NO134101B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en dokkport av klafftypen, innrettet for anbringelse i en dokkåpning med terskel for tetning av i det minste endel av dokken og som er svingbart forbundet med terskelkonstruksjonen. Oppfinnelsen er særlig anvendelig ved tørrdokker med forholdsvis stor bredde.

Tørrdokker med mellomstørrelse opp til stor størrelse eller bredde har i flere år vanligvis vært tettet ved at dokkens port benyttes som en bjelke som spenner over mellom vertikale mø-teflater på hver side av dokkinnløpet. Ettersom bredden av dokk-åpningen blir større, blir også størrelsen av bjelken større, og for store eller bredde dokker med en.bredde på ca. 50 m eller mer, blir porten ytterst kostbar fordi bjelkens vekt øker raske-re enn i direkte forhold til lengdeøkningen. Vanligvis åpnes dokkportene på to måter. Den første består i at en klaffport eller svingeport svinges langs sin nedre kant og åpner utover og nedover foran dokken, således at skipet som skal dokkes føres over porten. Ved å benytte denne konvensjonelle driftsmåte, er det mulig å benytte bjelken helt eller delvis som en flytetank, men ettersom bjelken normalt med porten lukket befinner seg over det normalt vannivå, er det nødvendig å anordne vinsjutstyr for løfting av bjelken fra en tilstand i hvilken den slutter å ut-gjøre en flytetank som flyter i vannoverflaten, til en stilling,

i hvilken porten er fullstendig lukket. Når portene blir større og tyngre, blir også heiseutstyret mer kostbart. - Den annen konvensjonelle måte for åpning av en port, består i at den fløtes fra sin stilling enten om en vertikal svingetapp på en side eller helt vekk fra dokken. En sådan bevegelse er tidkrevende og nødvendiggjør også en fortøyning for porten når et skip kommer inn i eller går ut av dokken.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en dokkport, særlig en tørrdokkport som er uten ulempene ved de tidligere kjente porter, spesielt sådanne med store bredder. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en utsparing er utformet i eller ved dokkterskelen for å motta den nedre ende av porten når denne er t. oppreist stilling, idet utsparingen er utført med to anleggsflater som befinner seg på hver sin side av utsparingsåpningen og i forskjellig høydenivå og som portens nedre endeparti ligger an. mot i oppreist stilling, således at porten fastholdes eom en frittbærende konsollplate når den er utsatt for krefter som presser porten i retning mot dokken.

Dette bg øvrige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og etterfølgende beskrivelse av utførelseseksemp-lene gjengitt på tegningene, hvis fig. 1 viser et tverrsnitt av porten gjennom innløpet til dokken, fig. 4 viser et snitt etter linjen 4 - 4 på fig. 1 og fig. 5 og 6 viser modifiserte utførel-ser av porten.

Tegningene viser en port 1 som ifølge eksemplet kan ha en lengde på 64 m og en høyde på 11 m regnet fra dokkterskelen. Porten er bygget rundt et antall hovedkonsoller 2 som er anordnet i. omtrent 2,5 m avstand langs portens bredde. Mellom hoved-konsollerene kan der være mellomliggende stivere av T-profil-form eller andre hensiktsmessige elementer. Ifølge fig. 4 finnes der stivere 4 på yttersiden og stivere 3 på innersiden av porten bare i flytetankene med begge sett stivere i en avstand på omtrent 60 cm. Portkledningen 5 på yttersiden er av hensiktsmessig materiale og utført på kjent måte, vanligvis ved sveising av platematerialet til konsollene 2 og stiverne 4.

Konsollene er utstyrt med to bæreflater 6 og 7 med flaten 6 på yttersiden av porten ved konsollenes nedre kant og flaten 7 på innsiden av porten og i avstand på omtrent 2:,1 m oppad fra konsollenes nedre kant. Den indre bæreflate 7 er kontinuer-lig og har en bærestrimmel 8 som med porten i lukket stilling, hvilket skal forklares nærmere nedenfor, tjener til å overføre det trykk som virker på kledningen, til overflaten 9 av en utsparing 10.

For å spare vekt kan det være ønskelig å tilspisse det nedre parti av hver hovedkonsoll fra den indre bæreflate 7 til et sted i nærheten av den ytre bæreflate 6, men dette er ikke viktig.

Porten kan være understøttet ved hjelp av horisontale dreietapper 11 som ved denne utførelse er anordnet foran portens ytterside, hvilket er en hensiktsmessig løsning for en skrå port.

Dreieklosser 12 har noe overdimensjonerte hull som gir porten tilstrekkelig bevegelse i horisontalretningen for å sikre at utsparingen 10 får godt anlegg mot bærestrimmelen 8.

Innenfor portens høyde og tildels over porten, men under vannivået kan der være anbragt en eller flere flytetanker 13. Fortrinnsvis finnes der en enkel tank som ligger mellom hovedkon-sollene 2 som virker som skjermer eller skott (baffles) for tanken. En annen flytetank 14 er anordnet langs portens nedre kant og er normalt fylt med vann når porten er i bruk og tilveiebrin-ger ytterligere oppdrift for å lette portens bevegelse under inn-settingen, som forklart nærmere nedenfor.

Ved portens øvre kant er der anordnet en gangbro eller kjørebro 15 som kan ha en hvilken som helst form og kan benyttes som en permanent lufttank for drift av porten.

På hver side av porten finnes der ved dennes indre kant gummitetninger 16 som med porten lukket ligger an mot dokksidene, således at tetningen 16 sammen med bærestrimmelen 8 tetter dokken.

Det vil forstås at lukkeflaten som omgir dokkinnløpet,

må formes komplementært med porten. Den viktigste del av dette er formingen av utsparingen 10 som er dannet i betongterskelen 20 ved portens bunn. Utsparingen er utført med en flate 9 som bærestrimmelen 8 kan komme i anlegg med og en annen flate 21 som anlegg for portens flate 6. Dreieklosser 12 er anordnet like foran utsparingen og forankret i betongen som omgir utsparingen. En skjerm 22 er anordnet for å beskytte tetningen mellom kloen og portens innerside. Da porten skråner utover når den er lukket, er det ikke nødvendig å anordne noen skjerm på den ytre opp-lagring fordi overflaten beskyttes av denne skråning; når porten er åpen, er de ytre lagerflater beskyttet.

Om nødvendig kan flaten 6 være utstyrt med en tetning, og en ytterligere hjelpetetning 23 kan være anbragt på yttersiden av porten, således at utsparingen 10 med porten i lukket stilling kan tømmes for vann og adkomst skaffes gjennom en ad-koms-tsjakt 24. Tetningene på flaten 6 og hjelpetetningen 23 er normalt bare anordnet når utsparingen skal tømmes for vann og er anbragt i stilling særlig til dette formål.

Når porten er åpen, ligger den på havnens bunn utenfor dokkinnløpet, og for å styre åpningen av porten er det fordelak-tig å anordne en portbrønn 25 som forløper utenfor dokkinnløpet og som virker som støtteorgan (dash pot) når porten åpnes. Beve-gelsen av vannet rundt porten og over veggen 26 av brønnen ned-setter åpningsbevegelsen for å redusere støtet.

I portbrønnen 25 er der også anordnet en støtdemper 27 som porten legger seg an mot i helt åpen stilling. Portens åpne stilling er vist med strek-prikkede linjer på fig. 1.

For anbringelse av porten fylles tankene 13 og 14 med luft og porten fløtes til en stilling utenfor dokken med den en-de av porten som skal bli den nederste, pekende innover. I denne stilling fylles flytetankene delvis med vann. Vannmengden i flytetankene innstilles således at dreietappene 11 kan anbringes 1 den riktige stilling på dreieklossene 12, og .når dette er ut-ført, anbringes holdeorganer på toppen av dreieklossene. Når porten er på plass, kan hjelpeflytetanken 14 fylles helt med vann.

For å holde porten, lukket, er der anordnet mekaniske låser mellom porten og dokkens vegg.

Når et skip skal anbringes i dokken og denne er fylt med vann, er det bare nødvendig å frigjøre låsene og fylle flytetanken 13 med vann. Når dette skjer, frembringes et åpningsmo-ment om dreieaksen og porten åpnes og åpningen styres ved ut-Slipping av luft. Når porten er helt åpen, støter hovedkonsol-lene mot støtdemperne 27. Gangbroen eller kjørebanen 15 beskyttes mot skade av veggen 26. Deretter føres skipet inn i dokken og flytetanken 13 fylles med luft og porten får da oppdrift og vil stige til lukket stilling, hvoretter låsene bringes i stilling. Dokken tømmes så for vann, og ettersom vann.ivået synker, bevirker vanntrykket på portens ytterside at der oppnås tetning mellom lagringsstedene og konsollene som hver frembringer et dreiemoment om holdepunktene 6 og 7 i utsparingen. Når dokken er tom for vann, er trykket enda større og presser mot portens kledning og holder porten på plass. Når det er nødvendig å åp-ne porten, fylles dokken med vann og tanken 13 fylles med luft

som fortrenger vannet fra tanken og porten vil da åpnes.

Da det ytre vanntrykk er fordelt mellom hovedkonsolle-ne, kan porten utføres med en hvilken som helst bredde.

Ved den viste utførelse skråner porten utover i lukket stilling/ således at der er lett adgang til dreieopplagringen og utsparingen når porten er åpen. Når porten er lukket, kan adkomst til utsparingen skaffes gjennom sjakten 24.

Fig. 5 viser en alternativ utforming av porten som inn-tar vertikal stilling når den er lukket. Dreieakselen 30 ligger i dette tilfelle i utsparingen og driftsflytetanken 31 er anordnet i det ytre parti av porten for å skape et dreiemoment om dreieakselen når porten brukes. Denne utforming av porten er hensiktsmessig i drift, men det er vanskelig å få adgang til opplagringspartiet for vedlikehold.

Ved utførelsen ifølge fig. 6 er flytetanken 32 anordnet på yttersiden av porten, således at lukkemomentet blir større. Denne utforming resulterer imidlertid i en tyngre port samtidig som den er noe vanskelige å bringe på plass og demontere igjen.

Ved hver av de beskrevne utførelser er kledningen fortrinnsvis på yttersiden og utsatt for strekk når porten er lukket og dokken tom for vann. En sådan anordning er meget sikker. Skulle porten f.eks. bli utsatt for slag eller støt fra et far-tøy, ville dette bare bevirke lokale skader, mens en vanlig port kan bli trykkustabil over hele bredden. Det er imidlertid mulig å utstyre porten ifølge oppfinnelsen med en indre platekledning med eller uten den ytre kledning, da dette i noen tilfelle kan være ønskelig.

I stedet for en alternativ utforming kan porten også være utført som en enkel konsoll, i hvilket tilfelle den normalt vil være dobbelthudet, således at den ytre kledning, når dokken er tom, vil være under strekk og den indre under trykk.

Som forklart åpnes og lukkes porten ved hjelp av opp-driftstanker. Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes i for-bindelse med porter som åpnes og lukkes mekanisk eller i kombi-nasjon av mekaniske innretninger og oppdriftsinnretninger.

Selv om bare én flytetank 13 er vist i eksemplet, kan det ved noen utførelser være ønskelig med flere flytetanker, av hvilke noen kan være lufttanker, mens andre kan være utført for selektiv fylling med luft eller vann for styring av operasjonen.

Claims (8)

1. Dokkport av klafftypen, innrettet for anbringelse i en dokkåpning med terskel for tetning av i det minste endel av dok-

ken og som er svingbart forbundet med terskelkonstruksjonen,karakterisert ved at en utsparing (10) er utformet 1. eller ved dokkterskelen (20) for å motta den nedre ende av porten (1) når denne er i oppreist stilling, idet utsparingen er ut-ført med to anleggsflater (9, 21) som befinner seg på hver sin side av utsparingsåpningen og i forskjellig høydenivå og som portens nedre endeparti ligger an mot i oppreist stilling, således at porten fastholdes som en frittbærende konsollplate når den er utsatt for krefter som presser porten i retning mot dokken.

2. Dokkport i henhold til krav 1, karakterisert ved at selve portlegemet (1) har særskilt utformede an-leggsf later (6, 7) som ligger an mot hvert sitt anlegg (21, 9> i utsparingen (10).

3. Dokkport i henhold til krav 1 eller 2, hvor selve portlegemet er utstyrt med dreietapper (11), mens de tilhørende dreielagere (12) er anordnet på eller i nærheten av dokkterskelen (20), karakterisert ved at dreielagrene (12) har overdimensjonerte lagerhull som foruten dreiebevegelsen også tillater en annen bevegelse av dreietappene, således at porten kan tilpasse seg utsparingens (10) anleggsflater.

4. Dokkport i henhold til krav 1, 2 eller 3, hvor porten (1) er utført med et antall spanter eller lignende som på den ene side er dekket med hud eller kledning (5), karakterisert ved at i det minste én flytetank (13) er anordnet på porten i avstand fra dennes nedre kant for tilveiebringelse av et dreiemoment for reising av porten.

5. Dokkport i henhold til krav 1, 2 eller 3, hvor porten omfatter-et antall skott som har kledning på begge sider, karakterisert ved at i det minste én flytetank (13) er anordnet innenfor kledningen. \ ' v

6. Dokkport i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en flytetank (13) er festet på yttersiden av porten (1).

7. Dokkport i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at porten på innersiden har tetningsinnretninger (16) beliggende i nærheten av anleggs-flåtene (9).

8. Dokkport i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonen rundt portens nedre ende er således utført at porten heller en del.mot yttersiden når den er i oppreist stilling og at beliggenheten og dimensjoneringen av flytetankene er således valgt at porten vil åpnes automatisk -når flytetankene fylles.