NO134711B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en elektrisk borhammer, ved hvilken den av motoren avgitte kraft frembringer en dreiebevegelse av verktøyet og en slagbevegelse i retning av verktøyets akse, og hvor dreiebevegelsen foregår over et på slagstemplets sylinder anordnet tannhjul som drives av et drivtannhjul. En borhammer av denne art er beskrevet i FR-PS 1 463 994.

Borhammere av denne type har praktisk talt ubegrenset arbeidsområde. Ofte benyttes imidlertid sådanne borhammere til innsetting av selvborende dybler og til meisling. Ved meisling og likeledes ved innsetting av selvborende dybler, særlig ved igangsetting og ved inndrivning av spilelegemer, må bare en ren slagbevegelse virke på verktøyet. Det er derfor nødvendig at .dreiebevegelsen kan kobles ut, således at den bevegelse som over-føres til verktøyet er en ren slagbevegelse. Utkobling av dreiebevegelsen er i forbindelse med de her omtalte arbeidsfunksjoner tidligere kjent, men er forbundet med visse problemer. Det har f.eks. hittil bare vært mulig å sette inn selvborende dybler under anvendelse av en spesiell forsats som kan settes inn i borhammerens verktøyfeste og som tillater utkobling av dreiebevegelsen. Bruken av en sådan forsats som et ytterligere element som må anbringes på borhammeren, virker imidlertid generende og hindrende på flere måter og den har lett for å bringe med seg forstyrrelser, da den er særlig utsatt for tilsmussing. Videre er det kjent at ethvert ytterligere element som er koblet inn mellom verktøyfestet og det egentlige verktøy, representerer et ytelsestap.

Ved meislingsarbeider har man løst problemet med utkobling av dreiebevegelsen på en lignende og komplisert måte. Således er de kjente meisler hvor overføring av dreiebevegelsen ikke er nødvendig, i stedet for med en firkant- eller sekskan-tende, utstyrt med rund ende. En rund utforming av innstiknings-enden har imidlertid til følge at den såkalte formsluttende forbindelse mellom verktøyet og verktøyfestet ikke lenger er til stede. Denne fremgangsmåte er ufordelaktig fordi man til forskjellige formål må ha til rådighet verktøy med forskjellig ut-formede innstikningsender. Dertil kommer at den runde meisel-ende som ikke roterer med festet, utsettes for sterk slitasje fordi festets åpning som vanlig er utformet firkantet eller seks-kantet .

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en borhammer, ved hvilken dreiebevegelsen kan kobles ut uten at dette nødvendig-gjør særlige hjelpeinnretninger på verktøysiden. Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at tannhjulet er anordnet aksialt forskyvbart på sylinderens yttermantel og ved aksial forskyvning bringes ut av henholdsvis i inngrep med drivtannhjulet, og at der for inngrep med henholdsvis tilbakeføring av det aksialt forskyvbare tannhjul med drivtannhjulet er anordnet en fjær.

Fordelen ved dette er at utkoblingen av dreiebevegelsen kan foretas med et eneste enkelt håndgrep på borhammeren.

En rask innkobling \ og utkobling er ofte nødvendig, fordi den tillater en nøyaktig innsetting av f.eks. en dybel som før den egentlige innsettingsoperas jon, som skjer under en ;.dreieslag-bevegelse, skal settes inn i underlaget med bare noen rene slag.

■Da alle organer som tjener til omkobling, er anordnet inne i maskinhuset, er hele ut- hhv. innkoblingsoperasjonen fullstendig upåvirkbar av ytre forhold, såsom tilsmussing o.l. Ved hjelp av fjæren oppnås en sikrere overføring av dreiebevegelsen i innkoblet tilstand for tilbakeføringen av det på sylinderens yttermantel aksialt forskyvbart lagrede tannhjul mot det drivende tannhjul.

Ut- hhv. innkobling av tannhjulet skjer fortrinnsvis ved hjelp av en skyver eller sleide som er bevegelig i verktøy-aksens retning og som angriper tannhjulet.

Fortrinnsvis er der for fiksering av tannhjulet i utkoblet tilstand anordnet et sperreelement. Fordelen er at et verktøy som bare skal meddele.s slagbevegelse, ikke kan begynne å rotere. På denne måte kan man f.eks. ved meisling føre verk-tøyet direkte med borhammerens sidegrep for å unngå at meisel-grepet som følge av rystelser skal fremkalle smerter i brukerens hånd. Hele utkoblings- og innkoblingsmekanismen er således ut-ført at tannhjulet først kobles fullstendig ut, hvoretter sperreelementet kommer i inngrep. Mellom de to operasjoner kan et verktøy, f.eks. en meisel, ennå dreies til den ønskede stilling, hvoretter fikseringen skjer ved hjelp av sperreelementet.

Bejteningsorganet for forskyvning av skyveren henholdsvis sperreelementet har hensiktsmessig en styrekam som y griper

inn i styrekurveføringer på skyveren henholdsvis sperreelementet. Styrekurvene utformes da således at skyveren i en første fase ved hjelp av den av betjeningsorganet drevne styrekam beveges mot det på sylinderens yttermantel anordnede tannhjul og kobler dette ut, og i en annen fase griper inn i fortanningen på det tannhjul som da befinner seg i utkoblet tilstand. Ved motsatt bevegelse av betjeningsorganet bevirker styrekammen en frakobling av sperreelementet med etterfølgende innkobling av tannhjulet på sylinderens yttermantel til inngrep med drivtannhjulet. På grunn av disse automatisk etter hverandre følgende arbeidsfunksjoner, utkobling, sperring, utløsning og innkobling, er en feilkobling helt utelukket, og det er fe.ks. ikke mulig å sperre tannhjulet så lenge dette ikke er innkoblet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved et eksempel under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser skjematisk en

borhammer tildels i snitt og med innkoblet tannhjul for dreiebevegelse, fig. 2 viser skyveren og sperreelementet (i oppriss) ved tannhjulstillingen ifølge fig. 1, fig. 3 viser et parti skåret ut av borhammeren med tannhjulet i utkoblet tilstand og fig. 4 viser den tilhørende stilling av skyveren og sperreelementet; fig. 5 svarer til fig. 3 og viser borhammeren med fiksert tannhjul, fig. 6 viser de tilhørende stillinger for skyveren og sperreelementet, fig. 7 viser et snitt etter linjen VII - VII på fig. 1, og fig. 8 viser et grunnriss eller oppriss av borhammeren sett i retning av pilen A på fig. 1.

Som det fremgår av fig. 1, omfatter borhammeren et motorhus 1 og en dermed forbundet drivkasse 2 samt et håndtak 3 med en trykkbryter 4.

Et drivtannhjul la overfører dreiebevegelsen fra motoren til et tannhjul 5 som igjen overfører bevegelsen til en veivaksel 7 som er lagret i et lager 6 og hvis tannhjul 7a er i inngrep med et tannhjul 8. Sistnevnte tannhjul er festet til en kjeglehjulaksel 10 som er lagret i et lager 9 og hvis ene ende er lagret i motorhusets endevegg lb og annen ende er utformet som et drivtannhjul 11 som er i inngrep med et tilsvarende tannhjul 12.

Bevegelsen fra den roterende veivaksel 7 overføres

over en veivtapp 7b og en veivstang eller stempelstang 13 til et pneumatisk stempel 15 som er lagret i en sylinder 14 og som der-ved meddeles en frem- og tilbakegående bevegelse, således at og-så et slagstempel 16 som er forskyvbart lagret i sylinderen 14, ved hjelp av en mellom slagstemplet 16 og det pneumatiske stempel 15 i stempelkammeret 17 innelukket luftpute bibringes en frem- og tilbakegående bevegelse. Slagstemplets 16 kinetiske energi overføres støtaktig til skaftet av et verktøy 19 som er

anbragt i verktøyfestet 18. Verktøyet 19 fastholdes i festet 18 på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av en sekskant eller ved hjelp av låseelementer og verktøyet fastholdes lengdeforskyv-bart, men ikke dreibart.

Overføringen av dreiebevegelsen til verktøyet 19 skjer ved hjelp av sylinderen 14 som er dreibart lagret i lågere 20 og 21, idet sylinderen påvirkes ved tannhjulets 12 dreiebevegelse. En kile 22 i sylinderen 14 danner en dreiesikker forbindelse •mellom tannhjulet 12 og sylinderen 14. Tannhjulet 12 er imidlertid aksialt forskyvbart på sylinderen 14, og for å sikre en formsluttende forbindelse med drivtannhjulet 11 er tannhjulet 12 utsatt for en kraft fra en fjær 23 som trykker tannhjulet 12 mot tannhjulet 11.

Av fig. 1 fremgår det videre at sylinderens 14 ene ende er omgitt av en ring 24 som er anordnet mellom en skyver eller sleide 25 og tannhjulets 12 endeside som vender fra fjæren 23. Over skyveren 25 er der anordnet et sperreelement 26 og skyveren og sperreelementet er forsynt med kurveformede styre-slisser 25a, 26a, i hvilke der griper inn en styrekam 27 som er anordnet eksentrisk på en arm 28 som er lagret dreibart i huset 2. Sperreelementets 26 ende som vender mot tannhjulet 12 er, som vist på fig. 7, tilpasset avrundingen av tannhjulet 12 og bærer en tilsvarende fortanning 26b. Fig. 1 viser også at et sperreelement 30 som er belastet med en fjær 29, er anordnet i armen .28. Ved anbringelse av tilsvarende utsparinger for sperreelementet 30 i huset 2, kan oppnås en innrykning av armen 28 i den ønskede armstilling.

De forskjellige arbeidsfunksjoner skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til de tilsvarende figurer.

Fig. 1 viser borhammeren tilsvarende stilling I av armen 28 ifølge fig. 8, i hvilken tannhjulet 12 befinner seg i inngrep med drivtannhjulet 11, dvs. at både slagbevegelse og dreiebevegelse overføres til verktøyet 19.

Tilsvarende stillingen på fig. 1 viser fig. 2 stillingen for sperreelementet 26 med iden under dette anordnede skyver 25 samt den tilsvarende stilling av styrekammen 27. Fig. 3 viser de forskjellige deler av hammeren i stilling II av armen ifølge fig. 8. Tannhjulet 12 er da koblet fra drivtannhjulet 11, således at bare ren slagbevegelse overføres til verktøyet 19. Tannhjulet 12 og dermed verktøyet 19 kan dreies etter ønske i denne stilling, således at verktøyet kan bringes i den ønskede dreiestilling ved at verktøyfestet 18 dreies. Fig. 4 viser stillingene for skyveren 25, sperreelementet 26 og styrekammen 27 når stillingen er som vist på- fig. 3. Fig. 5 illustrerer stillingen av de forskjellige deler når armen har stillingen III ifølge fig. 8. I denne stilling overføres igjen bare ren slagbevegelse til verktøyet 19, fordi tannhjulet 12 er koblet fra drivtannhjulet 11. Fortanningen 26b på sperreelementet 26 er da i inngrep med tannhjulet 12, således at dette er sikret mot dreining, og det samme er tilfelle med verktøyet 19. Denne stilling benyttes fortrinnsvis ved meislin-ger, da dreiesikringen bevirker at meiselen kan føres direkte ved hjelp av maskinen uten hjelp av et meiselgrep. Fig. 6 viser den tilsvarende stilling for sperreelementet 26, skyveren 25 og styrekammen 27 som griper inn i styreslis-sene 25a, 26a.

Claims (6)

1. Elektrisk borhammer, ved hvilken den av motoren avgitte kraft frembringer en dreiebevegelse av verktøyet og en slagbevegelse i retning av verktøyets akse, og hvor dreiebevegelsen foregår over et på slagstemplets sylinder anordnet tannhjul som drives av et drivtannhjul, karakterisert ved at tannhjulet (12\ er anordnet aksialt forskyvbart på sylinderens yttermantel og ved aksial forskyvning bringes ut av henholdsvis i inngrep med drivtannhjulet (11) og at der for inngrep med henholdsvis tilbakeføring av det aksialt forskyvbare tannhjul (12) mot drivtannhjulet (11) er anordnet en fjær (23).

2. Borhammer i henhold til krav 1, karakterisert ved at der for ut- henholdsvis innkobling av tannhjulet (12) er anordnet en i verktøyets akseretning bevegelig skyver eller sleide (25).

3. Borhammer i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at der for fiksering av tannhjulet (12) i utkoblet stilling er anordnet et i verktøyaksens retning bevegelig sperreelement (26).

4. Borhammer i henhold til krav 3, karakterisert ved at sperreelementet (26) griper inn i tannhjulets (12). fortanning.

5. Borhammer i henhold til et av kravene 2-4, karakterisert ved at der for betjening av skyveren (25) henholdsvis sperreelementet (26) er anordnet et på borhammerhu-sets (2) utside tilgjengelig betjeningsorgan (28).

6. Borhammer i henhold til krav 5, karakterisert ved at betjeningsorganet (28) for forskyvning av skyveren (25X henholdsvis sperreelementet (26) har en styrekam (27) som griper inn i styrekurveføringer (25a, 26a) på skyveren (25) henholdsvis sperreelementet (26).