet med 13, 14, 15 og 16, hvilket tydeligst sees i fig. 2. De mindre endevegger er betegnet 17 og 18, svarende henholdsvis til toppen og. bunnen av beholderen 10. Det ytre hylster 11 er anbrakt således i forhold til beholderen 10 at de indre vegger av den ytre beholder 11 begrenser og samtidig på støttende måte står i forbindelse med beholderens 10, lengdesider. Som det fremgår av fig. 2, er det ytre hylster 11 forsynt med, fire vegger betegnet med 19, 20, 21 og 22, idet. disse vegger er anordnet parallell og, i nær forbindelse med beholderens 10 vegger, henholdsvis 13, 14, 15 og 16. Det ytre. nylstér 11 kan hensiktsmessig bestå av to forbundne bestanddeler lia og 11b, sorn henholdsvis sees i fig. 4 og 5. Den ytre hylsterbestanddel lia. omfatter vegger 20 og 21 mens den ytre hylsterbestanddel 11b omfatter vegger 22 og 19. Bestanddelen 11b er forsynt med sideløpende spalter 23 og 24,. som ettergiyelig opptar øreformede deler 25 og 26, henholdsvis på klaffer 27 og 28. Klaffene 27 og 28 er integrerende bestanddeler av det ytre hylsters bestanddel lia og rager sideveis ut fra langsiden av denne. Den ene vegg av den ene av det ytre hylsters bestanddeler (veggen 20 i fig. 4) har en integrerende. forlengelse 28, som likeledes fremgår av fig. 1; denne forlengelse er innrettet til å kunne dreies inn og ut fra veggens 20 plan fra omkring en brettelinje 29, hvis formål vil bli forklart nedenfor.

Hver av det ytre hylsters bestanddeler

lia og 11b er forsynt med en sentralt an-*-! brakt langsgående brettelinje, henholdsvis 30 og 31, som bevirker at overflaten av

hver av bestanddelene kan dreies om hverandre. Den ytre hylsterbestanddels 11 sideveis ragende klaffdeler. 27 og 28 har likeledes svekkede linjer, vist ved henholdsvis 32 og 33, hvilket tillater en leddanordning

av de nær ved hverandre forbundne vegger av de to bestanddeler når de er forbundet med hverandre. Som følge av tilstedeværel-sen av de forskjellige brettelinjer vil det ytre hylster 11, når det er samlet, anta form av et rektangel, som vist i fig. 2, når beholderen 10 som er begrenset av det ytre hylster er fylt med væske, mens det ytre hylster 11, når beholderen 10 er tom, vil kunne klappes sammen om seg selv til en ganske flat gjenstand. Det skal imidlertid bemerkes at det ytre hylster 11 ikke kan klappes sammen således at det blir helt flatt når beholderen 10 finnes inne i det ytre hylster 11, idet beholderen 10 har en viss tykkelse selv når den er klappet

sammen. Imidlertid oppnås ved den i det vesentlige flate tilstand som aggregatet vil kunne klappes sammen til en vesentlig let-telse ved oppbevaringen av aggregatet før dettes anvendelse.

Likeledes som følge av den leddelte konstruksjon av de forskjellige sider som angir det ytre hylster 11, vil aggregatet Å, som omfatter såvel beholderen 10 som det,

ytre hylster 11, lett kunne fylles således at det inneholder et forut bestemt volum uten

at det er nødvendig på noen måte å kom-me i berøring med det ytre hylster 11. Med .

andre ord bevirker utvidelsen av beholderen 10 fra den sammenklappbare stilling til den stilling som er vist i f. eks. fig. 2, automatisk en endring av hylsteret 11 fra den flate stilling til den tilstand som er vist i fig. 2.

Aggregatet A vil kunne anvendes ef-fektivt når det ytre hylsters 11 forholdsvis

uelastiske vegger består av et i det vesentlige stivt materiale, såsom kartong. Det rriå her bemerkes at der i alminnelighet ikke kreves at veggene skal være sterke og fullstendig stive, da det trykk som påvirker den væske som innføres i beholderen 10 er forholdsvis lite. Trykket vil svare til vene-trykket dersom beholderen 10 anvendes som biodoppbevaringsbeholder. Det forholdsvis lave venetrykk er i stand til å ekspandere en sammenklappet beholder 10 dersom denne beholder består av vinylplast men trykket er ikke i stand til i hele omkretsen å ekspandere kartongveggene som. anvendes i det ytre. hylster 11.

Under fyllingen av beholderen er vegg-forlengelsen 28 til å begynne med ikke på linje med veggene 20, idet forlengelsen er dreiet utover til den stilling som er vist med stiplede linjer i fig. 1 og betegnet med 28a. Etterhånden som beholderen fylles mere og mere, utøves der et lett trykk på veggen 20, hvilket bevirker at veggen buler litt utover, idet det samtidig oppnås en øyeblikkelig dreining av forlengelsen 28, således at denne kommer til å ligge i forlengelse av veggen 20, slik som det fremgår av fig. 1. Forlengelsen 28 angir således en øyeblikkelig og hurtig konstaterbar vi-suell indikasjon av at beholderen nu er fylt. Dette er særlig hensiktsmessig når aggregatet A anvendes til oppsamling av blod, idet det i så fall vanligvis kreves at den samlede mengde skal være nøyaktig angitt. Hvis det oppsamles for meget eller for lite blod, vil dette lett på alvorlig måte kunne forstyrre behandlingsforløpet ved transfusjonen. Det er likeledes viktig fra donatorens synspunkt å vite nøyaktig hvor meget blod som er avgitt. Ennvidere må det til blodet, på grunn av dettes ubestandige natur, tilsettes et antikoagulerende stoff og dette stoffs effektivitet er i vesentlig grad avhengig av stoffets konsentrasjon. Til å begynne med påfylles beholderen 10 en bestemt mengde antikoagulerende stoff, vanligvis i form av en oppløsning, idet dette stoff skal konservere en forut bestemt angitt blodmengde. Et overskudd av det antikoagulerende stoff vil kunne bevirke en ødeleggelse eller beskadigelse av de røde blodlegemer. En utilstrekkelig mengde antikoagulerende stoff vil bevirke at de røde blodlegemer ødelegges og går til grunne hurtigere enn ventet. Det fremgår herav at en hvilken som helst unøyaktig-het i den oppsamlede mengde blod vil kunne bevirke et mulig tap av hele den samlede mengde. Vanligvis ansees blodet for å kunne være anvendelig selv etter oppbevaring i omkring 3 uker, og dersom den oppbevarte mengde blod samt det til-førte antikoagulerende stoff ikke opprin-nelig forefantes i ganske nøyaktige meng-deforhold, vil det etter denne tids forløp vise seg at det oppbevarte blod ikke vil kunne benyttes. Alle disse ulemper unngås ved anvendelse av aggregatet ifølge oppfinnelsen, da utvidelsen av den sammenklappbare beholder 10 med de ettergivelige vegger er begrenset av det ytre hylster 11. Samtidig oppnås imidlertid de fordeler som følger med en ettergivelig beholder som ikke lett kan gå itu.

Det har vist seg at anvendelsen av aggregatet A ved oppsamling av blod, f. eks. er i stand til å begrense den blod-nengde som skal oppsamles med ca. 5 % iv den foreskrevne mengde. Dette er i vesentlig grad innenfor den toleranse som ir foreskrevet av de offentlige myndighe-der og i Røde Kors regulativer selv for glass-flasker. Ved anvendelse av glassflasker er det aødvendig med en viss toleranse, idet flas-sene ikke vil kunne fylles helt men bare til en merkeangivelse på flasken, og flask-sne selv er i alminnelighet noe irregulære i formen som følge av at de fremstilles ved massefabrikasjon. Derfor oppnås ved anvendelse av aggregatet ifølge oppfinnelsen, som følge av sam virken mellom beholderen 10 og det ytre hylster 11, den lenge ønskede nøyaktighet ved fyllingen, idet samtidig den fare for tap av væsken som vil kunne oppstå som følge av beholderbrudd, hin-dres.

I denne forbindelse skal det bemerkes at de åpne ender av det ytre hylster 11, dvs. de deler av ytre hylster 11 som 'vender mot beholderens 10 vegger 17 og 18, tillater etn liten utvidelse av disse vegger. Disse vegger er imidlertid mindre og utgjør en mindre del av beholderens 10 ytre be-grensende overflate. Beholderen 10 har som tidligere anført fortrinnsvis form av et rektangulært legeme, når det er fylt med væske, idet veggene 13, 14, 15 ,og 16 har de største dimensjoner. For å minske utvidelsen av veggene 17 og 18 er det anbrakt diagonalt anordnede ribber, 34 og 35, som er integrerende bestanddeler av veggene 17 og 18, idet de forekommer som et naturlig tilbehør ved samlingen av beholderen 10. Disse ribber tjener til å avstive endeveggene og begrense disses utvidelse til en forut angitt og konstaterbar stør-relsesorden.

Av fig. 3 fremgår at beholderen 10"som integrerende bestanddel er forsynt med sideveis utad ragende klaffer eller ører, 36 og 37. Klaffene 36 og 37 er anbrakt' på overfor hverandre motsatte sider av beholderen 10 ved endene av de langsgående linjer, henholdsvis 38 og 39, idet linjene 38 og

39 er definert ved gjennornskjæringslinje-ne mellom de ved siden av hverandre beliggende vegger av beholderen 10. Linje 38

er definert ved foreningen mellom veggen 13 og veggen 14, mens linje 39 er definert

ved foreningen mellom veggen 15 og veggen 16. Sammen med klaffen eller øret 36 finnes en snipp 40, og sammen med klaffen eller øret 37 finnes en snipp 41. Disse delers anordning fremgår av fig. 2. Snippen 40 virker som et ytre hylsteromslag for aggregatet A og vil hensiktsmessig kunne på-trykkes identifiserende opplysninger angå-ende det oppbevarte materiale i beholde-

ren 10. Hvis beholderen 10 anvendes til oppsamling av blod vil snippen 41 kunne inndeles slik at den er forsynt med lom-mer 42 for opptagning av serologiske prø-verør, reagensglass eller liknende 43. Snippens 43 lengde og også lommens 42 lengde vil fortrinnsvis kunne være noe større enn lengden av prøverørene eller reagensglas-sene 43, således at disse vil kunne oppbevares lukket inne i lommen 42, hvorved det sikres at prøverørene eller reagensglas-sene holdes sammen med enheten eller hvis de fjernes at denne fjernelse i så fall vil være synlig. Under oppsamling av blod fylles vanligvis rutinemessig minst ett og oftest flere serologiske prøveglass med det avgitte blod, således at blodtypen og blo-dets øvrige karakteristikker vil kunne kon-trolleres umiddelbart før injeksjonen. Det er nu mulig å oppbevare de serologiske prø-ver som en integrerende bestanddel av oppbevariingsbeholderen for den til injek-sjon beregnede blodmengde, og samtidig er det mulig å holde disse serologiske prøver sammen med blodmengden i hele dennes til det foreliggende formål effektive leve-tid. Derved unngås muligheten for at de serologiske prøver kommer bort fra oppbe-varingsbeholderen, hvorved muligheten for sammenlikning med blodet går tapt.

I aggregatet A er snippen 41 anbrakt utvendig på det ytre hylster 11 og er av-grenset mot det ytre hylsters 11 ytterveg-ger ved snippen 40, som er forsynt med en innskyvningslapp 40a, som ettergivelig holdes på plass mellom snippen 41 og det ytre hylster 11, således som det fremgår av fig. 2. Snippene 40 og 41 består av samme ettergivelige materiale som beholderen 10, hvilket tillater at aggregatet kan være forsynt med snippen 40a i den i fig. 2 viste stilling selv når aggregatet A er sammenklappet. Det fremgår således at snippene 40 og 41a samvirker med det ytre hylster 11 og beholderen 10 for oppnåelse av en sikker fastgjørelsesanordning for identifikasjon av den væske som oppbevares i beholderen 10. Forekomsten av klaffene 37, som er forbundet med snippen 41, bevirker at det hurtig og lett er mulig å innføre eller inn-sette lappen 40a således som vist i fig. 2.

Beholderens 10 flytende innhold fjernes lett gjennom en strømningsarmatur betegnet med 44 og som tydeligst er vist i fig. 6. Strømningsarmaturen 44 er anbrakt på et fremspring 45, som er tilveiebrakt i de forsterkende ribber 35 og anbrakt i beholderens 10 øverste endevegg 17. Som det vil fremgå av det følgende, består beholderen 10 av to ettergivelige platelag, som er forenet med hverandre langs omkretsen. Som følge herav består fremspringet 45 av to vegger som stammer fra disse platelag, hvorav det ene betegnes i fig. '6 med 46. Ved fremspringets 45 ende, i avstand fra ribben 35, finnes et rør 47 av samme eller tilsvarende plastmateriale, anbrakt mellom plastlagene som utgjør fremspringet 45. Som muffe om røret 47 finnes et ettergivelig rør 48, som rager inn gjennom fremspringet 45. Rørene 47 og 48 er i væsketett forbindelse med de platelag som utgjør fremspringet 45, idet væske-tettheten er oppnådd ved at deler av platelagene er sammensmeltet med og omkring røret 48, f. eks. ved varmeforsegling, idet den varmeforseglede del er betegnet med 49. Platelagene, som omfatter platelaget

46, vist i fig. 6, er ytterligere forenet inn-vendig i den indre ende av røret 48 ved en flerhet av i avstand fra hverandre beliggende steder 50. Avtagbart anbrakt i røret 48 finnes en perle eller kule 51, bestående

av et materiale såsom metall, som mulig-gjør at perlen eller kulen manuelt vil kunne håndteres frem og tilbake i røret til en stilling i kammeret 52 definert ved fremspringet 45 og de i avstand fra hverandre beliggende steder 50. De i avstand fra hverandre beliggende steder 50 har en sådan avstand fra hverandre at eventuell passa-sje av kulen 51 mellom dem forhindres, og de virker som et filter til forhindring av at størknet blod løper ned i injeksjonsappara-turen.

Røret 47 er utenfor fremspringet 45 forsynt med en utvidelse 53 som igjen er dekket av en skjede 54, idet såvel utvidelsen 53 som skjeden 54 består av et varme-forseglbart termoplastisk materiale.

Organer for innførelse av væske i beholderen 10 finnes i form av et langt rør, betegnet med 55, som best sees i fig. 1 og 3. Det ettergivelige rør 55 er fastgjort til ribben 35 i noen avstand til siden for det sted hvor strømningsarmaturen 44 er anbrakt. Der finnes for dette formål ennå et fremspring 56, som sees i fig. 8. Røret eller ledningen 55 er hensiktsmessig forbundet med de platelag som danner fremspringet 56 ved hjelp av varmeforsegling. Den ende av røret eller ledningen 55 som er fjernet fra beholderen 10 er forsynt med en hane 12, som er betegnet med 57 og som sees i forstørret tverrsnitt i fig. 11. Røret eller ledningen 55 er forsynt med teleskopaktige faste rørformede bestanddeler 58 og 59, som hensiktsmessig vil kunne bestå av et ikke bløtgjort vinylplastmateriale. Rundt den rørformede bestanddel 59 finnes en ettergivelig muffe 60, som likeledes strekker seg ut omkring et gummilukkeorgan 61. Gummilukkeorganet er av således av-passet tykkelse og ettergivelighet at det lukker seg selv, etter at det er blitt punk-tert ved bruk av en kanyle. Der finnes ytterligere, som følge av anvendelsen av de rørformede deler 58 og 59, en utvidet del av røret 59, betegnet med 62. Den utvidede del 62 sikrer røret 55 mot uaktsom punk-tering ved nålestikk gjennom lukkeorganet 61, idet det forekommer et lite mellomrom gjennom hvilket nålen kan passere og dessuten seige sidevegger.

Fremstillingen av beholderen 10 vil best kunne forstås ved en betraktning av og sammenlikning mellom fig. 7 og 8, 9 og 10. Disse figurer viser forskjellige trinn ved fremstillingen av beholderen 10 og denne beholders tilknyttede og samvirkende bestanddeler. I fig. 7 sees det første fabrikasjonstrinn. Et platelag 63 har et sekssidet omriss, hvilket vil kunne beskrives som et heksagonalt omriss. Omrisset avviker fra en nøyaktig heksagon ved at to av vink-lene, 64 og 65, har form som rette vinkler mens de øvrige fire vinkler, 66, 67, 68 og 69, har vinkler på 135°. Der er anbrakt to platelag 63 nøyaktig ovenpå hverandre således at deres omkrets svarer til hinannen med unntagelse av de arealer som dekker de forskjellige fremspring, dvs. 45, 56, 36 og 37. At de to platelag ikke er fastgjort til hverandre på de steder hvor disse fremspring forekommer, fremgår ved en betraktning av fig. 8 hvor de to fremspring 36 og 37 klart sees å være ledsaget av fremspring fra et annet platelag. Ved fremstilling av beholderen 10 legges to platelag ovenpå hverandre. Det har samtidig vist seg hensiktsmessig å perforere vinkeldelene 64 og 65 langs halveringslinjene 64a og 65a. Dette sammen med perforeringene gjennom vinkeldelene 64 og 65 ved 64b og 65b, er nyttig ved den etterfølgende pro-sess, hvor det tilveiebringes et tredimen-sjonalt hylster av det todimensjonale hylster, som er vist i fig. 7. Dette fremstil-lingstrinn bevirker at de vinkeldannende hjørner 70 og 71, hvor det dreier seg om vinkeldelen 64, kommer til å ligge over og under hverandre. Dette bevirker deretter at perforasjonslinjen 64a og den tilsvarende på platelaget under, danner vinkelhj ør-nene. De platelag som utgjør vinkeldelene forenes deretter langs en linje vinkelrett på de over hverandre anbrakte hjørner 70 og 71, hvilken linje passerer gjennom disse hjørners midtpunkter. Den nettopp angitte foreningslinje antar den med den stiplede linje angitte karakter, betegnet med 34 i fig. 7, før vinkeldelen 64 vendes således at hjørnene 70 og 71 kommer til å ligge over hverandre. Etter foreningen langs linjen 34 og etter at topparealet 64 er atskilt, forekommer den form som er vist i, fig. 8, hvor igjen henvisningsbetegnelsen 34 be^ tegner foreningslinjen og henvisningsbetegnelsen 35 den forsterkende ribbeforeT ningslinje som fremkommer ved forbindel-sen mellom kantene 70 og 71. Som det vil fremgå ved en sammenlikning mellom figurene 7 og 8, bevirker foreningen av platelagene langs linjen 34 at de to stiplede, linjer i fig. 7 sammen danner den enkelte uprikkede linje i fig. 8. De trekantede arealer 72 og 73 i fig. 7 nyorienteres på denne måte til de stillinger som er vist og betegn net med disse henvisningstall i fig. 8.

Noe tilsvarende skjer i den motsatte ende av den heksagonale figur 63, hvor vinkeldelen 63 dreies således at hjørnene 74 og 75 kommer til å ligge ovenpå hverandre; dette skjer lettest ved at åpningene 65b bringes til å sentrere, idet disse åpnin-ger er anbrakt med like stor avstand frå den perforerte linje 65a og langs samme herpå vinkelrette linje.

Hvor der er tale om tversgående forsegling av de ombøyde vinkeldeler 65 langs linjen 34a er der ikke noen atskillelse av vinkeldelen, således som det var tilfelle med vinkeldelen 64. I stedet anvendes vinkeldelen 65 til fremstilling av et heng-sel 76, således som det fremgår av figurene 8 og 10. Hengselet 76 utgjøres av vinkeldelen 65 ved at der gjennomhulles en åpning i samme, hvilken åpning før behand-lingen finnes anført ved den stiplede linje 77a i fig. 7. Hengselets 76 avrundede omriss, som i fig. 8 og 10 er betegnet med henvisningstallet 78, er i fig. 7 betegnet med henvisningstallet 78a.

Vinkeldelen 65 er brettet langs linjen 79, således at det dannes en vinkel 80 på 22 y2° med linjen 34 a. Dette gjør at hengselet kan brettes innover mot beholderen 10, således at hengselet kommer til å ligge flatt ned når beholderen er tom.

Samtidig med tilveiebringelsen av foreningen langs omkretsen, som vist i fig. 7, frembringes likeledes de i avstand fra hverandre liggende forbindelsesdeler 50, som vist i fig. 8. I fig. 9 er den i fig. 8 viste utførelsesform endret ved innførsel av rø-ret eller ledningen 55 i fremspringet 56 og strømningsarmaturen 44 i fremspringet 45. Disse forbindelsesdeler og beholderen 10 består fortrinnsvis av et varmeforsegl-bart plastisk materiale, således at det lett oppnås en sikker forsegling. Deretter inn-føres snippene 40 og 41 mellom lappene 36, og. lappene 36 forenes således at beholderen 10 lukkes fullstendig.

Ved fremstillingen av aggregatet A fremstilles beholderdelen 10 i overensstem-melse med den foran nevnte fremgangs-måte og forut for anbringelsen av strøm-ningsarmaturen 44 med skjeden 54 inn-føres en passende mengde av en antikoagulerende oppløsning. Av denne grunn fjernes midlertidig kulen 51 fra røret 48. Deretter anbringes kulen igjen i den i fig. 6 viste stilling og beholderen 10 vil heretter fritt kunne behandles uten fare for at den antikoagulerende oppløsning skal bli spilt. Deretter anbringes skjeden 54. Etter sterilisering vil mulige hull eller åp-ninger i beholderen 10 lett kunne konsta-teres, når beholderen er anbrakt i det ytre hylster 11, ved at luften fjernes fra aggregatet A. Når dette blir flatere tvinges den antikoagulerende oppløsning mot de forskjellige forseglinger og forbindelser i beholderen 10 og forsøker å unnslippe derfra. De forseglinger eller forbindelser som har størst tendens til å lekke, finnes langs linjene 34 og 35 og i endeveggen 17 og de tilsvarende ribber eller forbindelser i den annen endeflate 18. Det vil heretter lett kunne oppdages hvorvidt samtlige forseglinger er væsketette.

Når aggregatet A anvendes til oppsamling ay blod, innføres kolbekanylen fra et på tegningene ikke vist blodvigersett gjennom det ettergivelige lukkeorgan 61. Heretter presses aggregatet A slik som ved den foran beskrevne lekkasj eundersøkelse, for at det kan strømme antikoagulerende stoff inn i giversettet. Når blodet bringes til å strømme ned i enheten som følge av donatorens venetrykk, arbeider aggregatet A heretter uavbrutt. Herved overvinnes en alvorlig ulempe ved de tidligere anvendte sammenklappbare beholdere, hvor stansing av den avgitte blodstrøm bare kunne oppdages ved at den sammenklappbare enhet ikke fortsatte utvidelsen. Da ekspansjons-hastigheten i visse tilfelle er forholdsvis langsom, ville det kunne gå ganske lang tid før stansingen av blodstrømmen ble mer-ket. En minskning av den tid som går til oppsamlingen av blodet er naturligvis av vesentlig betydning da de røde blodlegemer hurtig ødelegges medmindre de holdes nedfrosset. Likeledes klumper de røre blodlegemer seg hurtig når der ikke er et antikoagulerende stoff tilstede, hvilket er tilfelle ved giversettet hvor den til å begynne med avgitte mengde antikoagulerende stoff returneres til beholderen 10. Ved av-slutningen av oppsamlingen av blodet vil små mengder av det avgitte blod kunne bli tilført ett eller fjere serologiske prøve-glass 43 for nærmere undersøkelse for å identifisere blodet såvel under blodav-givningen som senere ved injeksjonen.

Under oppsamlingen av blodet vil oppsamlingshastigheten lett kunne økes ved bruk av forskjellige pumpeaggregater. Vanligvis foregår oppsamlingen ved- anvendelse av tyngdevirkningen, idet aggregatet A anbringes under donatoren.

Fullendelsen av oppsamlingen av den ønskede blodmengde vil visuelt kunne iakt-tas ved forlengelsens 28 stilling. Det er umulig uaktsomt å samle opp for meget blod på grunn av det ytre hylsters 11 be-grensende virkning på beholderen 10. Når oppsamlingen er tilendebrakt er det mulig å fjerne det ytre hylster 11, hvilket skjer ved å åpne snippene 40 og 41 til den i fig.

3 viste stilling og skille ørene 25 og 26 fra

slissene 23 og 2,4. Deretter kan snippene føres tilbake til den i fig. 2 viste stilling, idet snippens 40 lapp 40a vil kunne inn-føres i slissen eller spalten 41a, mellom de i avstand fra hverandre anbrakte lapper

37 på beholderen 10. Under disse betingelser vil blodet kunne oppbevares i passende

tidsrom i et kjøleskap eller liknende appa-ratur, idet beholderen 10 bibeholder sin

rektangulære form. På denne måte går bare en ganske liten mengde verdifull la-gerplass tapt, idet beholderens 10 terning-liknende form muliggjør en økonomisk og

effektiv stabling i en hvilken som helst oppbevaringsapparatur. Røret eller ledningen 55 vil eventuelt kunne skilles fra beholderen 10 og den tilbakestående stump-del varmeforsegles på passende måte.

Eventuelt vil røret eller ledningen kunne fraskilles og den tilbakeblevne del sam-menbindes. Dersom ingen av de to frem-gangsmåter ønskes anvendt, vil lukkedelen 57 kunne innføres i en av lommene 42 som ikke brukes til oppbevaring av serologiske prøveglass. Vanligvis anvendes et av prøve-glassene øyeblikkelig for å katalogisere blodet, således at det vil kunne anbringes en opplysning om dette på snippen 40. Det må således alltid være tilveiebrakt en tom lomme for dette formål. Mellomrommet mellom lommene 42, og videre det inneluk-ke som i fig. 2 er betegnet med 42a, vil kunne anvendes som et ytterligere kam-mer til opptagelse av lukkeorganet 57, enten før eller etter oppsamlingen av blodet.

De serologiske prøveglass 43 holdes under oppsamlingen og, oppbevaringen av blodet i så nær fysisk berøring med den oppsamlede blodmengde som mulig. Dette sikrer at avkjøling av blodet såvel i prøve-glassene 43 som beholderen 10 skjer med samme hastighet, således at sammenklum-ping som følge av f. eks. avkjøling vil forekomme på samme måte på begge steder. Den ensartede avkjøling gjennomføres ytterligere ved at prøveglassene 43 er effek-tivt isolert ved snippen 40 mot lommeveg-gen.

Når beholderens 10 innhold skal inji-seres, innføres kolbekanylen eller en for-bindende del av et injeksjonssett i strøm-ningsarmaturens 44 forlengelse 53. For dette formål kan skjeden 54 enten være skilt fra, således at der er inngang, eller det vil være hensiktsmessig, som følge av dens lengde, at skjeden foldes over og kol-benålen innføres gjennom veggen på det plastlag som utgjør skjeden 54. Ved injek-sjonens begynnelse fjernes kulen 51 fra sin stilling i røret 48 og væsken 12 fra beholderen 10 bringes til å flyte ned under tyngde-kraftens innvirkning, og deretter til mot-tageren. På et hvilket som helst tidspunkt under injeksjonen kan beholderen trykk-påvirkes, enten manuelt eller på annen måte, for å fremskynde uttømningen av væsken 12 fra beholderen 10.1 de fleste tilfeller er dette imidlertid ikke nødvendig, da en passende strømning etableres ved bruk av stroppen eller hengselet 76, således at beholderens 10 stilling i forhold til blod-mottageren endres.

Dersom væsken 12 i beholderen 10 er blod som ikke er blitt injisert før det er blitt for gammelt, muliggjør tilstedeværel-sen av perlen eller kulen 51 at plasmadelen av blodet kan utsuges fra beholderen 10, slik at de røde blodlegemer heretter blir tilbake i beholderen under sterile betingelser. Beholderen 10 består av et ettergivelig materiale som er i passende grad gjennom-siktig, således at det er lett for personalet å konstatere avgrensningslinjen mellom plasma og de røde blodlegemer. Før aggre-gatets anvendelse tillater de gjennomsik-tige vegger likeledes at den antikoagulerende oppløsning gjennom veggene vil kunne undersøkes for eventuelt tilstedeværende forurensninger.

I visse tilfeller kan det imidlertid være ønskelig å unnvære kuleventilen 51, idet det imidlertid stadig er ønske om å bibe-holde de i avstand fra hverandre anbrakte forseglinger 50, på grunn av disses filtrer-ende virkning. Lukkingen av ledningen 44 vil i så fall kunne skje ved sammenfolding av fremspringet 45.

Claims (7)

1. Anordning ved beholdere for injek-sjonsvæske omfattende en flervegget ettergivende væskeopplagringsbeholder forsynt med væskegjennomstrømningsorganer som strekker seg gjennom en beholdervegg, karakterisert ved at beholderen er således ut-formet at den antar form av et rektangulært fast legeme når den fylles med væske.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der omkring beholderen er anbrakt et sammenklappbart ytre hylster som er i stand til å begrense en forøkelse av beholderens på forhånd be-stemte indre volum.

3. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det ytre hylster er forsynt med en flerhet av vegger, idet disse ytre hylstervegger er innrettet til på be-grensende måte å være i inngrep med noen av beholderveggene når beholderen er fylt med væske.

4. Anordning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at beholderen har suspenderende organer som er anbrakt på en av beholderens vegger på den motsatte side av den vegg på hvilken væske-gjennomstrømningsor ganet er anbrakt.

5. Anordning som angitt i påstand 2, 3 eller 4, karakterisert ved at det ytre hylster i forbindelse med sin ene veggkant som integrerende bestanddel herav har en forlengelse, idet en fold i dette ytre hylster avgrenser enden av den nevnte forlengelse og bevirker at forlengelsen kan dreies i forhold til veggens plan, idet forlengelsen igjen vil kunne dreies inn i samme plan som veggen når beholderen er væskefylt og derved tilveiebringe en synlig indikasjon av beholderens fyllingsgrad.

6. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at væskegjennomstrøm-ningsorganet omfatter et ut av beholderen ragende ettergivende rør.

7. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at væskegjennomstrøm-ningsorganet omfatter en innad ragende forlengelse som bærer et avtagbart mani-pulerbart hode.