NO134570B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en dyse for utsprøyting av væsker i forbindelse med kjøling, lufting, kondensering, humidifisering eller stripping av oppløste eller innblan-dede gasser. Spesielt gjelder oppfinnelsen en innretning og en fremgangsmåte hvormed man kan optimalisere størrelsen og antallet dråper i en vanndusj., banen, og forholdet mellom det dynamiske og statiske trykk, for derved å tilstrebe maksimal varmeoverføring uten en uønsket atomisering som vil gi en tåke som vil drive.

Det foreligger et stort behov for kjøling, lufting, kondensering, humidifisering eller stripping av oppløste eller meddrevne gasser fra væsker. Blant annet foreligger det et stadig økende behov for kjøling av store vannvolum i elektriske kraftan-legg, i industrielle kondenserings- eller kjølesystemer, og i kom-mersielle og industrielle luftkondisjoneringssystemer. Den stadig økende kjernekraftindustri har også aksentuert behovet for kjø- • ling av store vannmengder for derved å kunne redusere temperatu-rene i utslippet, av økologiske grunner.

Kjøletårn gir ofte en tilfredsstillende løsning på kjøleproblemene, men det foreligger mange tilfeller hvor behovet for kjøling av meget store volumer indikerer at kjøling ved ut-sprøyting vil være den økonomiske og teknisk sett mest gunstige løsning.

Når vann kjøles ved utsprøyting, skyldes mesteparten

av kjølingen en fordampningseffekt. Hertil kommer en varmeveks-ling som er et resultat av ledning mellom luft og vann. Den totale varmeoverføring er en funksjon av vannflatearealet. som luften kan få kontakt med, og av fuktigheten og temperaturen til luften, samt temperaturen i vannet.

For varmeoverføringen gjelder følgende ligning:

hvor:

Q,£ = den hastighet hvormed varmen fjernes både ved

fordampning og ledning; Kcal/h

h = varmeoverføringskoeffisient;Kcal/h m 220C

= overføringsarealet til E^O dråpene; m Tjj = temperaturen til H20 dråpene; C

T = temperaturen til den omgivende luft; <C>C

K w = fordampnings(mengde) overføringskoeffisienten;

o

KgH20/h m (fuktighetsdrivkraften på mengdebasis)

= fuktigheten til mettet luft ved dusjtemperaturen

(Tu-); kgH20/kg tørr luft

= fuktigheten til mettet luft ved temperaturen til

den omgivende luft;kgH20/kg tørrluft

H = latent R^ O- fordampningsvarme ved dusjtemperaturen

(TJ; kcal/kg ■

Den hastighet hvormed varmen fjernes fra vannpartikle-ne er direkte proporsjonal med partiklenes overflateareal. En sprøyteinnretning som primært gir en vannfilm vil ha en mindre overføringsevne enn en som gir dråper. Jo flere dråper, og jo mindre/dråpene er, dessto større overflateareal oppnår man, og dessto mer øker varmeoverføringsevnen. Dersom imidlertid dråpestørrelsen blir alt for liten, så vil man få en tåke som vil drive, og denne tåken vil kunne ødelegge de omgivende områder og gi uønskede økologiske forstyrrelser. Sprøyteinnretninger for saltvann er særlig problemgivende i så henseende, fordi en tåkedrift kan gi ganske store ødeleggelser. Vann i tåkeform vil også redusere kjølings-effekten fordi kaldt vann går tapt fra systemet.

Sprøyteinnretningen kan fordelaktig benyttes for lufting av uann for å hindre stagnasjon, for å øke oksygeninnholdet i vannet, for å fukte luft, eller for å strippe oppløst eller meddrevet gass fra vann eller væsker. I alle disse tilfellene er dråpestørrelsen i dusjen viktig for innretningens effektivitet.

Det er kjent flere forskjellige typer av sprøytedyser for forstøvning av væsker. De kan inndeles i roterende mekaniske dyser, trykkdyser., og gassforstøvningsdyser. Visse spesielle dyser representerer en kombinasjon av disse typer, f.eks. en kombinasjon av gassforstøvning og roterende mekanisk forstøvning. En mekanisk roterende dyse for kjøling av vann er vist i "JS patent-skrift nr. 3 ^l6 729' Den vanlige pressdyse for forstøvning av-

en væske, har en spiral hvorigjennom væsken går med høy hastighet. Når væsken går ut gjennom åpningen vil sentrifugalkreftene rive vannet, opp og dele det opp i dråper.

En hensikt med oppfinnelsen er å oppnå dråpestørrel-ser som gir mest mulig økonomisk varmeoverføring og/eller vann-dampoverføring til den omgivende atmosfære.

Det tas også sikte på å kunne styre sprøytebanen og<7 >eller kunne foreta en energioptimalisering ved styring av forholdet mellom de dynamiske og statiske trykk ved åpningen.

Når forholdene er slik at man må regne med fremhersken-de atmosfæriske vindhastigheter av ganske stor styrke, og hvor vindavdrift eller tap fra utsprøytingen gir fare for beskadigel-ser av det omgivende miljø, foreligger det et behov for minimalisering av tåkeformasjoner. Med oppfinnelsen tar man derfor også sikte på å tilveiebringe en sprøyteinnretning som gir minimale tåkedrifttap og som kan innstilles for variering av tåkedriftta-pet med optimalisering av forholdet mellom statisk trykk og dy-namisk trykk som er tilgjengelig fra pumpen eller energikilden, slik at man på den måten kan optimalisere sprøyteinnretningens drift ut ifra de eksisterende forhold, og få maksimal varmeover-føring og/eller vanndampoverføring til atmosfæren.

Sprøytedysen skal være istand til å fremstille et stort antåll dråper innenfor et gitt område, for dermed å muliggjøre optimal varmeoverføring, og det skal være mulig å kunne sprøyte ut store væskemengder med stor hastighet. Kostnadene skal også reduseres i størst mulig grad, både når det gjelder anleggsutgifter og driftsutgifter.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiefcragt en fremgangsmåte for utsprøyting av væske, med dråpedannelse i sprøyte-dusjen, hvor det motliggende sider i en utsprøytningsåpning dannes to væskefilmer som bringes til å bevege seg mot utsprøytningsåpnin-gen, og det som kjennetegner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at den første væskefilm beveges langs en vegg og treffes av den andre væskefilm på den første væskefilms vegg.

En dyse for utsprøyting av væske, med dråpedannelse i sprøytedusjen ifølge fremgangsmåten, er kjennetegnet ved at dysens utsprøytningsåpning består av en vegg langs hvilken en væskefilm ledes ut, og en regulerbar anordning for leding av en andre væskefilm mot den nevnte vegg under en vinkel på 10 - 80°.

Fordelene ved oppfinnelsen blir nærmere belyst i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse av en del utførelses-eksempler.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor Fig. 1 viser et skjematisk snitt gjennom en dyse iføl-ge oppfinnelsen, Fig. 2A og 2B viser skjematisk snitt gjennom en sprøy-teinnretning med dyser utformet ifølge oppfinnelsen,

Fig. 3 viser et snitt gjennom en sprøyteenhet,

Fig. 4 viser et snitt gjennom dyseområdet til innretningen i fig. 3» Fig. 5 viser et gjennomskåret perspektivriss av en sprøyteinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 6 viser et skjematisk snitt gjennom en annen ut-førelsesform av en sprøyteinnretning, Fig. 7 viser et snitt gjennom en sprøyteinnretning med modifisert dyse sammenlignet med den som er vist i fig. 6, Fig. 8 viser et skjematisk grunnriss av innretningen i fig. 6, Fig. 9A, 9B, 9C, 9D og 9E viser rent skjematisk forskjellige systemer som kan benyttes i forbindelse med innretningene i fig. 6 - 8,.og Fig. 10 viser et snitt gjennom nok en utførelsesform av en sprøyteinnretning, i dette tilfelle med flere dyser.

Kort sagt bygger oppfinnelsen på at dråper med ønsket størrelse og antall kan tilveiebringes ved å tilveiebringe en væskefilm på en side av en dyseåpning, hvilken væskefilm krysses av minst en annen væskefilm mot en vegg før den resulterende væske-strøm går ut.

Ifølge oppfinnelsen bringes to væskefilmer til å for-late dyseåpningen med en innbyrdes spiss, styrt vinkel, og den ene væskefilm slår an mot den andre på en vegg som ligger på utsiden av dyseåpningen. Hastigheten til og vinkelforholdet mellom de to væskefilmene bevirker at den resulterende væskestrøm desintegre-rer på en forutsigbar måte, og resultatet er en forutbestemt gjennomsnittlig dråpestørrelse og et forutbestemt gjennomsnittlig antall av dråper. Dråpene kastes opp til en valgt høyde i atmosfæren, langs en bane som gir optimal oppholdstid, for å oppnå

en minimalisering av dråpekoalesens og en minimalisering av vindavdrift.

Den radielle bredden til dyseåpningen kan reguleres slik at man kan variere tykkelsen til den resulterende væskestrøm som går ut fra åpningen. På denne måten kan den radielle bredden til vannstrømmen som går ut fra åpningen, reduseres for derved å øke det statiske trykk fra pumpen eller energikilden. Omvendt kan den radielle bredden til åpningen økes for derved å redusere sprøytehøyden og diameteren til sprøytemønsteret, hvorved strøm-ningsmengden eller det dynamiske trykk fra pumpen eller energikilden økes.

Væske under trykk kan rettes utover gjennom et kammer og deretter gjennom en dyseåpning som strekker seg langs en sir-kel rundt kammerets periferi. Fra denne dyseåpning går så væsken ut i atmosfæren.

Fordelaktig kan den radielle bredden til den sirkulære dyseåpningen reguleres over hele omkretsen, slik at man derved kan styre væskeutstrømmingen for å oppnå en optimalisering av sprøyteinnretningens virkning, ut ifra de herskende forhold, og for å oppnå maksimal varmeoverføring og/eller vanndampoverføring til atmosfæren.

Den radielle bredden til dyseåpningen og den resulterende bane kan varieres for derved å kunne optimalisere alle dr ift st Ustander.

Sprøyteenheten kan fordelaktig være en selvstendig en-het som har sin egen pumpe og hviler på en flottør eller lignende som kan forankres på det ønskede sted, eventuelt sammen med andre innretninger, f.eks. i et ønsket mønster i en kanal, dam, sjø eller beholder. Sprøyteenhetene kan naturligvis også være fast opplagret på forskjellige, egnede måter. I noen tilfelle kan det være en fordel å ha pumpeenheten for seg, i en avstand fra sprøy-teenheten.

Fig. 1 viser prinsippet for dysen. Væske under trykk tilføres dyseåpningen 10 og går derfra ut i atmosfæren, under styring av veggen 11. Veggen 11 strekker seg ifra innløpsenden 15 og til utløpsenden 17. Utløpsenden er ført ut forbi dyseåpningen 10. Veggens innløpsende 15 har en så stor avstand ifra åpningen 10 at det kan danne seg en enhetlig væskefilm A langs veggen 11. Denne væskefilmen er laminær langs vegger. 11. Den andre vegg 12 er anordnet overfor veggen 11 og benyttes for dannelsen av en andre enhetlig væskefilm B. Denne væskefilmen er laminær langs veggen 12 og har en slik retning at den vil krysse den første væskefilm A utenfor åpningen 10, men før enden 17 av veggen 11. Den resulterende væskestrøm C er turbulent og ustabil og deler seg opp i dråper idet den går opp i atmosfæren.

Den andre veggen 12 har en innløpsende 14 og en ut-løpsende 16. Dyseåpningen 10 dannes mellom utløpsenden 16 og veggen IL. Utløpsenden til veggen 12 har en slik avstand fra og er slik plassert at de to væskefilmene A og B vil skjære hverandre i det området av veggen 11 som ligger mellom innløpsenden 15 og utløpsenden 17. Avstanden mellom veggenden 16 og veggen 11 er hovedsakelig den sammenlangs kanten til veggenden 16, men kan innstilles etter behov for derved å variere tykkelsen av den resulterende væskestrøm C og endre dråpestørrelsen. Veggens 12 ende 16 har en slik avstand fra veggen 11 at det totale areal i dyseåpningen 10 er mindre enn tilførselsledningens, slik at man oppnår en bestemt økning i det dynamiske trykk i forhold til det statiske trykk ved dyseåpningen.

Veggen 12 danner en spiss vinkel med veggen 11, slik at væskefilmen på veggen 12 slår an mot væskefilmen på veggen 11 med en spiss vinkel. Den spisse vinkel mellom veggen 12 og veggen 11 er i figuren 30°, men kan variere etter behov innenfor ca. 10 til 80°. Åpningen mellom veggene 11 og 12 vil normalt tilveiebringe et innsnevret parti (vena contracta) i den utgående væskestrøm.

Veggen 11 strekker seg i det minste forbi et punkt hvor veggens 12 tenkte forlengelse skjærer veggen 11. Veggen 11 blir derfor på et område hvor de to væskefilmene kan treffe hverandre, og gir også styring for den utgående væskestrøm. Man har funnet at de fleste dråper som tilveiebringes med dysen ligger i størrelsesområdet mellom 6 mm og 20 mm. Man har også funnet at den dusjen som tilveiebringes av dysen, er hovedsakelig fri for dråper hvis størrelse er mindre enn ca. 30 micron, et område hvor man kan få tåkedannelser.

Fig. 2A og 2B viser skjematisk en utførelsesform bereg-net for utsprøyting av store væskemengder. Dyseåpningen 10 er sirkulær. Veggen 11 dannes her av et relativt kort konisk parti som rager ut fra dekkplaten 20. Veggen 12 dannes av et sylindrisk parti som omgir den nedre delen av den koniske vegg 11. Veggen 12 bæres av en plate 21. Avstanden mellom platene 20 og 21 danner et plenumkammer 22 for væsken som kommer inn gjennom inn-løpet 24 og går ut gjennom dyseåpningen 10. Det nødvendige væs-ketrykk kan tilveiebringes på en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved hjelp av en pumpe. Væsken under trykk tilføres i fig. 2A ovenfra til plenumkammeret 22, og i fig. 2E nedenfra.

Som antydet med pilene i fig. 2A og 2B går væsken un-• der trykk inn i sprøyteinnretningen gjennom innløpet 24 og for-deles i plenumkammeret 22 frem til dyseåpningen 10, hvorfra væsken går ut som antydet med C. T dysen tilveiebringes det to væskefilmer langs veggene 11 og 12. Væskefilmen langs veggen 12. krysser væskefilmen langs veggen 11 og gir den ustabile tilstand som den resulterende væskestrøm C har. Følgen er at væskestrømmen C river istykker og deles opp i dråper, som forklart foran i forbindelse med fig. 1.

Banen til væskestrømmen C, og derved også oppholdsti-den for dråpene i atmosfæren, bestemmes av vinkelen til veggen 11. Veggen 11 kan danne en vinkel med vertikalen innenfor et bredt område, i kjølesystemet f.eks. innenfor et område mellom 10 og 80°, og for andre formål kan veggen 11 danne andre vinkler. I fig. 2A og 2B kan banen til væskestrømmen C endres ved å endre vinkelen til veggen 11. Det kan skje ved at man bytter ut dekkplaten 20 med tilhørende konisk vegg 11 med en annen utførelse hvor veggen 11 har en annen vinkel.

Enden av veggen 12 har en avstand fra veggen 11 som

er hovedsakelig den samme rundt hele omkretsen. Den innstilte avstand bestemmer størrelsen av de dråper som dannes i dyser. 1^. Det totale areal mellom veggen 12 og veggen 11 er mindre enn tverrsnittsarealet til tilførselsledningen 24, hvorved dynamiske trykk økes i forhold til det statiske trykk i dyseåpningen 10. ,

Fig. 3 viser en sprøyteinnretning 30 med en dyse av den type som er vist i fig. 1 og 2. Denne sprøyteinnretning kan eksempelvis benyttes for kjøling av en væske 31- Væsken 31 kan f.eks. være vannet i en kanal, en elv, en lagune, en beholder,

er r?.=?.m eller lignende som oppvarmes f.eks. av vartr.tvannsutslippet fra et kraftverk, f.eks. et kjernekraftverk eller et kraftverk som drives med et konvensjonelt brensel. Sprøyteenheten 30 sender

en dusj C ut i atmosfæren for kjøling av væsken.

Sprøyteenheten 30 har en aksialpumpe 40 som drives av en motor 44. Pumpehjulet har flere blader 43 som er montert på akselen 4l og under pumpens drift driver vannet opp gjennom ledningen 36. Ledningen 36 strekker seg vertikalt oppover sentralt i innretningen og fører vannstrømmen opp i plenumkammeret 22.

Den virker samtidig som pumpekammer for pumpen.

Nederst, ved 37 går røret over i et konisk inntaksrør 39. Dette inntaksrøret er ikke ubetinget nødvendig og hovedhen-sikten med det er å tilveiebringe en minste dybde under overfla-ten for inntaket, slik at man på den måten kan styre blandingen i væsken 31- Forskjellige tilleggsutstyr kan benyttes i forbindelse med sprøyteenheten 30. Som eksempel kan nevnes at det kan benyttes antierrosjonsplater som henges opp slik at de forstyrrer en vertikal strøm direkte under inntaket, forstyrrer etableringen av hvirvelstrømmer, og etablerer en relativt horisontal inntak-strømningsprofil. Det kan også benyttes rør som gir en forutbestemt blanding som er nødvendig når progressiv kontakt etableres i vannstrømmen. Det kan også benyttes forskjellige inntaksgittere for å beskytte pumpen, osv.

Pumpen 40 kan drives med en elektrisk motor. Motoren kan opplagres på mange måter, men den konstruksjon som er antydet i fig. 3, representerer en foretrukket utførelse.

I fig. 3 er den elektriske motor 44 montert på en plattform 45 som bæres over dekkplaten 20 ved hjelp av flere ben 47. Benene strekker seg oppover langs ytterveggen til røret 36, fra en ring 49 som omgir røret og er fastsveiset- til det. De øvre delene av benene går gjennom plenumkammeret 22 og danner strømningspassa-sjer mellom bunnveggen 21 og dekkplaten 20. Benene bærer øverst en plate 50 som er fastsveiset til benene og har en sentral åpning for akselen 4l. Over platen 50 er det en plattform 45 som er oppbygget med to avstandsplasserte sirkulære plater 51 som hver har en sentral åpning for pumpeakselen. Platen 51 holdes fra hverandre ved hjelp av braketter 55 som er fastsveiset til platene .

Innretningen 30 kan flyte i væskelegemet 31 ved hjelp av flottører, men kan også holdes oppe ved hjelp av andre egnede innretninger, såsom støtter, undervannskonstruksjoner etc.

Under drift pumpes vann oppover gjennom inntaket 39, røret 36 og inn i plenumkammeret 32 hvor vannet går mot dyseåpningen 10. Dyseåpningen 10 sender vannet opp i luften som forklart foran i forbindelse med fig»: 1, 2A og 2B.

I sprøyteinnretningen J>G i fig. 3 er den radielle bredden til dyseåpningen 10 hovedsakelig den samme langs hele dysen. Den radielle bredden kan innstilles for å endre tykkelsen til vannstrømmen C, og derved endre karakteristikkene til den resulterende vanndusj. Dersom temperaturen og fuktigheten i luften er høy (f.eks. om sommeren), så kan den radielle bredden til dyseåpningen reduseres for derved å redusere tykkelsen til den utsprøy-tede vannfilm, hvorved det dannes mindre vanndråper som hurtigere kan miste varmen. Dersom temperatur- og fuktighetsforhold er mer' gunstige, slik tilfellet ofte er om vinteren, så kan den radielle bredden til dyseåpningen gjøres større for derved å,øke tykkelsen til vannfilmen og fremme dannelsen av større dråper. De større dråpene er mer stabile og er ikke så utsatt for avdrift som følge av vindpåkjenninger, Dannelsen av større dråper fører til en "re-duksjon i den mulige avdrift utenfor kanalen eller bassenget eller lignende hvor sprøytingen foregår, og det gir en bedre styring med den forurensning som kan foregå i det omgivende miljø. Små dråper gir større varmeoverføring og derfor større kjøling ved høye temperatur- og fuktighetsforhold. I tillegg til en regulering i sam-svar med temperatur og fuktighet kan dyseåpningen også reguleres med hensyn på bredden avhengig av om kravene til kjøling er små eller store.

Dyseåpningens bredde kan reguleres ved å bevege dekk^ platens 20 kant opp og ned, slik at det altså kanten 29 stillings-reguleres i høyden i forhold til bunnveggen 21 i kammeret 22. Den vertikale bevegelsen av dekkplatens 20 ytre kant vil gi en regulering av dyseåpningens bredde fordi veggen 11 skrår nedover og innover. Nåe dekkplaten 20 bøyes oppover blir dyseåpningen 10 større. Når den bøyes nedover blir dyseåpningen mindre.

I bunnveggen'21 er det som vist i fig. 4 fastsveiset bolter 6C og dekkplaten kan beveges opp og ned i området ved hver bolt ved at dekkplaten er fastspent'mellom en kraven 6l og en mutter 62. På denne måten kan man regulere høyden til ytterkanten 29 på dekkplaten 20 i forhold til bunnveggen 21 i kammeret 22. Bolten 60 er som nevnt fastsveiset ved 65 til bunnveggen 21 i kammeret og strekker seg vertikalt opp gjennom kammeret 22. Med en gjenge-del 66 rager bolten gjennom en åpning' 75 i dekkplaten. Kraven 6l er skrudd på den øvre enden av bolten og har en nedre flens 67 som ligger an mot undersiden av dekkplaten. Videre har kraven en gjenget skaftdel 68 som rager opp gjennom åpningen. Den-øvre delen av skaftet er forsynt med nøkkelflater slik at kraven 61 kan dreies og derved beveges opp og ned på gjengebolten. I tillegg er skaftet gjenget på utsiden og påskrudd en mutter 62 som ligger an mot ytterflaten til dekkplaten 20 rundt åpningen 75» slik at dekkplaten 20 holdes mellom flensen 67 og mutteren 62. Med en slik konstruksjon kan dekkplaten bøyes opp eller ned for derved å stil-le inn bredden til"dyseåpningen 10 etter ønske, eventuelt ved bruk av en mal som muliggjør jevn innstilling rundt hele omkretsen.

Sprøyteinnretningen 30 i fig. 3 og 4 kan flyte på over-flaten, til væsken ved hjelp av en flottør 80 (fig. 5). Sprøyteinn-retningen kan være forankret på et gitt sted. i vannet ved hjelp av ikke viste kabler som f.eks. kan gå fra strandkanten" ellerL be-holderkanten og ut til festeøyene 8l som er anordnet' rundt flottø-rens perifer.i. Flottøren kan ha et ytre- skall 84 av r.ustfritt stål.. Dette ytre skall 84 er fylt med et lett materiale 85 for ek- . sempel polyuretanskum. Det kan naturligvis benyttes andre måter for fastholding av sprøyteenheten på ønsket sted, mer. éri flottør-ut-førels.e har vist seg å være særlig fordelaktig.

Sprøytedysen kan ha forskjellige utforminger. I fig. 2A til 5 er dyseåpningen sirkulær. I fig. 6 til £ er det vist en refc dyseåpning..

I fig. 8 er det vist et grunnriss av en flottøropplag-ret sprøyteinnretning 30'. Flottøren 80' hår rektangulær ferm cg innretningen har en dyseåpningen 10', 10'', dvs. en dyseåpning på hver langside. En motor 44' benyttes for å drive en pumpe som til-føres vann gjennom et inntakskammer 39'• Inntakskammeret strekker seg over stort sett hele lengden til flottøren.

Vann fra inntakskammeret 39' går gjennom åpningene 37' og 38' og føres av pumpen 40' inn i. kammeret - 22', hvorfra vannet går ut i atmosfæren gjennom dyseå-pningene 10' cg 10f' . Pumpen 40' har pumpevinger 43' montert inne i en sylindrisk ledning 36'". Inntakskammeret 39' er på motliggende side forsynt med inntaksåphin-ger 37' og 38'. Endene til dekkplaten 20' er tettende forbundet med veggen 21' ved hjelp av ikke viste anordninger, slik at vannet bare sprøytes ut gjennom dysene 10', 10''.

Kammeret 22' begrenses av veggene 20' og 21' og har så-ledes to dyseåpninger, hver i form av en rett linje som strekker seg omtrent over hele flottørlengden.

Ved dyseåpningene er'en vegg 11' ført ned ifra dekkplaten 20'. En andre vegg 12' retter en væskestrøm mot veggen 11', som beskrevet i forbindelse med fig. 1 til 5- I fig. 7 er det antydet en bolt- mutterforbindelse 60', av samme type som beskrevet i forbindelse med fig. 4.

Virkemåten til innretningene i fig. 6 til 8 er som foran beskrevet. På veggen 11' dannes det en væskefilm som krysses av en andre væskefilm som kommer langs veggen 12'• Mutteranordnin-gen 60' benyttes for å regulere bredden av dyseåpningen.

Innretningene i fig. 6 til 8 kan benyttes f.eks. når det er ønskelig å tilveiebringe forskjellige effekter, som vist

skjematisk i fig. 9A til 9E. Som vist i fig. 9k kan sprøyteinnret-ningen JO' anordnes på tvers i en kanal hvor vannstrømmen går som' antydet med pilen F. Vannet trekkes inn i sprøyteinnretningen 30' på begge sider av inntaket, som vist med pilene, og sprøytes ut i begge retninger, dvs.- både mot og med strømmen. I fig. 93 er inntaket og dyseåpningen på nedstrømssiden blokkert, og vann trekkes derfor bare inn og sprøytes ut- på oppstrømssiden. En annen variant er vist i fig. 90 hvor vannet trekkes- inn på nedstrømssiden og går ut på oppstrømssiden. Nok en mulighet er vist i fig. 9I> hvor inntaket er på oppstrømssiden og utsprøytingen skjer på nedstrømssi-den. I fig. 9E trekkes vann inn og sprøytes ut på' nedstrømssiden av sprøyteinnretningen.

Fig.. 10 viser en sprøyteinnretning hvor det er flere dyseåpninger. De to dysene 110 og 210 sprøyter ut væske i atmosfæren med ulike vinkler. Dysen 110 har en konisk vegg 111 som retter dusjen opp i atmosfæren med en vinkel på ca. 45°. Den andre dysen 210 har en konisk vegg 211 som -retter dusjen opp- i atmosfæren med en vinkel på ca. 30° i forhold til vertikalen.

Dysen 110 har en konisk vegg 111 og en hovedsakelig vertikal vegg 112. Veggen 112 retter en væskefilm mot væskefilmen på veggen 111, som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1. På samme måten har dysen 210 en vegg 211 som er konisk og en vegg 212 sem strekker seg vertikalt.

Dyseåpningen 110 kan reguleres ved hjelp av bolt/mutter-anordningen l60, som er av samme type som beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 4. Det samme gjelder for dysen 210, hvor det er en bolt/mutteranordning 260.

Veggen 212 strekker seg ned ifra dekkplaten 120 for dannelse av en vegg i dysen 210. Dekkplaten 220 er ved sin inner-ende opplagret på støtter 115 i kammeret 122. En andre dekkplate 220 strekker seg innover ifra dysen 210.

De to konsentriske dysene 110 og 210 arbeider etter de samme.prinsipper som beskrevet i forbindelse med fig. 1. Under drift vil de konsentriske dyser 110, 210 rette konsentriske dusjer opp i atmosfæren, men banene vil danne ulike vinkler med horisontalen. Sprøyteinnretningen i fig. 10 egner seg særlig godt når det dreier seg om å sprøyte store væskevolumer ut fra en eneste innretning.

I forbindelse med fig. 1 til 10 er det foran beskrevet forskjellige foretrukne sprøyteinnretninger. I hver sprøyteinnret-ning har man en dyseåpning som øker det dynamiske trykk i forhold til det,statiske trykk. Dysen tilveiebringer en sprøytedusj hvor dråpene har optimal størrelse og antall, og dette oppnår man uten bruk av roterende deler. Sprøytédusjen er hovedsakelig fri for dråper av en størrelse, f.eks. mindre enn 30 micron, som vil kunne danne en tåke som vil drive, f.eks. under påvirkning av vind. Dysen kan benyttes i.mange forskjellige utførelser. Den kan være sirkulær eller rett, og kan benyttes i mange forskjellige sprøyte-innretninger for å møte de behov og de forhold og ønsker som måtte foreligge.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved utsprøyting av væske, med dråpedannelse i sprøytédusjen, hvor det på motliggende sider i en utsprøy-. tingsåpning dannes to væskefilmer som bringes til å bevege seg mot utsprøytlngsåpningen, karakterisert ved at den første væskefilm beveges langs en vegg og treffes av den andre væskefilm på den .første væskefilms vegg med en spiss vinkel innenfor området mellom ca. 10 c og 80 o.

2. Dyse for utsprøyting av væske, med dråpedannelse i sprøytédusjen ifølge fremgangsmåten i krav 1, karakterisert ved at dysens utsprøytingsåpning består av en vegg (11) langs hvilken en væskefilm (A) ledes ut, og en regulerbar anordning (12) for leding av en andre væskefilm (B) mot den nevnte vegg under en vinkel på 10° - 80c.