NO134609B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et stegledd for en dekk-kjetting, hvilket stegledd har et par parallelle ytterkanter som tilnærmet er parallelle med planet gjennom den utstrukkede dekk-kjetting, og har en opptaksåpning som blant annet begrenses av to omtrent parallelt med de nevnte ytterkanter forløpende inngrepsflater for forbindelsesledd.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe et stegledd av denne type, hvilket stegledd er slik at det har en enkel oppbygning og en lang levetid. Dette oppnås ved et stegledd av den innledningsvis nevnte type derved at stegleddet har nok et par parallelle ytterkanter og tilhørende inngrepsflater for forbindelsesleddene, at samtlige ytterkanter og inngrepsflater er anordnet jevnt fordelt om en leddmidtakse i rett vinkel på leddplanet og ved at det bare er anordnet en sentral av samtlige inngrepsflater begrenset opptaksåpning.

Ved en slik utførelse oppnår man et stegledd hvor man når en løpeflate er nedkjørt, kan dreie stegleddet og få en ny ytterkant som løpeflate. Dette gir meget større slltasjeevne enn ved hittil kjente stegledd.

Inngrepsflåtene kan hensiktsmessig ha like minsteavstan-der fra den respektive hosliggende ytterkant. Likeledes kan alle ytterkanter hensiktsmessig være like lange. De fire ytterkanter kan også fortrinnsvis ligge i kantene til et tenkt kvadrat.

En fordelaktig utførelsesform får man ved å utforme stegleddet med parallelle sideflater, og fortrinnsvis gi det plateform. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av patentkra-vene.

Med det nye stegledd oppnår man en vesentlig redusert deling av dekk-kjettingen, slik at det er mulig med en såkalt trepunktsopphenging, hvor altså tre stegledd griper inn i et forbindelsesledd. Den reduserte deling, henholdsvis trepunktsopphengin-gen har den fordel at man kan få forholdsmessig trange mønsterfor-mer for dekk-kjettingen, da det er mulig med sekskantede mønstre. Dessuten kan, særlig ved våt og sleip kjørebane, forbindelsesleddene dreie seg meget godt relativt stegleddene, slik at man får en meget jevn slitasje av alle ledd, særlig ved innerkantene av stegleddene. Videre blir dekk-kjettingen mer gripedyktig. Forbin-delsesringleddene kan også fremstilles med en liten lyseåpning samtidig som de har en stor tverrsnittsdiameter, hvilket er fordelaktig når det gjelder fastheten til dekk-kjettingen. De nye stegledd kan med hensyn til vekten utføres meget lette og kan fremstilles med små omkostninger.

'Oppfinnelsen skal forklares nærmere i forbindelse med

omtalen av tre utførelseseksempler som er vist på tegningen.

Fig. 1 viser et stegledd.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 og 4 viser et annet stegledd.

Fig. 5 viser nok et stegledd.

Fig..6 viser tre stegledd i en trepunktsopphenging.

Som fig. 1 og 2 viser er det nye stegledd 1 platefor-met og har kvadratisk grunnform. Stegleddet har altså fire like lange og i rett vinkel med hverandre liggende ytterkanter 2. Hosliggende .ytterkanter 2 går over i hverandre ved hjelp av kvart-sirkelformede konvekse hjørnekantavsnitt 3 hvis krumningsradius omtrent er lik en sjettedel av lengden til ytterkantene 2.

I stegleddet 1 er det anordnet en opptaksåpning 5 for de med strekpunkterte linjer antydede forbindelsesledd 6. Opptaksåpningens 5 akse ligger i symmetriaksen 4 til ytterkantene 2. I dette utførelseseksempel er opptaksåpningen 5 utført som en rombe og dé delsirkelformet konkavt avrundede hjørneområder 7 danner enkeltåpninger for opptak av forbindelsesleddene 6. Disse, enkeltåpninger 7 går over i hverandre ved hjelp av rette innerkantavsnitt 8. Krumningsradien til de kvartsirkélformede enkeltåpninger 7 motsvarer halvparten av tverrsnittsdiameteren til forbindelsesleddene 6, slik at disse ligger an mot enkeltåpningene 7 med store flater. Videre er innerkantene 7, 8 i opptaksåpningen 5 i tverrsnitt i fig. 2 delsirkelformet konvekst krummet, og krumningsradien,, er lik halvparten av innerdiameteren til forbindelsesleddene siik at e'n^el<*>t'å'pningene 7 altså i det vesentlige har kontakt over hele flaten med forbindelsesleddene 6. Sideflatene 9 på stegleddet 1 ligger parallelt med hverandre og i rett vinkel til aksen 4.

Opptaksåpningen 5 er dimensjonert slik at de rette innerkantavsnitt 8 har en avstand fra de tilhørende, hosliggende ytre hjørnekantavsnitt j5 som er lik, henholdsvis bare litt stør-re enn innerdiameteren til forbindelsesleddene 6, slik at ved en dreiing av to hosliggende stegledd 1 relativt hverandre vil man få den stilling som er antydet i fig. 1 med strekpunkterte linjer, hvor altså de hosliggende stegledd 1 akkurat kan beveges for-bi hverandre.

I fig. 3 og 4 er det anvendt de samme henvisningstall som i fig. 1 og 2, med tillegg av bokstaven a. Enkeltåpningene 7a er halvsirkelformet, og mellom hosliggende enkeltåpninger 7a er det anordnet et delsirkelformet konvekst krummet fremspring 8a, slik at opptaksåpningen 5a på sett og vis får korsform. Avstanden mellom diagonalt motliggende fremspring 8a er mindre enn den dobbelte tverrsnittsdiameter til forbindelsesleddene 6a, men bredden til opptaksåpningen 5a er valgt så stor at når et forbindelsesledd 6 ligger i en enkeltåpning 7a, kan det andre forbindelsesledd 6a overføres fra en motliggende enkeltåpning 7a og til en hosliggende enkeltåpning 7a.

I fig. 5 og 6 er det også anvendt samme henvisningstall som i fig. 1 og 2, men med tillegg av bokstaven b. Opptaksåpningen 5b er sirkelrund, slik at stegleddet lb kan dreies særlig lett relativt forbindelsesleddene 6b. Diameteren til opptaksåpningen 5 er bare litt større enn den dobbelte tverrsnittsdiameter til forbindelsesleddene 6b.

Som fig. 6 viser kan stegleddene lb ifølge oppfinnelsen være anordnet slik at tre stegledd lb kan være forbundet med hverandre ved hjelp av et forbindelsesringledd 6b, slik at de altså ligger med en innbyrdes vinkel på 120°.

Som fig. 2, 4 og 6 videre viser, er ytterkantene 2; 2a; 2b på stegleddene i tverrsnitt konvekst krummet, og krumningsradien er større, f.eks. en halvpart større enn krumningsradien til innerkantene 7» 8; 7a, 8a; 7b.

På den ytre flate, henholdsvis på utsiden av stegleddet kan det jrøre anordnet;forhøyninger eller fordypninger, f.eks. vuls-ter, pigger eller lignende.

Stegleddet egner seg også for anvendelse i glidebe-skyttelseskjettinger, altså også eksempelvis for snekjettinger.

Claims (16)

1. Stegledd for en dekk-kjetting, hvilket stegledd har

et par parallelle ytterkanter (2) som tilnærmet er parallelle med planet gjennom den utstrukkede dekk-kjetting, og har en opptaksåpning (5» 5a, 5b) som blant annet begrenses av to omtrent parallelt med de nevnte ytterkanter forløpende inngrepsflater (7) for forbindelsesledd (6), karakterisert ved at det har nok et par parallelle ytterkanter (2) og tilhørende inngrepsflater (7) for forbindelsesleddene, at samtlige ytterkanter (2) og inngrepsflater (7) er anordnet jevnt fordelt eom en leddmidtakse (4) i rett vinkel på leddplanet og ved at det' er anordnet en sentral .av samtlige inngrepsflater (7) begrenset opp- . taksåpning.

2. Stegledd ifølge krav 1, karakterisert ■ved at alle inngrepsflater (7» 7a, 7b) har like minsteavstan-der fra den respektive hosliggende ytterkant (2, 3a, 2b).

3. Stegledd ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at alle ytterkanter (2, 2a, 2b) er like lange.

4. Stegledd ifølge et av kravene 1-3»karakterisert ved at de fire ytterkanter (2, 2a, 2b) fortrinnsvis ligger i kantene til et tenkt kvadrat.

5. Stegledd ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det er utformet med parallelle sideflater (9> 9a, 9b) og fortrinnsvis har plateform.

6. Stegledd ifølge et av kravene 1-5» karakte- risert ved at inngrepsflåtene (7) dannes av hjørneområ-der mellom omtrentlig rettlinjede innerkantavsnitt (8) i opptaksåpningen (5).

7. Stegledd ifølge krav 6, karakterisert v e d at de rettlinjede innerkantavsnitt (8) i opptaksåpningen (5) ligger symmetrisk om den vinkelhalverende linje mellom de to -tilhørende hosliggende ytterkanter (2), idet opptaksåpningen (5) fortrinnsvis har samme grunnform som stegleddet (1).

8. Stegledd ifølge ét av kravene 1-7»karakterisert ved at det mellom hosliggende inngrepsflater (7a) ér anordnet et mot opptaksåpningens (5a) midtakse (4a) utragende fremspring (8a), hvilket fremspring fortrinnsvis dannes av et konvekst krummet innerkantavsnitt i opptaksåpningen.

9. Stegledd ifølge krav 8, karakterisert ved at avstanden mellom de mot hverandre vendte endeflater til fremspringet (8a) er mindre enn den dobbelte diameter til forbindelsesleddenes (6a) tverrsnitt.

10. Stegledd ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at inngrepsflåtene (7a) er konkave, særlig med tilnærmet halvsirkelform.

11. Stegledd ifølge krav 10, karakterisert ved at inngrepsflåtene (7 henholdsvis 7a) om en med opptaksåpningens (5» 5a) midtakse (4, 4a) omtrentlig parallell akse er avrundet med en krumningsradius som omtrent er lik krumningsradiusen til forbindelsesleddenes (6, 6a) tverrsnitt.

12. Stegledd ifølge krav 10, karakterisert ved at inngrepsflåtene (7b) dannes av en sirkelrund opptaksåpning (5b).

13. Stegledd ifølge et av kravene 1 - 12, karakterisert ved at innerkanten til opptaksåpningen (5, 5a, 5b) i aksialsnitt er konveks, fortrinnsvis krummet med en krumningsradius som er lik innerradiusen til forbindelsesleddene (6, 6a, 6b).

14. Stegledd ifølge et av kravene 1 - 13»karakterisert ved at ytterkantene (2, 2a, 2b) i tverrsnitt er konvekst krummet.

15. Stegledd ifølge et av kravene 1 - 14, karakterisert ved at hosliggende ytterkanter (2, 2a, 2b) går over i hverandre over konvekse hjørnekantavsnitt (3» 3a, 3b) og ved at krumningsradiusen til hjørnekantavsnittene fortrinnsvis tilsvarer omtrent en sjettedel av ytterkantenes lengde.

16. Stegledd ifølge et av kravene 1 - 15, karakterisert ved at stegleddets ytterkanter minst har en for-høyning, f.eks. en vulst, en nupp eller lignende, eller en for-dypning.